Innlegg i Stortinget 17.. desember:

Må lære av tallene

I nysalderinga er det små bevilgningsendringer, så jeg ser ikke noe behov for å kommentere dem.

Det som det derimot er store endringer på, er i både inntekter og utgifter i forhold til det vedtatte statsbudsjettet for 2009. I motsetning til nysalderinga sist år er betydelige deler av de endringene bevisste endringer som Stortinget i løpet av 2009 har foretatt – tiltak som viste seg å være helt nødvendige.

Det som da er den store utfordringa nå i denne debatten, er å lære av tallene og forstå hvordan innbyggerne i det norske samfunnet lever, og hvordan innbyggerne i det norske samfunnet lever i forhold til andre lands innbyggere og styringsverk, og se det i en internasjonal sammenheng. Situasjonen i Norge er spesiell – ja, blir stadig mer spesiell. Det fører til at det må utøves et krevende lederskap, og det må prioriteres langt skarpere i tida framover.

Investering eller forbruk

Komiteens leder har beskrevet tallenes nøkterne tale. Vi gikk inn i saldert budsjett med et strukturelt oljekorrigert underskudd på 92 milliarder kr. Gjennom endringer, tiltakspakke, Storting og revidert budsjett har vi nå et saldert budsjett hvor inntektene er bedre enn i det budsjettet som ble behandlet tidligere, slik at vi altså kommer ut med en underdekning på 124,4 milliarder kr. Likevel er vi i en situasjon hvor forbruket av penger er 33 milliarder kr høyere enn forventet realavkastning på kapitalen. Beløpet i seg sjøl er viktig, men det viktigste er hva pengene brukes til. Det er en vesentlig forskjell om pengene brukes til investeringer som kan gi framtidige inntekter, eller om de rett og slett brukes til å holde hjulene i gang – les: forbruk.

Det er behov for økte investeringer for at Norge skal kunne ha et høyt velferdsnivå i en stadig skarpere internasjonal konkurranse. En av de store, krevende utfordringene blir hvordan vi skal skaffe penger til økte investeringer, samtidig som vi demper veksten på statsbudsjettets utgiftsside.

Privat forbruksvekst

Et annet interessant poeng som vi opplever nå, er at vi på tross av finanskrisen har en videre privat forbruksvekst. Det er for så vidt ikke så unaturlig, for flertallet av den yrkesaktive befolkningen har fått mer penger til privat forbruk, både gjennom rentenedgangen og lønnsveksten. Julehandelen i år er forventet å øke med 3 pst. Det er vel ingen partier på Stortinget som har på sitt program at den skal øke, men det er det som skjer.

Utfordringene framover, i tillegg til investeringen, er sjølsagt knyttet til rentepolitikken. Normalsituasjonen er det en brei forståelse om etter hvert, at det skal lønne seg å spare, og det skal koste å låne, men i den spesielle situasjonen vi nå er i, er det svært gunstig å låne. Vi må hensynta kronekursen som et avgjørende element i rentepolitikken framover. Den medvirker til et større lånefinansiert forbruk enn det som godt er.

Lønnsoppgjøret sentralt

Lønns- og inntektsoppgjørene blir svært sentrale i tida framover. Vi har hatt en situasjon hvor lønnsnivået i Norge har vært jamt på linje med lønnsnivået i Tyskland. Det utvikler seg slik at vi får et høyre lønnsnivå enn i Tyskland, langt høyere enn i Sverige, og enda langt høyere enn i Storbritannia. Det er en kjempeutfordring for oss. Derfor må lønnsoppgjøret, og ikke minst lønnsoppgjørets effekt når det gjelder å utjevne inntekter, bli svært sentralt. Det blir spennende å følge med i hvilken grad det offentlige lederskapet kan sikre at det skjer.

Folketrygden må under kontroll

Til slutt til finansiering av folketrygden: Der har vi fått et økt finansieringsbehov i løpet av denne behandlingen i 2009 på 12 139 mill. kr. Det kan ikke fortsette, samtidig som kampen mot fattigdom må fortsette. Dermed må vi, som SVs representant var inne på, gå inn på strukturene og se på hvordan vi kan endre dem, slik at vi her kan få en annen kostnadsutvikling, samtidig som livet til de menneskene som trenger det mest, blir bedre. Vi må da fokusere både på innsatte, på unge uføre og på barnevernsbarn i retning av å bedre systemet, samtidig som kostnadene ikke løper løpsk.