Innlegg i Stortinget 14. desember:

Sykepenger for selvstendig næringsdrivende

Jeg vil ta opp to punkter: eierskap i næringslivet og grønne næringer. Næringspolitikken kan prinsipielt utøves gjennom to ulike eierskap – ved begrenset ansvar, f.eks. aksjeselskaper, eller ved ubegrenset ansvar, f.eks. sjølstendig næringsdrivende.

Det er svært mange sjølstendig næringsdrivende, ja, den største gruppen av næringsdrivende er sjølstendig næringsdrivende. Ett punkt som er svært avgjørende for om man tør å gå inn som sjølstendig næringsdrivende, er trygghet under sjukdom. Sjølstendig næringsdrivende har i dag 16 karensdager, og sjukepengene tilsvarer 65 pst. av inntekten etter 16 dager. For Senterpartiet er det svært sentralt å forbedre sjukepengene etter 16 dager, fra 65 pst. til om lag 90 pst., som et naturlig nivå. Dette kan finansieres som bevilgning over statsbudsjettet, jf. slik det er for lønnsmottakerne, eller, subsidiært, gjennom økt trygdeavgift på næringsinntekten. Det er et viktig spørsmål å ta fatt i.

Grønne næringer

De grønne næringene må avløse olje- og gassepoken, og foredlingen av fornybare ressurser blir da sentralt. Jeg er glad for at næringskomiteen vil reise til Husøy på Senja og se på fiskerinæringas utfordringer. Det er en epoke som jeg er glad for at komiteen nå går inn i.

Vi har diskutert mye omkring skogbruk og forbybart karbon. Det er svært gledelig at Regjeringa har bevilget 100 mill. kr øremerket til 2. generasjons biodrivstoff og til forbybart karbon, som også kan danne grunnlag for plastråstoff i biler til erstatning for olje- og gassbasert plastråstoff.

Kritisk for jordbruket

Det som imidlertid er den store utfordringa, er utviklinga i landbruket. Forholdene i landbruket er i dag svært lik forholdene i 1970. Det er de mest standhaftige næringene som holder seg oppe og utvikler seg videre i et framtidshåp, lenge etter at foretaksøkonomien skulle tilsi at driften skulle vært avviklet. Høyre og Senterpartiet står i jordbrukspolitikken for diametralt forskjellige syn. Høyres politikk kan en se ved bare å se til Danmark, med et gjeldstynget industrilandbruk som nå er i en fundamental krise.

For jordbrukets utvikling er det viktig å tørre å si hva som er virkeligheten – og virkeligheten er svært kritisk i store deler av landet. Derfor er det nå viktig å sette fokus på det som er det mest sentrale i klimaspørsmålet, nemlig bruk av areal. Arealer brukt til landbruk i Norge må økes, både innmarksareal og utmarksareal. Fruktbarheten i jorda må forbedres gjennom grøfting og kalking slik at det blir bedre vekstvilkår og dermed bedre utnyttelse av den gjødsling som foretas. Her ligger den store utfordringa. Arealene må økes, og fruktbarheten må forbedres. Dermed kan vi ta vårt ansvar ved at vi utvikler våre muligheter, gitt den topografi og de klimatiske forhold vi har, sett i en internasjonal sammenheng.