Fra Stortinget torsdag 18.mars 2010:

Ikke veddemål

Saksordfører gikk grundig inn i saken og beskrev utfordringene bra. Det som var hovedpoenget fra saksordførers innlegg, var at man må få rutiner som i større grad kan begrense risiko, siden vi her snakker om langsiktige investeringer til stor betydning for det norske folk.

Det som har kommet fram i Riksrevisjonens gjennomgang, og også i finanskomiteens behandling av saken, er spørsmålet om det nødvendige rammeverk har vært til stede. Det har vært fokusert spesielt på anledningen til utlån og belåning, noe som medvirker til å øke risikoen.

Det er Senterpartiets vurdering at oljefondet som en langsiktig investor, ikke bør foreta salg av aksjer man ikke eier, og ikke inngå veddemål på renteutvikling for å oppnå meravkastning. Senterpartiet mener at fondet med dets tidshorisont for dagens investeringsområder bare bør foreta ordinære aksjetransaksjoner og obligasjonskjøp, og den finansielle forvaltningen av pensjonsformuen må gjennomgås og innrettes etter prinsipper som reduserer tapsrisikoen.

Særlovsselskap.

Det er rimelig enighet omkring disse prinsippene, og finanskrisen har vist at en må ha større bevågenhet om dette enn det som har vært forståelsen tidligere, på samme måte som man generelt i finansmarkedet har blitt mye mer reservert med å tillate f.eks. shortsalg.

Det andre spørsmålet som jeg vil henlede oppmerksomheten på, og som også har vært tatt opp, er den løpende forvaltningen av fondet som i dag skjer gjennom kapitalforvaltningsavdelingen i Norges Bank, altså Norges Bank Investment Management, NBIM. Det er nødvendig å se på den framtidige organiseringen av dette for å unngå rolleblanding og habilitetsproblemer. Vi vet jo at Statens Pensjonsfond Norge er organisert gjennom et særlovsselskap, og over noe tid bør nok også Statens Pensjonsfond Utland gå over til tilsvarende system.