Fra Stortinget tirsdag 23. mars 2010:

Et enhetlig avgiftssystem

Det er to forhold som står sentralt i denne saken. Det er et helhetlig avgiftssystem, altså et avgiftssystem for alle former for drivstoff, og det er forutsigbarhet – forutsigbarhet for alle transportbrukere og alle produsenter av drivstoff. Da snakker vi om forutsigbarhet i et tidsperspektiv på fem til ti år framover, for vi vet at det skal store investeringer til for å framskaffe drivstoff som er samfunnsmessig mer gagnlig enn det som er i dag. Det har kommet noe godt ut av den debatten, og det er at vi har et system i dag som ikke i tilstrekkelig grad er helhetlig og forutsigbart. Det er det positive som har kommet ut av debatten om drivstoffavgifter i det siste.

Det er videre klart at de samfunnsmessige kostnadene for trafikantene er store. Fra regjeringspartienes side er vi svært opptatt av at det samlede avgiftsnivået må sikres for å finansiere fellesskapets oppgaver. Det er brei oppslutning om dette synet, for alternative inntektskilder for staten er ikke spesielt mer populære.

Nytt drivstoff

Det som da er spørsmålet, er: Hvordan skal vi innrette avgiftene på drivstoff framover? Hva skal vektlegges når det gjelder den generelle veibruken, og hva skal vektlegges når det gjelder karbondioksid, som er den store utfordringa med hensyn til å redusere utslipp?

Videre er det sånn at i en tidsperiode må en stimulere til en ny type drivstoff som skal lønne seg både for den trafikanten som bruker det, og for den som produserer det, å få det fram, sånn at det kommer inn på markedet. Det er klassisk økonomisk tenkning for å forandre atferden.

God posisjon

Det Regjeringa står for, er sjølsagt at en både må ha et slikt gunstig innfasingssystem, og at en over tid dreier drivstoffavgiftene i retning av høyere andel karbondioksid totalt sett. Dermed er det mulig å gi det drivstoffet som ikke gir netto karbondioksidutslipp, et fortrinn i avgiftssystemet framover. Det blir en sentral debatt i de kommende budsjettforhandlingene og budsjettbehandlingene hvordan vi skal sikre helheten og forutsigbarheten. Det som er det mest interessante av det som har vært sagt hittil, er at verken Fremskrittspartiet eller Høyre har noe syn på hva de konkret mener med helheten og forutsigbarheten, annet enn at det er om å gjøre å ha billigst mulig drivstoff og minst mulig avgifter.

Det gjør jo at Regjeringa får et stort pluss, det gjør jo at det er Regjeringa som har styringsfarten. Det er jo Regjeringa som kan komme med forslagene om hva som er det helhetlige systemet og det forutsigbare systemet, for opposisjonen har jo ikke noe alternativ, annet enn at det er lavest mulig avgifter. Det gjør altså at regjeringspartiene har en stor mulighet her til å designe et system framover som ivaretar de ulike hensyn i statsbudsjettet, og samtidig ivaretar trafikantenes og tilvirkernes interesse på lang sikt. Regjeringspartiene er således i en glimrende god posisjon.