Fra Stortinget mandag 19 april 2010:

Positiv effekt

Senterpartiet er en sterk tilhenger av samfunnstilrettelagte rammebetingelser som gir folk flest mulighet til å eie sine egne produksjonsmidler. Det høres kanskje tilforlatelig ut, men den setningen er en radikal setning, og det er en viktig setning.

Den muligheten som folk har i dag til å eie sine egne produksjonsmidler er vanligst gjennom to eierformer: gjennom sjølstendig eierskap og gjennom felleseierskap i samvirkeform. Det er to svært omfattende eierskap, og det er to eierskap som bør styrkes fordi de har innebygd i seg – noe jeg skal komme nærmere inn på – koblingen mellom eiendomsretter og eiendomsplikter.

Som det blir sagt her fra høyresida, har medeierskap eller eneeierskap mange positive effekter. En skal ikke gå langt for å se hvilken interesse, hvilket engasjement og hvilke framtidsperspektiv en mye lettere får når en er eneeier eller medeier, for da er en involvert i virksomheten på en helt annen måte. Det har mange positive effekter, det å ha privat eiendomsrett. Det er det vi grunnleggende sett snakker om her.

Skattelette

Privat eiendomsrett sikrer egeninteressene. Spørsmålet er da om ikke det må kompletteres med samfunnsinteressene. Det instrumentet som en der har, er eiendomsrettsplikter. Eiendomsrett og eiendomsplikt er en genial konstruksjon, og det er et avgjørende samspill for at vi skal sikre både egeninteresser og fellesskapsinteresser.

Det som nå er spørsmålet, er om medeierskap i aksjeselskaper skal stimuleres skattemessig ytterligere utover det som er tilfellet i dag. Fra Senterpartiets side er vi ikke her ute etter å leite etter motforestillinger, tvert imot. Vi behandler spørsmålet ganske nøkternt ut fra den hovedideologiske innledning jeg nå har hatt. Det som er interessant når vi ser på forslaget, er at alle er sjølsagt enig i at de som får del i dette, får skattelette. Jeg har ikke hørt mange som er imot det. Det å gi ansatte rett til skattelette uten at en har noen plikter, verken til den som får skatteletten, eller til bedriftene som inngår i dette, blir da for svakt. Det hadde vært naturlig, dersom det hadde vært en ekte interesse for tematikken, at de bedriftene som kom inn i dette – en kunne skille mellom dem som kom inn, og de som ikke kom inn – skulle sikre et spredt eierskap f.eks., slik at en derigjennom kunne medvirke til at det ble et reelt og ekte medeierskap – ikke at en bare var proforma med på skattelettesida, og videre at de medarbeiderne som fikk en slik aksje til en slik rabatt, skulle beholde aksjen i en viss periode, slik at det ble en viss langsiktighet over dette.

Retter og plikter

Slike plikter koblet til retter er fraværende for Høyre og Fremskrittspartiet. En er ikke inne på den delen. Ja, en er dog generelt sett motstander av å koble plikter til eiendomsrettene. Det er det som er den nødvendige linja, å koble dette sammen for å sikre det spredte eierskapet og for å sikre det langsiktige eierskapet. Der har vi store muligheter, og det er fra Senterpartiets side og Regjeringas side usedvanlig sentralt å ha en slik forståelse av eiendomsrettsspørsmålet. Eiendomsretter og eiendomsplikter er det som gir et stabilt og robust eierskap for framtida og avbalanserer egeninteresser med fellesskapsinteresser. Det er rett og slett en klok og genial konstruksjon.