En viktig brikke i beredskapen på kysten de siste hundre år har vært Redningsselskapet. Oppgavene har forandret seg i løpet av denne perioden, men hovedoppgaven er likevel at alle som ferdes på sjøen både gjennom yrke og i fritid skal ha trygghet for at det finnes en ”lyttestasjon” som agerer på minutts varsel hvis uhellet er ute.

Redningsselskapet har i 2011 25 redningsskøyter med fast bemanning og 17 sjøredningskorpsbåter. De siste bemannes med 900 frivillige mannskap, mange av disse har god maritim yrkesbakgrunn.

Selskapets flåte er i konstant fornyelse. 26 av fartøyene er bygget etter 2000. Dette kan gjøres ved flere større donasjoner til spesielle fartøy. Dette forteller om hvilke status Redningsselskapet har.

Kontinuerlig vurderes stasjoneringen av skøytene for å utnytte ressursene best mulig. Dette gjøres i samarbeid med brukernes organisasjoner og samarbeide med Norges Fiskarlag, Kystvakten og Hovedredningssentralen

Rammetilskuddet fra staten i 2011 er 43.3 mill., mens andel av tippemidler er 132.5 mill. Økonomien i Redningsselskapet forandret seg dramatisk da automatinntektene falt bort i 2006.

Ut fra de sterke signaler som kommer fra selskapet er det  grunn til bekymring for om Redningsselskapet på grunn av sviktende økonomi vil være den sterke beredskapsfaktoren langs kysten som tidligere.

Senterpartiet i Møre og Romsdal er bekymret for dette. At staten tar ett større ansvar for økonomien mener vi er rett sett i forhold til de store verdier landet høster i kyst- og havområdene. En bosetning på kysten er avhengig av et framtidsrettet og forutsigbart Redningsselskap.

Vi vil derfor benytte den påvirkningskraft vi har overfør bevilgende myndigheter for at Redningsselskapet skal ha gode rammevilkår.

Ann-Kristin Sørvik

Senterpartiet i Møre og Romsdal

fylkesleder