Kirken er et trygt sted der vi finner vi ro, samhold og nærhet.

Når vi sørger er kirkerommet og presten der og de spør ikke om hva vi tror på eller hvor troende vi er.

Mange har i den senere tid gått litt bort fra kirken. Mange mente at den ikke var så viktig i vår tid. Den er ikke moderne nok.

Men så skjer det tragedier som dette vi har opplevd i Oslo og på Utøya. Det vekker oss og vi forstår at kirka er det stedet vi trenger. I kirkerommet finner det norske folk trøst, samhold og kraft til å fortsette dagene framover.

Vi kjenner på kjærligheten, menneskeligheten og det nære i hverdagen. Dette gode må vi fortsatt holde fast ved.

I kirkerommet samles vi for å synges de gamle gode samleskattene, men vi må også være åpne for å gi annen sang og musikk innpass. Minnekonserten fra Oslo Domkirke var et glitrende eksempel. Der ord slutter tar sangen og musikken over….. 

Kanskje er dette en vekker til oss alle at vi må ta den forsonende atmosfæren sammen med musikk - og salmeskattene inn i skolen igjen. Vi må ta vare på, være stolt av vår kulturarv som kirken har gitt oss og som de siste døgnene har vist oss har vært en nødvendighet for vårt moderne samfunn. Skole og kirke må samarbeide bedre for å lære dette videre til neste generasjoner.

Kirka bør bli mer inkluderende i dagens samfunn, men samtidig hold på det grunnfestede i vår kulturarv. Jeg mener at folk trenger faste holdepunkter som føres fra generasjon til generasjon.

Når tragedien rammer samles vi ved det faste og trygge.

Kirken må ikke bli en salderingspost når midlene skal bevilges. Den må gis muligheter til å fortsatt være en åpen og folkelig kirke for oss alle. 

Prestene har en viktig oppgave ved små og store hendelser. Derfor er det svært viktig å legge forholda god tilrette i vårt samfunn.

Få fram stoltheten av vår kulturarv og hold fast på den slik som våre forfedre gjorde. Vi har en plikt til å føre det videre til kommende generasjoner.

Håper at vi alle kan lære noe av dette triste som hendte, sette mer pris på det gode og se hverandre mer i hverdagen.

Mine tanker går til de som er rammet av de siste uhyggelige hendelsene. Må dere få styrke til å sørge, minnes og derfra komme videre.

La oss stå samlet om våre grunnfestede verdier der respekt for hverandre og respekt for den arv våre forfedre har lagt grunnlag for blir rådende.

Ann-Kristin Sørvik

Averøy