Snarveier:

4.1 En økonomisk politikk for å nå politiske mål
4.2 Skattepolitikken
4.2.1 Formueskatten
4.2.2 Avgifter
4.3. Finanspolitikken
4.3.1 Investering i framtida
4.3.2 Pengepolitikken
4.3.3 Kapitalforvaltning
4.4. Konkurranse og frihandel

Mål

Målet for Senterpartiet sin økonomiske politikk er en bærekraftig utvikling, med vekt på verdiskaping, full sysselsetting, økonomisk og sosial utjevning. Vi vil motvirke sentralisering og redusere forskjeller i levekår mellom grupper og deler av landet, og bidra til at viktige politiske mål oppnås gjennom skatte-, avgifts- og inntektspolitikken.  Vår generasjon må få dekket sine behov uten å ødelegge mulighetene for at framtidige generasjoner skal få dekket sine behov. Det må skje en omlegging av ressursbruken nasjonalt og internasjonalt som tar hensyn til naturens grenser.   De økonomiske og sosiale forskjellene øker både nasjonalt og internasjonalt. Senterpartiet vil bidra til en utjevning av disse forskjellene. Et samfunn uten store forskjeller mellom grupper og generasjoner skaper bedre vilkår for å utvikle et mer rettferdig og solidarisk samfunn. 

Senterpartiet ønsker desentralisering av kapital og eierskap, og innflytelse over økonomiske beslutninger. Den økonomiske politikken skal også bidra til desentralisering og motvirke fraflytting og pressproblemer. Sentralisering har negative følger for mange samfunnsområder, og Senterpartiet vil derfor styrke innsatsen for å bygge gode arbeids- og bomiljø over hele landet.   

4.1 En økonomisk politikk for å nå politiske mål

Vi lever i et moderne, høyteknologisk og internasjonalt orientert samfunn. Senterpartiet vil bevare en nordisk velferdsmodell med sosiale sikkerhetsnett, sterke utjevningsordninger og desentralisert bosetting. Det norske samfunnet har gode resultater å vise til med høy levealder og god helsetilstand i befolkningen, høyt utdanningsnivå og stor grad av likestilling mellom kjønnene. Den materielle velstanden er stor, og vi har høy sysselsetting og lav kriminalitet. Den økonomiske krisen som nå utvikler seg internasjonalt vil stille store krav til norsk økonomisk politikk. Vi har større økonomisk evne til å håndtere disse utfordringene enn de fleste andre land. 

Senterpartiet ser den private eiendomsretten som grunnleggende for en fornuftig ressursforvaltning og en sunn samfunnsutvikling. Eiendomsretten skal være et gode for de mange og ikke en eksklusiv rett for de få. Eiendomsretten øker enkeltmenneskenes frihet og ansvarsfølelse. Senterpartiet mener at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Forutsetningen er et trygt privatøkonomisk fundament. Det er positivt at mange har eierinteresser i forhold til sin arbeidsplass. Dette sikrer lokalt og nasjonalt eierskap, nødvendig stabilitet og mulighet for langsiktig forvaltning. Senterpartiet vil styrke samvirke som selskapsform.  Et godt fungerende marked er en forutsetning for rasjonell vareomsetning og effektiv ressursbruk. Hovedmålene i den økonomiske politikken kan bare nås gjennom et positivt samspill mellom privat og offentlig sektor i en blandingsøkonomi.  

Finanskrisen viser betydningen av klare regler og reguleringer i markedet nasjonalt og internasjonalt, og betydningen av at myndighetene fører kontroll og tilsyn med at regelverket etterleves. Det må utvikles et sterkere og mer forpliktende internasjonalt samarbeid om regelverk og tilsyn i framtida. Såkalte skatteparadis utnytter manglende internasjonalt samarbeid og undergraver regelverket.  Senterpartiet mener sparing er viktig for den enkeltes trygghet og framtid, og for å sikre en sunn nasjonal økonomi med stabilitet og handlingsrom. Norge har vært preget av at det offentlige har ivaretatt store deler av sparingen i samfunnet, mens den private sparingen har vært for liten.  Senterpartiet ønsker en ansvarlig økonomisk politikk med en skattepolitikk basert på forutsigbarhet og langsiktighet i virkemidler og rammevilkår. 

I den økonomiske politikken vil Senterpartiet legge vekt på langsiktige gode rammebetingelser for næringslivet, et moderat skattenivå i Norge og en god balanse mellom statens inntekter og utgifter. Senterpartiet prioriterer velferd og verdiskaping framfor lave skatter. Senterpartiet vil styrke viktige fellesskapsordninger som Husbanken og Statens lånekasse for utdanning, og forutsetter at de skal gi lånevilkår som er vesentlig bedre enn vilkårene i private finansieringsinstitusjoner.   Senterpartiet vil understreke at den absolutt fremste og mest gjennomgripende utfordring for vår økonomiske politikk er å sikre en bedre utnyttelse av samfunnets viktigste ressurs: den menneskelige kapital/arbeidskraften. Ved full sysselsetting øker det offentliges inntekter uten at skattesatsene økes, og utgiftene over folketrygda reduseres når alle er i arbeid. Derved blir det mer til velferdstjenester for eldre og unge – uten at bruken av oljepenger økes. Det er derfor viktig at vi fører en økonomisk politikk som stimulerer til høyest mulig yrkesdeltakelse.   Det er viktig at Norge opprettholder uavhengige og konkurrerende offentlige fagøkonomiske miljøer av hensyn til den offentlige debatten om den økonomiske politikken. Universitetene og høgskolene samt private stiftelser har en særlig viktig rolle som supplement til Norges Bank, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. 

4.2 Skattepolitikken

Samfunnet henter inn skatt for å finansiere velferd og fellesskapsløsninger. Det skal gjøres på en måte som fremmer samfunnsøkonomisk effektivitet og bærekraftig utvikling. Derfor skal i prinsippet miljøødeleggende virksomhet og utnyttelsen av ikke fornybare naturressurser beskattes hardere, mens menneskers arbeid skal beskattes lavere. Skatter skal utformes slik at de utjevner inntektsforskjeller og oppmuntrer til at mennesker tar ansvar for egen økonomisk utvikling og egen sparing, samt nyskaping og gründervirksomhet.   Senterpartiet vil vektlegge ”skatt etter evne-prinsippet” sterkere. Det betyr at skattene på høye inntekter bør økes noe, samtidig som det gis lettelser i bunnfradragene. Senterpartiet mener økt progressivitet i beskatningen kan gjennomføres uten at prinsippene som ligger til grunn for skattereformen uthules.  Senterpartiet mener det er viktig at skatte- og avgiftsgrunnlaget er bredt. Dette muliggjør relativt lave skatte- og avgiftssatser, og sikrer rettferdig fordeling av skattebyrden i tillegg til at innkrevingen blir mer samfunnsøkonomisk effektiv sammenlignet med tyngre skattlegging av færre skattekilder. Et bredt skattegrunnlag gjør også at skattesystemet kan regulere skiftende konjunkturer bedre og bidrar til automatisk stabilisering av økonomien. 

De neste tiårene står Norge overfor betydelige statsfinansielle utfordringer – til tross for en voksende petroleumsformue. Dette skyldes spesielt økende folketrygdutgifter knyttet til pensjoner. Dette gjør at det også i framtida er viktig å hegne om et bredt skattegrunnlag, slik at finansieringen av offentlige velferdsgoder ikke undergraves. Senterpartiet mener at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke bør reduseres ytterligere, nettopp for å sikre framtidig offentlig velferd og fellesgoder. 

Senterpartiet mener at skattesystemet på lignende vis kan brukes aktivt for å fremme desentralisering og næringsutvikling innenfor områder eller sektorer der Norge har opplagte ressurs- og kompetansemessige fortrinn. De strategisk viktige næringene skal ha like gode vilkår som tilsvarende næringer i de viktigste konkurrentlandene. Senterpartiet mener også at skattesystemet bør kunne brukes langt mer aktivt enn i dag for å nå distriktspolitiske mål. Skatter og avgifter må kunne utformes slik at mulige næringsmessige ulemper i Distrikts-Norge – for eksempel knyttet til høy risiko og lange avstander til markeder, blir utjevnet. Den differensierte arbeidsgiveravgiften er et godt eksempel på et slikt tiltak som kommer distriktene til gode.  Skatte- og avgiftspolitikken må også kunne begrunnes i helse-, sosial- og kulturpolitiske målsettinger. Senterpartiet vil derfor videreføre en differensiert merverdiavgift på varer og tjenester. Offentlig tjenesteyting, kulturtilbud og mat er eksempler på områder der Senterpartiet går inn for ingen eller lav merverdiavgiftssats. 

Senterpartiet vil:

• Legge hovedprinsippet om skatt etter evne til grunn for vår skatte- og avgiftspolitikk. Formues- og inntektsskatten bør i større grad gjøres progressiv, gjennom økt skatt på høye inntekter og lettelser i bunn. 
• Fremme utvikling i små og mellomstore bedrifter gjennom et skattesystem som i større grad bidrar til å beholde kapital i bedriften som kan brukes til investeringer.  
• Heve frikortgrensen for skatt.
• Ikke skattlegge boliger med vanlig boligstandard.
• Heve grensen for skattefradrag for BSU-sparing til 300 000 kroner.
• Arbeide for skatte- og avgiftslettelser for private eiere av fredede og bevaringsregulerte eiendommer.
• Forbedre skattereglene for skattefradrag for bedrifter som støtter kulturtiltak.
• Ha skattefradrag for arbeidsgivere som betaler for kollektivtransport for sine ansatte.
• Innføre skattefradrag for enslige.

4.2.1 Formueskatten

Formuesbeskatningen er et viktig bidrag i fordelingspolitikken. Gjennom å utvide grunnlaget og å rette opp skjevheter i verdsettelsen av formuesobjekter, har formueskatten blitt mer rettferdig. Dette har også muliggjort økte bunnfradrag, slik at det er stadig færre som betaler formuesskatt.  For deler av næringslivet framstår formuesskatten som problematisk. Dette gjelder særlig for bedriftseiere som har store innlåste verdier for eksempel i produksjonsbygg, maskiner og eiendom som gir lav avkastning.   Senterpartiet vil fortsette å øke bunnfradragene i formuesskatten slik at færre betaler formuesskatt.

Senterpartiet ønsker å innføre fritak for formueskatt på næringskapital ("arbeidende kapital"). Denne typen skattelettelse favoriserer aktivt eierskap og private investeringer, og kan gi økt kapitaltilgang til næringslivet og dermed styrke den private sysselsettingen.  

Senterpartiet vil:

• Fjerne formueskatten på arbeidende kapital. 
• Heve bunnfradraget for formueskatt.

4.2.2 Avgifter

Senterpartiet mener særavgifter skal ha en klar begrunnelse og formål. Redusert matmoms er viktig av fordelingspolitiske hensyn. Det er riktig å avgiftsbelegge miljøskadelig og helseskadelig aktivitet høyt. Avgiftspolitikken skal også brukes til å bygge opp under helsepolitiske mål, og Senterpartiet vil blant annet arbeide for fullt momsfritak på frukt og grønnsaker og for økte sukkeravgifter. 

Senterpartiet ønsker en videre opprydding i gebyrpolitikken slik at gebyrer baseres på selvkostprinsippet. Det bør foretas en gjennomgang av statlige gebyrer og avgifter rettet mot næringslivet.  Senterpartiet går inn for å fjerne revisjonsplikten for små selskaper. 

Senterpartiet vil gå inn for økte bunnfradrag i arveavgiften, og tiltak som bidrar til å lette generasjonsskifter i familiebedrifter. 

Senterpartiet vil:

• At kommunale avgifter skal fortsatt baseres på selvkostprinsippet. Avgiftene bør i større grad differensieres i forhold til faktisk forbruk.
• Ha økning i bunnfradraget på arveavgiften og avskriving av arveavgiften med 20 prosent for hvert år man sitter med bedriften. På sikt ønsker Senterpartiet å fjerne arveavgiften for næringsvirksomhet.
• At arveavgift bortfaller for overtakelse av realkapital som hus, hytte og næringsvirksomhet, dersom arving selv bebor huset/hytta eller driver næringa som majoritetseier i de kommende 10 år.
• Øke avskrivingssatsene for bygninger.
• Innføre full momsrefusjon av vare- og tjenestemoms for frivillige organisasjoner knyttet til Frivillighetsregisteret. 
• Videreutvikle systemet med miljøavgifter og avgifter på forbruk. 
• Bruke avgiftspolitikken for å fremme salg og bruk av null- og lavutslippsbiler som el-biler, plugg inn-hybridbiler, hybrid og biodrivstoff.
• Vri avgiftene på nye biler for å få en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpark.
• Ha 40.000 kroner i vrakpant ved bytte til miljøvennlig bil for i sikre overgang til en mer miljøvennlig bilpark.
• At rettsgebyrene blir satt ned.

4.3 Finanspolitikken

4.3.1 Investering i framtida

Med vår forvaltning av oljeformuen og et livskraftig næringsliv har Norge stor handlefrihet i finanspolitikken. Privat forbruk har vokst langt raskere enn offentlig forbruk de siste årene. Vi vil sikre offentlig eierskap og kontroll av vei, kraftlinjer, vannkraft, vann, kloakk, jernbanenett og ta tilbake fellesskapsstyringen av fysisk infrastruktur i tele- og kommunikasjonsnettet. Senterpartiet vil omplassere oljeverdier fra sokkel til kraftfull utbygging av moderne, miljøvennlige, internasjonalt konkurransedyktige kommunikasjoner. 

For å fornye og utvikle offentlige felles- og velferdsgoder, sikre god og moderne offentlig infrastruktur og bedre balansen mellom investeringer i offentlig realkapital i Norge og statens

finansinvesteringer i utlandet, er det behov for økte offentlige investeringer. Det gjelder særlig veier, jernbane, helse-, omsorgs- og rehabiliteringsinstitusjoner, skole- og utdanningsbygg, kulturbygg og idrettsanlegg og annen infrastruktur. 

Vi må sikre tilstrekkelige rammer på utbyggingsprosjekter slik at det blir kontinuerlig framdrift, samt gå over til statlig langstidsbudsjettering av prosjekter for å få mer forutsigbarhet. Senterpartiet mener det må skilles mellom drifts- og investeringsformål i statsbudsjettet. I en oppgangskonjunktur må denne investeringsstrategien kombineres med redusert stimulans av private investeringer i spesielt hus, hytter og forretningsbygg. 

4.3.2 Pengepolitikken

Senterpartiet mener at Norge har en økonomi og et næringsliv som tilsier at landet trenger en egen selvstendig valuta og avviser at den norske kronen skal erstattes av euro. En relativt stabil kronekurs vil sikre nødvendige rammevilkår for den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv. Det er prinsipielt betenkelig at pengepolitikken i økende grad har blitt gjort uavhengig av politiske myndigheter, spesielt fordi dette bidrar til mer uklare ansvarsforhold og svekket demokratisk innflytelse på en svært viktig del av den økonomiske politikken. 

Erfaringer med inflasjonsstyring i pengepolitikken tilsier at kronekursen svinger mye. Dette gjør at usikkerheten øker og at rammebetingelsene for konkurranseutsatte næringer i Norge svekkes. Senterpartiet mener det er viktig at pengepolitikken ivaretar et bredt spekter av samfunnsmessige formål hvor sysselsetting, valutakurs og konkurranseevne tillegges vesentlig betydning. Vi vil opprettholde en selvstendig norsk ordning for innskuddsgaranti i bankene også i framtida. 

4.3.3 Kapitalforvaltning

Inntektene fra olje- og gassvirksomheten blir i dag direkte overført til Statens pensjonsfond – Utland. Midlene til pensjonsfondet er plassert i internasjonale aksjer, obligasjoner og noe eiendom. Verdien til fondet varierer dermed med kursutviklingen på internasjonale børser og renter, samt endringer i valutakursen. Senterpartiet mener at en større del av oljeformuen bør investeres i grunnleggende infrastruktur i Norge.  

Norge er blant de landene som har mest statlig kapital plassert utenlands. Forpliktende etiske retningslinjer med sikte på internasjonal utjamning, miljø og solidaritet må legges til grunn for forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland. Langsiktig trygg forvaltning med mindre risikoeksponering bør prioriteres. Det betyr at fordelingen mellom obligasjoner og aksjer må endres for å redusere risiko. 

4.4 Konkurranse og frihandel  

Dagens handelspolitikk bygger på en stor grad av internasjonal arbeidsdeling. Det er viktig å endre kjøreregler for den internasjonale handelen slik at de negative miljøeffektene begrenses, og som sikrer at handelen ikke fører til større forskjeller mellom stater eller marginalisering av befolkningsgrupper. Senterpartiet mener dagens frihandelstenkning svært ofte bidrar til økte forskjeller og økte spenninger. Det er derfor nødvendig at internasjonale avtaler i langt sterkere grad sikrer at grunnleggende økologiske og sosiale hensyn ivaretas. De internasjonale institusjoner som styrer og overvåker internasjonal handel skal være åpne og demokratiske. 

Senterpartiet vil arbeide for en ny internasjonal handelspolitikk basert på en mer rettferdig handel, og går inn for skattlegging av kapitaltransaksjoner over landegrensene, for eksempel gjennom avgift

på valutatransaksjoner (Tobinskatt). Konkurranselovgivningen må benyttes aktivt for å hindre private monopoler. 

Til toppen