Av Anne Tingelstad Wøien, Stortingsrepresentant for Senterpartiet

7.februar behandler Stortinget forslag til endringer i Grunnlovens §93. Forslaget innebærer at en ønsker å gjøre det lettere å melde Norge inn i EU. Denne paragrafen ble tatt inn i Grunnloven i 1962 og gir hjemmel til at Norge kan ”avstå suverenitet på et saklig begrenset område til internasjonale organisasjoner med tre fjerdedels flertall”. Paragrafen skulle gjøre det mulig å melde Norge inn i EU. Det er mindretallsvernet på tre fjerdedels flertall representanter fra Høyre og Arbeiderpartiet nå ønsker å redusere til to tredjedels flertall.

Grunnloven var det sentrale dokumentet da Norge ble en selvstendig nasjon i 1814. Grunnloven er påvirket av blant annet den franske og den amerikanske forfatningen og er av de eldste i verden. Blant de grunnleggende prinsippene Grunnloven bygger på, er folkesuverenitetsprinsippet som innebærer at myndigheten skal utgå fra folket og at utøvelsen skal skje gjennom en folkevalgt forsamling valg til et parlament, altså Stortinget. Et annet prinsipp Grunnloven bygger på er maktfordelingsprinsippet som innebærer at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Grunnloven står over alle andre lover, forskrifter eller vedtak. "Grunnlovsfedrene" så også for seg at Grunnloven i størst mulig grad skulle forbli uendret, men det skjer forandringer også i denne loven i takt med utviklingen i samfunnet.

Å endre grunnlovens §93 for å gjøre det lettere å melde Norge inn i EU kan sikkert virke besnærende for ja-tilhengere, men en spesielt god sak for folket kan en neppe kalle det. I november viste motstanden mot EU en rekordoppslutning for nei-sida. Hele 78,3 % var mot norsk medlemsskap i følge NRK.

I januar la Europautredningen fram sin utredning om EØS-avtalen. Den viser at EØS-avtalen har utviklet seg dynamisk og er blitt mye mer omfattende enn de fleste så for seg for 20 år siden. Mye skyldes endringer i EU. EU har blitt en bredere og dypere union enn det økonomiske samarbeidet det i utgangspunktet var. EU er blitt en union som i tillegg til å omhandle handel og økonomi også omfatter blant annet felles valuta og pengepolitikk, justispolitikk, utenriks- og sikkerhetspolitikk og mye mer. I tillegg er EU utvidet fra 12 til 27 land. Norge har tilpasset seg EU underveis, og i mange sammenhenger er det helt uproblematiske tilpassinger. I det seinere har vi imidlertid opplevd stor debatt og sterke diskusjoner knyttet til ulike direktiv som griper inn i vårt arbeidsliv og vår hverdag på en måte mange mener ikke er formålstjenlig. Jeg kan nevne datalagringsdirektivet, postdirektivet, tjenestedirektivet og nå vikarbyrådirektivet.  Det har vært en høy terskel for å bruke reservasjonsretten pga frykt for å møte negative sanksjoner fra EU eller negativ dom i ESA. Imidlertid ser vi at utviklingen i EU nå også trigger det indre samholdet i EU.

Internasjonalt og europeisk samarbeid er selvfølgelig viktig på mange områder. FN er en viktig arena i så måte og må både styrkes og reformeres. Skal vi løse de store utfordringene vi har knyttet til f.eks klima, fattigdom, sult, krig og nød er vi nødt til å samarbeide på tvers av landegrenser. Det betyr ikke at vi må gifte oss med dem vi samarbeider med, men ha et godt og forpliktende samarbeid.

Det er ikke første gang Stortinget skal debattere og stemme over forslag om å gjøre det lettere å melde Norge inn i EU.  Dette er en sak som har vært gjentatt som en ”periodisk øvelse” i Stortinget. Både i 2004 og i 2008 avviste Stortinget tilsvarende forslag. På tross av en rekordstor motstand mot EU-medlemskskap i befolkningen skal altså Stortinget nok en gang stemme over dette. Før valget i 2009 lovet 64 representanter Nei til EU å stemme mot forslaget. I Oppland er dette Stine Renate Håheim (Ap), Aksel Hagen (SV) og undertegnede. De som ikke svarte om de ville stemme mot forslaget er Torstein Rudihagen (Ap), Tore Hagebakken (Ap), Morten Ø. Johansen (Frp) og Olemic Thommesen (H). Urealistisk eller ei håper jeg noen av de sistnevnte også stemmer mot forslaget.

Folkesuverenitetsprinsippet er ett av grunnprinsippene i Grunnloven. I Grunnlovens §1 står det at ”Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.” Slik bør det også forbli. En endring av Grunnlovens §93 for å gjøre det lettere å avstå suverenitet til en altomsluttende Europeisk Union er ingen god ide for folk i landet vårt.