Innkomne forslag:

1. Oppland Sp krev eit nytt kommuneløft i 2013 (Fylkesstyret)

2. Lottorekka står fast – gevinsten må innløses! (Fylkesstyret)

3. Robuste videregående skoler (Gausdal Sp)

4. Tog (Lesja Sp)

5. Jerveforvaltninga ute av kontroll (Valdreslagene)

6. Lokal forvaltning av motorferdsel i utmark (Vang Sp)

7. Samferdsel (Valdreslagene)

8. La oss få handlingsrom – kommunal frihet (Gran Sp)

9. Klimameldinga (fylkestingsgruppa)

10. Tog for framtida (Øyer Sp)

11. Fortsatt aktivt landbruk i Oppland (Øyer Sp)

12. Helsenorge (Oppland Senterungdom)

13. Næring og gründervirksomhet (Oppland Senterungdom)

14. Vold, kriminalitet og skjenkenæring (Oppland Senterungdom)

15. Studiepoeng for unge politikere (Oppland Senterungdom)

16. ”Skåbuvegen”  -  FV 255 Vinstra – Skåbu (Nord-Fron Sp)

17. Rovdyrforvaltning (Nord-Fron Sp)

18. Samhandlingsreformen må fullfinansierast (Nord-Fron Sp)

19. Differensiert arbeidsgiveravgift (Nord-Fron Sp)

20. Sykehus (Gjøvik Sp)

21. Ulike innspill på tema:

- rovdyr

- motorferdsel

- sjukehus

- vikarbyrådirektivet
 

1. Oppland Sp krev eit nytt kommuneløft i 2013!

Oppland Senterparti meiner regjeringa må auke innsatsen for kommunesektoren i 2013.

Når regjeringa i desse dagar startar arbeidet med statsbudsjettet og kommuneøkonomiproposisjonen for neste år, er det naudsynt at regjeringa følgjer opp ein anstrengt økonomisk situasjon i kommunane.

Vi er nøgd med at Senterpartiet og kommunalministrane i vår regjeringsperiode har auka overføringene til kommunesektoren. Kommunane har brukt pengane på å løfte fram nye oppgåver og betre tenester. Mykje av pengane har vore brukt på oppgåver me er pålagt å gjera, og slik vil det og i framtida vera. Men vi er snart i ein situasjon der vi ser at oppgåvene ikkje står i høve til overføringene.

Skal vi få auka vår velferd, og spesielt vår omsorg for skuleungar og dei eldste av oss, må vi få meir midlar å drive velferd for.

Samstundes som Oppland Sp vil ha meir pengar til kommunane, er det og naudsynt at arbeidsgjevarorganisasjonane og arbeidstakarane blir oppmoda til eit moderat lønsoppgjer til våren.

Kommunane vil ikkje tole eit oppgjer på fire prosents lønsauke, slik prognosane har vore frå statleg hald. Spesielt bør kommunane sin eigen interesseorganisasjon, KS, ta innover seg dette. Eit høgt lønsoppgjer vil berre føre til at kommunane må gå til oppseiinger og redusere tilbodet til innbyggjarane.

Oppland Sp ber regjeringa om å gjere statsbudsjett og kommuneøkonomien for 2013 til eit nytt velferdsløft!

2. Lotto-rekka står fast – gevinsten må innløses

Det er gledelig å registrere at antall trafikkdrepte og skadde de siste årene har gått ned på veiene våre. Likevel er tallene for høye, til tross for bedringen de siste årene.

Derfor står Oppland Senterparti fast på prioriteringen av samferdselssatsingene i Oppland og Hedmark. Det betyr at Lottorekka med rv. 2, rv. 4, E6 og E16 står fast som våre prioriterte vegstrekninger. Dersom Innlandet skal få vekslet inn Lottorekka i en gevinst, er det viktig at vi fortsatt står samlet om tallene. Det er som kjent ikke tilleggstallene, men alle hovedtallene som må på plass for å innløse toppgevinsten.

Vi vet at vi ikke får bygget oss ut av alle dødsulykker i trafikken, men det er ingen tvil om at bedre infrastruktur minsker antallet og omfanget på ulykkene.

Oppland Senterparti mener også det er viktig at dobbeltsporet jernbane til Lillehammer fullføres og forseres som en del av InterCity-triangelet. Vi ønsker dessuten på sikt sammenbinding av Gjøvikbanen og Dovrebanen, med en krysning ved Moelv.

Gjøvikbanen må også få et løft, og vi mener det er viktig at det gis klare føringer for en opptrapping av vedlikehold og investeringer på jernbanestrekningen når transportetatene legger fram sitt forslag til Nasjonal Transportplan i slutten av februar.

Fortsatt er det en lang vei å gå før vi får mer gods over på banestrekningene våre. En må derfor bygge ut flere krysningssport langs eksisterende skinnegang for å få til dette.

Den berømmelige Lottorekka har gitt gode resultater, og på flere strekninger ser vi at vi er godt i gang. Likevel har prosessene med både vei og bane vist at prosessene går for sakte. Oppland Sp mener Samferdselsdepartementet gjennom transportplanen som legges fram i mars neste år, må komme med en plan for hvordan planleggings- og utbyggingsprosesser av jernbane og vei kan skje raskere enn i dag.

 

3. Robuste videregående skoler.

I Oppland har vi stykkprisfinansiering på videregående skoler. Det
innebærer stort sett at skoler med mange elever får bedre økonomi enn
skoler med få elever.
Dette slår spesielt ille ut der søkningen til skolen er lav slik at
klasser ikke blir fylt opp. Et eksempel: Stykkprisen på ST er nå 68 273
kr. pr elev.
I en klasse på 30 elever utgjør det: 2 048 190 kr. Mens det tilsvarende
for en skole med 19 elever i en klasse gir 1 297 187 kr.
Stykkprisfinansieringa skal dekke det samme på begge skoler. Dette gjelder
blant annet lærerlønninger, kontorhold, administrasjon og
rådgivertjeneste. Siden gratisprinsippet er innført, skal også
læreplanfesta turer og ekskursjoner være uten egenandel for eleven.
I Oppland er det politisk bestemt at elever skal få første- valget sitt
oppfylt. Det gjelder både linjevalg og skolested. Vi ser nå flere steder
at distriktsskolene kommer dårlig ut fordi det er lav søkning til skolene.
Svekka økonomi for distriktsskolene gir i neste omgang dårligere
undervisningstilbud. Skolene får ikke mulighet til å tilby mange
programfag ( valgfag ) slik større og økonomisk robuste skoler kan gjøre.
Stykkprisfinanseringa er og med på å gjøre skolene svært sårbare og
økonomien svært uforutsigbar. Av FOS ( fylkesopplæringssjefens ) totale
ramme bør en større del av grunnfinansieringa gå direkte til hver skole.
Noen videregående skoler har opparbeida seg store fond. Andre sliter med
negative disposisjonsfond. Dette er naturligvis med på å forsterke
forskjeller og sårbarhet.
Oppland Senterparti mener at:
1. Hver skole direkte må tilføres en større del av skolenes
grunnfinansiering. Dette må komme som tillegg til stykkprisfinansiering.

2. Elevstrømmen må styres slik at klassene blir fylt opp også på
distriktsskolene. Dette bør naturlig skje innenfor hver region. Elever
bør fremdeles få førstevalg når det gjelder linjevalg.


 

 

 

4. Tog

Dei fleste i Noreg er einige om at mengdene forureining og utslepp frå bilane må ned. Samstundes blir byane våre stendig større og tettare befolka. Senterpartiet skal vera eit naturleg partival, anten ein bur på landsbygda eller i byen. No er tida inne når det gjeld å satse på offentleg kommunikasjon, både i og mellom byane. Vi må kvart år framover sette av millionar og milliardar på trolleybussar, tog, t-baner og trikkar inn og ut av byane våre. Samstundes må det opp bomringar som svir, og parkeringsplassane bør vera dyre og få. Dette vil tvinge folk over på offentleg transport, og vil gi resultater a la røykelova: Kvifor gjorde vi ikkje dette før?

Likeeinst må vi bevilge milliardar på doble togspor og mange krysningspunkt, slik at vi får mykje meir godstransport over på bane. Om nødvendig bør vi pålegge trailerane avgifter - men fyrst etter at toglina er utbygd slik at alternativet er reelt! Trailerane gir vegane våre hard medfart. Ofte er det dei som gjer at politikarane finn det naudsynt å bygge tre- og firefeltsvegar. Får vi mykje av tungtransporten bort frå vegane, klarar vi oss med vanlege tofeltsvegar mange stader. Jernbaneutbygging kan utruleg nok vera det mest økonomiske vegvalet, om ein ser i eit noko lengre perspektiv. Ei slik utvikling vil i tillegg vera udelt positiv både for miljø og trafikktryggleik.

5. Jerveforvaltninga ute av kontroll

Oppland Senterparti krev at forvaltningsstyresmaktene og den regionale rovviltnemnda tek att kontrollen med jerveforvaltninga i Oppland. Det er uhaldbart at skadeomfanget aukar fleire stader i fylket, samstundes som dei offisielle teljingane seier at jervetalet har gått ned.

Registeringane frå Organisert beitebruk viser at 2708 sauer og lam vart erstatta som jervedrepne i 2011, medan det var 1913 og 1445 i dei to åra før.

Våren 2011 var det vanskelege sporingsforhold og SNO fekk ikkje oppsøkt alle jervehia dei var kjente med for å undersøkje om det hadde vore yngling der. SNO lukkast heller ikkje med å gjennomføre dei to hiuttaka som var vedteke i Skjåk og på grensa mellom Gausdal og Øystre Slidre. Det medførte at Oppland berre vart ståande med 2 offisielle jerveynglingar i 2011 sjølv om både fagfolk og mange elles har registert klåre teikn på fleire ynglingar. Det riktige talet er truleg minst 4 eller 5. 

Oppland Senterparti meiner at

- det må leggjast større ressursar i sporing og registrering slik at vi får riktigare bestandstal

- det må bli enklare og raskare å få fellingsløyve på skadedyr

- SNO må ta ut jerv i dei områda der det har vore store sauetap, og der dei vedtekne hiuttaka ikkje vart gjennomført i 2011

- tal ynglingar i 2011 må rettast opp og den regionale rovviltnemnda må få behalde myndigheita til å forvalte jerven

 

 

6. Lokal forvaltning av motorferdsel i utmark.

 

Som kjent har det vore eit forsøk med planstyrt motorferdselforvaltning i åtte kommunar for å klarlegge om formålet med motorferdsellova kan oppfyllast betre ved å kople praktiseringa nærare opp til lokale planvedtak og planprosessar etter plan – og bygningslova.

Forsøksprosjektet er avslutta for fleire år sidan. Forsøkskommunane har fortsatt med denne ordninga.

Erfaringar viser at det er behov for endringar i dagens motorferdselregelverk.

Mange av forsøkskommunane bekreftar at motorferdselen er komen meir under kontroll:

Meir forutsigbarheit.

Mindre arbeidsmengde.

Mindre ulovleg ferdsel.

Lyst- / rekreasjonskjøyring etter regulerte løyper som fiskeløyper og rekreasjonsløyper.

Mindre støy og irritasjon for anna friluftsliv.

Oppland Senterparti ber om at dei gode erfaringane frå forsøksprosjektet blir tekne med i ei nødvendig vurdering av nasjonal forskrift.

Motorferdsel i utmark må og bør forvaltast der det er størst lokalkunnskap, nemleg i den einskilde kommune.

7 .Samferdsel

Bedre samferdsel er nøkkelen til videre utvikling av vårt langstrakte land. Nasjonal transportplan (NTP) legger gode føringer. Oppland Sentreparti er tilfreds med målsettingen i NTP, men ser også utfordringen det er å nå målene.

God finansierings og lånemuligheter er helt avgjørende for at NTP skal realiseres. Vi har den siste tiden sett at Norge stiller opp med valutalån ut av landet, i størrelsesorden langt ut over et NTP budsjett. Dette til en langt lavere rente en det bomselskapene klarer å få på plass.

Mange veiprosjekt blir delfinansiert gjennom en betydelig bompengeandel.

Bompenger er en effektiv finansieringsmåte men gir uforholdsmessig store utgift for enkelte. Lokalbefolkningen uten omkjøringsmulighet eller gode rabattordninger blir urimelig hardt belastet med denne finansieringsmåten. 

 

Oppland Senterparti mener følgende 2 tiltak er gode virkemiddel for å nå målene i NTP:

 

1. Statlig lån til bompengeselskapene med lav lånerente på lik linje med valuta lån ut av landet pr i dag på 1,75-2 %.

 

1.  Mer styring og ansvar til lokale bomselskaper innen for de rammer de skal finansiere. Dette gir mulighet til fornuftige rabattordninger som tar hensyn til lokale utfordringer.

 

8. La oss få handlingsrom.

 

 

Årsmøtet i Oppland Senterparti ber regjeringen begrense sin iver etter reformer og regelverk som kommunene skal utføre og håndheve.

Kommunene får stadig flere oppgaver og pålegg, oppgaver som i følge regjeringen er fullfinansiert, men som fra kommunen oppfattes som sterkt underfinansiert.

Kommuneøkonomien er slik at i stedet for å utvikle kommunen må våre representanter bruke time etter time på å kutte i budsjettene. Kommunestyrerepresentanter vokser ikke på trær og det blir vanskligere og vanskligere å få noen til å ta disse oppgavene. Det er ikke lett å få servert sentrale rettningslinjer som lokale politikere skal gjennomføre ved å bruke dag etter dag og kveld etter kveld for å kutte i andre tiltak. Ikke mange ønsker å gjøre seg til unvenns med naboer og sambygdinger for at regjeringen skal kunne bygge seg sine monumenter.

 

9. Klimameldinga

 

Regjeringen vil etter de siste signalene presentere Klimameldingen i juni. De stadige utsettelsene viser hvor vanskelig det er for landet å kombinere en offensiv, nasjonal klimapolitikk med ønsket om et høyt tempo i utvinningen av olje og gass. Oppland SP mener landet har spesielle forpliktelser som olje-gass-nasjon når det gjelder å gjennomføre tiltak for å redusere klimautslippene innenlands og mener målet om å ta 2/3 av utslippene her hjemme må stå ved lag.

Ved siden av en moralsk forpliktelse gir vår oljesmurte økonomi oss spesielt gode muligheter til stå fram som et godt eksempel når det gjelder å vise veg ut av den fossile energiepoken. En storstilt satsing på energieffektivisering og fornybar energi fram til 2020 vil ved siden av reduserte klimagassutslipp også gi landet 10.000-15.000 nye arbeidsplasser samt en betydelig økt verdiskaping for både distriktene og sentrale strøk. Undersøkelser i en rekke land viser at sysselsettings-effektene av å satse på disse områdene er svært gode – og langt bedre enn det olje- og gassutvinningen gir.

Mange tradisjonelle industrigreiner sliter med svakere lønnsomhet og konkurransekraft på grunn av vår sterke krone og en oljeøkonomi som driver kostnader i været. Tiltak som kan sikre og utvikle industri som sliter – og som baseres på fornybare råvarer slik som skogindustrien er nå helt nødvendig. Gjennom en storstilt satsing på FoU og pilotprosjekter kan vegen fram til kommersiell produksjon av neste generasjons bioraffinater kortes inn samtidig som landet får flere og mer robuste bein å stå på når oljeepoken er over. Vi forventer at den bebudete satsingspakka for skogindustrien vil ha en slik størrelse og innretning at den kan bli en brubygger fra tradisjonell over til en moderne, framtidsrettet skogindustri. Norge har sterke fagmiljøer innen dette området, i form av f.eks. Borregaard.

Vi har rik tilgang på fornybar energi i form av vannkraft, bioenergi og vindkraft i dette landet. En storstilt satsing på utbygging av infrastruktur for både varme og kraft vil være nødvendig for å kunne utnytte disse store potensialene. Vel 60% av landets energibruk dekkes i dag av fornybar vannkraft og biovarme. Dette er en høy andel sammenlignet med Europa for øvrig. Grunnet vår store olje- og gassutvinning har imidlertid Norge som energiprodusent en andel fornybar energi som kun er den halve av gjennomsnittet i Europa. Dette tilsier at vi bør sette oss langt høyere mål for energiomlegging og reduksjon i klimautslipp fram mot 2020 en det vi har i dag. Vi har en omfattende jobb å gjøre på hjemmebane.

Vi må kunne ha flere tanker i hodet på en gang: En fortsatt - men gradvis redusert olje- og gassproduksjonen - må kombineres med en omfattende satsing på energieffektivisering og omlegging til fornybar energi. Dette er helt nødvendig for å få en økonomi og økologi som kan gå i takt de kommende åra.

 

10. Tog for framtida

Toget er viktig for bosetning og næringsliv i Oppland. Ved valg av banestrategi må vi velge en framtidsrettet løsning, som kommer både lokaltrafikken innen fylket og fjerntrafikken mellom Oslo og Trondheim til gode. Det betyr at vi trenger tog som stopper i fylket vårt, og samtidig har stor nok fart til å kunne kjøre Oslo-Trondheim på under 4 timer. Viktig vil også være at alle tre mjøsbyene er innenfor en times togreise fra Oslo. For å greie dette må vi bygge ut dobbeltspor. Første steg må være dobbeltspor til Lillehammer, med en reisetid på rundt en time. Videre må Gjøvikbanen bygges ut med dobbeltspor, som knyttes sammen med Dovrebanen. Dobbeltsporet må bygges  videre oppover Gudbrandsdalen, og toget må stoppe flere steder oppover dalen.

 

11. Fortsatt aktivt landbruk i Oppland

Oppland Senterparti vil jobbe for at de som ønsker å ha landbruk som næringsvei framover får mulighet til å utvide. Dette forutsetter at det blir gitt mulighet for investeringer, både i arealer, bygninger, maskiner og melkekvoter. Oppland senterparti bør være aktive og påvirke de ordninger som har betydning i denne sammenheng.  Når det gjelder melkekvoter er det, som følge av dagens regelverk, vanskelig å få tak i kvoter i Oppland i forhold til i andre fylker, og kvotene er dyre. Det er vanskelig å få tak i kvoter fordi gode produksjonsmiljøer i vårt fylke gir mange kjøpere og få selgere i motsetning til andre fylker.

 

12. Helsenorge

 I VG av 31.01.2012 kunne befolkningen i Norge lese om den demente 86 år gamle Birgit som ble utskrevet og hjemsendt til sykehjemmet i våt pysjamas og tøfler. I tillegg med diagnosen ”Alzheimer” hengende i en snor rundt halsen. Muligens var adressen hennes skrevet på baksiden av pakkelappen, for Birgit kom trygt fram til sykehjemmet ved hjelp av drosje. Mon tro hvordan hun opplevde dette? Og hvordan opplevde drosjesjåføren situasjonen? For hans del er det nesten å håpe at han er blottet for empati, for ellers er nok resten av arbeidsdagen gått med til refleksjoner over hva som skjer i velferdsstaten Norge. Slik reagerte hvert fall vi. Det er dessverre ikke sjelden slike hendelser pryder førstesiden i riksavisene, og de dukker opp over hele landet.
Hvor er det blitt av menneskeverdet i helsenorge? Hvorfor er det blitt slik, og hva kan vi gjøre for å unngå slike avisoverskrifter?
Også i helsevesenet handler det om økonomi og budsjetter. Økonomiske rammer er en naturlig del av en organisasjon, men som i samfunnet for øvrig dreies fokus bort fra hva som egentlig er helsevesenets overordnede mål. Det å hjelpe mennesker og opprettholde deres verdighet.
Senterungdommen ønsker å sette fokus på dette. Ikke blant helsepersonell som til daglig føler frustrasjonen på kroppen, men blant bevilgende myndigheter og økonomisjefer uten helsefaglig bakgrunn, som ser tallene tydeligere enn mennesker. Vi ønsker et samfunn med motsatt fokus, et fokus som dreier seg om pasienter, ikke penger.
 

Konkrete forslag til løsninger:
Flere av de tilsatte i bevilgende myndigheter bør kurses/utdannes, slik at de får et bedre grunnlag for å forstå hvilke utfordringer helsenorge har, og hva ulike midler i hovedsak bør brukes til.

Nevnte myndigheter kan holde kurs og seminarer i kantina istedenfor på dyre høyfjellshoteller og Kielbåten, og reflektere over at de oppsparte midlene faktisk kan føre til økt verdighet i helsevesenet

13. Næring og gründervirksomhet

Bygde-Norge og deler av Oppland sliter med fraflytting. Innen de praktiske yrkene er vi flinke, vi utdanner blant annet gode snekkere, rørleggere og elektrikere i fleng. Vi sliter vi med at det utdannes flere dyktige håndverkere enn det er arbeidsplasser til. Turisme og hytteutbygging har lenge vært stimulerende for økonomisk vekst i Oppland, men utviklingen viser nå at tomtsalget og hytteutbyggingen stopper opp. Dessuten viser statistikk at alderen på befolkningen i distriktene øker på grunn av fraflytting, som igjen kommer av lite sysselsetting. Vi må derfor gjøre plass til ny-tenkende mennesker og ta dem godt imot! Det er jo mennesker med nye ideer som skaper nye arbeidsplasser og gir mulighet for at flere kan flytte til Bygde-Norge.

Etter å ha vært i kontakt med noen gründere, har det blitt klart for oss at Næringshagen (som er et samarbeid mellom kommuner og staten), Innovasjon Norge (eid av Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunene) og NAV er de tre viktigste kildene til informasjon og støtte for å starte opp og utvikle en bedrift. På Næringshagen har vi en base som kan ta i mot og sette i gang ny-tenkende hoder med kursing og veileding for hvordan man stabler en bedrift på beina. Kursene er veldig bra, men Næringshagen må synes og markedsføres bedre slik at flere er kjent med tilbudet.

For arbeidsledige, gir NAV dessuten dagpenger i en utviklingsperiode på inntil seks måneder og gjennom en oppstartfase på inntil tre måneder. Men denne støtten gjelder som sagt ikke folk som er i arbeid. Det stilles da høye krav til de som skal starte opp både til kapital og planutforming for oppstarten av bedriften. De første tre årene etter oppstarten er en tøff tid økonomisk. Burde institusjonene tilby økonomisk støtte utover det som allerede finnes – eller vil dette gi en falsk trygghet som gjør at bedrifter kan hvile på dette uten å måtte gjøre bedriften lønnsom? Vår konklusjon er at penger ikke nødvendigvis er den beste løsningen. Mer sannsynlig vil det være at bedriften har behov for oppfølging og veiledning av fagpersoner. Da disponeres pengene bedriften allerede sitter med bedre.

I tillegg kan det stilles spørsmål ved om de sosiale rettighetene man har ved enkeltmannsforetak skremmer ungdom fra å starte for seg selv. Man får ikke sykepenger med mindre man starter et aksjeselskap, men da må man til gjengjeld betale arbeidsgiveravgift for seg selv som ansatt. Og heller ikke da får man sykepenger før den 17. dagen man er syk. Dette tilsier at man de 16 første dagene er nødt til å lønne seg selv. I et enkeltmannsforetak kan dette være tøft, i verste fall umulig. Dette er ikke bra nok. Det tilbys forsikringer, men disse er kostbare. Fritak fra arbeidsgiveravgift for den første ansatte og sykepenger fra første dagen man er syk i enkeltmannsforetak, er tiltak som vil bedre situasjonen.

Det finnes mange smarte hoder der ute, mange ideer som har blitt satt til livet i fortiden og ideer som vil bli satt til livet i fremtiden. At unge kan få utfolde seg, gjør at de trekker tilbake til der de kommer fra. Unge trekker gjerne med seg andre unge. Og bygda kan fortsette å spire og gro, og vokse!

Konkrete tiltak:

• Næringshagen må synes og markedsføres bedre

Innovasjon Norge og/eller Næringshagen må tilby oppfølging til både ferske og eldre bedrifter slik at de kan utvikles i takt med markedet

Fritak fra arbeidsgiveravgift for den første ansatte i et aksjeselskap

Sykepenger fra første sykedag i enkeltmannsforetak

 

14. VOLD, KRIMINALITET OG SJENKENÆRING

Utelivet i Norge er ofte forbundet med to ting: flatfyll og vold. Og derav er det stadig vekk debatt om hvordan lovverket rundt skjenkenæringen skal være. Ofte dukker spørsmålet om stengetider opp. Svaret på spørsmålet er ofte tidligere stengetider. Men tidligere stengetider er ikke en god nok løsning alene! Bestemte, felles stengetider for hele landet fører med seg, spesielt i byene, at flere folk samles i større masser rundt drosjekøer og kebabsjapper. Og det sier seg selv at flere, og ofte overstadig berusede mennesker, som samles fører med seg en økt risiko for bråk og slåssing. Derfor skal det være opp til hver enkelt kommune i samråd med politi og skjenkenæring å bestemme når utestedene skal stenge for kvelden.

Skjenkenæringen har størst inntekt etter midnatt. Dette er også en næring som sliter med å overleve i en hverdag som det stadig vekk stilles strengere krav til. Om det i tillegg skulle komme et nasjonalt lovverk som innfører tidligere stengetider kan vi være sikre på at vi får en økt gruppe arbeidsledige fra skjenkenæringen. Ansatte i denne næringen bør heller få grundig opplæring i hvordan håndtere overberusede mennesker og god skolering i alkoholloven slik at også disse kan være med på å sørge for å få ned voldsstatistikken i forbindelse med alkoholforbruk.

Oppland Senterungdom vil:

- Ha lokal selvstyring angående skjenketider.

- Sørge for at ansatte i skjenkenæringen gjennomfører obligatorisk kurs rundt håndtering av berusede personer og alkoholloven

15. Studiepoeng for unge politikere

Det er viktig med flere engasjerte unge politikere, og et tiltak for dette er å innføre en mulighet for å kunne opparbeide seg studiepoeng gjennom en skriftlig oppgave ved høyskole/universitet. Dette kan man få mulighet til gjennom å utføre styrearbeid i en politisk ungdomsorganisasjon i minimum et år siden flere verv varer i ett år. Tema for oppgaven er valgfritt, men må omhandle politikk, organisasjon eller valg og ha et minimumskrav på antall sider. Antall studiepoeng man kan opparbeide seg gjennom en slik oppgave bør være 10 studiepoeng, dette for at oppgaven ikke skal være enormt omfattende, men allikevel være en oppnåelig gulrot for de som ønsker det. Dette tilbudet gis til studenter som sitter i parlamentstyret ved Høgskolen i Hedmark, derfor mener vi at dette tilbudet også kan utvides til å gjelde for unge politikere.

Oppland Senterparti vil:

• Innføre tilbud om å skrive en 10 studiepoengsoppgave til unge politikere som viser engasjement gjennom styrearbeid i minimum et år.

16. ”Skåbuvegen”  -  FV 255 Vinstra – Skåbu.

Årsmøtet i Oppland senterparti er kjende med det store lokale engasjement for nemnde veg, slik det har kome til uttrykk gjennom presse og ulike andre media.

Likeeins er årsmøtet gjort merksame på at det fleire gonger, frå lokal Sp-hald, er gjeve direkte innspel heilt opp til statsrådnivå og dermed også til Regjeringa.

Ut frå det ovafor nemnde vil vi tru at ”Skåbuvegen” skulle vera godt kjend, også for dei sentrale styresmakter.

Grunna på dette vil årsmøtet i Oppland senterparti stilla fylgjande krav:

 

1. Heile FV 255, frå Vinstra, om Skåbu til Segalstad Bru, må inn på Nasjonal transportplan (NTP) frå 2014.
2. Ny FV 255 frå Vinstra til Skåbu ”Skåbuvegen” må prioriterast så tidleg i planperioden som mogleg.
3. Som ei delvis realisering av NTP, må heilt naudsynte strakstiltak på ”Skåbuvegen” sikrast gjennom prioritering av årlege midlar til rassikring. I denne samanheng nemnes særleg strekninga Aasmundstad – Slåstuen.

 

Krava vi framafor har sett er heilt i samsvar med målsettingar, uttrykt gjennom Senterpartiet sine program, både sentralt, på fylkes- og kommunenivå.

 

Til slutt vil vi meine at dei sentrale styresmakter har eit særleg ansvar med omsyn til tidlegare riksvegar, som nå er overført til fylkesvegar. ”Skåbuvegen” som ein av desse, har over lengre tid vore lågt prioritert både når det gjeld investeringar og vedlikehald.

17. Forvalting av dei store rovdyra i eit nasjonalt og lokalt perspektiv.

Senterpartiets sitt stortingsvalprogram for perioden 2009 – 2013, manglar sentrale målsettingar for å kunne gjennomføre ei differensiert forvalting av store rovdyr.

Årsmøtet i Oppland senterparti krev derfor at dette kjem meir i fokus gjennom det komande programarbeidet for perioden 2013 – 2017.I denne samanheng syner vi til eige fylkesvalprogram for 2011 – 2015, pkt. 8.2. Dette meiner vi inneheld heilt naudsynte mål for realisering av ein god forvalting av dei 4 store rovdyra på Norsk jord.

I tillegg til dei måla vi sjølve har sett oss, gjennom eige program, vil vi be om at Senterpartiet sentralt gjer noko for å få til ei total oversikt over dei økonomiske konsekvensane av dagens rovdyrpolitikk, nærast eit ”Samfunnsrekneskap”. Dette trur vi vil gje auka forståing for Senterpartiets meir restriktive haldning til dagens rovdyrforvalting.

Ut over dette vil årsmøtet også be om at Senterpartiet sentralt, arbeider for ei meire tillitvekkjande haldning frå Statens naturoppsyn (SNO) si side. Unødig hemmeleghald omkring SNO si verksemd skaper spekulasjonar og medverkar til auka konfliktnivå. Dette er ikkje nokon tende med, aller minst SNO sjølve.

18. Samhandlingsreformen må fullfinansierast.

Samhandlingsreformen inneber at kommunane gradvis skal få eit større ansvar for helsestenestene.

Dersom norske kommunar skal kunne greie dette må Staten sikre kommunane økonomiske rammer som gjer dei i stand til å løyse desse nye oppgåvene.

Oppland Senterparti meiner at det må utarbeidast ein «nasjonal plan» som avklarar kva for økonomiske rammer som vil bli lagt til grunn for at kommunane skal kunne løyse desse oppgavene.

Planen må ha eit tidsperspektiv på minst fire år, slik at kommunane får tid til planlegging og gjennomføring av tiltak som er nødvendige.

19. Differensiert arbeidsgivaravgift

Oppland Senterparti meiner at gjeldande soneinndeling for differensiering av arbeidsgjevaravgifta må bli vurdert på nytt. Gjeldande inndeling er godkjent av ESA og gjeld fram till 31.12.2013.

Dei grensene som er trekte for soneinndelinga bør ikkje vera statiske over lengre tid, men må tilpassast utviklingstrekk og gjeldande situasjon for næringslivet i dei ulike regionane.

Oppland Senterparti ber om at Kommunal- og regionaldepartementet tek initiativ til at nødvendige endringar i inndelinga kan gjerast gjeldande frå og med 2014.

20. Innlandets helsetilbud mot 2040

Oppland Senterparti ser med forventning fram til den nye organiseringen av vårt felles helsetilbud i årene framover. Ved innføringen av Samhandlingsreformen er det lagt et god grunnlag for en mer bevisst helsepolitikk, der forebyggende grep i større grad skal prioriteres. Veksten i antall eldre over 70 år, og sjukdomsbildet for denne aldersgruppen, gjør det nødvendig å ta flere og nye grep i forebyggende retning.

Det er i denne sammenheng vi må se på spørsmålet om framtidas sjukehusstruktur. Målet er å få et helsetilbud, både av forebyggende og behandlende art, nærmere der folk bor.

Dette betyr også at ytterligere desentralisering må til i framtidas helsevesen. For å få til dette, mener Senterpartiet i Oppland at vi må få en forsterket ambulansetjeneste, flere lokalmedisinske sentre og en forsterket forebyggende innsats både innenfor psykiatri, rehabilitering. Vi vil også spesielt peke på at både private og ideelle aktører har en viktig rolle i utformingen av vårt helsetilbud i framtida. Dette må ligge til grunn før en gjør essensielle strukturgrep.

De siste årene har utallige kamper mellom sjukehusene, deres fag og deres ansatte, vært meget energi- og ressurstappende. Det har ikke vært heldig for Innlandet. Vi trenger nå å samle de ressursene vi mener kan samles, og desentralisere det som kan desentraliseres. Pasientene krever dette og innbyggerne krever det.

På bakgrunn av dette og disse prinsipper, anbefaler årsmøtet i Oppland Sp at styret i Sjukehuset Innlandet sier ja til et prinsipielt vedtak om å gå i gang med en utredning om ett akuttsjukehus for Oppland og Hedmark i området rundt Mjøsbrua.