1. Oppland Sp krev eit nytt kommuneløft i 2013

2. Lottorekka og doble spor – et samferdselsløft!

3. Robuste videregående skoler

4. En bedre rovdyrforvaltning

5. Lokal forvaltning av motorferdsel i utmark

6. Innlandets helsetilbud mot 2040

----

Øvrige resolusjoner oversendes fylkesstyret

1. Oppland Sp krev eit nytt kommuneløft i 2013!

Oppland Senterparti meiner regjeringa må auke innsatsen for kommunesektoren i 2013.

Vi er nøgd med at Senterpartiet og kommunalministrane i vår regjeringsperiode har auka løyvingane til kommunesektoren. Kommunane har brukt pengane på nye oppgåver og høg kvalitet på tenestene. Mykje av pengane har vore brukt til pålagte oppgåver, og slik vil det og vera framover. Men vi er snart i ein situasjon der vi ser at oppgåvene ikkje står i høve til overføringane. Skal vi verkeleg kunne jobbe førebyggjande når det gjeld mellom anna fråfall, folkehelse og samhandlingsreform, må vi ha midlar til meir enn det lovpålagte! 

Når regjeringa i desse dagar startar arbeidet med statsbudsjettet og kommuneproposisjonen for neste år, er det naudsynt at regjeringa tek på alvor ein krevjande økonomisk situasjon i kommunane. Skal vi utvikle velferdssamfunnet, må kommunane få auka økonomisk handlingsrom til å løyse oppgåvene, og desse midla må følgjast av færre statlege detaljreguleringar enn i dag. Ulike kommunar har ulike utfordringar – og dei må få tillit til å løyse oppgåvene til det beste for sine innbyggjarar.

Samstundes som Oppland Sp vil ha meir pengar til kommunane, er det og naudsynt at arbeidsgjevarorganisasjonane og arbeidstakarane blir oppmoda til eit moderat lønsoppgjer til våren.

Kommunane vil ikkje tole eit nytt lønsoppgjer på 4 %, slik prognosane har vore frå statleg hald. Spesielt bør kommunane sin eigen interesseorganisasjon, KS, ta innover seg dette. Eit høgt lønsoppgjer vil føre til at kommunane må gå til oppseiingar og redusere tilbodet til innbyggjarane.

Oppland Sp ber regjeringa om å gjere statsbudsjettet og kommuneøkonomien for 2013 til eit nytt velferdsløft!

2. Lottorekke og doble spor – et samferdselsløft!

Ny Nasjonal Transportplan skal vedtas i 2013. Oppland Sp har to hovedkrav: Fortsatt utbygging av lottorekka, og raskere tog på doble spor.

Innlandet har stått samlet om lottorekka – utbygging av rv. 2, rv. 4, E6 og E16. Det har gitt resultater, men mange viktige utbygginger gjenstår. For at Innlandet skal kunne veksle inn lottorekka i gevinst, er det viktig at vi står samlet om hovedtallene 2,4, 6 og 16. E16 vil om få år inkludere dagens rv. 35 over Hadeland og rv. 2, og prioriteringen av prosjekter må avspeile dette.

Jernbanen gjennom Hedmark og Oppland blir stadig viktigere, men kapasiteten er lav og reisetida lang. Oppland Senterparti krever at Innlandet får et jernbaneløft i neste NTP! Dobbeltspor til Lillehammer må på plass før 2023. Fylkesårsmøtet vil understreke at det ikke er en motsetning mellom utbygging av IC-triangelet og høyhastighetsbaner, og mener dobbeltsporet må dimensjoneres slik at man oppnår raskest mulig reisetid Oslo – Trondheim. Det må planlegges for sammenkobling av Gjøvik- og Dovrebanen ved Moelv.  Gjøvikbanen må i første omgang få dobbeltspor minst fram til Roa, der den møter Bergensbanen, og få samme prioritet som IC-strekningene når det gjelder vedlikehold.

Like viktig som nye prosjekter, er vilje til å tenke nytt rundt planlegging og finansiering. Oppland Sp vil gi honnør til samferdselsministeren for å ha satt dette på dagsorden, og forventer kortere planleggingstid og framtidsretta investeringsløsninger når neste NTP legges fram våren 2013.

Mange store veiprosjekter i Oppland delfinansieres med bompenger. Oppland Senterparti forventer at staten åpner opp for lokalt tilpassa rabattordninger som ivaretar lokalbefolkningen på en bedre måte enn i dag, og mener staten bør yte lån til bompengeselskapene med en rente som tilsvarer renten på norske statsobligasjoner. (for tiden mellom 1,5 – 2,3 %)

3. Robuste videregående skoler.

I Oppland har vi stykkprisfinansiering på videregående skoler. Det innebærer i hovedsak at skoler med mange elever får bedre økonomi enn skoler med få elever.
Dette slår spesielt ille ut der søkningen til skolen er lav slik at klasser ikke blir fylt opp. Et eksempel: stykkprisen på Studiespesialisering er nå 68 273 kr. pr elev. I en klasse på 30 elever utgjør det: 2 048 190 kr. Mens det tilsvarende for en skole med 19 elever i en klasse gir 1 297 187 kr.

Stykkprisfinansieringa skal dekke det samme på begge skoler. Dette gjelder blant annet lærerlønninger, kontorhold, administrasjon og rådgivertjeneste. Siden gratisprinsippet er innført, skal også læreplanfesta turer og ekskursjoner være uten egenandel for eleven. I Oppland er det politisk bestemt at elever skal få førstevalget sitt oppfylt. Det gjelder både linjevalg og skolested. Vi ser nå flere steder at distriktsskolene kommer dårlig ut fordi det er lav søkning til skolene. Svekka økonomi for distriktsskolene gir i neste omgang dårligere
undervisningstilbud. Skolene får ikke mulighet til å tilby mange programfag (valgfag) slik større og økonomisk robuste skoler kan gjøre. Stykkprisfinansieringa er og med på å gjøre skolene svært sårbare og økonomien svært uforutsigbar. Noen videregående skoler har opparbeida seg store fond. Andre sliter med negative disposisjonsfond. Dette er naturligvis med på å forsterke forskjeller og sårbarhet.

Oppland Senterparti mener at:
1. En større del av finansieringen må legges i en grunnpott og bevilges direkte til hver skole.

2. Elevstrømmen må styres slik at klassene blir fylt opp også på distriktsskolene. Dette bør naturlig skje innenfor hver region. Elever bør fremdeles få førstevalg når det gjelder linjevalg.

4. En bedre rovdyrforvaltning

Fortsatt preges norsk rovdyrforvaltning av treghet og usikkerhet. Oppland Senterparti forventer at rovdyrforliket blir fulgt opp av regjering og embetsverk.

Jerveforvaltningen i Oppland er et eksempel på at noe må gjøres, og Oppland Senterparti krever at forvaltningsstyresmaktene og den regionale rovviltnemnda får kontroll over jerveforvaltninga i Oppland. Det er uholdbart at skadeomfanget øker flere steder i fylket, samtidig som de offisielle tellingene sier at jervetallet har gått ned.

Registreringene fra Organisert beitebruk viser at 2708 sauer og lam ble erstatta som jervedrepte i 2011, mens det var 1913 og 1445 de to forutgående år. Vanskelige sporingsforhold gjorde at man ikke fikk undersøkt alle hi, og SNO fikk heller ikke gjennomført de to hi-uttakene som var vedtatt i Skjåk og på grensa mellom Gausdal og Øystre Slidre. Oppland ble derfor stående med 2 offisielle jerveynglinger, selv om både fagfolk og andre har registrert klare tegn på flere ynglinger.

Oppland Senterparti mener derfor at arbeidet med å få riktig bestandstall må intensiveres, og at ynglingstallet for 2011 må rettes opp. SNO må ta ut jerv der det har vært store sauetap, og der vedtatte hiuttak ikke ble gjennomført i 2011. Regional rovviltnemnd må beholde forvaltningsmyndighet over jerven, og det må bli enklere å ta ut skadedyr.

Oppland Senterparti utfordrer Senterpartiet sentralt til å sette rovdyrproblematikken inn i en større sammenheng, både gjennom programarbeidet og i regjering, for å få fram den samfunnsmessige kostnaden med den høye rovdyrtettheten som deler av landet vårt nå opplever.

5. Lokal forvaltning av motorferdsel i utmark

I åtte kommunar har det vore eit forsøk med planstyrt motorferdsleforvaltning. Dette har vorte gjort for å klarlegge om formålet med motorferdslelova kan oppfyllast betre ved å kople praktiseringa nærare opp til lokale planvedtak og planprosessar etter plan – og bygningslova. Forsøksprosjektet er avslutta for fleire år sidan. Forsøkskommunane har fortsett med denne ordninga.

Erfaringar viser at det er behov for endringar i dagens motorferdsleregelverk.

Mange av forsøkskommunane bekreftar at motorferdsla no er kome meir under kontroll:

• Meir forutsigbart
• Mindre arbeidsmengd
• Mindre ulovleg ferdsel
• Lyst- / rekreasjonskøyring etter regulerte løyper som fiskeløyper og rekreasjonsløyper
• Mindre støy og irritasjon for anna friluftsliv

Oppland Senterparti meiner regjeringa no må kvittere ut ei etterlengta og fornuftig endring av nasjonal forskrift - motorferdsel i utmark må og bør forvaltast der det er størst lokalkunnskap, nemleg i den einskilde kommune.

6. Innlandets helsetilbud mot 2040

Oppland Senterparti ser med forventning fram til den nye organiseringen av vårt felles helsetilbud i årene framover. Ved innføringen av Samhandlingsreformen er det lagt et godt grunnlag for en mer bevisst helsepolitikk, der forebyggende grep i større grad skal prioriteres. Veksten i antall eldre over 70 år, og sjukdomsbildet for denne aldersgruppen, gjør det nødvendig å ta flere og nye grep i forebyggende retning.

Det er i denne sammenheng vi må se på spørsmålet om framtidas sjukehusstruktur. Målet er å få et helsetilbud, både av forebyggende og behandlende art, nærmere der folk bor.

Dette betyr også at ytterligere desentralisering må til i framtidas helsevesen. For å få til dette, mener Senterpartiet i Oppland at vi må få en forsterket ambulansetjeneste, flere lokalmedisinske sentre og en forsterket forebyggende innsats både innenfor psykiatri og rehabilitering. Vi vil også spesielt peke på at både private og ideelle aktører har en viktig rolle i utformingen av vårt helsetilbud i framtida. Dette må ligge til grunn før en gjør essensielle strukturgrep.

De siste årene har utallige kamper mellom sjukehusene, deres fag og deres ansatte, vært meget energi- og ressurstappende. Dette har ikke vært heldig for Innlandet. Vi trenger nå å samle de ressursene vi mener kan samles, og desentralisere det som kan desentraliseres. Pasientene krever dette og innbyggerne krever det.

På bakgrunn av dette og disse prinsipper, anbefaler årsmøtet i Oppland Sp at styret i Sjukehuset Innlandet gjør et prinsippvedtak om å gå i gang med en utredning om ett akuttsjukehus for Oppland og Hedmark ved Mjøsbrua.