|
Landbruksmeldinga:
[12.04.12] Per Olaf Lundteigen la fram forslag i dag i samband med Stortingsdebatten om innstillinga til landbruks- og matmeldinga.
1. Stortinget ber Regjeringa arbeide for å øke sjølforsyningsgraden av mat fra norsk jordbruk.
2. Stortinget ber Regjeringa arbeide for at Norge etter gjeldende WTO-avtale i hvert enkelt tilfelle benytter den tollsats som gir det høyeste tollbeløp ved innførsel av jordbruksvarer.
3. Stortinget ber Regjeringa føre en økonomisk politikk slik at inntektsgapet mellom arbeid i jordbruket og andre grupper tettes. Derved blir det attraktivt for ungdom å utdanne seg og gå inn i yrket på heltid eller deltid.
|
|
[05.03.12] Stortinget må kreve at regjeringen legger ned veto i mot EUs vikarbyrådirektiv. Godtar regjeringspartiene vikarbyrådirektivet liberaliserer vi arbeidsmarkedet etter en usolidarisk lest som vi selv satte en stopper for da vi vant valget i 2005. Martin Kolberg skriver i DT 17.02 at vikarbyrådirektivet er solidaritet. Kolberg og jeg er altså fundamentalt uenige.
Bondevik 2 regjeringen ville oppheve arbeidsmiljølovens forbud i mot midlertidige ansettelser. Den rød- grønne regjeringen kom til makten og stoppet planene. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen sa i 2005 at å oppheve de restriksjonene vi har i lovverket i mot midlertidige ansettelser vil gi et A- og B-lag hvor svake grupper havner på B-laget. Vårt rød- grønne forsvar av arbeidsmiljøloven var solidaritet.
I vikarbyrådirektivets artikkel 4 nr. 1 heter det at ”Forbud i mot og restriksjoner i anvendelsen av vikararbeide kan kun begrunnes i allmenne hensyn til især beskyttelse av vikaransatte og krav til sunnhet og sikkerhet på arbeidsplassen eller i behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk.” Etter Advokatforeningens, NHOs og en rekke andres oppfatning tilsier ikke ”allmenne hensyn” at regelverket i arbeidsmiljølovens § 14-12 kan opprettholdes. I arbeidsmiljøloven står det blant annet at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv og at vikarer, innleide og midlertidig arbeidskraft bare skal brukes i spesielle tilfeller som sykdom, permisjoner, sesongarbeid og uforutsette topper. Med direktivet blir det opp til EU- domstolen og ikke Stortinget å avgjøre om Norge kan beholde fast ansettelse som norm i arbeidslivet.
Vikarbyrådirektivet er del av EUs politikk for et grensekryssende arbeidsmarked i Europa. I mange yrker merker folk presset på lønns- og arbeidsvilkår. Helt siden Blålid- utvalget opphevet restriksjoner i mot å drive utleie av arbeidskraft i Norge på slutten av 1990- tallet har sterke krefter i Norge arbeidet på lag med EU for å endre maktforholdene i arbeidslivet. I dag er det større og voksende inntektsforskjeller i mellom de som tjener minst og de som tjener mest enn det var før. Samtidig bruker vi som nasjon altfor mye penger. Samla sett lever vi over evne, samtidig som stadig flere får for lite av fellesskapets ressurser. Det utfordrer den norske velferdsmodellen som forutsetter jamnbyrdige forhold der mange har en god nok inntekt til å opprettholde både skattevne og skattevilje til det beste for familien og samfunnets fellesskapsløsninger.
EUs mål er å styrke konkurransekraften i mot land som Kina og USA. Problemet er bare at et europeisk løsarbeidersamfunn etter modell i fra USA, ikke er i stand til å opprettholde den sosiale, kulturelle, økonomiske og geografiske utjamningen som har særpreget Norge. Et samfunn der flere må ta midlertidige arbeid vil gi færre myndige mennesker. Det vil ramme unge som skal inn på boligmarkedet og forsterke en allerede urovekkende høy gjeldsandel i husholdningene.
Regjeringen er i sitt arbeid klar over at det ikke er det norske Stortinget, men EUs overvåkningsorgan ESA og EU- domstolen som er høyeste dommer over regelverket for norsk arbeidsliv og at dette blir forsterket om vi innfører vikarbyrådirektivet. Slik virker EØS- avtalen. Det rød- grønne prosjektets viktigste mål skulle være å slå ring om fellesskaps- Norge. En helt annen nøkternhet enn i dag må i framtida prege både offentlig og privat forbruk. Vi må utjamne forskjellene og investere for framtida. Den økonomiske liberaliseringen som når Norge via EØS- avtalen virker for det motsatte fordi den forsterker allerede skjeve maktforhold i samfunnet vårt.
Tilhengerne av direktivet mener det vil bedre vikarers rettigheter på noen områder. Jeg mener det skal være opp til det norske demokratiet å styre det norske arbeidslivet. Når det er behov for å bedre vikarenes rettigheter bør Norge sørge for at det blir gjort. Ja, vi burde i ha gjort det for lenge siden og ikke som Kolberg sitte og vente på at solidariteten skal komme i fra Brussel.
Les mer
|
Økte inveseringer:
[25.03.10] - Det er behov for å reformere Finansdepartementet og Stortingets bevilgningsreglement. Vi må tenke nytt for å løse fremtidens krav!
Les mer
|
|
Søndagsavisa P2:
[09.09.09] Hør P2 Søndagsavisa (06.09) sitt program om grønn industri og Follum. Der Per Olaf Lundteigen deltar i sammen med Helleland og Martin Kolberg.
Søndagsavisa 6.09
|
Lundteigen om:
[09.09.09] Senterpartiet er varm forsvarer av den norske allemannsretten, som knapt finner sin parallell i andre land. Skal allemannsretten sikres må det imidlertid være respekt i lovverket for viktige avgrensninger mot bruk av annen persons eiendom, skriver Per OLaf Lundteigen i dette innlegget om ny Friluftslov.
Les mer
|
Viser fra 1 til 5 av totalt 75 artikler
