Plan

Samfunnsplanleggingen må ta utgangspunkt i at lokalsamfunnene skal ivareta innbyggernes behov og legge forholdene til rette for utvikling.  Fylkespolitikkens utfordringer ligger i å se helhet og samtidig ta hensyn til lokale og regionale ulikheter.  Hedmark Senterparti vil at fylkeskommunen skal framstå som en partner for kommunene, og ikke som en overkommune. Slik kan en i samarbeid finne de beste løsningene. Det er viktig at det lokale selvstyret bevares i størst mulig grad.

Vi mener at fylkeskommunen har et særlig ansvar for en god samordning av politikken i områder som har spesiell betydning i fylket. I sårbare områder som fjell- og strandområder, bør Hedmark fylkeskommune søke samarbeid med andre fylker om felles planforutsetninger og om eventuelt samarbeid om forvaltning av områder langs grenser mot nabofylker. Fylkesdelplaner som SMAT (samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging) bør rulleres i løpet av fireårsperioden. Dette for å revidere planene i forhold til endrede forutsetninger, nye utfordringer eller muligheter.

Hedmark Senterparti vil:

• At fylkeskommunen må gå i forpliktende samarbeid med kommunene i større plansaker.
• At plandokumenter bør rulleres hver valgperiode for å kunne ta hensyn til endrede forutsetninger og nye utfordringer og muligheter

Miljø

Vi har alle et miljøansvar og et forvalteransvar. Miljøtankegangen har betydning for de helt nære naturområdene i lokalsamfunnet, samtidig som vi må evne å se bildet i global sammenheng. Miljøhensynet er et moralsk ansvar fordi forurensningen ikke alltid rammer de som forurenser. Det kan ramme folk på andre siden av kloden, eller generasjoner etter oss. De miljømessige konsekvensene av global oppvarming er tema som må tas på alvor. Stadig større forbruksvekst og lokal forurensing truer også deler av de gode bomiljøene og den rene naturen vi er vant til i Norge. Det er fortsatt en utfordring å oppnå endringer i holdninger, livsstil og forbruksmønster. Disse målene vil best oppnås ved en aktiv distriktspolitikk med lokalt forvaltningsansvar for våre naturressurser. Vi må tenke globalt, men handle lokalt. Offentlige myndigheter har et stort ansvar i å legge til rette for at vi kan leve i forhold til naturens tåleevne.

Ny teknologi gir grunnlag for spredt boligbygging utenom områder med offentlig infrastruktur. Hedmark fylkeskommune skal stille seg positiv til et variert bo- og boligmønster, med muligheter for romslige tomter der forholdene tilsier dette. I pressområder og gode jordbruksområder skal en kunne forlange en langt høyere arealutnyttelse.

Bruksverdien av - og miljøet i Mjøsa har blitt redusert på grunn av lokal forurensing. En aktiv politikk for å rense opp er helt nødvendig for å sikre et framtidig godt miljø.

Hedmark Senterparti mener at nasjonalparker og andre verneområder i større grad må utvikles til å bli en ressurs for lokalsamfunnene, og ikke et hinder for næringsaktivitet og bosetting.

Det er viktig å sikre store nok områder av barskog og andre skogstyper til å sikre framtidig artsrikdom og biologisk mangfold, men dette må ikke gjøres ved fredning av skog. God skogskjøtsel er godt naturvern!

Hedmark Senterparti vil:

• Tenke globalt, handle lokalt!
• At miljøhensyn skal gjennomsyre alle deler av fylkeskommunens virksomhet
• At økologiske hensyn og naturens tåleevne må vektlegges over alt i hele Hedmark.
• Synliggjøre miljøeffektene av transport i viktige dokumenter som for eksempel Nasjonal Transportplan
• Trekke berørte kommuner, brukere, grunneiere og organisasjoner aktivt inn i valg av verneform, geografisk avgrensning av verneområder, utforming av forvaltningsregler, og i arbeidet med å forvalte verneområder.
• At kommuner med store verneområder skal få kompensasjon for dette.
• Arbeide for å sikre grunneiere full erstatning ved etablering av verneområder. Grunneiere må også få erstatning for inntektstap ved midlertidig vern av områder.
• Arbeide for å forplikte industrien til å ta i bruk mest mulig miljøvennlig teknologi, og samtidig ha strenge krav til utslipp fra næringsliv, private husholdninger og det offentlige
• Ha som utgangspunkt at forurenser skal betale for forurensning.
• Fremme kildesortering med sikte på mest mulig gjenvinning. Alle miljøkostnader knyttet til dette må ses opp mot gevinsten og alternativ håndtering.
• Innføre innsamlingsordninger med sikte på reparasjon og gjenbruk, kombinert med materialgjenvinning av ting som ikke kan repareres.
• Si nei til klassisk totalfredning av barskog.
• Åpne for næringskjøring i utmark i reiselivssammenheng.

Rovvilt

Hedmark er det fylket i landet som har de største utfordringene når det gjelder rovvilt. Rovvilt, dvs. bjørn, ulv, gaupe, jerv, ørn, rev og flere mindre arter, er en naturlig del av det biologiske mangfoldet. Senterpartiet mener at dagens rådende rovviltforvaltning er feil og engasjerer seg sterkt for å få til endringer.

Det er ikke bra at livskvaliteten blir forringet hos mennesker i lokalsamfunn med store rovviltplager. Det er tydelige tegn på en dårlig rovdyrpolitikk at jegere mister hundene sine, at rådyr- og elgbestanden blir faretruende lav og at det blir umulig med miljøvennlig matproduksjonen på utmarksbeiter. Både enkeltmennesker og lokalsamfunn blir overkjørt av storsamfunnet når det gjelder rovdyrforvaltningen. Det norske Stortinget har ratifisert Konvensjonen om biologisk mangfold. Gjennom denne konvensjonen har Stortinget vedtatt at innføring/gjeninnføring av arter i norsk fauna som er uforenlig med bevaring av andre arter og lokalsamfunns naturlige eksistensgrunnlag skal ha ex citu bevaring (for eksempel gjerdes inne).

Hedmark Senterparti vil:

• Ikke ha ynglende ulv i Norge og at grenseulvene telles med på Norsk side.
• Endre dagens rovviltforvaltning slik at den kommer i pakt med Hedmarks naturlige fauna.
• Redusere bestandsmålene.
• Endre Rovviltplanen slik at den bygger på solidaritet og byrdefordeling.
• Ha full økonomisk erstatning for den skadelidende, for beitedyr, hunder, bikuber m.m. Det er storsamfunnet som må bære kostnadene.
• Skjerpe inn nødvergeretten slik at retten til å forsvare husdyr og liv er uomtvistelig. Denne retten må gjelde angrep på beitende husdyr både på innmark og utmark.
• At beitebruk, miljøvennlig og økologisk matproduksjon skal kunne drives over HELE Hedmark. Hedmark SP går i mot soneringer.
• Få fram trusselen dagens rovdyrpolitikk utgjør mot biologisk mangfold knytta til kulturlandskapet.
• Arbeide for en felles nordisk rovviltforvaltning
• Revidere Rovviltforskriften slik at den samsvarer med Stortingets vedtak.
• Styrke lokal og folkevalgt myndighet i rovviltforvaltningen.

Energi

Hedmark fylkeskommunes eierskap i Eidsiva må forbli i lokalt offentlig eie også i framtida, uavhengig av fylkeskommunens videre eksistens. Fellesskapet bør ha styringen over en så grunnleggende og viktig samfunnsressurs som vannkraft, som har helt avgjørende betydning for både privat og offentlig sektor, næringsliv og verdiskaping.

For å bedre energisituasjonen framover må det satses tungt på alternative energikilder og energiøkonomisering. Satsingen på bioenergi bør trappes opp, enten i form av mindre anlegg eller fjernvarmeanlegg med tilhørende distribusjonsnett.  Parallelt bør det satses på utbygging av mindre kraftverk, varmepumper og solcellepaneler. Alle nye fylkeskommunale bygg må utstyres med vannbåren varme.

Tiltak rettet mot bioenergi er både næringspolitikk, miljøpolitikk (både i forhold til kulturlandskap og klima) og energipolitikk. Tall fra Sverige viser at for hver TWh (= 1mrd.kwt) bioenergi skapes 400-500 nye arbeidsplasser. Hedmark har her med sine store skogressurser et enormt potensiale som må utnyttes langt bedre enn i dag. For å lykkes i en slik satsing trengs både kapital, kompetanse og marked. En kombinasjon av endring av plan- og bygningsloven, tilskuddsordninger og holdningsskapende arbeid vil kunne øke markedet for vannbåren varme.

Kompetanse innen bioenergi vil være avhengig av FoU-virksomhet og innovasjon. Hedmark bør i samarbeid med Oppland sette seg i førerposisjon i dette arbeidet. Høgskolen i Hedmark / Innlandsuniversitetet er en naturlig base for en fortsatt satsing, i samarbeid med andre kompetansemiljøer.

Selv om kildesortering og gjenvinning er bra, må miljøkostnadene knyttet til transport og håndtering holdes opp mot alternativene. Forbrenning av restavfall der varmen går til oppvarming er mange steder gode løsninger. I nærheten av store befolkningskonsentrasjoner bør det legges til rette for sentralanlegg med vannbåren varme basert på avfallsforbrenning. El-produksjon eller mellomlagring av avfallet bør vurderes når behovet for oppvarming er mindre.

Hedmark Senterparti mener det må satses betydelig mer på forskning på ENØK og alternativ energi, inkludert alternative og miljøvennlige drivstoffer. Det er viktig å legge forholdene til rette for framtidig bruk av hydrogengass, som har potensiale til å bli den nye, store, fornybare energibæreren. En må søke å nyttegjøre seg de muligheter som forskning og utvikling åpner for.

Hedmark Senterparti vil:

• At dersom fylkeskommunen opphører, skal Hedmark fylkeskommunes andel i Eidsiva overføres til Hedmarks primærkommuner.
• Utvikle kompetansemiljøer på alternativ energi knytta til Høgskolen i Hedmark
• Utvikle bachelor- og mastergradsstudier, samt doktorgradsstipendiater innen grønn energi.
• At det skal vurderes å innføre maksimalkrav til energiforbruk i forhold til areal i nybygg, bruk av energisparende lyskilder i kommunale og fylkeskommunale bygg og gatebelysning, og passiv utnytting av solenergi.
• Stille krav til utbygging av infrastruktur for vannbåren varme i nye boligområder og offentlige bygg.
• Ha pålegg om å installere vannbåren varme i alle nye fylkeskommunale bygg, samt plan for vannbåren varme i alle fylkeskommunale bygg.
• At bioenergi skal dekke 30 % av det stasjonære energiforbruket i Hedmark innen 2010
• Støtte investeringer i fjernvarmeanlegg.
• At biodiesel og andre miljøvennlige drivstoff skal dekke minst 2 % av drivstofforbruket i Hedmark innen 2010.
• At Hedmark skal være fylket med flest plasser for tanking av alternativt drivstoff.
• Ha stimuleringstilskudd for å få flere busser over på biodiesel. Kollektivtrafikken i Hedmark bør gå foran med et godt eksempel.
• Samle opp metangass fra avfallsdeponier og utnytte den til energiformål, der det ligger til rette for det.
• Legge prinsippet om nærhet til kilden til grunn for behandling av avfall, slik at transportbehovet minimeres.
• Arbeide for momsfritak på alternativ energi og styrke mulighetene til opprettelse av lokale energiselskap/småkraftverk.