|
|
[07.09.11 10:11] Etter at fylkeskommunenes eierskap til sykehusene ble avviklet og erstattet med den foretaksmodellen vi har i dag, heter det seg at sykehusene ikke er underlagt direkte politisk styring, kun overordnede styringssignaler og budsjettrammer, skriv Per Olaf Lundteigen.
Av Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant Buskerud Senterparti
På tross av påstanden har sittende regjering grepet direkte inn i sykehusdriften når det føles mest behagelig, som nå under valgkampen.
I april sa Vestre Viken helseforetak at det ikke var penger til operasjonsstua som er planlagt på Kongsberg Sykehus. I forrige uke fikk Vestre Viken beskjed fra Helse Sør- Øst om å bevilge 10 millioner, noe som økte et allerede stort underskudd. Ingenting er bedret når det gjelder sykehusforetakets økonomi siden april, ei heller har sykehusforetaket fått andre overordnede styringssignaler. Ordfører Vidar Lande skryter åpenlyst av sine gode kontakter i Arbeiderpartiets regjeringsapparat på Facebook. Lande beskylder også undertegnede for å lyve når jeg hevder at Buskeruds befolkning bør frykte for kirurgisk akuttberedskap og fødeavdeling ved Kongsberg sykehus, og de 10 millionene til operasjonsstue føres som bevis.
Vidar Lande er fornøyd med denne valgkampens inngripen for å roe gemyttene i Kongsbergs befolkning. Han burde heller lytte til alle de lokale sykehusforkjemperne, som nå er glade, men også realistiske. Realistene vet at en operasjonsstue kan brukes til planlagte operasjoner innenfor blant annet ortopedi, og selv om operasjonsstua burde være et argument for fortsatt akutt- og fødetilbud ved Kongsberg sykehus, så tilsier tidligere erfaring at den ikke blir det uten at noen kjemper for det.
At operasjonsstua ikke er vedtatt bygd før nå, blir satt i sammenheng med helseforetakets vedtak 108 i 2008, der det står at målet er å samle flest mulig av akuttfunksjonene ved fortrinnsvis et sted i hvert sykehusområde. Det betyr at både Kongsberg og Ringerike er truet som fullverdige lokalsykehus på lengre sikt. Det er derfor ikke skremselspropaganda som sist uke fikk 350 av Ringerike Sykehus sine venner til å samle seg til kamp for Ringerike sykehus. Som Kongsbergs befolkning, og i motsetning til Lande med de 10 millionene, er også de realistiske. Rett etter valget er det nytt styremøte i Vestre Viken med foreløpig drøfting av strategiplanen og det er ventet endelig vedtak i desember.
Helseforetaket går i 2011 med dundrende underskudd og har 150 årsverk hittil i år over det som er budsjettert. Dette underskuddet må dekkes av driftskreditten til Helse Sør-Øst, som er fastsatt i statsbudsjettet. Tidligere kunne sykehus med store vanskeligheter utvide driftskreditten, slik er ikke systemet i dag.
Strategiprosessen vil bli avgjørende for Drammen-, Kongsberg-, Ringerike-, Blakstad- og Bærum sykehus sin framtid. 14. oktober er alle ordførerne i Buskerud innkalt for å bli informert om hva strategien innebærer. Dette mener man ikke er hensiktsmessig å ta før valget. Det vil komme nyheter som blir gjenstand for stor diskusjon særlig på Kongsberg- og Blakstad sykehus og ingen sykehuskamper i Norge er til nå vunnet uten at realistiske lokalpolitikere og befolkning har stått sammen.
I Buskerud er det Kongsberg sykehus som er mest utsatt. Da statsminister Jens Stoltenberg i valgkampen besøkte Kongsberg sa han at han ikke kjente til forholdene ved Kongsberg sykehus, da han besøkte Ringerike lovte han at sykehuset fortsatt skulle være et fullverdig lokalsykehus. Statsministeren kjente altså til forholdene på Ringerike. Ringerike er med andre ord fredet en stund til, mens Vidar Lande bør tenke på hvorfor statsministeren «ikke kjente til» Kongsbergs situasjon. Det er bare trist at ordføreren på Kongsberg ikke er like offensiv på Kongsbergs vegne og mobiliserer folk, slik Ringerike sykehus sine venner med Astrid Johnsrud i spissen gjør på Ringerike.
Senterpartiet har aldri ønsket foretaksmodellen. Det er sterkt beklagelig at folk ikke har direkte innflytelse på sykehussektoren igjennom sine folkevalgte. Vi har også hele tiden ment at det som i alt annet arbeidsliv må finnes en stedlig ledelse på hvert sykehus. Når sykehussektoren attpåtil vanstyres igjennom et politisk spill slik vi nå er vitne til i Buskerud, så er det åpenbart at foretaksmodellen er overmoden for revisjon. De som husker stortingsvalgkampen i 2009 vet at daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen fem dager før valget tok turen til Lier med en budsjettlekkasje og 250 millioners sjekk til kjøp av sykehustomt. Gullaug skulle bygges og Martin Kolberg var så glad at han kysset ministerens kinn. Siden har det blitt stille. Dette uansvarlige spillet kan ikke fortsette. Til det er sykehusene altfor viktige for vår velferd.
Senterpartiet vil innføre en modell som plasserer et tydelig ansvar helt ifra helseministeren til det enkelte sykehus. Demokratiet må igjen få virke, slik at velgerne ved valg kan kaste folkevalgte som ikke leverer et godt sykehustilbud til alle.