Dette er i dag den mest krevende sakeni vårt forhold til EU, fordi den berører prinsippet om lik lønn for likt arbeid. Jevnbyrdige økonomiske forhold er et av de viktigste prosjektene til den rødgrønne regjeringa, og en anstendig lønn fra eget arbeid er selve nøkkelen til fordeling av velstand.

Sosial dumping

Norge er et høykostland. For å betale regningene må alle som jobber og bor i Norge tjene mye sammenlignet med arbeidsfolk i andre land. Mange flere enn vi tror har lønns- og arbeidsvilkår som gjør inntektene lave i forhold til vårt høye kostnadsnivå.

En innføring av tjenestedirektivet i Norge øker faren for sosial dumping – der grupper av arbeidstakere blir underbetalt. Kampen for jevnbyrdige forhold og mot sosial dumping henger derfor meget nøye i sammen. I Soria Moria-erklæringen heter det at: ”Regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping”

EF-domstolen avgjør

Grundige høringsrunder om tjenestedirektivet viser at det likevel er knyttet betydelig usikkerhet til målet om å unngå sosial dumping. LO har bedt om en slik garanti, og vil si nei til direktivet hvis de ikke får det. De venter fortsatt.

     Problemet er at innholdet i tjenestedirektivet kan tolkes på ulike vis, og eventuelle stridsspørsmål vil derfor bli avgjort av EF-domstolen. Den har det siste året avsagt flere dommer, der de fire friheter håndheves stadig strengere.

Nei til tarifflønn

I Sverige viste den såkalte ”Laval-dommen” (fra 18.desember 2007) at det er lov å betale latviske bygningsarbeidere lav lønn, fordi Sverige ikke har en nasjonal minstelønn. EF-domstolen aksepterte ikke den svenske fagbevegelsens krav om at den avtalte tarifflønnen skulle gjelde for alle.

   I Norge har vi så langt kunnet opprettholde vårt system med allmenngjøring av tariffavtaler. Men med EF-domstolens nye rettspraksis, kan ingen garantere at dette vil være tilfellet i framtida. Det vil med bakgrunn i de aktuelle dommene være svært uklokt å akseptere et tjenestedirektiv som fastslår at nasjonal arbeidsrett skal være underlagt EU-retten.

Presser ned lønn

Tjenestedirektivet kanderfor åpne for at flere norske entreprenører leier inn utenlandsk arbeidskraft til underpris, noe som presser lønnsnivået ned i utsatte bransjer. Norske arbeidstakere med høyere utdannelse og gode språkferdigheter berøres i mindre grad, mens følgene for fagarbeidere og ufaglærte kan bli betydelige. Forskjellene øker.

     NHO derimot prioriterer fri flyt av tjenester, fremfor skikkelige lønns og arbeidsforhold i Norge. De ønsker større konkurranse, og omtaler tiltak som kan hindre dette for sosial proteksjonisme.

Økt liberalisering

Det foreløpig siste eksemplet på slik liberalisering er ”Luxemburg-dommen” (fra 19. juni 2008) der EF-domstolen slo fast at Luxemburgs nasjonale regelverk, om lik lønn for likt arbeid, ikke kan brukes overfor utenlandske, besøkende tjenesteytere.

     Ved en innføring av EUs tjenestedirektiv er det grunn til å frykte flere slike dommer, som ikke er til fordel for vanlige arbeidsfolk. De praktiske følgene av EUs politikk viser seg gjennom behandlingen i EF-domstolen, og dommene der blir bindende for medlemslandene.

Har reservasjonsrett

For Norge som EØS-medlem har vi en egen reservasjonsrett i forhold til å gjøre EUs direktiver til norsk lov. Denne retten har aldri blitt brukt, selv om vi har hatt flere muligheter siden EØS-avtalen ble inngått i 1993.

     Senterpartiet vil igjen utfordre oppfatningen enkelte i Norge forsøker å skape, av at det nærmest er umulig å tale Brussel imot, og at konsekvensene vil være svært negative for Norge. Hvis politisk lederskap og folkemeningen samler kreftene, kan vi fortsatt stake ut vår egen kurs for framtida.