Utdanning – likeverdige muligheter for alle

Prinsipper
Senterpartiet vil at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, personlige forutsetninger, bosted og økonomisk evne skal ha likeverdig mulighet til utdanning.

Grunnskolens hovedoppgave er å gi opplæring til den enkelte elev, både gjennom danning og kunnskap, samtidig som skolen skal være det sosiale og kulturelle limet i lokalsamfunnet og nasjonen.

Senterpartiet vil ha en kunnskapsskole for alle. Det betyr at skolen og undervisningen må være av god kvalitet, samtidig som kravet til likeverd og skolens funksjon som lokal og nasjonal fellesramme forutsetter en offentlig skole for alle – en fellesskapsskole. Tilrettelegging for private og frittstående skoler går på tvers av Senterpartiets tenkning om at alle har ansvar for hverandre og skal lære i fellesskap. Foreldre skal likevel ha rett til å velge andre løsninger for egne barn.

Senterpartiet ser god basiskunnskap og tilegnelse av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som en helt nødvendig inngangsnøkkel for all videre læring, så vel faglig som sosialt. Senterpartiet ser det også som et grunnleggende demokratisk anliggende at alle, uavhengig av bakgrunn og ressurser, skal sikres god basiskunnskap.

Skolen må ha et klart og tydelig verdigrunnlag, med utgangspunkt i våre kristne og humanistiske tradisjoner. Det er en sentral utfordring for skolen at det menings- og verdimangfold skolen skal speile, ikke medfører at skolen framstår som verdinøytral.
   
Senterpartiet vil ha en desentralisert skolestruktur både i grunn- og videregående skole. Med et bredt tilbud av høgskoler og universiteter med forskningskompetanse i hele landet, legger vi et godt grunnlag for høgere utdanning, forskning og nyskaping.

Videregående opplæring skal være gratis og det skal være et bredt tilbud i alle deler av landet. Ungdom som søker om videregående opplæring skal ha rett på plass og det skal gis mulighet for omvalg.

Universitets- og høgskolesektoren skal ha stor akademisk frihet. Det er et særpreg ved vitenskapen at den har frihet fra å bli diktert eller brukt av andre institusjoner i samfunnet. Universiteter og høgskoler har et hovedansvar for langsiktig utvikling av utdanning og forskning, og må derfor i hovedsak være finansiert over offentlige budsjetter.

Utviklingen innenfor utdanning og forskning må ses i sammenheng med næringsutvikling og må derfor knyttes tett opp til det regionale folkevalgte nivået.

Senterpartiet ønsker ikke en utvikling i retning av privatskoler på noe trinn i utdanningssystemet.

Senterpartiet mener at lærebøker i grunn- og videregående skole ikke skal finansieres av reklame.

Utfordringer:
Senterpartiet vil peke på følgende tre utfordringer når det gjelder utdanning
? Sikre en god offentlig grunnskole der folk bor
? Variert videregående opplæring i alle deler av landet
? Fremme mangfoldet innen høgere utdanning


En god offentlig grunnskole der folk bor

Kunnskap og fellesskap må være de to sentrale bærebjelkene i den norske grunnskolen. Senterpartiet vil ha en grunnskole som fremmer kunnskap om både fag og samfunn. Det er viktig at dette skjer i en fellesskapsskole i eget nærmiljø. Lokal forankring og oversiktlighet gir trygghet og gode muligheter for utvikling og læring. Disse bærebjelkene må ses i sammenheng og styrkes for at skolen skal få et nødvendig kvalitetsløft. Alle barn skal sikres en god skolegang uavhengig av sosial bakgrunn, personlige forutsetninger, bosted og foresattes økonomi.

Dårlig økonomi i kommunene har ført til store materielle mangler i skolene. Det være seg både bygningsmasse som er preget av manglende vedlikehold, læremidler som ikke er oppdaterte og mangel på utstyr. Dette gir dårligere forutsetninger for god læring. Svekket kommuneøkonomi har også ført til at antall årsverk i skolen har blitt redusert selv om elevtallet øker. Senterpartiet vil tilføre kommunene betydelig økte ressurser slik at de kan vedlikeholde skolene, oppdatere materiellet, og sørge for lærerdekning som kan bidra til å videreutvikle en god fellesskapsskole der folk bor. Det må fastsettes et elevtall, slik at elevgruppene ikke blir for store.

Grunnskolens hovedoppgave er å gi opplæring til den enkelte elev gjennom å utvikle evnene og ressursene deres. Det må være et mål at den enkelte elev skal kjenne faglig og sosial mestring. Skolen må stille tydelige krav til elevene gjennom nasjonale og lokale læringsmål. For å imøtekomme elevenes behov for tilpasset opplæring, må lærer-/voksentettheten i skolen økes og lærerne sikres mulighet til å følge opp den enkelte elev. Det er viktig for Senterpartiet at skolen har et spesielt fokus på lese-og skriveopplæring samt praktisk naturfag.

Tilpasset opplæring betyr at en ikke kan stille samme krav til alle elever. Samtidig er det viktig at en søker å få elevene opp på et visst kunnskaps- og ferdighetsnivå etter deres forutsetninger. Praktiske ferdigheter og evnen til kreativitet er viktig kunnskap å dyrke fram i den norske skolen. Det er også viktig at skolen er i utvikling for å kunne følge opp samfunnets krav om fleksibilitet og tilpasning til nye tider. Det er derfor viktig at en mer kunnskapsorientert skole ikke utelukkende fokuserer på teoretisk kunnskap.
En god skole skal vekke kunnskapstørsten hos elevene og legge til rette for læring gjennom god kunnskap og evne til motivasjon blant lærerne. Elevene må trenes i å innhente og bearbeide informasjon kritisk. Det må legges til rette for at alle skoler får tilstrekkelig tilgang på nye læremidler og bruk av informasjonsteknologi.

Entreprenørskap må tidlig bli en del av skolehverdagen. Her kreves evne til samarbeid, nytenkning og ansvar. Fysisk fostring og et næringsrikt måltid på skolen hver dag er viktig både for å få en variert skoledag, også i et helsemessig perspektiv.

Ungdomstrinnet trenger et spesielt fokus. Dette gjelder både ressurstilgang, pedagogisk utvikling og bygningsmessige forhold. Særlige tiltak må settes i gang for å rekruttere lærere i realfag og språkfag.

Norsk skole har mange dyktige og samvittighetsfulle lærere. Hverdagen for lærerne har de siste årene blitt tøffere. Disiplinproblemer er økende. Årsakene er mange. Idealet om at elevene skal oppdras til å bli selvstendige, tenkende individ blir utfordret gjennom en individualisering i samfunnet der mange er fremmede for tanken om at de har ansvar både for seg selv og andre. Skolen må møte denne verdiutfordringen. Elevenes medansvar for egen kunnskapstilegnelse er en side av dette. Ansvar for andres læringsmiljø, en annen.

Både i forhold til den enkelte elev og læringsmiljøet generelt er det viktig at retten til spesialundervisning blir sikret. Dette gjelder både tilgang på økonomiske midler, men også at behovene rent faktisk blir fanget opp. Det er også viktig at de elever som mestrer skolesituasjonen på en god måte blir fulgt opp og gitt utfordringer faglig, men også at de tar ansvar sosialt.

Det er viktig for Senterpartiet at det føres en politikk som bedrer lærernes arbeidsvilkår, verdsetter dem og gir dem mulighet til kontinuerlig faglig utvikling. Lærerne må trygges i sin rolle som profesjonell pedagog. De skal være en voksenperson med autoritet.
Alle lærere bør minst hvert 7 år hospitere på arbeidsplasser med spesiell relevans for vedkommendes fagområder eller oppdatere seg faglig på andre måter.

En kvalitetsmessig god lærerutdanning er avgjørende for å få den gode skolen vi ønsker. Rekrutteringen til undervisningsstillinger i lærerhøgskolene må forbedres. Senterpartiet vil at de som underviser ved lærerhøgskolene skal ha erfaringer fra tradisjonell skoleundervisning. Alle faglig ansatte i lærerhøgskolene bør hospitere ved skoler for å holde seg oppdaterte på den praktiske skolehverdagen.

Den norske skolen skal ha felles lærings- og kompetansemål fastsatt nasjonalt. Skolene og kommunen må få stor frihet i forhold til hvordan de når disse målene. Senterpartiet mener at nasjonale prøver skal brukes som hjelp for den enkelte skole, skoleeier og sentrale skolemyndigheter til kvalitetsutvikling. Forutsetningen er at prøvene er godt tilpasset læreplanen, og metodikken må evalueres og videreutvikles. Resultatene skal ikke offentliggjøres.

Senterpartiet ønsker ikke en utvikling der foreldre velger mellom ”gode” og ”dårlige” skoler. Derfor ønsker Senterpartiet en god offentlig og nytenkende skole med god økonomi og en motivert lærerstab. Dette vil redusere behovet for private skoler.

Senterpartiet ønsker ikke en utvikling mot en obligatorisk heldagsskole. Skolefritidsordningen (SFO) må videreføres som et frivillig tilbud og videreutvikles som en fritidsarena med rom for allsidig leik, all-idrett og tilbud i samarbeid med blant annet idrettslag og kultur- og musikkskoler. Frivillige organisasjoner bør trekkes aktivt inn i SFO. Utover å ha en faglig kvalifisert leder, bør det ikke være noe krav at andre SFO-ansatte har spesiell faglig eller pedagogisk bakgrunn. Organiseringen må være et lokalt ansvar, men det må utarbeides veiledende retningslinjer for SFO som omhandler fysisk tilrettelegging og bemanningstetthet.

Senterpartiet vil
•    ikke innføre obligatorisk heldagsskole, men styrke SFO-tilbudet.
•    opprettholde en desentralisert skolestruktur.
•    øke lærer-/voksentettheten i skolen.
•    sette minstekrav til lærerressurser i skolen.
•    beholde karakterer på ungdomstrinnet.
•    ha et sterkere fokus på lese- og skriveferdigheter, matematikk og praktisk naturfag.
•    beholde KRL-faget.
•    ha et gratis skolemåltid og utdeling av frukt og grønt til alle elever.
•    satse på samfunnsaktiv skole med fokus på elevbedrifter og entreprenørskap.
•    at alle elever skal gis mulighet til minimum én time fysisk aktivitet daglig i skoletida.
•    stimulere til at naturen blir tatt enda mer i bruk som skolestue.
•    at alle elever skal få tilbud om elevbedrift.
•    at leirskoleopphold skal være gratis.
•    opprettholde det statlige tilskuddet til vertskommunene for leirskoler.
•    sikre tilbudet om morsmålsundervisning til elever med minoritetsbakgrunn.
•    sikre sidemålsundervisningen med sidestilt eksamensordning både for hovedmål og sidemål.
•    styrke rådgivningstjenesten i grunnskole og videregående skole. Tjenesten bør deles i en faglig og en sosial del. Det må opprettes en offentlig utdanning for rådgivere, og etter hvert må det stilles strenge kompetansekrav til de som skal ha jobben.
•    at rektor skal ha formell pedagogisk utdannelse, men med mulighet for dispensasjon i særlige tilfeller.
•    stille krav om minimum allmennlærerutdanning for å undervise fra og med 2. klasse. På ungdomstrinnet må det stilles krav om fordypning for å kunne undervise i basisfagene.
•    at det skal stilles krav til ferdigheter og kompetanse til lærerstudenter for å kunne gå videre i utdanningsløpet.


Variert videregående opplæring i hele landet
Videregående opplæring skal både være et fundament for videre studier og en forberedelse til yrkeslivet. Det er derfor viktig at den videregående skolen oppøver evnen til å innhente og ta stilling til informasjon på egen hånd, ta ansvar for egen læring, og arbeide selvstendig og sammen med andre.

Det er viktig at vi har en bredde av tilbud til elever som ønsker å ta videregående utdanning.

Den videregående skolen skal bidra til å bygge opp kompetanse og skape arbeidsplasser over hele landet. For at ungdom skal kunne skape sin egen arbeidsplass og utnytte de ressursene som fins, må entreprenørskapsholdninger gjennomsyre hele utdanningsløpet. Et sterkt og levedyktig arbeidsliv i hele landet krever også arbeidskraft som er tilpasset lokale forhold. Et nært samarbeid mellom skole og arbeidsliv er nødvendig både for å bedre kvaliteten på kunnskapen og utnytte ressursene best mulig. Forholdene må legges til rette for oppdragsopplæring og samarbeid med kultur- og foreningsliv.

Staten og partene i arbeidslivet må ta ansvar for å skape gode vilkår for yrkesfagene, og sørge for at ungdom får god informasjon om hvilke muligheter som ligger i en slik utdanning. Elevenes egen motivasjon må være det viktigste for dimensjoneringen av kapasiteten på ulike linjer. På VGII må likevel tilbudet i yrkesretta fag i større grad tilpasses mulighetene for å få læreplass. Fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring, og må i størst mulig grad samarbeide for å sikre små fag som rekrutterer fra hele landet. Landslinjene må fortsatt finansieres av staten over statsbudsjettet.

Det er et mål at flest mulig kan bo hjemme mens de tar videregående opplæring. Senterpartiet ønsker derfor å ta vare på en desentralisert skolestruktur innenfor videregående opplæring. Ingen skal være nødt til å betale for reise til og fra skolen. Egenandel på skoleskyss rammer særlig ungdom fra utkantene, og er i strid med prinsippet om lik rett til utdanning. Ordninger med såkalte «miljøkort» eller «ungdomskort» er gode tiltak for mange unge, men må være basert på frivillighet.

Senterpartiet vil
•    at videregående opplæring skal være gratis, og det skal være et bredt tilbud i alle deler av landet. Ungdom som søker om videregående opplæring, skal ha rett på plass, og det skal gis mulighet for omvalg.
•    styrke språkopplæringen. Gode kunnskaper i norsk og fremmedspråk er viktig både i videre studier og i arbeidslivet.
•    at opplæringen i norsk skal ta sikte på å utvikle elevenes praktiske ferdigheter i begge målformer. Vi vil derfor fortsatt ha opplæring, karakterer og eksamen i sidemål. Opplæringen kan bedres ved å ta sidemålet i bruk også i andre fag enn norsk.
•    arbeide for større variasjon i opplæringssformer i videregående skole. Dette forutsetter blant annet god tilgang til bibliotektjenester, internett-tilknytning og tilstrekkelig IKT-utstyr på alle skoler. Det forutsetter også at lærerne har nødvendig kompetanse og faglig trygghet til å tilpasse all undervisning til den studieretningen/fagretningen det undervises i.
•    at fravær fortsatt skal føres på vitnemålet. Antall permisjonsdager skal utvides til 16 dager. Det skal gjelde tillitsvalgte både på riks-, regionalt og lokalt plan, deltakelse ved idretts- og kulturarrangement på krets- og/eller landslagsnivå, samt kjøreopplæring.
•    heve lærlingetilskuddet.
•    gi flere elever med yrkesfag mulighet til å ta et praksissemester i et annet land i Europa i læretida, eller i løpet av de to første årene etter at fagprøven er avlagt.
•    garantere alle elever som klarer fagprøven i yrkesfag, tilbud om et ettårig påbyggingskurs for å få studiekompetanse.
•    videreføre økonomisk støtte til lærlingeplasser innenfor tradisjonelle håndverksfag.
•    legge bedre til rette for entrepenørskap.
•    verne elevenes rett til å bruke sitt eget språk i skolen. Nynorsken må sikres som fullverdig bruksspråk i den videregående skolen. Dette forutsetter blant annet at lærebøker og arbeidsbøker foreligger på begge målformer til samme tid og samme pris, og at det utvikles programvare også på nynorsk.
•    studieretten for elever på naturbruk skal utvides til 4 år, slik at en kan velge å gå både VK2 – naturforvaltning og VK2 – allsidig landbruk. Dette vil gi elevene både agronomtittel og studiekompetanse


Fagskoler, folkehøgskoler og private skoler
Fagskolene skal være et utdanningstilbud som gir fordypning i spesielle yrkesfag ut over videregående skole. Fagskolene ligger i feltet mellom videregående skole, høgskoler og universitet. De skal utdanne ledere med høy kompetanse innenfor sin bransje. Mennesker med lang yrkeserfaring sikres også en mulighet til en høgere lederutdanning. Fagskolene bør ha et tett samarbeid med næringsliv, høgskoler/universitet og regionale myndigheter.

Fagskolene må sikres en finansieringsordning som gir forutsigbare rammer og muligheter til å møte endringer. Gjennom dette må fagskolene søke å imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse gjennom opprettelse av nye tilbud og utvikling av læreplaner.

Folkehøgskolene er en viktig del av skolesystemet og gir en god verdi- og kulturforankring. Skolene må få mulighet til å beholde sin egenart, med vekt på kulturformidling og personlig utvikling for elevene. Fordypning i spesielle emner og interesseområder er en viktig del av folkehøgskoleundervisningen.

Folkehøgskolene utgjør et godt supplement til videregående skoler og arbeidsliv. Elevenes innsats må fortsatt verdsettes gjennom poeng for opptak til andre skoler. Senterpartiet vil arbeide for å sikre driftstilskuddet til folkehøgskolene og videreføre stipendordningen for elevene.

Senterpartiet ønsker ikke en utvikling i retning av kommersielle privatskoler på noe trinn i utdanningssystemet. Senterpartiet har også et restriktivt syn på oppretting av frittstående grunnskoler som ikke bygger på alternative pedagogiske retninger eller livssyn. Senterpartiet vil derfor oppheve friskoleloven og gjeninnføre krav om formål i form av alternativ pedagogikk eller livssyn for å få offentlig godkjennelse og tilskudd. Foreldreretten vil bli ivaretatt på en god måte, selv om det blir stilt krav om formål.

Senterpartiet mener kommunene må ha et helhetlig ansvar for all utbetaling av tilskudd til både de kommunale og de frittstående skolene. Det innebærer at tilskuddet som i dag betales fra staten direkte til de frittstående skolene, i stedet betales til kommunene. De frittstående skolene bør få bidrag fra kommunene etter de samme prinsippene som den enkelte kommune i dag følger for bidrag til egne skoler. På denne måten kan kommunene i samarbeid med de frittstående skolene oppnå en helhetlig utvikling av grunnskoletilbudet i kommunene.


Høgere utdanning
Akademisk frihet, forskningsbasert undervisning og høye krav til kvalitet er sentrale verdier innenfor høgere utdanning og forskning. Det er et særpreg ved vitenskapen at den har frihet fra å bli diktert eller brukt av andre institusjoner i samfunnet.
Universiteter og høgskoler har et ansvar for langsiktig utvikling av utdanning og forskning, og må derfor i hovedsak være finansiert over offentlige budsjetter. Senterpartiet vil advare mot en utvikling der universiteter og høgskoler blir stadig mer avhengig av ekstern finansiering, og der bevilgningene i for stor grad svinger med studenttallet. Dette vil særlig ramme små fag som retter seg mot særlige behov, både når det gjelder utdanning og forskning. Senterpartiet vil derfor arbeide for å styrke grunnfinansieringen av høgskolene.

Det bør fortsatt være en arbeidsdeling innenfor høgere utdanning mellom noen få universiteter, og flere mindre institusjoner med færre og smalere fagmiljøer. Universitetene bør fortsatt ha et hovedansvar for grunnforskning og forskerutdanning. De offentlige høgskolene bør få midler til å styrke forskningsinnsatsen innenfor de fagområdene som de har ansvaret for. De statlige høgskolene skal drive forskningsbasert undervisning, og bør i større grad gjøres i stand til å tilby mastergradsutdanning. Senterpartiet mener at ansatte i vitenskaplige stillinger bør ha plikt til både forskning og undervisning.

Statlige høgskoler har en spesiell oppgave i å utvikle studier i regioner som har et lavt utdanningsnivå, gi folk et utdanningstilbud på høgskolenivå i nærheten av hjemstedet og bidra til lokal næringsutvikling. Dette kan sikres både gjennom at vi har et desentralisert høgskolemønster, og ved at skolene gir utdanningstilbud utenfor selve institusjonen. Lokal variasjon og spesialisering bør prioriteres framfor å gi et identisk tilbud over hele landet. Arbeidslivet og høgskolene må samarbeide for å gi studentene arbeidspraksis i løpet av studietida, og for å gi arbeidslivet arbeidskraft med relevant praksis.

Økt internasjonal utveksling av studenter og forskere/forelesere er viktig, både for å skape gjensidig internasjonal forståelse og respekt, bli kjent med andre lands kunnskaper og forskningsresultater, og utvide utdanningstilbudet. Internasjonalt samarbeid om utdanning bør i større grad skje gjennom utvekslingsavtaler mellom norske læresteder og gode utenlandske institusjoner. Informasjon og tilrettelegging bør rettes inn mot områder der vi trenger at norsk ungdom tar utdanning i utlandet. Samtidig er det viktig å sikre god spredning, geografisk, sosialt og faglig. Utbygging av engelskspråklige tilbud i Norge vil være nødvendig for å gjøre det mulig for utenlandske studenter å ta deler av utdanningen her i landet.

Senterpartiet vil
•    ha et styringssystem ved universiteter og høgskoler som sikrer sjølstendighet for institusjonene, uavhengighet for forskningen og medbestemmelse for ansatte og studenter. Rektor bør fortsatt velges blant de vitenskapelige ansatte.
•    sikre et gradssystem i høgere utdanning som ivaretar hensynet til helhet, bredde og fordypning. Det må evalueres om omleggingen i den såkalte kvalitetsreformen sikrer dette.
•    gjeninnføre krav om to sensorer ved avlegging av eksamen for å sikre likebehandling og rettssikkerhet for studentene.
•    gå imot økt bruk av obligatorisk frammøte, og understreker at deltakelse i mer intensive undervisningsopplegg må være frivillig for studentene. I ei tid der behovet for etter- og videreutdanning øker, er fleksibilitet i studietilbudet viktigere enn noen gang.
•    legge til rette for at studenter med funksjonshemminger kan delta i fagtilbudet på lik linje med andre.
•    gjeninnføre muligheten til å ta praktisk-pedagogisk utdanning på ett semester for studenter som allerede har fullført et hovedfagsløp.
•    bevare privatistretten.
•    sette i verk tiltak for å sikre rekruttering til realfagsstudier.
•    øke utvekslingen av studenter og forelesere. Kvoten for u-landsstudenter i Norge må økes. U-landsstudenter må av språkhensyn få ett år ekstra i forhold til normert studietid.
•    støtte tiltak for å bedre rekrutteringen av studenter med minoritetsbakgrunn.
•    legge til rette for utvikling av Samisk høgskole til vitenskapelig høgskole, med knutepunktansvar for andre høgskoler med samisk forskning og utdanning.
•    videreutvikle fagmiljøer innenfor kvensk kultur og språk ved Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø.
•    styrke bruken av digitale læremidler innenfor høgere utdanning, inkludert fjernundervisning og etterutdanning.
•    sikre at de statlige høgskolene utvikler et nært samarbeid med regionalt nærings- og samfunnsliv.
•    styrke basistilskuddets forholdsmessige andel av finansieringen av høgskoler.
•    evaluere kvalitetsreformen for å sikre at målet om bedre studiekvalitet er nådd.
•    innføre ”universell utforming” som obligatorisk fag i arkitekt- og designutdanningen.


Studiefinansiering og velferd
Gode finansieringsordninger og et godt boligtilbud for studenter er viktig både for å nå målet om lik rett til utdanning, og for å gjøre det mulig for flere å studere på heltid og fullføre på normert tid.

Senterpartiet vil
•    at ingen skal betale tilbake mer til Statens lånekasse for utdanning enn de har lånt. Studielånet skal bare inflasjonsjusteres fra det tidspunktet studiene avsluttes. Dette innebærer i realiteten en nominell rente tilsvarende årlig inflasjon. Det må fortsatt være anledning til inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån.
•    indeksregulere studiestøtten.
•    øke stipendet til språkopplæring i forbindelse med studier i utlandet, og utvide det til å gjelde ethvert språk som trengs for å kunne følge undervisningen. Stipend bør tildeles i forkant av utenlandsoppholdet, og kan gjøres om til lån hvis studenten ikke blir tatt opp.
•    at reisestøtte i forbindelse med studier i utlandet skal ta utgangspunkt i reisekostnader mellom studiestedet og hjemstedet, det vil si også innen Norge.
•    gjenopprette kunstfagstipendet for norske studenter i Norge og i utlandet.
•    øke tilgangen på studentboliger og barnehageplasser til studentenes barn. Staten bør betale 60 prosent av de reelle kostnadene ved bygging av studentboliger, og staten og vertskommunene bør samarbeide om å skaffe billige tomter og lage gode transportløsninger.
•    innføre fullstipendiering for elever i den videregående skole, ved blant annet å heve borteboerstipendet og innføre lærmiddelstipend for alle elever.
•    beholde reisestipendordningen.


Etter- og videreutdanning
Stadig flere trenger påfyll i løpet av et langt yrkesliv, enten de jobber i privat eller offentlig sektor. Behovet for omskolering, etter- og videreutdanning øker som følge av innføring av ny teknologi og produksjonsmetoder, raskere endringer i næringslivet og økte krav til oppdatert forskningsbasert kunnskap. Kunnskapskløften kan bli et nytt klasseskille hvis det ikke legges bedre til rette for veksling mellom utdanning og arbeidsliv.

Etter- og videreutdanning bør samordnes bedre med det eksisterende utdanningssystemet, både på videregående og høgere nivå. Samtidig må en ved utformingen av systemet for etter- og videreutdanning ta hensyn til at voksne studenter er i en annen livssituasjon og har andre økonomiske forpliktelser enn førstegangsstudenter.

Senterpartiet vil
•    finansiere etter- og videreutdanningsreformen gjennom et spleiselag mellom det offentlige og partene i arbeidslivet. Etterutdanning som arbeidsgiver har direkte gevinst av, bør betales av arbeidsgiver. Det offentlige har et ansvar for at alle voksne som ikke har fullført grunnskole og videregående skole, får en reell rett til å gjøre det.
•    trekke videregående skoler og høgere utdanningsinstitusjoner aktivt med i utformingen av et system for etter- og videreutdanning.
•    styrke vilkårene for voksenopplæring og fremme alternativt samarbeid mellom studieorganisasjoner, næringsliv, skoleverket og arbeidsmarkedsmyndighetene. Den offentlige støtten til voksenopplæring må heves betydelig, etter mange år med store kutt.


 
Forskning for nyskaping og entreprenørskap

Prinsipper
Kunnskap er det fremste fundamentet for sivilisasjon, kultur, samfunn og næringsliv. Grunnleggende, langsiktig kunnskapsoppbygging krever en fri, uavhengig og kritisk forskning.

Kontakt mellom forskningsmiljøene og samfunnet ellers er avgjørende for å sikre praktisk bruk av forskningsresultater i næringsutvikling og forvaltning. Formidling av forskningsresultater bidrar også til en mer opplyst samfunnsdebatt. Forskning reiser også etiske problemstillinger. Etiske vurderinger må derfor integreres, særlig i forskning som berører liv, helse og miljø.

Det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta grunnforskingens kår og sikre forskerens frihet. Grunnforsking gir de teoretiske gjennombruddene, som senere danner grunnlag for anvendt forskning, utviklingsarbeid og kommersialisering. Det er viktig å sikre den frie forskningens kår ved universiteter og høgskoler, uavhengig av mer tilfeldige svingninger i studenttallet.

Å kommersialisere forskning og utvikling vil i framtida bli stadig viktigere for næringsutvikling og arbeidsplasser i Norge. Omfanget av og kvaliteten på vår egen forskning og utvikling vil ha stor betydning for konkurranseevnen.

Vekstpotensialet innenfor anvendt forskning ligger i dag i størst grad innom tverrfaglig forskning. Verdiskapingen fra forsknings- og utviklingsarbeid vil vel så ofte skje ved kombinasjon av kunnskap fra flere fagfelt som ved dybdekunnskap på enkelte snevre felt.

Internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for å videreutvikle norsk forskning på høyt nivå. Norge deltar aktivt i internasjonalt samarbeid gjennom ulike utvekslingsprogrammer og forskningsprogrammer. Det er viktig å utvikle dette samarbeidet både med EU og andre, og utnytte de positive mulighetene dette kan gi.

Utfordringer
Senterpartiet vil peke på følgende fem utfordringer innen forskningspolitikken:
? Omfang og kvalitet på norsk grunnforskning
? Verdiskapingsutfordringen – forskning for innovasjon og entreprenørskap
? Samspill mellom forskermiljøer og aktører i samfunns- og næringsliv - som kan
     ta forskningen i bruk
? Sikre rekruttering til forskningen
? Internasjonalisering av forskningen og forskningspolitikken


Omfang og kvalitet på norsk grunnforskning
Framstående kunnskapsnasjoner karakteriseres ved et stort omfang på langsiktig, grunnleggende forskning. Slik forskning har som målsetting å gi bedre forståelse av oss selv og verden omkring oss, og er drevet fram av forskernes nysgjerrighet, faglige interesser og kunnskapsbehov innenfor fagmiljøene. Samtidig gir dette forutsetninger for nye løsninger og arbeidsformer på en rekke samfunnsområder, og grunnlag for verdiskaping innenfor nye og eksisterende næringer.

Senterpartiet vil
•    øke investeringene i nødvendig utstyr for forskning.
•    utvikle nye kriterier for måling av kvalitet i forskningen.
•    styrke den frie, forskerinitierte grunnforskningen.
•    arbeide for å gjennomføre den vedtatte opptrappingsplanen, med sikte på å få opp andelen av BNP som går til forskning på gjennomsnittlig OECD-nivå.
•    øke andelen av stipendiatstillinger ved utdannings- og forskningsinstitusjonene.


Verdiskapingsutfordringen – forskning for innovasjon og entreprenørskap
Norge står foran en ekstraordinær verdiskapingsutfordring på grunn av avhengigheten av inntekter fra olje og gass. Økt satsing på forskning, spesielt i næringslivet, vil være avgjørende for å møte denne utfordringen.

Vi har innovasjonsutfordringer knyttet både til eksisterende næringsliv, utviklingen av et nytt kunnskapsintensivt næringsliv, kommersialisering fra FoU-institusjonene og innovasjon i offentlig sektor.

Konsentrerer vi den offentlige forskningsinnsatsen om å utvikle våre sterke næringer, vil disse også virke som katalysator for utvikling av nytt næringsliv basert på kunnskap, teknologi og tjenester, også med utgangspunkt i offentlig sektor.

For å gjøre det mer attraktivt for næringslivet å øke sin FoU-innsats, er vi avhengige av gode FoU-miljøer. Disse utvikles gjennom satsing på sterke næringer og prioriterte forskningsmiljøer.

Senterpartiet vil
•    gjennom videreutvikling av Skattefunn-ordningen stimulere til mer forskning i og i regi av næringslivet.
•    satse spesielt på verdikjedeforskning, fra grunnforskning til anvendt forskning, innenfor næringer der vi i dag har fortrinn og muligheter.
•    satse mer bevisst på forskning innen teknologifag og næringer med stort verdiskapingspotensiale.
•    styrke forsknings- og utviklingsaktiviteten på regionalt nivå, blant annet for å støtte opp om lokalt næringsliv.
•    satse på forskning innenfor medisin, helse og miljø, samt forskning om velferdssamfunnet.
•    satse på forskning innenfor næringer hvor Norge har fortrinn og stort verdiskapingspotensiale, som de marine og maritime næringer, samt energisektoren.


Samspill mellom forskermiljøer og aktører i samfunns- og næringsliv
som kan ta forskningen i bruk
For å utløse potensialet i forskningsmiljøene må det etableres gode systemer for koblinger mellom forskermiljøene og sentrale aktører i samfunns- og næringsliv. Dette vil i mange tilfeller kreve midler til forskning i bedrifter, eller til forskning i samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner. I andre tilfeller innebærer det behov for å skape bedre møteplasser mellom forskere og samfunnsaktører. Det er i tillegg nødvendig at forskningen er en attraktiv karrierevei for unge, og at tilstrekkelig mange gis mulighet til å velge forskning som karrierevei.

Innovasjonsutfordringene forutsetter felles prioriteringer fra politiske myndigheter og et samlet virkemiddelapparat. Det er det offentliges ansvar å legge til rette for utvikling av et kunnskapsintensivt næringsliv i Norge. Gjennom sine virkemidler må de offentlige aktørene stille strenge krav til utløsing av private midler, til ambisjonsnivå i prosjekter (teknologisk og kunnskapsmessig), til internasjonalt samarbeid og til kobling mellom næringsliv og FoU-institusjonene.

Senterpartiet vil
•    styrke forskningsformidlingen for å få synlighet, tilgjengelighet og debatt rundt forskningen.
•    understreke at det skal være åpenhet rundt utformingen av forskningspolitikken og veivalgene innenfor forskningen, og at dette skal prege arbeidet til Forskningsrådet, de forskningsetiske komiteene, Teknologirådet og Bioteknologinemnda.
•    understreke at de forskningsetiske problemstillingene skal få nødvendig oppmerksomhet framover, samtidig som forskningens frihet skal ivaretas.
•    satse mer på forskning på kvinnerelaterte sykdommer.
•    gi kvinneforskningen økonomiske muligheter til å skape større bredde.


Sikre rekruttering til forskningen
Rekruttering til forskning er avgjørende for utviklingen av Norge som forskningsnasjon. For å få til den veksten i FoU-innsatsen som er ønskelig, vil det være nødvendig å øke forskerrekrutteringen ytterligere i årene framover. Det anbefales at det utarbeides en ny opptrappingsplan for forskerrekruttering.

Interessen for forskning vekkes ofte i ganske ung alder. Det er derfor viktig at forskning blir presentert for barn og unge som en spennende virksomhet og at forskeryrket er en attraktiv karrierevei.

Senterpartiet vil
•    sikre rekrutteringen til forskning, blant annet ved å forbedre og øke forskerutdanningen og opprette flere post-doktorstillinger på universiteter og høgskoler.
•    likestille stipendiater med andre arbeidstakere med hensyn til sosiale rettigheter ved arbeidsledighet.
•    øke andelen av kvinnelige forskere, blant annet gjennom øremerking av stillinger.
•    få til en ny stortingsmelding om rekruttering.
•    få til tiltak som sikrer forskere fast ansettelse raskere enn i dag.
•    øke antall professor-II-stillinger.
•    iverksette tiltak i skolen for å stimulere barn og unge til å fatte interesse for forskning og en forskerkarriere.


Internasjonalisering av forskningen og forskningspolitikken
Kvaliteten på høgere utdanning, politikkutviklingen på en rekke områder, verdiskaping i vid forstand og miljø- og helseutfordringene, er i økende grad avhengig av forskning. Norge har et betydelig utbytte av forskning som utføres i andre land. Egen forskningsinnsats er likevel nødvendig for å utvikle kunnskap på områder hvor vi har særskilte behov, og for at vi skal kunne forstå og anvende forskningsresultater fra andre land. Som et rikt land bør vi også bidra mer enn i dag til den internasjonale kunnskapsutviklingen.

Forskningspolitikken har hittil vært nasjonalt orientert. I framtida vil perspektivet kunne bli et annet - norsk forskning og forskningspolitikk er i større grad enn før integrert i et europeisk forskningssystem.

Senterpartiet vil
•    bedre utvekslingen av forskere og utvikling av forskernettverk både i Norge og internasjonalt, og styrke de tverrfaglige forskningsmiljøene.
•    etablere finansieringsordninger som fremmer forskningssamarbeidet med spesielt viktige forskningsnasjoner og som fremmer forskermobilitet.
•    styrke forskning og forskningssamarbeid som fokuserer på internasjonal fattigdomsbekjempelse, utvikling og menneskerettigheter.
•    utvikle tiltak som gjør norsk forskning og Norge mer attraktivt for kunnskapsintensive bedrifter fra andre land.
•    øke norsk innsats i internasjonale fora der forskningspolitikken og -strategien utformes.