Lokalsamfunnet – der livet leves

Senterpartiet vil arbeide for trygge nærmiljø basert på mangfold, toleranse, armslag og fellesskap. Vi tror at det nærmiljøet som evner å se det unike ved enkeltmennesket og som gir hver enkelt mulighet for å leve sitt livsprosjekt i trygge fellesskap, også er den basis som skaper det trygge og tolerante menneske og lokalsamfunn.


Trygge og kreative nærmiljø
Trygge nærmiljø skapes av innbyggere med vilje til å yte noe i fellesskap med andre, for å skape identitet og tilhørighet og sikre at de uformelle nettverkene omfatter flest mulig. I møte med nye innbyggere er et åpent sinn og armslag i nærmiljøet et godt grunnlag, slik at det spennende i møte mellom det nye og tradisjon får smelte sammen i nye uttrykksformer og nye måter å gjøre ting på.

For å skape en rikere hverdag for alle trenger vi gode nærmiljø der ulike grupper med forskjellige verdier og erfaringer yter i fellesskap. Utfordringen er å skape lokale møteplasser og fellesskap der hver enkelt føler seg sett og føler at de har en meningsfull oppgave. Det er viktig å stimulere til brei medvirkning og deltakelse fra innbyggerne når nærmiljøspørsmål står på dagsorden. Barnehage- og skoletilbud i nærmiljøet er viktig for fellesskap, identitet, trygghet og oversikt.

Gode lokalmiljø må utformes slik at alle, også funksjonshemmede, kan utfolde seg maksimalt i forhold til sin funksjonshemming. Barrierer som i dag hindrer funksjonshemmedes muligheter må fjernes. FNs standardregler om like muligheter for mennesker med funksjonshemming må legges til grunn i all planlegging og utforming av samfunnet.

Livskraftige og aktive lokalsamfunn i by og bygd gir trygghet, oversikt og god grobunn for det skapende mennesket, som ser muligheter og kvaliteter i eget lokalsamfunn. Det er et mål at mange blir gode ambassadører for sine hjemsteder, slik at også andre får lyst til å flytte dit.

Senterpartiet vil
•    at Lokal Agenda 21 legges til grunn i all samfunnsplanlegging, dvs brei medvirkning fra alle grupper.
•    at boområder blir planlagt med tanke på å være attraktive for ulike aldersgrupper, familier, boformer og for folk med ulik sosial og kulturell bakgrunn.
•    sikre barn trygghet og mulighet for å utfolde seg i nærmiljøet.
•    sikre ungdom medvirkning i beslutningsprosesser, som framtidas brukere og forvaltere av nærmiljø og lokalsamfunn.
•    arbeide for at det blir opprettet en post i Innovasjon Norge der grupper kan søke om midler til å gjennomføre mulighets-/kreativitetsverksteder (lokale innovasjonsstudio).


Velferdssamfunnet – utvikling, ikke avvikling

Prinsipper
Å sikre en grunntrygghet for alle er et overordnet mål for Senterpartiet. Vi mener at samfunnet, gjennom utforming av rammene rundt oppvekst, utdanning, yrkesliv og alderdom, skal gi den enkelte gode og likeverdige muligheter for å fylle sitt ansvar og sine plikter overfor fellesskapet.

Senterpartiet mener at det offentlige skal ha trygdeordninger som både sikrer alle grunntrygghet og forutsigbarhet og som også spiller en viktig rolle i fordelingspolitikken. Alle som er bosatt i Norge skal være sosialforsikret med lovbestemt rett til kontantstønader ved sykdom, omsorgspermisjon, arbeidsløshet, uførhet, alderdom og tap av forsørger.

Kommunene har fått et stadig større ansvar for viktige velferdsområder, så som barnehage, skole, helse og omsorg. Senterpartiet mener dette har vært en riktig utvikling. Kommunalt ansvar gir nærhet mellom den som mottar og den som yter tjenestene. Dette gir det beste grunnlaget for å tilpasse tjenestene til den enkelte, og sikrer på den måten også tjenester av best kvalitet. Kommunalt velferdsansvar gir også det beste grunnlaget for et helhetlig tjenestetilbud gjennom samordning av ulike tjenester og virkemidler.

Senterpartiet vil arbeide for utjevning og for å bekjempe en utvikling i retning av Forskjells-Norge. Viktige strategier er:
•    Ei mykere arbeidslinje
•    En mer sosial boligpolitikk
•    Bedre offentlige tjenester
•    Et mer finmasket økonomisk sikkerhetssystem
•    Et mer rettferdig skattesystem


To hovedutfordringer
Dagens velferdssamfunn er et resultat av årtiers kamp for å sette fellesskapsinteressene foran enkeltinteressene. Vi har klart å sikre tilnærmet like rettigheter til sentrale samfunnsgoder som helsetjenester, utdanning og sosiale ytelser. Senterpartiet ser det som en hovedutfordring å bevare og videreutvikle vårt universelle og godt utbygde velferdssystem. All velferd bygger på vår felles verdiskapning, god næringspolitikk er derfor god velferdspolitikk. Senterpartiet ønsker et bærekraftig velferdssystem for framtida med god fordelingsprofil. Vi ser i økende grad kontraster mellom privat rikdom og offentlig fattigdom. Senterpartiet ønsker en mer rettferdig fordeling mellom offentlig og privat sektor.

Den andre hovedutfordringen på velferdsområdet er etter Senterpartiets oppfatning å få samsvar mellom de mange velferdsoppgavene som kommunene er satt til å løse og de økonomiske rammene som stilles til disposisjon.


Andre utfordringer
Senterpartiet vil videre peke på følgende velferdspolitiske utfordringer:
? Tryggere oppvekst for barn og unge
? Sikre likeverdige helsetjenester i hele landet
? Beholde lokalsykehus med akuttmottak og fødeavdelinger
? Utvikle et arbeidsliv med plass for alle


Tryggere oppvekst for barn og unge

Prinsipper
Barn og unge er samfunnets viktigste ressurs. Gjennom sosial læring, utdanning og deltakelse skal barna lære å få ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk sans og sjøltillit. Forholdene i hjem og nærmiljø er viktige for barn og unges trivsel, trygghet og utvikling. Samfunnet må legge best mulig til rette for at barn og unge får en trygg oppvekst.

Utfordringer
Mange barnefamilier føler at de får for lite tid sammen, ikke minst i småbarnsfasen. Senterpartiet vil derfor videreutvikle og målrette eksisterende ordninger og foreslå nye virkemidler som kan bidra til å gi en bedre ramme om barnas første leveår. Arbeidsgivere og offentlige servicetilbud som barnehager og skolefritidsordninger har også et medansvar for å legge til rette for mer fleksible løsninger, slik at foreldre og barn kan være mer sammen.

Senterpartiet ser det som spesielt viktig å legge til rette for at flere fedre tar aktivt del i det nyfødte barnets hverdag. Vi vil derfor øke pappapermisjonen til minst ti uker og gi fedre sjølstendig opptjeningsrett til permisjon.

Forholdene i hjemmet er ofte helt avgjørende for hvordan barn utvikler seg. I tilfeller der hjemmet ikke makter å ivareta omsorgsoppgavene sine, er det samfunnets plikt å sikre at barn og unge får fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstforhold. Det er svært viktig at barn som utsettes for omsorgssvikt får tidlig hjelp.


Senterpartiet vil
•    øke pappapermisjonen til minst ti uker gjennom å forlenge den totale permisjonstida.
•    videreføre kontantstøtteordningen. Når målet om full barnehagedekning er nådd, målrette den mot familier der en av foreldrene er hjemme med barn under tre år.
•    gi foreldre som ikke har opptjent rett til fødsels- og adopsjonspenger mulighet til å ta ut kontantstøtte fra barnets første leveår (dvs. 0-2 år i stedet for dagens 1-3 år).
•    gi fedre sjølstendig opptjeningsrett til svangerskapspermisjon og adopsjonspermisjon.
•    gi rett til ulønnet omsorgspermisjon fram til barnet er 3 år.
•    gi rett til forlenget og ulønnet ferie/permisjon for småbarnsforeldre.
•    styrke helsestasjonenes arbeid overfor foreldre, barn og unge, gjennom for eksempel å lage samtalegrupper for foreldre.
•    legge mindre vekt på utdanning og økonomi ved adopsjon, samt øke adopsjonsstøtten til 1G.
•    videreutvikle tidskontoordningene, slik at folk i perioder av sitt yrkesaktive liv kan velge å jobbe mindre for å fylle omsorgsoppgaver.

Full barnehagedekning innen 2006
Barnehagene bidrar til å gi barn en god og trygg barndom, fylt med lek, læring og omsorg.
Full barnehagedekning (behovsdekning) har lenge vært et tverrpolitisk mål, men gode intensjoner følges ikke opp med penger. Stortingsflertallet skaper store forventninger hos foreldrene, men de færreste kommuner har råd til å innfri behovene. Senterpartiet vil derfor prioritere full barnehagedekning foran ytterligere redusert foreldrebetaling.

Senterpartiet vil
•    ha full barnehagedekning (behovsdekning) innen 2006.
•    innføre stimuleringstiltak for å få flere menn i barnehagene.
•    opprettholde areal- og bemanningsnormen for barnehager.
•    videreføre den kristne formålsparagrafen for barnehager.
•    at det offentlige driftstilskuddet fortsatt skal dekke om lag 80 prosent av kostnadene.

Ingen fattige barn i Norge!
Senterpartiet ønsker å gi alle barn et best mulig utgangspunkt i livet. Da er det særlig viktig å sikre at alle barn får tilgang til utdanning, muligheter til deltakelse i det frivillige organisasjonslivet og ha råd til å være med på aktiviteter sammen med andre.

Undersøkelser viser at vi har mange barn som lever under fattigdomsgrensen i Norge. Mest alvorlig er det for de som har dårlig råd over lengre tid. Flere barn lever under så stramme økonomiske kår at det går på helsen løs. Mange familier har knapt råd til mat, og flere barn får ikke muligheter til å delta i fritidsaktiviteter sammen med andre barn. Senterpartiet vil prioritere tiltak som kan bidra til å bedre de økonomiske forholdene til barn og deres foreldre som lever under særlig vanskelige økonomiske vilkår. For å hjelpe disse barna til en bedre situasjon, er det oftest gjennom foreldrene hjelpen må kanaliseres.


Senterpartiet vil
•    øke barnetillegget til folketrygdpensjonen primært for uføre med forsørgeransvar for barn.
•    gi støtte til barnetilsyn for enslige forsørgere med funksjonshemmede barn.
•    bedre bostøtten for vanskeligstilte barnefamilier ved å heve boutgiftstaket for barnefamilier i de største byene.
•    forlenge stønadstiden på overgangsstønad for enslige forsørgere.
•    holde barnetrygden utenom ved utregning av sosialhjelpstøtte.
 
Likeverdige helsetjenester i hele landet

Prinsipper
Senterpartiet mener at alle skal ha tilgang til gode og likeverdige helsetjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted. Et helsevesen som ikke er styrt etter bedriftsøkonomiske prinsipper, og som er under folkevalgt styring, er den beste garantien for å nå dette målet. Helsevesenet må organiseres på en måte som sikrer samfunnets innsyn, det offentliges kontroll med ressursene og ansattes rett og plikt til å si ifra.

Behandling skal kunne tilbys på lavest mulig omsorgsnivå, nærmest mulig pasienten. Et helsevesen med en desentralisert sykehusstruktur er mest hensiktsmessig, og vil gi bedre muligheter for samarbeid mellom sykehusene og primærhelsetjenesten, og mellom sykehus. En desentralisert sykehusstruktur med god akuttmedisin og godt utbygd ambulansetjeneste er også den beste sikkerheten i forhold til kriseberedskap.

Den utstrakte og stadig økende bruken av egandeler i helsevesenet slår svært uheldig ut for de med svak økonomi. Skatt på sykdom er en uting, og bør på sikt fjernes og legges over på den ordinære skatten. Yte etter evne og få etter behov bør være det grunnleggende prinsippet.

Utfordringer
Utvikling av kvalitet og effektivitet i sykehustilbudet krever tydelighet i prioriteringer, nærhet mellom eier og institusjonsledelse og delegering av daglig driftsansvar. Senterpartiet mener at statliggjøringen av sykehusene var et feilgrep fordi det har svekket det politiske ansvaret og vanskeliggjort samfunnets innsyn med og kontroll av sykehusene. Målene om styrket samarbeid med primærhelsetjenesten, aksept av variasjoner ut fra lokale forhold og hensynet til demokratisk styring, forutsetter regional folkevalgt styring av sykehusene.

Innenfor helsevesenet gis det i økende grad et behandlingstilbud som ikke er medisinsk begrunnet. Det er viktig å foreta klare avveininger mellom hvilke tjenester som skal være gratis for alle og hvilke tjenester folk bør betale sjøl. Private helsetilbud kan være et supplement til det offentlige, men slike tilbud må reguleres gjennom å inngå i de offentlige helseplanene. Privatisering av helsetjenestene bidrar til sterkere konkurranse om helsepersonell og sentralisering av tilbudene. Dette kan gi forskjellsbehandling av pasienter basert på økonomisk evne og/eller bosted.

Den medisinske utviklingen går svært raskt. Dette gjør at vi stilles overfor vanskelige etiske spørsmål knyttet til behandlingsformer og dessuten at vi i økende grad må foreta prioriteringer om hvor ressursinnsatsen i helsevesenet skal settes inn. Økt medisinsk kunnskap gir likevel først og fremst muligheter til å hjelpe flere, noe som krever vilje til en sterkere prioritering av helsevesenet.

Tidlig hjelp til mennesker med psykiske plager vil spare mange for store lidelser, gjøre veien tilbake til et vanlig liv kortere og spare samfunnet for store kostnader.

Senterpartiet vil
•    at eierskap og planleggings- og driftsansvar for spesialisthelsetjenesten (sykehusene m.v.) knyttes til det regionale folkevalgte nivå, enten hver for seg eller i samarbeid.
•    at statens ansvar for spesialisthelsetjenesten skal være knyttet til å gi det lovmessige grunnlaget for et likeverdig helsetilbud til innbyggerne uavhengig av inntekt og bosted, og til overordnet ansvar for ressurstildeling, forskning og utdanning.
•    at sykehusfinansieringen legges opp på en måte som ikke bidrar til en skjevfordeling av pasientgrupper ut fra økonomiske hensyn. Forholdet mellom rammefinansiering og innsatsstyrt finansiering må ivareta dette.
•    at finansieringsmodellene for spesialisthelsetjenesten stimulerer sykehusenes utdanningsansvar.
•    at utdanningskapasiteten for leger, sykepleiere, hjelpepleiere og annet sykehuspersonell tilpasses behovet.
•    ha nasjonale programmer for IKT-løsninger ved sykehusene som sikrer at det etableres enhetlige og effektive systemer. Telemedisin må fortsatt være et satsingsområde.
•    at tilbudet innen psykiatrien styrkes både i den kommunale helsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Lavterskeltilbud må utvikles bedre slik at pasienter har trygghet for hjelp. Det er spesielt viktig å forebygge og behandle raskt når det gjelder barn og unge.
•    styrke behandlingstilbudet for kronikere og personer med sammensatte lidelser.
•    innføre lik egenandel for sterilisering av kvinner og menn.
•    styrke rehabiliteringstilbudet innen både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
•    ha en statlig refusjonsordning for rehabilitering av kreftpasienter.


Lokalsykehus med akuttmottak og fødeavdelinger
Senterpartiet mener at lokalsykehusene spiller en grunnleggende rolle når det gjelder å gi folk trygghet i hverdagen. Vi vil derfor slå ring om lokalsykehusene. Særlig viktige er akuttmottakene og fødeavdelingene på lokalsykehusene. Etter at staten overtok sykehusene har vi dessverre sett flere forsøk på å legge ned slike avdelinger. Senterpartiet vil opprettholde og styrke akuttmottakene og fødeavdelingene. Tilbudet til fødende kvinner må ellers forbedres vesentlig, bl.a. ved at alle kvinner skal ha mulighet for en ukes opphold knyttet til fødeavdelingen ved fødsel.

Trygghet for rask og god hjelp når vi er syke er avgjørende for tilliten til helsevesenet. Den enkeltes opplevelse av kvalitet på sykehustjenestene er i stor utstrekning knyttet til korte ventetider og god pasientoppfølging. Tersklene mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må bygges ned gjennom at alle relevante pasientopplysninger følger med gjennom behandlingskjeden og gjennom at lokalsykehus får en sentral plass i utvikling av spesialisthelsetjenesten.

Senterpartiet vil
•    opprettholde og styrke akuttmottakene og fødeavdelingene.
•    at lokalsykehus skal inngå som en viktig del av spesialisthelsetjenesten for å skape nødvendig nærhet til brukerne og et operativt samarbeid med de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
•    styrke ambulansetjenesten som første ledd i den akuttmedisinske kjeden. Plassering av ambulansestasjoner må sikre at alle som skal betjenes kan få hjelp innenfor forsvarlig responstid.
•    forbedre tilbudet til fødende kvinner vesentlig, bl.a. ved alle skal ha mulighet for en ukes opphold knyttet til fødeavdelingen ved fødsel.


Kommunehelsetjenesten – der du bor
Nitti prosent av helsetjenestens akuttilbud gis gjennom primærhelsetjenesten. Kvaliteten på helsetilbudet og effektiviteten i ressursutnyttelse er avhengig av en godt utbygd kommunehelsetjeneste. Tilbudet av helsetjenester på kommunenivå må utformes ut fra lokale forhold og forutsetninger. Ansvar for forebygging, behandling, oppfølging, rehabilitering, pleie og omsorg er i stor grad tillagt kommunehelsetjenesten.

Det vil stilles større krav til det kommunale pleie- og omsorgstilbudet både fordi utskrivingspraksis fra sykehusene gir økt behov for oppfølging av pasientene og fordi antallet eldre øker. I mange kommuner vil dette stille økte krav til utbygging av sykehjemsplasser kombinert med en oppgradering av hjemmesykepleien. Senterpartiet mener samtidig det vil være behov for et bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene om et spesialisert tilbud for pasienter som krever omfattende pleie- og etterbehandlingstilbud etter at de skrives ut fra sykehusene.

Mange av problemene i helsevesenet skyldes mangel på økonomiske ressurser. Kommunesektoren står foran oppgaver i helsesektoren som krever økte ressurser, både når det gjelder økonomi og personell.

Senterpartiet vil
•    styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene kan bygge opp tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i primærhelsetjenesten.
•    utforme systemet for egenandeler slik at det skjermer dem som bruker helse- og sosialtjenester mest, herunder hjemmesykepleie.
•    sikre at den statlige refusjonsordningen for ressurskrevende brukere dekker merkostnadene i forhold til klienter med vanlig omsorgsbehov.
•    oppmuntre til interkommunalt samarbeid for å sikre at alle kommuner har tilstrekkelig faglig kompetanse og gode tilbud innenfor psykiatri, barnevern og rusomsorg.
•    bedre rekrutteringen av helsepersonell, herunder leger, jordmødre og psykiatriske sykepleiere til distriktskommuner gjennom tilstrekkelig utdanningskapasitet og ved samarbeidsløsninger kommunene i mellom.
•    at utgiftene til tannlegebehandling i større grad skal dekkes av folketrygda. Eldres rettigheter må utvides og det må gis refusjon for nødvendig tannpleie til økonomisk svake grupper.
•    styrke allmennmedisinen og den faglige kompetansen når det gjelder eldreomsorg/geriatri gjennom grunnutdanning og videreutdanningstilbudet for helsepersonell.


Folkehelse – fra reparasjon til forebygging
Forebygging av sykdom og reduserte helseforskjeller er sentrale helsepolitiske målsettinger. Senterpartiet mener derfor at folkehelsearbeidet må gis høgere politisk prioritet.

Livsstilsykdommer er Helse-Norges største utfordring. Gatekjøkkenmat og sukkerholdige drikker utgjør en urovekkende stor andel av kostholdet, særlig blant ungdom. Altfor mange barn tilbringer fritiden foran datamaskinen, og skolene melder om dårlig motorikk og fysiske ferdigheter i barne- og ungdomsgruppene.

Et sunt kosthold og økt fysisk aktivitet er viktig for å forebygge helseplager. Økte kunnskaper om dette, sammen med aktivitetstilbud tilpasset ulike grupper kan gi gode resultater. Kulturaktivitet og naturopplevelser er også viktig både i forebyggende helsearbeid og rehabilitering. Innsatsen fra frivillige organisasjoner er viktig i folkehelsearbeidet fordi det fremmer sosialisering og aktivitet.

Senterpartiet vil
•    at folkehelsearbeidet styrkes gjennom en bedre samordning av de tiltakene som i dag forvaltes av ulike departementer i statsforvaltningen og at fylkeskommunen gis et koordinerende ansvar for samarbeid mellom statlig, regionalt og kommunalt nivå.
•    at frivillig sektor og organisasjonene gis en sterkere rolle i gjennomføringen av folkehelsetiltak.
•    foreta en bedre kartlegging av sammenhengen mellom organisering av arbeidslivet og folks helse.
•    sette i verk en treårig kampanje for ernæring og fysisk aktivitet i samarbeid mellom skolen, idretten og ernæringsmyndighetene.
•    styrke arbeidet for å redusere bruk av rusmidler, bl.a. i samarbeid med ungdomsorganisasjonene.
•    gi alle barn tilbud om all-idrett i samarbeid mellom idrettslag, skolen og kommunen.
•    ha et gratis skolemåltid og utdeling av frukt og grønt til elever.
•    sikre bedriftsidrettslagene støtte på lik linje med andre idrettslag og gi dem en rolle i gjennomføringen av avtalen om inkluderende arbeidsliv.


Trygg og verdig eldreomsorg

Prinsipper
Senterpartiet mener at en trygg og verdig eldreomsorg bare kan oppnås i et samfunn der folk bryr seg om hverandre og tar lokalt ansvar. Omsorgstjenestene utvikles best i et samarbeid mellom det offentlige, familien og frivillige. Senterpartiet er derfor imot privatisering og konkurranseutsetting av slike tjenester. Senterpartiet vil gi kommunene nødvendige ressurser og handlefrihet for på den måten å sikre en eldreomsorg basert på trygghet og trivsel med enkeltmennesket i sentrum.

Utfordringer
Pleietrengende eldre skal ha tilgang på et variert omsorgstilbud. Dette omfatter hjelpetjenester for hjemmeboende, omsorgsboliger med tilpasset pleietilbud, og sykehjemsplasser med heldøgns pleie. De siste års sterke fokus på omsorgsboliger synes å ha gitt som resultat at de tradisjonelle aldershjemmene avvikles i mange kommuner. Senterpartiet mener at denne typen institusjoner fortsatt har en berettiget plass innenfor et bredt kommunalt/interkommunalt omsorgstilbud.

Senterpartiet ser det som en sentral utfordring å hindre at private kommersielle interessenter får større innpass i eldreomsorgen. Erfaringer fra andre land viser at flere kommuner nå vender tilbake til kommunale omsorgstjenester etter å ha erfart at privatisering ikke ble så billig og bra som forespeilet.

Senterpartiet mener at de eldre må gis et bedre helsetilbud. Geriatri og rehabilitering er en forsømt spesialitet ved våre sykehus, og eldre som trenger tid og opptrening for å komme seg etter et sykdomsforløp, er blant taperne i stykkprisfinansieringen av sykehusene.

Omsorgslønn
I dag har mer enn 100 000 mennesker tungt belastende omsorgsoppgaver, men bare i underkant av 10 prosent av disse mottar omsorgslønn. Senterpartiet vil arbeide for at alle med slike krevende omsorgsoppgaver skal få tilbud om omsorgslønn. Det er viktig at det blir inngått en avtale mellom den pleietrengende, de pårørende og kommunen for i fellesskap å komme fram til hva som er brukerens behov for tilsyn og pleie. Senterpartiet mener at staten må dekke minst 50 prosent av utgiftene til omsorgslønn.

Senterpartiet vil
•    sette kommunene i stand til å kunne gi en helhetlig og fleksibel eldreomsorg. Skalaen må ha mange trinn og spenne fra en god åpen omsorg til sykehjemsplass for de som har behov for nær medisinsk pleie og omsorg.
•    arbeide for at omsorgstjenester ikke blir privatisert eller konkurranseutsatt.
•    styrke frivillige organisasjoners rolle i omsorgsarbeidet.
•    arbeide for at det blir satt klare kvalitetsmål for omsorgstjenestene.
•    bedre samarbeidet mellom skoler og eldreinstitusjoner for å bygge bro mellom generasjonene.
•    gi omsorgslønn for pleie av eldre, syke og funksjonshemmede.
•    at staten skal dekke minst 50 prosent av utgiftene til omsorgslønn.
•    arbeide for at det opprettes geriatriske team ved sykehusene. Disse må også være til støtte for kommunal helsetjeneste.


Etiske konflikter fra livets begynnelse til livets slutt
Et befrukta egg er spiren til et nytt liv. Samfunnet har plikt til, gjennom lovgivning og på annen måte, å gi det ufødte barnet og kvinnen egnet beskyttelse.

Døden er en naturlig del av livet. Hovedutfordringen er å sikre god og aktiv livshjelp i sluttfasen i form av pleie, omsorg og smertelindring.

Bio- og genteknologien må møtes ut fra den grunnholdningen at alle mennesker har rett til liv, uavhengig av utviklingsmuligheter og evner. Lovverket innenfor bio- og genteknologien må ivareta de positive mulighetene som ligger innenfor dette feltet, samtidig som det settes klare grenser for hva som er etisk, medisinsk og ressursmessig akseptabelt. Bruk av stamceller og terapeutisk kloning kan bli en ny måte å helbrede alvorlige sykdommer på.

Senterpartiet vil
•    gå imot bruk av og forskning på befrukta egg, fostervev og aborterte fostre hos mennesket.
•    ha en restriktiv politikk når det gjelder bruk av genteknologi, men åpne for unntak når det gjelder diagnostikk og alvorlige sykdommer. Med den rivende utviklingen som skjer innen bioteknologisk forskning, er det viktig at nye problemstillinger og kunnskap blir gjort tilgjengelig og lagt fram for åpen debatt.
•    at fostervannsdiagnostikk først og fremst skal tilbys risikogrupper.
•    gi alle gravide tilbud om ultralydundersøkelse også i 12. uke av svangerskapet.
•    videreføre dagens abortlovgivning.
•    bygge på hospice-filosofien som tilbud til døende. Det innebærer å gi all behandling som kan lindre, og pleie og omsorg som retter seg mot de fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behovene til pasienten.
•    si nei til aktiv dødshjelp.
•    lovregulere bruk av organer og vev fra døde personer.
•    bedre informasjonen om organdonasjon, slik at folk kan ta et standpunkt så tidlig som mulig.
•    ha en restriktiv bruk av DNA-opplysninger i offentlig virksomhet og forbud mot bruk av slike opplysninger i kommersiell virksomhet.

Sosial omsorg
Sosialhjelp er et alternativ for personer som for en periode ikke har tilstrekkelige midler til å leve av, men vil også være et alternativ for personer som av helsemessige eller sosiale grunner blir hindret i å skaffe seg nødvendig inntekt.

En del personer vil uansett falle utenfor et ordinært arbeidsliv, men kan gjennom tilrettelagte arbeidsplasser gis en meningsfull hverdag og sosial trygghet. Senterpartiet mener det må utvikles et bedre samarbeid mellom sosial- og omsorgstjenesten og næringslivet, for å etablere tilrettelagte omsorgs- og arbeidsplasser. ”Grønn omsorg” er i løpet av få år blitt et begrep i mange kommuner, når det gjelder barnehager, barnevern, alternativ skole, tilrettelagt sysselsetting og eldreomsorg. Senterpartiet vil arbeide for at ”grønn omsorg” blir et tilbud i alle kommuner.

Senterpartiet mener det er viktig å få til en langt bedre samordning mellom dagens statlige trygde- og arbeidsetater og den kommunale sosialtjenesten. I dag føler mange seg som kasteballer mellom ulike etater og blir gående unødvendig lenge som passive stønadsmottakere. Kravet til lokal tilpassing ut fra ulike behov og forhold, gjør at kommunene må gis en sentral rolle i et slikt samordnet tilbud.

Senterpartiet vil
•    at folk bare skal ha ett sted å henvende seg til når det gjelder behov for offentlig bistand til å skaffe seg inntekt og bosted. Kommunene må gis ansvaret for denne samordningsfunksjonen av sosialhjelp, trygd og arbeidsrettede tiltak.
•    arbeide for at ”grønn omsorg” blir et tilbud i alle kommuner.
•    sikre videreføring og videreutvikling av vernede bedrifter, for eksempel gjennom interkommunale løsninger.
•    at stønad etter sosialtjenesteloven skal utmåles etter individuell vurdering av behov, og at en derfor må være forsiktig med krav om standardiserte ytelser gjennom statlige retningslinjer.
•    øke aktiviseringen av den enkelte sosialhjelpsmottakeren.
 
Rusmiddelbruk
En aktiv politikk på rusfeltet er viktig for å redusere de samfunnsmessige og personlige skadene bruk av rusmidler fører til. En politikk der en bruker hele det offentlige virkemiddelapparatet er nødvendig hvis kampen mot ulovlige rusgifter skal vinnes. Bruk av narkotiske stoffer hos ungdom kan føre til en ødelagt ungdomstid, og for stadig flere fører bruk av narkotika til en ødelagt psykisk og fysisk helse. Et godt hjelpeapparat med et formalisert samarbeid mellom skole, politi og primær og sekundær helsetjeneste er avgjørende for å få en god lokal innsats i kampen mot rusmidler. I forhold til alle rusmidler er det viktig at man har et godt forebyggende og holdningsskapende arbeid. Skolene er en viktig aktør i dette arbeidet, og skal arbeidet mot rusmidler lykkes, er et godt samarbeid mellom skole, foreldre og elever viktig.

Betydningen av alkohol som vår mest vanlige, men også mest ødeleggende rusgift må i utgangspunktet erkjennes. Alkoholmisbruk forårsaker i tillegg til de direkte personlige helseskadene også indirekte skadevirkninger, så som trafikkulykker, voldsbruk og kriminalitet. Senterpartiet vil ut fra denne kunnskapen føre en restriktiv alkoholpolitikk, med fokus på blant annet en aktiv avgiftspolitikk og regulering av salgs - og skjenketider.

Senterpartiet vil ikke liberalisere narkotikalovgivningen. Det er viktigere å slå hardt ned på langerne og bakmennene enn på den enkelte bruker, men ungdom som blir tatt for å bruke narkotiske stoffer må oppleve reaksjoner, og foreldrene og skolen må raskest mulig bringes inn i bildet. Førstegangsovertredelse skal ikke registreres på rullebladet.

Ungdomspsykiatrien, PP-tjenesten og barnevernet må i samarbeid med foreldre og skole være med å forebygge og drive ettervern overfor ungdom. Denne typen voksenkontakt blir stadig viktigere, derfor må disse institusjonene tilføres større ressurser enn i dag. Det samme gjelder skolen.

Ungdom som har havnet på skråplanet må ikke behandles som voksne, sjøl om de kan ha rukket å få et kriminelt rulleblad. Det er viktig at vi har en bredde i tilbudet av forskjellige institusjoner som gir støtte til rusmisbrukere. Senterpartiet ønsker å bedre det offentlige behandlingstilbudet samtidig som støtten til private som driver rusinstitusjoner må styrkes.

Mange av de ekstreme voldstilfellene vi ser i dag er kombinert med rus. Anabole steroider og andre former for doping er et betydelig problem i samfunnet. Forskning har vist at bruk av slike midler skaper psykisk ubalanse og er med på å framprovosere vold. Senterpartiet ønsker å forsterke arbeidet mot bruk av slike midler, både innen organiserte og uorganiserte idrettsmiljøer.

Sederende (sløvende) medikamenter og enkelte medikamenter som kan ha psykiske bivirkninger, medfører en risiko ved for eksempel bilkjøring og betjening av maskiner. Politiet bør få midler til å ta flere utvidete blodprøver av personer der en mistenker bilkjøring i medikamentrus. Senterpartiet er imot reklame for legemidler.

En økt bruk av offentlige midler i kampen mot rusmidler er både menneskelig og økonomisk lønnsomt. Det er svært kostbart for samfunnet å ikke ha et godt hjelpeapparat som kan forhindre rusavhengighet.

Som et ledd i arbeidet med å sikre kontroll over større deler av alkoholomsetningen - og å øke tilgjengeligheten av lovlige varer - mener Senterpartiet at Vinmonopolet skal etablere utsalgssteder i alle kommuner som søker om det.

Senterpartiet vil
•    arbeide for et sterkere samarbeid lokalt og sentralt mellom skole, hjem, sosialkontor, helsepersonell, politi og frivillige organisasjoner om forebyggende tiltak. Dette bør nedfelles i ruspolitiske handlingsplaner i hver enkelt kommune.
•    at ungdomsproblemer som for eksempel spiseforstyrrelser, vold og rusmiddelbruk skal fokuseres på i lærerutdanningen.
•    gi foreldre og yrkesgrupper som arbeider med barn og unge tilbud om kurs om rusmisbruk minst en gang hvert andre år. Skolehelsetjenesten bør brukes aktivt i skolens opplysnings- og holdningsarbeid.
•    styrke arbeidet mot doping i idrettsmiljøene og blant tenåringer.
•    forby bruk og besittelse av anabole steroider.
•    styrke behandlingstilbudet for misbrukere. Behandlingstilbud må møtes med kvalitetskrav og følges opp med jevnlige kontroller.
•    gi unge rusmisbrukere som er motivert for behandling et behandlingstilbud innen to uker, samt et akutt-tilbud som inkluderer mulighet for overnatting.
•    ha et godt utbygd lavterskeltilbud samt behandlingsprogram for å sikre rusmisbrukere et verdig liv og mulighet til å komme ut av misbruket.
•    videreføre enkelte tilbud om skadereduksjon for heroinmisbrukere (metadon og lignende) og følge opp om det virker etter formålet.
•    sikre at kapasiteten hos LAR-sentrene (legemiddelassistert rehabilitering) er stor nok til at alle tyngre misbrukere som trenger det får behandling. Samtidig er det viktig at primærhelsetjenesten kan følge opp under behandlinga, og dette krever økte ressurser i hele behandlingskjeden.
•    sette inn økte ressurser for å få fengslene fri for narkotika.
•    at tvangsinnleggelse kan gjennomføres i tilfeller der det ikke fins andre alternativ. Særlig må gravide narkotikamisbrukere tvangsbehandles hvis de ikke klarer å stanse misbruket på annen måte. Gravide rusmisbrukere skal ikke ha metadon.
•    ha en sterk satsing på ettervern.
•    videreføre strenge straffer ved narkotikalovbrudd, og opprettholde lovforbudet mot cannabis.
•    gi økonomisk støtte til pårørendesenter.
•    innføre strengere kontroll av skjenkesteder og hardere reaksjoner ved brudd på skjenkeloven.
•    forsterke kampen mot illegal omsetning og smugling av alkohol.
•    videreføre restriksjoner i alkoholpolitikken i form av salgs- og åpningstider, en aktiv avgiftspolitikk og reklameforbud.
•    at vin og brennevin bare skal omsettes gjennom Vinmonopolet.
•    pålegge Vinmonopolet å etablere utsalgssteder i alle kommuner som søker om det.
•    styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner i rusfeltet for å få en bedre forankret politikk.
•    avklare forholdet mellom taushetsplikt og informasjonsplikt for å sikre nødvendig tverretatlig samarbeid.
•    styrke samarbeidet mellom psykiatri- og rusfeltet.


Et arbeidsliv for alle

Arbeidslivet er en av de viktigste arenaene for menneskelig utfoldelse. Senterpartiet har som overordnet mål å legge til rette for at alle mennesker kan tjene til livets opphold. Arbeidslivet består av sjølstendige næringsdrivende og arbeidstakere. For begge gruppene er den økonomiske politikken avgjørende for muligheten til å skaffe seg tilstrekkelig inntekt og trygge arbeidsforhold.

Det er mangel på arbeidskraft i Norge. Det er mangel på folk som kan tjene inn penger til å betale velferden, og mangel på personell som kan utføre velferden. Samtidig støtes et stort antall arbeidstakere ut av arbeidslivet på grunn av sykdom og uførhet. For mange blir syke, utslitt eller uføre, og for mange går tidlig av med alderspensjon. Skal vi snu denne utviklingen må vi få et mer inkluderende arbeidsliv.

Stadig økende nasjonal og internasjonal kapitalmakt og omfattende samfunnsendringer gjør det nødvendig stadig å vurdere lover og regelverk for lønnsmottakere. Lover, regelverk og avtaler mellom partene i arbeidslivet har stor betydning for arbeidstakernes livsvilkår og muligheter til å utfolde seg. Senterpartiet er opptatt av å ha en sterk fagbevegelse som medvirker til et godt organisert arbeidsliv i slike endringsprosesser.

Økende konkurranse gjør arbeidsmarkedet stadig hardere. Utstøting fra arbeidslivet er et økende problem. For mange yrkesgrupper er nå uføretrygding og førtidspensjonering den mest vanlige måten å gå ut av arbeidslivet på. Arbeidsmarkedet spaltes i et A-lag med trygge ansettelsesforhold, et B-lag med kronisk utrygg tilknytning til arbeidslivet og et C-lag som i beste fall har sporadisk tilknytning. Den tradisjonelle faglige solidariteten undergraves, og det blir vanskeligere for arbeidstakere å samle kreftene når arbeidsgiveren er et flernasjonalt konsern. Tiltak som tar sikte på å styrke arbeidstakernes muligheter til samarbeid over landegrensene, bør derfor støttes.

Den raske utviklingen innenfor informasjonsteknologi åpner nye muligheter for organisering av virksomheten, både innen industri, tjenesteyting og primærnæringene, og fører til framvekst av nye yrker. Forholdet mellom individuell frihet til utvikling, livsorganisering, kollektiv trygghet og solidaritet settes på prøve.

I årene framover vil antallet personer over 50 år øke med 50 %, mens tilveksten under 50 år blir 1 %. Det trengs en langt mer aktiv seniorpolitikk. Myndighetene må bidra mer til dette i egne virksomheter, og ved å belønne arbeidsgivere og ansatte som bidrar til en positiv endring.

Effektivitets- og omstillingstrykket øker, noe som stiller større krav til den enkelte arbeidstakerens evne til å utvikle seg, lære og styre seg sjøl. Dette kan være stimulerende og utviklende, men samtidig føre til at folk blir tidlig utbrent, og det skaper større grad av stress, utrygghet og fare for utestenging fra arbeidslivet. Derfor er det viktig å inspirere mennesker og virksomheter til kontinuerlig å etterspørre forbedring for seg selv og sitt miljø. Senterpartiet mener økt fokus på blant annet ledelse vil være et viktig virkemiddel i kampen for å redusere sykefravær og øke verdiskapingen i bedriftene.

Hovedproblemet for stadig flere mennesker er mangel på tid til å ivareta nødvendige oppgaver i dagliglivet. Dette stiller den tradisjonelle sammenkoplingen mellom arbeid, tid og sted overfor store utfordringer. Faren er at det «uregulerte arbeidsmarkedet» får legge premissene for arbeidsorganiseringen i framtida og dermed true etablerte rettigheter og beskyttelse. Forkjemperne for det frie markedet ønsker en utvikling der lover og avtaler får mindre betydning. Det gjør ikke Senterpartiet.

Senterpartiet vil
•    legge til rette for at alle mennesker kan tjene til livets opphold.
•    ikke svekke faglige rettigheter. Bruk av tvungen lønnsnemnd må bare brukes når det er velbegrunnet fare for liv og helse.
•    bedre tilretteleggingen av arbeidssituasjonen for funksjonshemmede.
•    videreutvikle tidskontoordningene slik at folk i perioder av sitt yrkesaktive liv kan velge å jobbe mindre for å fylle omsorgsoppgaver.
•    halvere arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 55 år.
•    gjennom en aktiv seniorpolitikk bidra til mindre utstøting og til at folk ønsker å stå lenger i arbeidslivet.


Ny arbeidsmiljølov
Senterpartiet vil ha et lovverk som gir trygghet for arbeid og inntekt, hindrer diskriminering på jobben og sikrer arbeidstakerne demokrati og medinnflytelse på egen arbeidssituasjon. Etter Senterpartiets oppfatning er det i både arbeidsgiverne og arbeidstakernes interesse at en ny arbeidsmiljølovgivning viderefører ambisjonen om et sterkt stillingsvern. Samtidig er det viktig å se til at en avbøting av uønskede utviklingstrekk knyttet til større omstillingsprosesser, fusjoner m.m., ikke gir et gjennomgående mer rigid regelverk for arbeidsgivere med få ansatte. Det er en særlig utfordring å få til et lovverk som effektivt hindrer utfrysing og mobbing i arbeidslivet. Et alternativ kan være å få løftet erstatningsnivået i slike saker betydelig.

Senterpartiet mener at fast arbeid skal være hovedregelen. Bruken av midlertidige ansettelser og inn- og utleie av arbeidskraft bør begrenses. Det er ikke et mål å hindre bruk av slike tilsettingsformer, men å hindre misbruk.

Alle skal ha rett til et arbeid som er mulig å kombinere med et aktivt samfunnsliv, fritid og omsorgsoppgaver. Lovverket må derfor slå ring om normalarbeidsdagen og sikre arbeidstakere som må jobbe utenom normal arbeidstid skikkelig kompensasjon. Det må være rom for fleksible arbeidstidsordninger for de som ønsker det.

Senterpartiet vil
•    sikre et sterkt stillingsvern.
•    opprettholde retten til å stå i stilling i oppsigelsessaker inntil saken er rettskraftig avgjort.
•    vurdere å stille krav om at mekling ved uavhengig mekler skal skje før det kan anlegges rettssak ved opphør av arbeidsforhold.
•    at midlertidig ansettelse fortsatt skal være et unntak på nærmere vilkår fra en lovbestemt hovedregel om fast ansettelse.
•    at lovverket må gi arbeidstakerne rett til å samordne fagforeningsarbeid på konsernnivå og sikre arbeiderne økt trygghet ved omstilling.
•    at det skal vurderes innført en rett til eget sluttvederlag ved nedlegging av lønnsomme virksomheter.
•    hegne om retten til fri og uavhengig fagorganisering.
•    gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd m.m. i overgangen fra arbeid til pensjonsytelser.
•    gi deltidsansatte fortrinnsrett ved stillingsutvidelse i offentlig sektor.


Arbeidsinnvandring – sosial dumping
Senterpartiet mener at landets behov for mer arbeidskraft først og fremst bør dekkes innenlands. Gjennom tilrettelegging og målretta tiltak ønsker Senterpartiet å få en betydelig andel av de som i dag går på trygd eller er arbeidsledige, tilbake til arbeidslivet. Det er viktig både for verdiskapingen og for den enkelte at flest mulig av innbyggerne er del av arbeidslivet.

Arbeidskraftinnvandring må ikke brukes som et skjult virkemiddel for å holde lønns- og arbeidsvilkårene på et kunstig lavt nivå innen enkelte sektorer.

Det er positivt med en viss utveksling av arbeidskraft mellom land. Det at nordmenn kan reise ut for å ta arbeid og utlendinger kan komme hit for å ta arbeid, gir folk nyttig kompetanse, fører til økt kulturforståelse, og gjør at de kan tilføre hjemlandet nye impulser og kompetanse.

Senterpartiet stiller seg positiv til ordningen med jobbsøkervisum og mener at omfanget må avgjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det må være en klar forutsetning at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde, slik at en unngår sosial dumping.

EØS-utvidelsen stiller Norge overfor store utfordringer med hensyn til sosial dumping og bruk av underbetalt arbeidskraft. Det er viktig at arbeidstilsynet og politimyndighetene får tilført tilstrekkelige ressurser slik at ulovlig virksomhet på arbeidsmarkedet avdekkes og bringes til opphør.

Senterpartiet vil
•    sikre norske lønns- og arbeidsvilkår for alle lønnsmottagere som arbeider i Norge enten som lønnsmottagere i norske firma eller ansatt i utenlandske selskap.


Folketrygden – forbedring, ikke forvitring

Sykelønn og uføretrygd
Arbeidslivet blir stadig mer hektisk, og kravene til arbeidstakerne øker. Dette bidrar til både fysiske og psykiske lidelser. Mange blir presset ut av arbeidslivet etter en kort og hektisk yrkeskarriere. Arbeidslivet må organiseres på en slik måte at folk som hovedregel kan stå i jobb til de når pensjonsalder. Arbeidsgivere og arbeidstakere har et felles ansvar for å bidra til dette gjennom å legge til rette for et trygt og godt arbeidsmiljø.

Den norske sykepengeordningen er en felles offentlig ordning for alle med inntektsgivende arbeid, med likt kompensasjonsnivå for alle. Det er viktig å redusere sykefraværet og bruken av uførepensjon, både ut fra hensynet til enkeltindivider og samfunnet som helhet.
Senterpartiet vil arbeide for ordninger som opprettholder høy yrkesdeltaking, gjør det mulig for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne, hindrer utstøting fra arbeidslivet og gir sikkerhet ved inntektsbortfall. De svakeste gruppene i arbeidslivet skal skjermes mest.

Senterpartiet vil
•    beholde ordningen med 100 prosent sykelønn fra første fraværsdag for lønnsmottakere.
•    bedre sykelønnsordningen for sjølstendig næringsdrivende.
•    bedre sykelønns- og pensjonsrettigheter for deltidsarbeidende.
•    styrke forebyggende innsats mot høyt sykefravær, bl.a. gjennom variasjon i arbeidsoppgaver, trim og avspenning i arbeidstiden, fleksibel arbeidstid og generell bedring av arbeidsmiljøet.
•    motvirke at stadig flere blir permanent uføretrygdet. Dette kan skje ved at personer som ikke har klart behov for 100 prosent varig uføretrygd, bare uføretrygdes for en periode og så vurderes på nytt.
•    gjøre det mulig å bli uføretrygdet mindre enn 50 prosent.
•    bedre mulighetene for å kombinere arbeid og trygd for dem som trenger det. Det må legges opp til fleksible ordninger, slik at det lønner seg å arbeide, og at arbeidsgiver ikke taper på å ansette folk med nedsatt arbeidsevne.
•    at uføretrygdede ikke skal tape økonomisk på å drive politisk arbeid.

Alderspensjon
Den nordiske velferdsmodellen har hatt som mål å dekke folks behov for økonomisk grunntrygghet via offentlige velferdsordninger, uavhengig av personlig økonomi. Den nordiske velferdsmodellen har vært en suksesshistorie, og alderspensjon gjennom folketrygden har vært en av bærebjelkene i vår velferdsstat.

Senterpartiet var med å innføre folketrygden i 1967, og vi arbeider for en politikk som viderefører grunnprinsippene i dagens folketrygd. Endringer i folketrygden må føre til reduserte økonomiske forskjeller, bedre likestilling og økt verdiskaping.

Senterpartiet vil:
•    ha en offentlig pensjonsordning gjennom folketrygden som gir en inntektsavhengig tilleggspensjon på toppen av en garantert basispensjon som er lik for alle.
•    at pensjonsalderen skal være 67 år med mulighet til tidligere eller senere pensjonering. Pensjonstidspunkt skal innvirke på de samlede pensjonsrettighetene.
•    sikre kjønnsnøytrale pensjonspremier i alle offentlige pensjonsordninger.
•    bedre opptjeningen i folketrygden for ulønnet omsorgsarbeid.
•    at det åpnes for frivillig deling av pensjonspoeng mellom ektefeller ved skilsmisse.
•    at det åpnes for frivillig deling av pensjonspoeng mellom ektefeller i felles virksomhet for perioden 1967 til 1986.


Helhetlig kriminalitetsbekjempelse

Kampen mot kriminalitet må være høyt prioritert. Utfordringen er å sette en helhetlig kriminalitetsbekjempelse på dagsordenen. I dag har vi kunnskap som setter oss i stand til å se faresignalene om en mulig kriminell løpebane allerede hos små barn. Det er derfor viktig at barnehager, skoler og frivillige lag og organisasjoner samarbeider med aktuelle institusjoner og organisasjoner om å være med på å forebygge en framtidig rekruttering til en kriminell løpebane.

Senterpartiet vil innføre nulltoleranse som prinsipp for kriminalitetsbekjempelsen i Norge. Med dette mener vi at alle lovbrudd skal etterforskes umiddelbart og at lovbrytere skal straffes raskt. Både «hverdagskriminaliteten» og de mer alvorlige lovbruddene krever større innsats.

Senterpartiet ønsker å bygge videre på den nordiske politimodellen, der politiet er ubevæpna, sterkt integrert i nærmiljøet og underlagt politisk kontroll. En desentralisert politi- og lensmannsetat som er en naturlig del av lokalsamfunnet, gjør det enklere å drive forebyggende arbeid og oppsøkende virksomhet i belasta miljøer, skoler og andre institusjoner.

Miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet er et sterkt voksende problem. Innsatsen på disse områdene må styrkes, blant annet gjennom å målrette opplæringen av ansatte i politiet for å effektivisere etterforskning.

Tiden det tar for å få en sak opp for domstolene må reduseres kraftig. I dag er det flere tusen som venter på å få sin sak behandlet for en rettsinstans. Det må derfor iverksettes målrettede tiltak for å redusere saksbehandlingstiden ved domstolene.


Kriminalitet må forebygges
Kriminaliteten avspeiler samfunnet. I samfunnsplanleggingen er det derfor viktig å legge vekt på forebygging av kriminalitet. Samfunnsplanleggingen må fremme oversikt og tilhørighet, sikre rettferdig fordeling og bidra til gode oppvekstvilkår for barn og unge.

Et levende lokalsamfunn der barn og ungdom tidlig har en aktiv rolle, gir de beste forutsetningene for å redusere vold og kriminalitet. Slik får den enkelte et individuelt ansvar for sine handlinger og må svare for seg hvis fellesskapets regler brytes.

En fortsatt desentralisert politi- og lensmannsetat er også en viktig del av en offensiv strategi for forebygging. Senterpartiet vil ha et synlig og aktivt politi, og bygge videre på generalisten som arbeider integrert i lokalsamfunnet, men samtidig må det til spesialisering innenfor en del fagfelt, blant annet for å møte ny type kriminalitet.

Senterpartiet vil
•    fremme opplæringstiltak med sikte på konfliktløsning og ikke-voldelig atferd for å forebygge kriminalitet.
•    øke bruken av konfliktråd for førstegangskriminelle og gjengangere under 18 år.
•    at samarbeidet må styrkes mellom politi- og lensmannsetaten og foreldre, skoler, organisasjoner og andre etater.
•    at lovbrytere skal betale erstatning for hærverk og andre straffbare handlinger ved å utføre et arbeid som kompensasjon eller ved å betale erstatning.
•    bruke rusmiddelpolitikken aktivt for å redusere volds- og vinningskriminaliteten.


Synlig og handlekraftig nærpoliti
Politireformen hadde til hensikt å få et bedre politi som også skulle være mer synlig. Resultatene har ikke blitt som forventet. Den femte ferieuken og nye og dyrere etterforskningsmetoder, har langt på vei spist opp gevinstene med reformen. Det er derfor viktig at reformen følges opp med økonomiske ressurser, slik at fordelene med en desentralisert politi- og lensmannsetat kan utnyttes til å kunne prioritere det forebyggende arbeidet mot kriminalitet. Samtidig er det viktig at de økonomiske rammene er slik at nye og forbedrede etterforsknings-metoder kan brukes for å oppklare flere straffesaker. Etterforskning av store saker skal ikke gå på bekostning av øvrig virksomhet.

Tall fra kriminalitetsstatistikken viser at såkalte gjengangere står for mellom 50 og 60 prosent av all kriminalitet. En politi- og lensmannsetat med lokal forankring er den beste forutsetning for å ha kontroll med denne gruppen kriminelle.

Senterpartiet vil
•    organisere politi- og lensmannsetaten mer desentralisert for å utnytte lokalmiljøet i forebygging og bekjempelse av vold og kriminalitet. Det skal som en hovedregel være minst ett lensmannskontor i hver kommune.
•    bedre vaktsamarbeidet innen regionene slik at responstid for publikum blir på et akseptabelt nivå der den enkelte kan føle seg trygg for å få hjelp.
•    prioritere og styrke ressursene til politiet sitt forebyggende arbeid for å redusere antall nye unge lovbrytere.
•    ha fokus på rask etterforskning og påtale av unge lovbrytere og gjengangere.
•    saker med kjent gjerningsmann skal ikke henlegges uten straffereaksjon.
•    avklare roller og arbeidsoppgaver knyttet til politiet og private etterforskere/vaktselskaper.
•    vurdere taushetsreglene mellom politiet og andre offentlige etater slik at samarbeidet styrkes for å forebygge ny kriminalitet.
•    styrke kontrollen mot miljøkriminalitet gjennom å utdanne personell med begrenset politimyndighet til naturoppsyn, jakt og fiske.
•    et godt synlig politi og oppsøkende politi som gir trygghet for alle – alltid.


Vold og terror skaper utrygghet
Volden i samfunnet må bekjempes på brei basis. Det er nødvendig både med holdningsskapende og forebyggende arbeid, aktiv innsats mot vold, og styrking av rettighetene til voldsofre.

Terror rammer uskyldige mennesker hardt og brutalt. Anslagene kan få dramatiske og alvorlige konsekvenser for hele samfunnet. Den viktigste kampen blir å arbeide mot årsaken til terror. Sentralt er kampen for bedre global fordeling og et løft i levevilkårene for brorparten av verdens befolkning. Vår egen beredskapskraft og etterretningsstyrke er dessuten avgjørende. Kampen mot terror må derfor ikke bare ha fokus på hvilken straffe- og utlendingslovgivning vi skal ha.

Senterpartiet vil
•    at det skal reageres umiddelbart overfor voldsforbrytere. Samfunnet må vise at slik atferd ikke aksepteres. Straffereaksjonen må utformes slik at faren for gjentakelse reduseres. Det er behov for utstrakt bruk av terapi.
•    øke oppmerksomheten om hjemmevolden. Politiet må bidra til at slike saker blir anmeldt og fulgt opp.
•    at det offentlige skal inngå samarbeid med frivillige organisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Bymisjon, Ungdom mot vold og Alternativ til vold, og støtte opp om den kunnskapsformidlingen og det holdningsskapende arbeid som drives der.
•    støtte arbeid som settes i gang overfor flerkulturelle miljøer for å få til nettverksbygging, tverrkulturell forståelse og konfliktløsning.
•    gi økte erstatningsbeløp og sikre voldsofre ved å gi effektiv adgang til medisinske tjenester og attføring.
•    ha aktiv innsats for å oppløse gjengene.
•    øke bruken av forvaring ved vold og seksuelle overgrep mot barn.
•    styrke kunnskapene om seksuelle overgrep innenfor faggrupper som har med barn å gjøre, for eksempel innen skolen og helsevesenet.
•    effektivisere arbeidet med etterforskning og domstolsbehandling av incest.
•    at kvalifisert personell skal stå for forhør av barn som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep. Lokaler som brukes til slike forhør må være egnet til formålet.
•    styrke og samordne hjelpe- og behandlingstiltak til ofrene for seksualisert vold.
•    at rettsapparatet i større grad skal beskytte offeret i voldtektssaker som føres for retten.
•    gi offentlig garanti for driften av incest- og krisesentre.
•    fjerne video- og dataspill med spekulativt volds- og sexinnhold gjennom konsesjonsordninger og forhåndskontroll.
•    bekjempe barneporno på internett, blant annet ved å øke strafferammene ved spredning av barnepornografisk materiell.
•    utvide foreldelsesfristen i incestsaker.
•    styrke politiets arbeid med å bekjempe handel med kvinner og barn (trafficking).


Dom, soning og tilbakevending til samfunnet
Straff skal tjene to formål. Straffen skal være så streng at den hindrer gjentakelse, samtidig som andre avskrekkes fra lignende lovbrudd. Samtidig må soningsforholdene være slik at den enkelte er i stand til å vende tilbake til et normalt liv etter soningen. Et grunnleggende premiss må være at hver enkelt straffedømte gis en individuell behandling når det gjelder vurdering av soningsforhold og rehabilitering.

Senterpartiet vil
•    at den kriminelle lavalder fortsatt skal være 15 år.
•    ha raskere domstolsbehandling og forpliktende tidsfrister.
•    ha strengere straffeutmålinger i saker som omhandler grov vold, økonomisk kriminalitet, overgrep mot barn og narkotikatrafikk.
•    at ungdom og førstegangsforbrytere skal gis førsteprioritet i domstolene.
•    ha økt bruk av forvaring overfor gjengangere som begår alvorlige lovbrudd.
•    ha kraftig satsing på rehabilitering av gjengangere.
•    bedre mulighetene til å sone straff i åpne anstalter og arbeidsleirer, særlig som et ledd i arbeidet med å lette overgangen fra fengsel til et liv i frihet. Bruken av samfunnstjeneste som alternativ soningsform må økes.
•    gi de innsatte tilstrekkelig tilbud om rehabilitering og ettervern, slik at de kan føres tilbake til samfunnet etter endt soning.
•    øke soningskapasiteten for unngå unødig lange soningskøer.
•    innføre mer differensierte soningsformer i fengslene, slik at soningen blir avpasset etter de forbrytelsene som er begått og faren for gjentakelse.
•    utvide tilbudet om kontraktsoning.
•    gjøre det lettere for innsatte småbarnsforeldre å ha kontakt med egne barn.
•    ta i bruk de virkemidlene som er nødvendig for å stanse enhver innførsel og bruk av narkotika i norske soningsanstalter.
•    styrke samarbeidet mellom politiet og fengselsvesenet for å avdekke kriminalitet som planlegges og gjennomføres under soning i fengslene.
•    opprette en egen ungdomsavdeling i fengslene, slik at ungdom slipper å sone sammen med hardbarka kriminelle.


Internasjonal kriminalitet krever økt internasjonalt samarbeid
Den økende internasjonale kriminaliteten må møtes med et godt internasjonalt politisamarbeid, der Interpols rolle blir styrket. Kampen mot internasjonalt organisert kriminalitet lar seg ikke avgrense til det området i Europa som EU nå prøver å bygge murer rundt. Schengenavtalen medfører at den indre grensekontrollen mellom avtalelandene forsvinner. Dette skal kompenseres med en ytre grensemur, et system for registrering og utveksling av personopplysninger og utvida politifullmakter. Senterpartiet er mot Schengenavtalen. Begrunnelsen er blant annet at grensekontrollen blir svekket, at faren for narkotikasmugling øker og at personvernet står i fare når følsomme personopplysninger blir sendt på vandring i store datanettverk. Dessuten vil ikke Norge lenger kunne føre en sjølstendig flyktning- og asylpolitikk. Schengenprosessene er preget av sterkt hemmelighold og Norges deltakelse i politikkutformingen er ikke tilfredsstillende, og vi har ikke noen formell vetorett. Som i EØS står EU-lov over norsk lov.

Senterpartiet vil
•    styrke Interpols rolle.
•    si opp Schengenavtalen.
•    støtte forhandlinger om en tredjelandsavtale med EU om politisamarbeid. Denne må være mellomstatlig.


Likeverd og antidiskriminering

Prinsipper
Senterpartiet mener at alle skal ha likeverdige muligheter, uavhengig av kjønn, legning, funksjonsnivå, sivilstand, bosted og etnisk tilhørighet.

Målet er et likestilt samfunn, der kvinner og menn har felles ansvar for familien og like muligheter til å delta i utviklingen av demokrati, samfunns- og næringsliv. Lik lønn for likt arbeid og arbeid av lik verdi er grunnleggende likestillingsprinsipper.

Utfordringer
Senterpartiet mener at det er en sentral utfordring å ha et lovverk og offentlig politikk som bidrar til å forhindre diskriminering av grupper eller enkeltpersoner. Senterpartiet vil derfor arbeide for at det blir vedtatt en egen antidiskrimineringslov. I utformingen av en ny antidiskrimineringslov bør det settes ned et offentlig utvalg som vurderer gjeldende lovverk i forhold til diskriminering når det gjelder kjønn, legning, funksjonshemming, alder og etnisitet. En ny antidiskrimineringslov skal bidra til en opprydning i lovverket slik at Norge får en helhetlig lovgivning i forhold til diskriminering.

Det er viktig for et samfunn at minoritetens stilling er sikret og at det hele tiden arbeides bevisst i forhold til fordommer som rammer grupper og enkeltindivider. Det at Norge rommer stadig flere kulturer, stiller krav til økt fokus på dette arbeidet.

Det er fortsatt utfordringer for å sikre at begge kjønn har likverdige muligheter i samfunns- og arbeidsliv. Arbeidet med å sikre bred rekruttering til ledende stillinger og å få en jevnere lønnsdannelse mellom kjønnene, er to hovedutfordringer i forhold til likestilling.

Det står mye igjen før de funksjonshemmede er likestilt med funksjonsfriske både når det gjelder muligheter til å ta seg fysisk fram, og mulighet til arbeid og sosial deltaking.

Senterpartiet vil
•    ha en egen antidiskrimineringslov i forhold til kjønn, etnisk tilhørighet, funksjonshemming, legning og alder.
•    utvide likestillingsombudets virkeområde slik at det blir et antidiskrimineringsombud som har ansvaret for oppfølgingen av en ny antidiskrimineringslov.
•    likestille tredelt turnus i helse- og omsorgssektoren med tilsvarende skiftarbeid i industrien.
•    at statsbedrifter, Innovasjon Norge og private allmennselskap skal ha minst 40 prosent av hvert kjønn i sine styrer.
•    endre regelverket i forhold til opptjening av trygderettigheter slik at kvinner og menn som utfører omsorgsarbeid i hjemmet ikke skal ”straffes” i forhold til opptjening av for eksempel pensjonsrettigheter.
•    oppmuntre begge kjønn til å velge utradisjonelle yrker.
•    at kjønnsperspektiv og antidiskriminering skal være en viktig del av undervisningen i skolen.
•    støtte holdningsskapende arbeid som øker aksepten for homofile. Skolen er en viktig arena for informasjon og holdningsskapende arbeid.
•    legge ”universiell utforming” og FN’s standardregler for like muligheter til grunn ved all planlegging og utvikling av samfunnet.


Integrering av flyktninger og innvandrere

Senterpartiet har som mål at alle skal ha mulighet til arbeid og deltakelse i det norske samfunnet. Deltakelse og ansvar er viktig både for at samfunnet skal kunne nyttiggjøre seg alle ressurser i befolkningen, og for at den enkelte skal kunne påvirke sin egen livssituasjon.

Et godt samfunn er et samfunn der mangfold blir sett på som en ressurs og et gode. Derfor er vern om individets rett til å bevare og gi uttrykk for sin kulturelle og religiøse identitet et mål. Samarbeid og kunnskap er nøkkelen til toleranse. Skolen, arbeidslivet og organiserte fritidsaktiviteter er viktige møteplasser.

Senterpartiet vil
•    at det skal være obligatorisk for alle nyankomne innvandrere å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Å nekte slik opplæring skal kunne medføre reduksjon i eventuelle sosiale stønader.
•    gjøre det enklere og raskere å få vurdert og eventuelt godkjent utdanning og arbeidserfaring fra andre land.
•    øke rekrutteringen av innvandrere til offentlig sektor.
•    stoppe omskjæringen av kvinner. Aktuelle tiltak er obligatorisk informasjon til foreldre ved svangerskap og fødsel, tilgang til offentlig informasjonsmateriell i barnehage og skole, bevisstgjøring omkring strafferammer og støtte til etablering og drift av kvinnenettverk.
•    tilføre kommunene de ressursene som trengs for å gi asylsøkere og flyktninger et tilfredsstillende tilbud om bolig, skole og arbeid.
•    legge vekt på geografisk spredning ved første bosetting i Norge, men også ta høyde for at flyktninger og innvandrere som skal bli boende her i landet, etter hvert kan komme til å flytte til kommuner og steder der de kan bo sammen med folk fra eget hjemland. Kommuner som opplever sterk tilflytting av flyktninger og innvandrere må få spesiell hjelp.
•    legge til rette for raskere bosetting etter at oppholds- og arbeidstillatelse er innvilget.
Dette må skje i et tett og forpliktende samarbeid med kommunene.
•    videreføre kravet om sju års botid for å bli norsk statsborger, men gi barn automatisk statsborgerskap ved fødsel dersom mor eller far er norsk.
•    innføre språktest for å få innvilget norsk statsborgerskap.


Sosial boligpolitikk

Prinsipper
Senterpartiet ser boligen som grunnlag for et godt liv, og mener at alle skal ha rett til å eie eller leie en bolig til en pris de kan makte. Det må også være et mål at alle som ønsker det får mulighet til å eie sin egen bolig, enten alene eller sammen med andre. Men også de som av ulike grunner heller vil leie for en kortere eller lengre periode, må sikres et godt botilbud.

Senterpartiet mener at Husbanken må spille en sentral rolle i boligfinansieringen, og lånerammene og boligtilskuddene må derfor stå i forhold til de behovene som skal dekkes.

Utfordringer
Å sikre at Husbanken fortsatt skal ha en sentral rolle i boligpolitikken synes å være den viktigste utfordringen i dag. Det øves et press fra mange hold for å snevre inn Husbankens område til kun å bli bank for de mest vanskeligstilte. Senterpartiet vil derimot styrke Husbankens rolle som en allmenn boligbank. Husbankens ordinære grunnlånsordning, som ikke er behovsprøvd, må fortsatt kunne sikre en vedvarende tilførsel av nøkterne og rimelige boliger. Samtidig må Husbankens behovsprøvde tilskudds- og låneordninger være så omfattende at de kan bidra vesentlig til å dekke behovet for ulike sosiale botilbud til enkeltpersoner og grupper som har problemer med å komme inn på boligmarkedet. De flere tusen bostedsløse må få hensiktsmessige botilbud.

Ungdom som skal kjøpe bolig for første gang, møter et stadig råere marked. Boligkjøp er en investering som kan sikre eller knekke en privatøkonomi for resten av livet. Boligkrisen skaper en økonomisk generasjonskløft. Sosial boligpolitikk er ikke sosialhjelpspolitikk, men en samfunnsinvestering vi vil gjøre ut fra prinsippet om at alle skal ha mulighet til å skaffe seg et godt sted å bo.

Senterpartiet vil
•    sette i verk et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eierboliger, enten ved nybygg eller ombygging eller rehabilitering av eksisterende bebyggelse. Boligene kan organiseres bl.a. gjennom kommunale eller private stiftelser eller som lavinnskuddsboliger i borettslag.
•    at Husbankens grunnlån og boligtilskudd fra Husbanken skal ytes i et slikt omfang at det vil være mulig å holde lave priser i det regulerte markedet. Det vil være nødvendig å klausulere boliger, bl.a. i form av vedtektsbestemt prisregulering og krav til beboerne.
•    øke Husbankens kostnadsrammer i pressområdene, slik at det blir mulig å få husbankfinansiering også her. Husbanken skal også gi lån til kjøp av ettroms leiligheter og i større grad åpne for finansiering av kjøp og istandsetting av brukte boliger.
•    at Husbanken skal tilby fastrentelån med lang bindingstid for å redusere risikoen ved bygging av utleieboliger.
•    avskaffe hospits og gi støtte til bygging av enkle, nøkterne boliger og bofellesskapsløsninger i kommunal regi som kan erstatte dagens hospitser.
•    gi enkle botilbud til bostedsløse slik at de får tak over hodet.
•    at inntektstaket for barnefamilier for å motta bostøtte økes med 50 000 kroner.
•    utvide gevinstbeskatningen ved salg av bolig til botid under to år.
•    innføre skattefradrag for betalt husleie med et maksimumsbeløp per måned.
•    at boliger med vanlig bostandard ikke skal beskattes.
 
Forbrukerpolitikk

Hovedmålene for forbrukerpolitikken er å ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet. Brukerrettigheter skal ivaretas gjennom gode klageordninger, innsyn og offentlighet. Forbrukerpolitikken er tverrgående og berører en rekke ulike områder. Forbrukerinstitusjonens virksomhet er et viktig element i den samlede forbrukerpolitikken. Det er viktig å sikre den enkelte forbruker god tilgang til informasjon om ulike miljøfaktorer med tanke på vern mot miljørelaterte helseskader, slik at man kan foreta gode miljøvalg.

Forbrukerne, og særlig barn og unge, blir gjennom reklame og markedsføring utsatt for et sterkt kommersielt press. Den omfattende markedsføringen av produkter og tjenester medfører et stort og til dels uoversiktlig tilbud til forbrukerne.

Matvaresikkerhet og matmerking er viktige stikkord i forbrukerpolitikken. Maten skal være trygg å spise, og forbrukerne skal ha krav på å få vite hva maten inneholder og hvor den er produsert. Forbrukerne bør ha muligheten til å velge lokalt produserte matvarer. I tillegg til å skåne miljøet for unødig forurensing knyttet til transport, bidrar slik kortreist mat til økt matmangfold og økt lokal verdiskaping.

Senterpartiet registrerer med uro at vannrettigheter er blitt en internasjonal handelsvare. Når kommuner skiller ut offentlige vannverk som egne rettssubjekter, kan det åpne for oppkjøp av selskaper med rene kommersielle interesser. Senterpartiet mener at drikkevann er et samfunnsmessig fellesgode, som ikke skal styres av markedskreftene, men være underlagt en offentlig kontroll som sikrer alle tilgang til selvkost.

Konkurranse i finansnæringen er et viktig forbrukerspørsmål, og det bør derfor iverksettes tiltak som gjør det enklere for husholdningskunder å bytte lånegiver.

Senterpartiet vil
•    ha forbud mot kino- og fjernsynsreklame rettet mot barn.
•    ha strenge krav til markedsføring rettet mot barn på Internett.
•    ha et reklamefritt skolemiljø.
•    ha forbud mot aggressiv markedsføring for forbrukslån.
•    at tinglysningsgebyret for pantelån skal fastsettes til selvkost for å styrke konkurransen mellom bankene.
•    ha et strengere regelverk for merking av mat og matvarer, blant annet når det gjelder innhold og opprinnelsesland.
•    forby import og omsetning av genmanipulerte matvarer.
•    ha et strengere regelverk for merking av mat med genmodifiserte ingredienser eller tilsettingsstoffer, dersom slike varer likevel skulle bli solgt i Norge.
•    ha en tydelig merking og markedsføring av økologiske produkter.
•    ha bedre kontrollordninger for frukt og grønnsaker for å hindre at produkter som innholder helsefarlige mengder plantevernmiddel når forbrukeren.
•    arbeide for å få mer lokalprodusert mat inn i butikkene.
•    beskytte innenlands matproduksjon mot økende internasjonal handelsliberalisering.
•    stimulere til en mangfoldig og variert innenlands matproduksjon.
•    at offentlig sektor skal gå foran med et godt eksempel og gjøre etiske og miljøbeviste forbrukervalg i innkjøpspolitikken sin.
•    styrke den offentlige forbrukerinformasjon.
•    sikre at drikkevannskilder med tilhørende ledningsnett forblir i offentlig eie.
•    prioritere tiltak som medfører effektive, tilgjengelige og rimelige tvisteløsninger for forbrukerne.