Prinsipper
Folkelig forankring er viktig for forsvarsviljen og kvaliteten til våre militære styrker. Målet for Senterpartiets forsvars-, sikkerhets- og beredskapspolitikk er å trygge folkestyret, hevde norsk suverenitet og bidra til å sikre internasjonal stabilitet. Forsvaret av Norges sikkerhet og frihet må bygge på et samspill mellom det sivile samfunn og våre militære styrker. Alle deler av samfunnet skal kunne mobiliseres i krisesituasjoner.

Forsvarets hovedoppgave skal være å forsvare norsk territorium. Vi skal ha en totalberedskap for det norske samfunnet, med et desentralisert bosettingsmønster, matvareberedskap, energiforsyning og beredskap mot miljøkriser og naturkatastrofer.

Norge skal ha et folkeforsvar, og ikke et vervet forsvar. Allmenn verneplikt skal være fundamentet for det norske forsvaret. Den allmenne verneplikten sikrer at vi har soldater fra alle samfunnslag inne til førstegangstjeneste.

Norge skal ha et nasjonalt balansert forsvar. Norge må ha et selvstendig forsvar med komponenter fra alle våpengrener både på land, i luft og på sjø.

Norge skal fortsatt basere sin forsvars- og sikkerhetspolitikk på NATO-medlemskap, aktivt arbeid i FN og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).
Norge skal være en aktiv samarbeidspartner i internasjonal krisehåndtering.

Senterpartiet vil peke på følgende utfordringer:
? Ha en framtidsretta sikkerhetspolitikk
? Utvikle et troverdig nasjonalt forsvar
? Internasjonalt samarbeid og deltakelse


Framtidsrettet sikkerhetspolitikk

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i vår del av verden har endret seg betydelig. Under den kalde krigen var spenningen mellom øst og vest den dominerende trusselen. I dag er de sikkerhetspolitiske utfordringene mer preget av regional ustabilitet, fare for terrorangrep, sosial uro og interne væpna konflikter i enkeltland. Senterpartiet arbeider for at Norge skal være en aktiv bidragsyter til internasjonal stabilitet gjennom et aktivt diplomati, humanitær bistand og deltagelse i fredsbevarende operasjoner.

Norges geografiske plassering og egenskap som energistormakt gjør det nødvendig å opprettholde et forsvar som er tydelig til stede på strategisk viktige steder i landet. Nærheten til stormakten Russland krever at Forsvaret er sterkt til stede i Nord-Norge. Det vil være en stor oppgave også i framtida å drive ressurskontroll og hevde norske interesser i våre store havområder. Det er knytta enorme økonomiske interesser til Norges havområder, og vi kan ikke se bort fra at Norge kan bli utsatt for politisk press. En ressurskonflikt kan lett få politiske undertoner og øke presset mot Norges rettigheter. Derfor er Norge i en annen og mer utsatt situasjon enn andre medlemsland i NATO. Det vil fortsatt være en viktig oppgave å drive ressurskontroll i havområdene i nord, og det faktum at flere stater er uenige i vårt syn på deling av havområdene gjør oppgaven mer krevende. Senterpartiet ønsker på den bakgrunn en forsvarspolitikk hvor tilstedeværelse i nordområdene prioriteres høgere enn i dag.

Vårt moderne samfunn er sårbart. Gjennom teknisk sabotasje, terror, menneskelige feil, tekniske sammenbrudd og naturkatastrofer kan livsviktige samfunnsfunksjoner for landet settes ut av spill. Hele samfunnsplanleggingen må sørge for at samfunnet sitt vern mot kriser og katastrofer er best mulig.
 
Et troverdig nasjonalt forsvar

Norge skal ha et troverdig nasjonalt forsvar som er i stand til å møte de sikkerhetspolitiske utfordringene norske territorier kan bli utsatt for. Det norske forsvaret bør kjennetegnes av tilstedeværelse, fleksibilitet, mobilitet og rask reaksjonsevne. Et godt nasjonalt forsvar må ha selvstendig kapasitet til å opptre både på land, i luft og på sjøen.

Norge skal ha et folkeforsvar basert på verneplikt. Allmenn verneplikt medfører at svært mange får en militær grunnutdanning. Dette er viktig for å skape gjensidig forståelse mellom forsvarsmakten og innbyggerne, og for å opprettholde forsvarsviljen og forsvarsevnen i folket.

Dagens førstegangstjeneste blir gjennomført av under 50 prosent av den mannlige befolkningen. De vedtatte planene om ytterligere reduksjon i antallet som gjennomfører førstegangstjenesten truer folkeforsvaret. En reform av førstegangstjenesten som sikrer den folkelige forankringen og styrker samfunnets samlede beredskap, er en forutsetning for et fortsatt vernepliktforsvar i Norge.

Gode lokale beredskapsplaner er en forutsetning for å beskytte folk og samfunn mot ekstraordinære påkjenninger under kriser i krigs- og fredstid. Økt politisk fokus på totalforsvaret og en styrking av de sivile tiltakene for å minske samfunnets sårbarhet, er viktig.

Heimevernet skal være en desentralisert, landsdekkende og identifiserbar del av det norske forsvaret. Heimevernet skal ha vakt- og sikringsoppgaver ved mobiliserings- og krigssituasjoner og bidra til å avhjelpe ved kriser i fredstid. Et sterkt heimevern er avgjørende for forsvarets tilstedeværelse i hele landet.

Norge har en lang kystlinje, og norske havområder er mer enn seks ganger større enn landområdet. Havområdet er rikt på marine ressurser, olje og gass. Større økonomiske ressurser må stilles til disposisjon slik at ressursovervåkningen og den norske militære tilstedeværelsen i våre store havområder kan øke.

Det militære trusselbildet i nord har endret seg. Norge har likevel et betydelig ansvar for å sørge for stabilitet og sikkerhet i egen region. Norge må opprettholde et troverdig og relevant forsvar, som et signal til omverdenen om hvor Norges interesser og prioriteringer ligger, og som garanti for at vi tar våre forpliktelser for utøvelse av den territorielle sikkerheten på alvor.

Senterpartiet vil øke bevilgningene til Kystvakta for å få flere havgående patruljedøgn. Det vil også styrke ressurskontrollen og beredskapen i nord. Det må være et mål at et kystvaktskip skal kunne nå fram til havarerte skip eller andre mål innen fem timer. Marinens øvingsaktivitet i Nord-Norge må økes og motortorpedobåtene (MTB-ene) videreføres med base i Nord-Norge.

Et moderne forsvar er kapitalkrevende. For å få et bedre totalbilde av de kapitalbehov forsvaret har, bør investeringsbegrepet omdefineres slik at investeringer i tillegg til å omfatte innkjøp av utstyr, også omfatter opplæring og trening av dem som skal bruke og drive utstyret. Kostnadene ved dette må være en del av beslutningsgrunnlaget når man vedtar investeringer. Sivilt utstyr må brukes der dette er tilgjengelig. Utvikling av eget materiell er svært dyrt, og må bare skje når materiellet ellers ikke er tilgjengelig. Den økonomiske styringen av forsvaret må forbedres. Nye prosjekter må kvalitetssikres og budsjettstyringen må komme under kontroll. Behovet for nytt militært utstyr eller systemer må i større grad vurderes ut fra hvilke behov det nasjonale forsvaret har.

Senterpartiet vil
•    dimensjonere og organisere forsvaret ut fra vårt lands særpreg og utfordringer (land, sjø og luft). Forsvaret av Norge skal alltid gis førsteprioritet ved bruk av knappe ressurser.
•    ha et forsvar basert på allmenn verneplikt. Alle tjenestedyktige menn skal utføre militær eller sivil førstegangstjeneste.
•    ha flere kvinner inn i forsvaret.
•    ha sesjon for både kvinner og menn og endre sesjonen til en militærfaglig dag på de videregående skolene.
•    reformere førstegangstjenesten for å sikre den folkelige forankringen til forsvaret.
•    styrke Heimevernet for å sikre en lokalberedskap i hele landet.
•    øke bevilgningene til Kystvakten og ha som målsetning at Kystvakten skal kunne nå fram til havarerte skip eller andre mål innen 5 timer.
•    styrke marinens operative avdelinger for å kunne ha en god tilstedeværelse i våre store havområder og økt antall seilingsdøgn i nordområdene.
•    flytte Hærens krigskole ut av Oslo for å få høgere offisersutdannelse nærmere Hærens moderne treningssentre og operative avdelinger.
•    at forsvarseiendommer som har stor verdi for allmennheten og som Forsvaret ikke lenger bruker til forsvarsaktiviteter, bør gå gratis tilbake til kommunen/fylkeskommunen dersom disse ønsker å overta eiendommene.


Internasjonalt samarbeid og deltakelse

Norge er avhengig av alliert støtte fra NATO for å kunne møte utfordringer mot norsk sikkerhet. I tillegg til samarbeid med andre NATO-land, er det ønskelig å utvikle et bedre nordisk forsvarssamarbeid.

Både internasjonal solidaritet, kampen mot terror og hensynet til norsk sikkerhet tilsier at Norge må være en aktiv samarbeidspartner i internasjonal krisehåndtering. Bidrag til internasjonal krisehåndtering må ikke gå ut over evnen til å forsvare norsk territorium. Norges utenrikspolitiske profil og våre bidrag til internasjonal krisehåndtering har betydning for Norges sikkerhetspolitiske situasjon.

Norsk militært og sivilt personell må i større grad enn i dag stilles til rådighet for operasjoner under ledelse av FN. I den grad Norge deltar i NATO-operasjoner utenfor alliansens område, skal dette skje på oppdrag fra FN med bakgrunn i et klart FN-mandat. Norge bør åpne for at EU kan bruke NATO-ressurser i operasjoner der det foreligger et klart FN-mandat. Senterpartiet går mot å delta med norsk personell i EUs kampgrupper. Senterpartiet vil arbeide for endring av NATOs strategiske konsept til igjen å legge større vekt på det felles forsvar av medlemslandenes territorier.


Senterpartiet vil
•    arbeide for utvidet nordisk forsvarssamarbeid.
•    bedre beredskapen for varsling av atomulykker i nærområdene våre.
•    bedre Forsvarets evne til å takle miljø- og naturkatastrofer.
•    i militære operasjoner utenfor NATOs område kun tillate militær deltagelse i operasjoner med klart FN-mandat.
•    vri våre internasjonale styrkebidrag mer mot rene FN-operasjoner
•    at Norge skal avstå fra deltakelse i preventiv krigføring og forkjøpskrig som ikke har en klar forankring i folkeretten
•    at personell som deltar i internasjonale operasjoner må få tilbud om psykiatrisk/ psykosomatisk oppfølging under og etter tjenesten.