Prinsipper
Senterpartiet bygger sitt internasjonale engasjement på prinsippene om folkestyre, rettferdig fordeling, menneskerettighetene, ansvarlig forvaltning av naturressursene og fredelig sameksistens mellom nasjonene slik disse prinsippene er nedfelt i folkeretten.

For å sikre gode kjøreregler for verdenssamfunnet er internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre multilaterale organisasjoner helt avgjørende. Det sikrer samarbeid mellom selvstendige nasjoner og felleskap basert på folkerettslige prinsipper. Nye trusler mot internasjonal fred og sikkerhet må møtes offensivt med helhetlige strategier. Det internasjonale samfunn må utforme en strategi for forebyggende handling gjennom videreutvikling av folkeretten, og gjennom effektive og relevante virkemidler og institusjoner. Bistand må være et sentralt element. Tiltak for å styrke godt og demokratisk styresett, funksjonsdyktige institusjoner og god forvaltningspraksis må stå sentralt.

Senterpartiet vil arbeide for at land skal beholde politiske virkemidler for å sikre kontroll over egen økonomisk og politisk utvikling. Internasjonal handel og WTO må underordnes FN og FNs overordnede mål. Handelspolitikken må omfordele fra de rike til de fattige landene, og samtidig sørge for en verdenshandel som er økologisk bærekraftig. WTO må reformeres i mer åpen og demokratisk retning. Det må støttes opp om de fattigste landenes interesser i WTO.

Senterpartiet vil videreutvikle samarbeidet med land i EU på folkerettslig grunnlag som et gjensidig forpliktende samarbeid mellom sjølstendige stater. Dagens tilknytningsform til EU binder oss for tett opp til EU og bidrar til å svekke vår politiske og økonomiske handlefrihet. Likevel er det vesentlig forskjell på dagens tilknytningsform og et medlemskap i EU. Ved et EU-medlemskap må Norge avgi råderett og suverenitet på alle sentrale politikkområder.

Senterpartiet mener Norge bør erstatte EØS-avtalen med bilaterale handels- og samarbeidsavtaler med EU, slik Sveits har valgt. Slike avtaler ivaretar hensynet til folkestyre og selvråderett bedre fordi en ikke tvinges til å overta EU-lovgivning.

Utfordringer
Senterpartiet vil peke på følgende utfordringer for det internasjonale samfunn:
? Nye trusler mot internasjonal fred og sikkerhet må møtes offensivt
? Ny politikk for forebyggende handling
? Styrke FN og multilaterale instrumenter
? Ny global handelspolitikk innen WTO
? Europeisk samarbeid mellom likeverdige stater


Nye trusler mot internasjonal fred og sikkerhet må møtes offensivt

Stadig flere av de pågående konfliktene i verden er ikke statsstyrt, men personledet. Kommunikasjonsteknologi, informasjonsspredning og bevegelsesmuligheter har gjort at stadig mindre grupper kan utgjøre stadig større trusler mot fred og sikkerhet. Det blir ekstra farlig når slike aktører opererer i land med svake eller fraværende statsdannelser. Slike konflikter utgjør i dag majoriteten av afrikanske konflikter, og kjennetegnes ved ekstrem voldsutøvelse.

Mange av de interne konfliktene har åpenbart sammenheng med en "ny" type sikkerhetstrusler som utgjøres av ekstrem fattigdom, finansielle kriser, store sykdomsutbrudd og omfattende miljøødeleggelser, slik FNs høypanel har rettet fokus mot i sin rapport.

Teknologiutvikling og globalisering har gjort tilgangen til kjernefysisk, kjemisk og biologisk materiale lettere. Dette kan bli farlige våpen i en terrorists hånd. Det har vært en oppblomstring av organisert kriminell virksomhet, og økonomiske drivkrefter bak krig og konflikt har blitt mye tydeligere de senere årene.

Borgerkrig og interne konflikter er ofte den viktigste enkeltårsak til fattigdom. Økonomisk, sosial og politisk eksklusjon kan utgjøre den grobunn som terrorisme og voldelig opposisjon ernærer seg på.

842 millioner mennesker regnes å være kronisk underernærte. Med en tilvekst på 2-3 milliarder mennesker de neste 40-50 årene vil denne utfordringen øke. Det krever helhetlig handling og et bredt spekter av virkemidler. Lignende komplekse og krevende utfordringer møter vi i situasjoner med massiv sykdomsutbrudd eller omfattende miljøødeleggelser. I enkelte afrikanske land truer hiv/aids selve statsdannelsen.

De nevnte utfordringer krever større grad av samhandling og effektiv koordinering. For å møte de komplekse sikkerhetsutfordringene, mener Senterpartiet at FN må styrkes for å bli en effektiv kanal for helhetlig samhandling i det internasjonale samfunn. På den bakgrunn vil Senterpartiet kanalisere en stadig større del av norsk utviklingshjelp gjennom FN.


Ny politikk for forebyggende handling

Verden står overfor en rekke store utfordringer som bare kan løses gjennom forpliktende samarbeid mellom rike og fattige land. Vi i den rike delen av verden må endre vårt levesett og forbruksmønster dersom en bærekraftig utvikling skal være mulig. Fattigdom er fortsatt den største utfordringen i verden. Målet må være å utrydde fattigdom og utjamne levekår, slik at alle kan leve et verdig liv. Dette er en forutsetning for å hindre sosial og politisk uro innad i land og mellom land i framtida.

Verden blir ikke tryggere og bedre av at vi bygger opp økonomiske, politiske og militære blokker. Vi bør søke å redusere behovet for slike blokker og sette ressursene inn for å styrke globale samarbeidsfora som har legitimitet på tvers av kontinenter, på tvers av kulturer, og på tvers av fattige og rike land. Slike samarbeidsfora må ha som en av sine viktigste oppgaver å arbeide for avspenning og nedrustning mellom stormaktene.

Respekten for menneskerettighetene må ligge til grunn for Norges internasjonale engasjement på alle plan. Dette gjelder både sosiale og økonomiske rettigheter og politiske og sivile rettigheter. I tillegg til de individuelle rettighetene, er det nødvendig å styrke stillingen til de små fellesskapene gjennom kollektive rettigheter.

Om vi ikke møter trusler mot internasjonal fred og sikkerhet mer offensivt vil mennesker fortsette å bli utarmet og stater undergravd av fattigdom, sykdomsutbrudd og organisert kriminalitet. Konfliktløsning vil bli vanskeliggjort. Grunnlaget for oppblomstring av terrorisme vil styrkes. Undergraving av folkeretten og et felles sikkerhetssystem kan bidra til at enkeltland søker "tilflukt" i atomsikkerhet.

Utfordringen for det internasjonale samfunn vil bli å formulere en strategi for forebyggende handling gjennom videreutvikling av folkeretten og mer effektive og relevante virkemidler og institusjoner. Utviklingsbistand må være et sentralt element. Senterpartiet vil arbeide for et høyt nivå på utviklingshjelpen og etablering av et utviklingsfond, realisering av FNs Tusenårsmål og også arbeide for å sikre utviklingsland en håndterlig gjeldsbyrde og et rettferdig handelssystem.

Senterpartiet er opptatt av å bidra til at utviklingslandene selv i større grad kan ta ansvar for egen utvikling. Samarbeid om tiltak for å styrke godt og demokratisk styresett, funksjonsdyktige institusjoner og god forvaltningspraksis må prioriteres. Korrupsjon, en av de største hindringene i arbeidet mot fattigdom, må bekjempes. En strategi for forebyggende handling må dessuten analysere og regulere de mest vanlige konfliktspørsmålene stater imellom, for eksempel konflikter om natur- og vannressurser. Megling må forsterkes ved interne konflikter og fare for konflikt mellom stater. Utviklingsbistand må i større grad innrettes mot å avdekke og forhindre denne type konflikter, og må kunne benyttes til fredsmegling eller gjennomføring av fredsavtaler.

En strategi for forebyggende handling må omfatte et oppdatert rammeverk for ikke-spredning og nedrustning og tiltak for å bekjempe terrorisme. Tiltak for å bekjempe terrorisme må i særlig grad innrettes mot underliggende årsaker.

FN-paktens regler om bruk av makt, der bare Sikkerhetsrådet kan autorisere maktbruk, må respekteres av alle stater. Skal Sikkerhetsrådet kunne spille en større rolle i konfliktforebygging må det bli mer proaktivt. Det vil kreve en ny forståelse av regelverket for bruk av makt og en oppgradering og styrking av Rådets øvrige instrumenter; megling, fredsoperasjoner og sanksjoner. Senterpartiet mener Sikkerhetsrådet må få mulighet til å beslutte iverksettelse av helhetlige tiltak for å hindre stater fra kollaps eller tilbakefall til krise og konflikt. I slike tilfeller bør Sikkerhetsrådet i en periode gis råderett over samlet internasjonal bistand til landet i den hensikt å avverge krisen. Sikkerhetsrådet må også kunne vedta mandat for fredsoperasjoner som ivaretar behovet for en helhetlig strategi for fredsbygging.


Behov for å styrke FN og multilaterale instrumenter

For å sikre tilstrekkelig autoritet og legitimitet må Sikkerhetsrådet utvides. Senterpartiet går inn for en styrking av Sikkerhetsrådets arbeid heller enn å opprette nye organ i direkte konkurranse med Sikkerhetsrådet.

Fredsbygging er sentralt i konfliktforebygging. Senterpartiet mener at FN alene har den nødvendige legitimitet og tillit som kreves. FN bør styrkes som politisk rådgivningsorgan som kan stå i sentrum for arbeidet med å etablere funksjonsdyktige stater basert på åpenhet, ansvarlighet, demokrati, menneskerettigheter og lov og rett som bærende prinsipper for styre av landene. I dette arbeidet må FNs politiske organer og FNs bistandsorganisasjoner, med FNs utviklingsprogram i spissen, bringes tettere sammen. Det er behov for mer langsiktig bistand og bærekraftige tiltak i en helhetlig tilnærming til fredsbygging. På den bakgrunn mener Senterpartiet at en vesentlig større andel av bistandsbudsjettet bør gå til å styrke FNs utviklingsvirksomhet og FN som organ for mer effektiv forebyggende handling.

Senterpartiet vil
•    arbeide for et kraftfullt globalt samarbeid gjennom FN med sikte på å løse felles utfordringer, herunder oppfylle Tusenårsmålene for bekjempelse av fattigdom.
•    bidra til å utvikle en ny politikk for forebyggende handling med utgangspunkt i et bredt sikkerhetsbegrep.
•    gå inn for en utvidelse av FNs sikkerhetsråd for å få en bedre representasjon av mangfoldet mellom FNs medlemsland.
•    arbeide for et nytt finansieringssystem for FNs samlede virksomhet.
•    utrede mulighetene for alternativ finansiering av FN gjennom for eksempel karbonskatt, valutatransaksjoner, Tobinskatt og skattlegging av internasjonale selskaper.
•    at Norges utviklingsbistand skal være minst 1,5 prosent av BNI og at støtte til FN skal utgjøre minst 50 prosent av bistanden.
•    overføre deler av oljefondet til et nytt utviklingsfond hvor avkastningene skal gå til å finansiere bistanden.
•    dekke utgifter til flyktninger i Norge utenfor bistandsbudsjettet.
•    at u-land med gjeldsproblemer skal kunne søke FN om en uavhengig gjennomgang av gjelden og om gjeldslette.
•    slette resten av u-landenes gjeld til Norge. Norge skal ikke knytte krav om strukturreformer til gjeldslette, og andre kreditorer bør også avstå fra slike krav.
•    at Norge skal være pådriver internasjonalt for gjennomføring av Paris-erklæringens konkrete forslag til tiltak mot storkorrupsjon.
•    at Norge skal være en pådriver for å følge opp forpliktelsene fra miljøtoppmøtet i Johannesburg om å utvikle et globalt forpliktende regelverk for bedrifters samfunnsansvar.
•    jobbe for et FN-regime for overvåking og sanksjonering av etiske overtramp ved næringslivets utenlandsengasjement.
•    styrke FNs overvåkning av menneskerettighetene.
•    ta initiativ til at Norge forsterker arbeidet mot dødsstraff.
•    at Norge skal arbeide for at FNs Kvinnekonvensjon blir fulgt opp av medlemslandene.

Om internasjonalt miljøsamarbeid, se kapittel 8.


En ny global handelspolitikk innen WTO

Senterpartiet vil arbeide for at land skal beholde politiske virkemidler for å sikre kontroll over egen økonomisk og politisk utvikling. Utviklingen innen internasjonal handel undergraver mulighetene for mange land til å føre en ansvarlig nasjonal politikk.

Utfallet av de videre WTO-forhandlingene er avhengig av medlemslandenes egne ønsker og strategier. WTO er i kontinuerlig endring. Senterpartiet mener at Norge må utnytte dette handlingsrommet for å finne fram til gode løsninger som ivaretar ønsket om å opprettholde egen matvareproduksjon. Her har Norge mulighet til å bygge allianser med andre netto matimporterende land basert på retten til å bestemme over egen matpolitikk. Senterpartiet støtter en grunnposisjon i WTO-forhandlingene som innebærer avvikling av eksportstøtte samt en todeling av internstøtten til landbruket, der produksjon for innenlands forbruk behandles annerledes enn eksportrettet produksjon. Senterpartiet er imot eksportstøtte.

Senterpartiet mener at Norge må innta en posisjon i WTO som innebærer et klarere engasjement for de fattige landene. Den overordnede målsettingen for WTO og den globale handelspolitikken må være å omfordele fra de rike til de fattige, og samtidig sørge for en verdenshandel som er økologisk bærekraftig.

Ikke alle sektorer egner seg for liberalisering, og bør derfor ikke inkluderes i et internasjonalt handelssystem. Flertallet av verdens fattigste land er først og fremst avhengig av bedre tilgang til egne hjemlige markeder, og en handelsliberalisering truer ofte dette.

Norge må arbeide for at offentlige velferdstjenester blir tatt ut av forhandlingene om en ny GATS-avtale. Ethvert land må sikres retten til å organisere sine velferdstilbud på den måten de selv ønsker. Før en eventuell utvidelse av GATS-avtalen, skal konsekvenser av den eksisterende avtalen evalueres grundig. Norge må også støtte klart opp om de fattige landenes interesser når det gjelder spørsmål om teknologioverføring og patenter (TRIPS-avtalen).

Senterpartiet vil gå inn for at internasjonal handel og WTO må underordnes FN og FNs overordnede mål. Dessuten må WTO nå evaluere konsekvensene av eksisterende avtaler før nye områder inkluderes.

Senterpartiet mener at WTO tradisjonelt har vært preget av lukkede prosesser og manglende åpenhet. Norge må ta konkrete initiativ til å reformere systemet i mer demokratisk og åpen retning. Det bør også tas skritt for å øke åpenheten og sikre folkevalgt legitimitet nasjonalt.

Senterpartiet vil
•    at FN får ansvaret for et regelverk for internasjonal handel. For å sikre hensynet til rettferdig fordeling og miljø, må WTO i alle tilfeller underordnes FNs overordnede målsettinger.
•    at WTO skal evaluere konsekvensene av gjeldende avtaler før nye områder blir inkludert i forhandlingene.
•    opprettholde importvernet på jordbruksvarer for å sikre matvareproduksjon til egen befolkning. Internstøtte til produksjon til eget forbruk må unntas reduksjonsforpliktelser.
•    at alle former for eksportstøtte og dumping av matvarer må opphøre.
•    at Norge skal trekke alle krav rettet mot utviklingsland i GATS-forhandlingene i WTO.
•    at Norge må være pådriver for å reformere WTO i en mer åpen og demokratisk retning.
•    legge bedre til rette for at varer som både rike og fattige land produserer, blir importert fra de fattigste landene (MUL).


Nedrustning

Norge må være en pådriver i arbeidet for et verdensomspennende forbud mot atomvåpen. Avtaler om atomnedrustning må ratifiseres og nye avtaler utvikles. Det er forsatt behov for strengere håndheving og kontroll med ikke-spredningavtalen. Senterpartiet går imot nye atomprøvesprengninger. Alle land må slutte seg til en fullstendig universell prøvestansavtale.

Kjernevåpensystemer må destrueres på en mest mulig forsvarlig miljømessig måte. Russland har ansvaret for å rydde opp i radioaktivt materiale i Nordvest-Russland, men vestlige land må bidra med hjelp og kompetanse. Norge må følge opp sin viktige rolle i dette arbeidet på en tettere og mer målrettet måte enn i dag.

Avtalen om tak på konvensjonelle våpen (CFE-avtalen) må utvikles blant annet gjennom tillitskapende tiltak. FNs register for konvensjonelle våpen bør styrkes ved at alle land forplikter seg til å melde fra om produksjon og salg av våpen. Norge skal ikke selge våpen eller ammunisjon til land i områder der det er krig eller krig truer, eller der det er borgerkrig. Regelverket skal håndheves strengt.

Senterpartiet vil arbeide for innføring av et internasjonalt forbud mot klasebomber. Klasebomber forårsaker enorme lidelser. De mange enkeltkomponentene som utgjør klasebomber dreper og lemlester på lik linje med landminer og må forbys. Norge var en sentral pådriver i den suksessrike internasjonale kampanjen for å forby landminer. Senterpartiet mener Norge må arbeide tungt i internasjonale fora for å få innført et tilsvarende forbud mot klasebomber.

Norge skal være en pådriver i arbeidet for å redusere misbruk av håndvåpen. Innsatsen skal i første rekke rettes inn mot konfliktområder. Målet er å beskytte sivilbefolkningen ved å hindre tilførsler av denne type våpen. Senterpartiet vil styrke det frivillige freds- og nedrustningsarbeidet.

Norge må arbeide aktivt mot utvikling, lagring og bruk av biologiske og kjemiske våpen, gå imot alle planer om militær opptrapping i verdensrommet, og arbeide mot videreutvikling av romvåpen i internasjonale fora.


Europeisk samarbeid mellom likeverdige stater

Senterpartiet ønsker å støtte opp under all-europeiske samarbeidsløsninger mellom sjølstendige stater. Europeiske samarbeidsløsninger må være et supplement til globale løsninger i FN-regi. Vi må søke å motvirke blokkdannelser internasjonalt, det være seg av økonomisk eller militær art. Utfordringene vi står overfor internasjonalt krever samarbeid på tvers av kontinenter, samarbeid mellom den rike og den fattige delen av verden.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet er viktige ledd i det all-europeiske sikkerhetssamarbeidet. Norge må bidra aktivt til å videreutvikle disse organisasjonene. Samarbeidet må ta sikte på gjensidig kompetanseutveksling. Det all-europeiske samarbeidet må styrkes på områder som menneskerettigheter og demokratiutvikling, forebygging av miljøkatastrofer, utvikling av tidlige varslingsfunksjoner og arbeid mot alle former for diskriminering.


Norden og Baltikum
Samarbeid i Norden har fra starten vært forankret i en felles kulturell identitet mellom befolkningen i landene. Samarbeidet har vokst fram nedenfra. Senterpartiet vil jobbe for å videreutvikle det nordiske samarbeidet innenfor områder som kultur, utdanning, internasjonalt fredsarbeid, økonomi og forsvar. De nordiske landene har valgt ulik tilknytningsform til EU og NATO. De nordiske landene bør i større grad utnytte de europeiske og globale arenaene man deltar i til å fremme nordiske standpunkter.

Østersjø-området har historisk sett hatt mye kontakt. Norge må styrke samarbeidet i regionen gjennom økt satsing på områder som atomnedrustning, fredsbevarende arbeid, handel, kultur, utdanning og forskning. De vestnordiske landene har mange fellestrekk både kulturelt, næringsmessig og når det gjelder utvikling av små bærekraftige lokalsamfunn. Sammen kontrollerer Færøyene, Grønland, Island og Norge store deler av Nord-Atlanteren gjennom sine økonomiske soner. Ingen av de vestnordiske landene er med i EU. Norske myndigheter har bare i begrenset grad vært engasjert i det vestnordiske samarbeidet. Norge bør ta sikte på å bli medlem i vestnordisk råd.


Nordområdene
Gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner har Norge rettigheter og forvaltningsansvar over et hav- og sokkelområde som er mer enn seks ganger større enn Fastlands-Norge. Norge er Europas største havstat. Nordområdenes militærstrategiske betydning er redusert, men de nordlige havområdene er økonomisk sett viktigere enn noen gang. Nordområdene rommer enorme og økonomisk viktige ressurser som vil være bunnplanken i Norges framtidige økonomi. Både de fornybare ressursene og landressursene i området skaper grunnlag for energiproduksjon og annen næringsvirksomhet, og Nord-Atlanteren er blitt en viktig transportvei. I tillegg til ressursene i form av olje, gass og fisk, er det store miljøutfordringer i nordområdene. Barentshavet har et unikt artsmangfold og er et av de mest produktive havområder i verden.

Mens nordområdene byr på krevende utfordringer og muligheter, mangler Norge en helhetlig politisk tilnærming til nordområdene. Senterpartiet vil føre en offensiv nordområdepolitikk. Nordområdene har lange tradisjoner for samhandling og samarbeid på tvers av landegrenser. En videreutvikling av trelandssamarbeidet mellom Norge, Finland og Russland er viktig.

Gjennom Barentssekretariatet har Norge fått ei brei og folkelig kontaktflate mot Russland etter over 70 år med stengt grense. Folk-til-folk-samarbeidet er med på å legge grunnlaget for et nærmere og mer tillitsfullt samarbeid mellom Norge og Russland. Senterpartiet mener at Barentssekretariatet bør ha en mer sentral rolle i nordområdesamarbeidet og ressurser til å styrke folk-til-folk- og næringssamarbeidet mellom Norge og Russland. På lik linje er det viktig å styrke den grenseregionale kompetansen i nord. Senterpartiet går inn for at det etableres et Barentsinstitutt i Kirkenes som skal styrke norsk Russlands-kompetanse.

Senterpartiet vil også styrke samarbeidet gjennom Arktisk råd og med land som har felles interesser med oss i det Nord-Atlantiske interesseområdet.

Det militære trusselbildet i nord har endret seg. Norge har likevel et betydelig ansvar for å sørge for stabilitet og sikkerhet i egen region. Norge må opprettholde et troverdig og relevant forsvar, som et signal til omverdenen om hvor Norges interesser og prioriteringer ligger, og som garanti for at vi tar våre forpliktelser for utøvelse av den territorielle sikkerheten på alvor.

Det er knytta enorme økonomiske interesser til Norges havområder, og vi kan vi ikke se bort fra at Norge kan bli utsatt for politisk press. En ressurskonflikt kan lett få politiske undertoner og øke presset mot Norges rettigheter. Derfor er Norge i en annen og mer utsatt situasjon enn andre medlemsland i NATO. Det vil fortsatt være en viktig oppgave å drive ressurskontroll i havområdene i nord, og det faktum at flere stater er uenige i vårt syn på deling av havområdene, gjør oppgaven mer krevende. Senterpartiet ønsker på den bakgrunn en forsvarspolitikk hvor tilstedeværelse i nordområdene prioriteres høgere enn i dag.

Senterpartiet vil øke Sjøforsvarets tilstedeværelse i Nord-Norge og øke bevilgningene til Kystvakta for å få flere havgående patruljedøgn. Det vil også styrke ressurskontrollen og beredskapen i nord. Det må være et mål at et kystvaktskip skal kunne nå fram til havarerte skip eller andre mål innen fem timer.

Senterpartiet ønsker økt miljøovervåkning og ressurskontroll av de sårbare nordområdene. Det er store miljøutfordringer knyttet til eksporten av olje fra Nordvest-Russland langs norskekysten. Senterpartiet vil i tillegg til å styrke Kystvakten legge seilingsleden lenger ut fra kysten og utvikle en oljevernberedskap som er bedre tilpasset de krevende klimatiske forholdene i nordområdene. Samarbeidet med Russland må intensiveres.

Senterpartiet er opptatt av at det må legges mer tyngde inn i arbeidet med å destruere atomavfall i Russland. Det må gjøres grundigere forarbeide i de enkelte prosjektene og det må være en mer kontinuerlig oppfølging av arbeidet fra norske myndigheters side. Senterpartiet mener at det bør bygges et lager for atomavfall på Kola for å sikre at avfallet lagres på en miljømessig forsvarlig måte og at avfallet ikke kommer terrorister i hende.

Norge må utvikle et mer forpliktende gjensidig samarbeid med Russland for bedre å kunne håndtere miljøutfordringene som petroleumsvirksomheten og -transporten i nord fører med seg. Nordområdeutvalget har pekt på betydningen av å utvikle en forpliktende bilateral og helhetlig avtale for all virksomhet i Barentshavområdet for å sikre miljø og næringsutvikling. Senterpartiet mener Norge bør ta initiativ overfor Russland for å få utviklet en slik avtale.

Energipolitikken i nordområdene må ha et sterkt miljøfokus og offentlig engasjement. Senterpartiet mener petroleumsbasert verdiskaping i nord må gi regionale ringvirkninger og arbeidsplasser i nord. Landsdelen må beholde en del av verdiskapingen.

Avklaring av grenselinja i Barentshavet er det viktigste uløste spørsmålet mellom Norge og Russland. I dette spørsmålet mener Senterpartiet at det er viktigere med en god løsning enn en rask løsning. Norge og Russland har begge store interesser i Barentshavet. Samtidig er Norge og Russland de to største oljeeksportørene utenfor OPEC og står begge utenfor EU. Et tettere samarbeid åpner for interessante muligheter, og Norge bør videreutvikle samarbeidet med Russland.

Skal Norge kunne hevde sine interesser og kunne bruke naturressursene i nord på en ansvarlig måte, er det viktig at Nord-Norge er en livskraftig landsdel med et bærekraftig næringsliv og en velutviklet infrastruktur. Situasjonen vi nå ser på Finnmarkskysten er alvorlig, med høy langvarig arbeidsledighet.

Fiskerinæringen er en bærebjelke i nord. Senterpartiet vil ha ei bærekraftig fiskerinæring med lokal tilknytning. Folk som bor langs kysten skal eie og ta opp fisken. Skal fiskeriene gi lønnsomhet og ringvirkninger på land, må mer av råstoffet føres i land i nord. Det fordrer at leveringsforpliktelser opprettholdes og at det gjøres grep for å sikre jevnere råstoffleveranser. For å videreutvikle markedene, skape nye og mer lønnsomme produkter og øke verdiskapingen i fiskerinæringen, vil Senterpartiet opprette et verdiskapingsprogram for fersk fisk.


Den europeiske union (EU)
Norge har i dag et nært samarbeid med EU på en lang rekke politikkområder. Senterpartiet vil videreutvikle samarbeidet med land i EU på samme måte som med andre land i Europa – på folkerettslig grunnlag, som et gjensidig forpliktende samarbeid mellom sjølstendige stater.

Dagens tilknytningsform til EU gjennom EØS- og Schengenavtalen binder Norge for tett til EU. Likevel er det en vesentlig forskjell på dagens tilknytningsform og et medlemskap i EU. Landbrukspolitikk, fiskeripolitikk, økonomisk politikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk er eksempler på områder der vi i all hovedsak ikke er underlagt EUs felles politikk, og der et medlemskap ville bety vesentlige endringer i negativ retning.

EU har i grunnlovsprosessen og gjennomføringen av den økonomiske og monetære union tatt et langt skritt i retning av Europas Forente Stater. EU har supermaktsambisjoner både på det økonomiske, politiske og militære området. EU er blitt mer overnasjonalt ved at en rekke områder er overført fra de enkelte medlemsland til EU. Parallelt er sammensetning og stemmevekt i EUs organer endret til de store landenes fordel.

Styreformen i EU avviker fra hvordan vestlige demokratier hittil har vært styrt fordi EU ikke skiller mellom utøvende og lovgivende makt, og lovgivende makt har ikke forslagsrett. Til forskjell fra alle andre grunnlover grunnlovfester EU en bestemt ideologi. I EU er nyliberalismen nedfelt som lov, mens konsesjonsordninger, differensiert arbeidsgiveravgift, bopliktordninger og eierbegrensninger i kapitaleiendom er eksempler på ulovlig politikk.

Gjennomføringen av den økonomiske og monetære unionen, med en felles mynt, felles sentralbank utenfor politisk kontroll og felles rentepolitikk, viser til fulle hvordan EU fjerner makt fra medlemslandenes folkevalgte organer. I en økonomisk krisesituasjon blir ofte renta brukt som et virkemiddel for å stabilisere økonomien. En ekspansiv finanspolitikk (som medfører store underskudd på statsbudsjettet) blir ofte brukt for å få fart på økonomien og for å få flere folk i arbeid. Pengeunionen fratar det enkelte land muligheten til å bruke disse virkemidlene. Norge vil med sin råvare- og oljebaserte økonomi passe særlig dårlig inn i pengeunionen. Når oljeprisen går opp vil alle oljeimporterende land i Europa ha behov for økonomiske virkemidler som virker motsatt i forhold til hva vår oljeeksportøkonomi da trenger.

Innad i EU-land øker forskjellene mellom folk, og det er høy arbeidsledighet. EU er først og fremst en konstruksjon som skal sikre økonomisk vekst. Den internasjonale solidariteten må vike for dette målet. Som et lite og sjølstendig land har Norge gode muligheter til å ha en tilretteleggerrolle i internasjonale konflikter. EU-medlemskap vil begrense denne muligheten.

EU er ikke et egnet redskap for å løse miljøproblemene. EU setter hensynet til markedskreftene foran hensynet til miljøet og folks helse. EUs økonomiske politikk og det indre markedet gir mer forurensing og utarmer naturressurser. Et norsk EU-medlemskap ville innført EUs skandaløse fiskeriforvaltning i norske havområder. Norge kan på mange områder føre en bedre miljøpolitikk, men som EU-medlem ville vi miste muligheten til å stille strengere miljøkrav og være et foregangsland i miljøpolitikken.

Verden er mye større enn EU, og globale løsninger på globale problemer utformes i andre fora enn EU. EU opptrer med bare én stemme på viktige møter og forhandlinger i FN og WTO. EUs medlemsland sitter på gangen i fora som FN og WTO, mens Norge deltar på selvstendig grunnlag. Vi vil at Norge fortsatt skal ha muligheten til å bidra aktivt på den globale, politiske arenaen. Denne handlefriheten har EU-medlemmene har gitt fra seg.

Senterpartiet vil ha et samarbeid mellom sjølstendige land der hensynet til folkestyre, miljø og solidaritet blir satt i fokus. Et medlemskap i EU vil være et langt skritt i feil retning. Gjennom folkeavstemningene i 1972 og 1994 sa et flertall i det norske folk nei til medlemskap i EU. Senterpartiet vil forsvare dette standpunktet og vil jobbe for at det ikke blir sendt noen ny søknad om medlemskap i EU.


EØS
Senterpartiet vil si opp EØS-avtalen i henhold til avtalens artikkel 127.
Senterpartiet mener at den EØS-avtalen som Stortinget har vedtatt, bidrar til å svekke vår politiske og økonomiske handlefrihet og råderetten over viktige naturressurser. EØS-avtalen fører til stadig sterkere EU-tilpasning på stadig flere områder, og er den fremste produsenten av byråkratiske regler i Norge. Dette skjer både gjennom vedtak av nye direktiv, forhandlinger om utvidelse av avtalen, og gjennom ESA og EFTA-domstolens tolking av regelverket.

Så lenge Norge velger å være tilknyttet EØS, må de mulighetene som eksisterer for påvirkning innenfor rammen av avtalen utnyttes. EU-direktiver innenfor EØS-avtalen må behandles og praktiseres i tråd med norske demokratiske tradisjoner. Senterpartiet mener at EØS-prosessene må bli mer åpne. Alle nye EU-direktiv må sendes på høring før de kan vedtas av Stortinget. Forberedende saksdokumenter bør som hovedregel være offentlige. Alle saksdokumenter skal være tilgjengelig på norsk. Saklista til møter i EØS-utvalget bør være offentlig. Referater fra EØS-utvalgets møter bør offentliggjøres en uke etter at møtet er avholdt. Norske eksperter som deltar i forberedende EU-grupper må ha klarere politiske retningslinjer å jobbe etter.

Senterpartiet mener Norge bør erstatte EØS-avtalen med bilaterale handels- og samarbeidsavtaler med EU, slik Sveits har valgt. Slike avtaler ivaretar hensynet til folkestyre og selvråderett bedre, fordi Sveits ikke automatisk tvinges til å overta EU-lovgivning.


Flyktning- og asylpolitikk

Millioner av mennesker er på flukt fra krig, naturkatastrofer, forfølgelse og sult. Senterpartiet mener at den internasjonale innsatsen for å hjelpe flest mulig i nærheten av deres eget hjem må styrkes. Samtidig har Norge et sjølstendig ansvar for å hjelpe mennesker som søker tilflukt i Norge. Norsk asyl- og flyktningpolitikk skal bygge på humanistiske tradisjoner og vårt internasjonale ansvar for å hjelpe mennesker i nød. Alle som søker om asyl skal sikres god og individuell behandling, slik at ingen sendes tilbake til død, tortur eller forfølgelse.

Senterpartiet deler FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) sin oppfatning om at tilbakevending til hjemlandet under trygge og verdige forhold er den beste løsningen på en flyktningsituasjon.

Flyktninger og andre som får innvilget asyl i Norge, skal ha likeverdige muligheter i forhold til norske borgere. Tendenser til fremmedfrykt og rasisme i samfunnet må motvirkes på alle plan. Samtidig må integreringsarbeidet styrkes slik at flyktninger og asylsøkere kan fungere best mulig i det norske samfunnet.


Senterpartiet vil
•    at norske myndigheter skal ta hensyn til anbefalingene og retningslinjene fra FNs høykommisær for flyktninger i praktiseringen av flyktningkonvensjonen og fastsettingen av kvoter for overføringsflyktninger.
•    sikre rask og forsvarlig saksbehandling hos utlendingsmyndighetene, samtidig som rettsikkerheten ivaretas.
•    at lovbrudd skal kunne få konsekvenser ved behandlingen av asylsøknader.
•    at enslige mindreårige flyktninger automatisk skal være et ansvar for barnevernet og ikke utlendingsmyndighetene, og plasseres i egne mottak etter modell av SOS barnebyer.
•    gjennomgå reglene for familiegjenforening og ekteskapsoppløsning. Utenlandske kvinner som blir skilt etter mishandling, må få oppholdstillatelse i Norge, sjøl om ekteskapet ikke har vart i tre år.
•    styrke innsatsen mot tvangsekteskap og arbeide for å sikre innvandrerkvinners rettigheter.
•    ikke sende asylsøkere ut av Norge før de har fått saken sin vurdert i samsvar med internasjonale avtaler og er sikret rettssikkerhet i annet land.
•    legge best mulig til rette for politiets uttransportering i de tilfeller der de som har fått endelig avslag ikke reiser frivillig. Det må gis tilbud om mottaksplass og minimumsstønad til livsopphold inntil slik uttransportering finner sted.
•    bruke kollektiv beskyttelse og tilbakesending bare i tilfeller av massiv flukt.
Ved tilbakesending må det tas hensyn til pågående utdanning og sosial tilhørighet i det norske samfunnet, helsetilstand og anbefalinger fra FN.
•    gjeninnføre obligatorisk norskopplæring med samfunnsfag i asylmottak. Alle som søker om opphold i Norge har også et eget ansvar for å lære norsk..
•    knytte asylsøkere i mottak til frivillighetssentraler eller liknende for å aktivisere dem i meningsfulle aktiviteter i ventetida.
•    at alle asylmottak skal sette i gang fadderordninger i samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner i lokalmiljøet.
•    styrke det psykiske helsevernet rettet mot asylsøkere.
•    gi tidligere barnesoldater og traumatisert ungdom fra krigssoner rask og riktig tilrettelagt hjelp.

Om integrering av flyktninger og innvandrere, se kap. 13.