I dette kapitlet har vi samlet viktige deler av Senterpartiets ungdomspolitikk. Mange av punktene finner du igjen andre steder i programmet. Andre standpunkt er forslag som partiet jobber for i kommunestyrer og fylkesting, og ikke på Stortinget. Vi har likevel valgt å ta med disse her for å vise bredden i partiets ungdomspolitikk.

Prinsipper
Ungdom er en ressurs som gir svært mye til samfunnet. Ungdom er velsignet med en optimisme, en fantasi, en stå-på-vilje og ei ukuelig tru på at det ordner seg – kort sagt ei innstilling og en energi som altfor mange mister på sin vei inn i framtida. Senterpartiets ungdomspolitikk handler om å la denne energien få slippe til, å la den ungdommelige drivkrafta få utfolde seg uten at samfunnet legger kunstige hindre i veien.

Utfordringer
    ? Ung og makt – om å åpne folkestyret for den ungdommelige energien
? Ung og skole – om en bedre skole for alle, uansett bakgrunn og bosted
? Ung og fritid – om å dyrke fram den aktive, kreative fritida
? Ung og skapende – om nyskaping, vekst og framtidstru i hele landet
? Ung og annerledes – om et samfunn der forskjeller er positivt
? Ung og helse – om ungdoms friske, rusfrie hverdag

Ung og makt

Med sitt pågangsmot, engasjement og sin yre optimisme er ungdom en ressurs for folkestyret. Den unge energien må få sin plass i demokratiet: De unge er i dag kraftig underrepresentert, noe som er et hinder for bred rekruttering til politisk arbeid. Derfor må det gjøres radikale grep for å engasjere ungdom i politikk. Det viktigste er å gi ungdom reell makt.

Senterpartiet vil
•    at kommuner og fylker skal formalisere hvordan ungdom kan bidra i beslutningene. Organiseringen bør bestemmes lokalt i samarbeid mellom ungdom og politikere. Noen steder fungerer tradisjonelle ungdomsråd godt, andre steder vil de gjøre det annerledes.
•    at det skal bli lettere å avgi stemme. Studenter og elever må kunne avgi stemme på sitt studiested, og det må åpnes for elektronisk stemmegivning over internett.
•    arbeide for at teknologi tas i bruk for å skape åpnere demokratiske prosesser og engasjere flere til å delta. Elektroniske høringer og debatter kan være eksempler på dette.
•    jobbe for at det opprettes en politisk ungdomsavis i hvert fylke, der lokale folk i og utenfor de politiske ungdomspartiene kan bidra. Kommunene og fylkene bør dele kostnaden slik at dette blir en gratisavis som kan sendes til alle ungdoms- og videregående skoler samt lokale høgskoler og universitet.
•    at alle ungdomsorganisasjoner skal få tilgang til å informere om seg og sin politikk på ungdoms- og videregående skoler.
•    at elevråd på ungdoms- og videregående skole skal tildeles økonomiske midler til opplæring av tillitsvalgte og til tiltak for å bedre skolehverdagen.

Du kan lese mer om Senterpartiets politikk for et sterkere folkestyre i kapittel 3.


 
Ung og skole

Skolen skal være et sted for spennende læring. Senterpartiet jobber for en skole som tar vare på nysgjerrigheten, som dyrker fram fantasi og selvtillit, en skole som gir deg viktig kunnskap og gir deg gode råd når du skal velge vei videre i livet.

Senterpartiet vil
•    at arbeidsmiljøloven skal gjelde også for elever.
•    styrke rådgivningstjenesten i grunnskole og videregående skole. Tjenesten bør deles i en faglig og en sosial del. Det må opprettes en offentlig utdanning for rådgivere, og etter hvert må det stilles strenge kompetansekrav til de som skal ha jobben.
•    foreslå at det tilbys rådgivningstjenester på internett.
•    gå i mot såkalt ”fritt skolevalg”, der karakterer er eneste kriterium ved opptak til videregående skole.
•    opprettholde landslinjene og sikre stabil finansiering.
•    at lærlinger skal sikres samme rettigheter som elever. Dette innebærer for eksempel studentrabatt på kollektivtilbud.
•    opprette en nasjonal formidlingstjeneste for lærlinger.
•    gjøre det lettere for elever og studenter å gjennomføre studieopphold i utlandet.
•    at et år på folkehøgskole fortsatt skal gi poeng ved opptak til andre skoler.
•    at elever som tar folkehøgskole som siste året i et fireårig videregående løp skal ha rett til utvidet minstestipend til de er 20 år.
•    jobbe for at det innføres et læremiddelstipend i videregående skole som dekker de faktiske utgiftene til innkjøp av skolebøker og utstyr.
•    innføre fullstipendiering for elever i den videregående skolen.
•    indeksregulere studiestøtten.
•    prioritere utbygging av nye studentboliger. Kravet om 10 prosent universelt utformede boliger er et minimum, og må følges opp.

Du kan lese mer om Senterpartiets skolepolitikk i kapittel 11.


Ung og fritid

Livet er på sitt beste når mennesker møtes for kulturell leik, sportslig konkurranse eller kreativt frislepp. Det foregår fantastisk mye positiv aktivitet i landet vårt. Politikkens oppgave er å fjerne hindrene, å dyrke fram engasjementet og å støtte opp om arbeidet som blir gjort.

Senterpartiet vil
•    at alle grunn- og videregående skoler skal få tilbud om minst en konsert, ei forestilling og ei utstilling hvert skoleår som en del av undervisninga. Rikskonsertene, Riksteateret og Riksutstillinger sammen med lokale og regionale grupper er viktige ressurser.
•    at det opprettes et ”kulturkort” som gir ungdom og studenter rabatt på konserter, teater, utstillinger, festivaler og andre kulturtilbud.
•    sikre bygdekinoen gode kår.
•    at det startes flere ungdomsorkestre på ulike nivå.
•    støtte opp om ungdomsstyrte musikkverksted åpne for musikk i alle sjangere.
•    jobbe for at det gis økonomisk støtte til lokale, sjøldrevne kulturtiltak, dratt i gang av lag, foreninger, skoleklasser, enkeltungdommer eller kompisgjenger. Det skal være enkelt å søke om midler, og pengene skal forvaltes av ungdom, for eksempel de fylkesvise barne- og ungdomsrådene.
•    jobbe for at offentlige idrettsanlegg skal være gratis for barn og unge, og lett tilgjengelige også på kveldstid.
•    styrke kollektivtilbudet, spesielt i byene.
•    at det skal være en betydelig ungdoms- og studentrabatt på kollektivreiser.
•    innføre ”heim for en 50-lapp” i alle fylker.
•    sørge for at hele landet får tilgang til bredband, og at det ikke er geografiske prisforskjeller.

Du kan lese mer om disse temaene i kapittel 5, 9 og 13.


Ung og skapende

Norge trenger aktiv, nyskapende ungdom med skapertrang og stå på-vilje, ungdom som skaper arbeidsplasser og optimisme i nærmiljøet. Vi må forhindre at ungdom som tar ansvar for utvikling og nyskaping av arbeidsplasser blir stoppet av et tungrodd byråkrati eller voksne politikeres motvilje til å satse på unge krefter.

Senterpartiet vil
•    satse på flere elevbedrifter som læringsmiljø i grunn- og videregående skole. Slik kan personlig initiativ og lokal tilhørighet styrkes. Alle elever i grunnskole og videregående skole skal ha tilbud om elevbedrift.
•    sikre Ungt entreprenørskap en stabil grunnfinansiering.
•    fjerne etableringsgebyr og redusere skjemaveldet for etablerere under tretti år.
•    at Innovasjon Norge skal prioritere ungdom gjennom enkle og klare ungdomsretta støtteordninger som ikke spises opp av byråkratiet på veien. Ungdomssatsinga må ha en desentralisert struktur, være tilpasset mindre prosjekter og stille færre krav til formaliteter enn de tradisjonelle næringsprosjektene.
•    redusere skjemaveldet i landbruket, og gjøre det lettere for ungdom å ta over gård.
•    innføre ei ordning med rekrutteringskvoter for ungdom som vil satse i fiskerinæringa.

Du kan lese mer om Senterpartiets politikk for verdiskaping og utvikling i kapittel 6, 5 og 12.


Ung og annerledes

Senterpartiet ønsker et samfunn som verdsetter mangfoldet og de positive forskjellene. Ungdom opplever i dag et massivt press fra mange kanter – krav om ensretting gjennom mote og kroppsidealer, om å være vellykket på alle måter. Andre utsettes for negativ forskjellsbehandling på grunn av hvem de er. Resultatet er egnet til å skremme vettet av enhver: Spiseforstyrrelser og selvmord er blitt de vanligste dødsårsakene for ungdom.

Senterpartiet vil kjempe mot hverdagsrasismen, mot diskriminering, for homofiles rettigheter og for retten til å være seg selv.

Senterpartiet vil
•    innføre en egen antidiskrimineringslov, og utvide likestillingsombudets virkeområde slik at det blir et antidiskrimineringsombud som har ansvaret for oppfølgingen av en ny lov.
•    at rasisme skal bekjempes og slås hardt ned på, både i skolen og ellers i hverdagen.
•    at ungdom med andre tradisjoner i forhold til høytider skal ha mulighet til å ta ut skolefri på andre tidspunkter enn de tradisjonelle tidspunktene i Norge.
•    at idrettslag og andre foreninger skal sikres midler slik at de kan drive integreringsarbeid.
•    at alle elever ved utgangen av grunnskolen skal ha grunnleggende kunnskap om våre nasjonale minoriteter.
•    gjøre informasjon om homofili mer tilgjengelig på grunnskolen og videregående skole.
•    at kjønnsperspektiv og likestilling skal være en viktig del av undervisninga i skolen. I tillegg ønsker Senterpartiet å få inn kjønnsrolleperspektiv og seksuell trakassering i seksualundervisningen.
•    at menn og kvinner skal kvoteres inn i henholdsvis kvinnedominerte og mannsdominerte studieretninger.
•    at skolen skal ha kritisk fokus på skjønnhetstyranniet som formidles gjennom reklame og media. Slik kan man bevisstgjøre, og på den måten forebygge psykiske lidelser som for eksempel spiseforstyrrelser.
•    stille krav om at skoler, busser, ungdomsklubber og andre offentlige arenaer må gis en universell utforming som sikrer tilgjengelighet for alle. Det skal ikke være noe hinder å delta om du sitter i rullestol eller er blind.
•    at elevene i grunnskolen skal lære noe tegnspråk og få elementær kunnskap om hva det innebærer å ha en funksjonshemming, blant annet kunnskap om hvor liten betydning funksjonshemmingen har i de fleste av livets situasjoner.

Du kan lese mer om Senterpartiets antidiskrimineringspolitikk i kapittel 13.


Ung og helse

God helse er viktig også for ungdom. Senterpartiet er opptatt av at ungdom skal ha tilgang til et godt helsetilbud som er tilpasset ungdommens behov, uavhengig av hvor de bor. Å forebygge helseplager bør være en prioritert oppgave, samtidig som forebygging ikke løser alt.

Senterpartiet vil
•    sørge for at lett tilgjengelige ungdoms-helsestasjoner finnes med åpningstider som er tilpasset ungdom og studenter.
•    prioritere ungdomspsykiatrien sterkere. Det må bli et klarere ansvarsforhold mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.
•    utvide og styrke Natteravnordningen.
•    at skolene skal ha tilbud om gratis frukt og grønt til elevene. Det skal være tilgjengelig kildevann i klasserom/vrimleareal.
•    forby brusautomater i grunnskolen.
•    at ungdom skal få gratis adgang til svømmehaller og andre offentlige idrettsanlegg.
•    jobbe for at det bevilges mer penger til enkle idrettsanlegg for ungdom, slik som ballbinger og lignende.
•    at elever skal ha minst en time fysisk aktivitet i skolen hver dag.
•    bedre seksualundervisningen. Det må legges større vekt på følelser, sosialt press og selvtillit, enn teknisk befruktning.
•    at det skal være utdeling av gratis kondomer på videregående skoler sammen med brosjyrer med informasjon om sikker sex. Informasjonen skal også gjøres mer tilgjengelig på internett og via mobiltelefon.
•    styrke veiledningstjenesten og informasjonsarbeidet rettet mot ungdom som blir ufrivillig gravide. Det er viktig at samfunnet stiller opp både medisinsk, sosialt og økonomisk.

Du kan lese mer om Senterpartiets helsepolitikk i kapittel 13.