Prinsipper
Senterpartiet ønsker en offensiv kulturpolitikk som legger til rette for et mangfold av kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Senterpartiet vil arbeide for at Norge skal bli en kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Én prosent av statsbudsjettet må årlig settes av til kulturformål.

Kultur handler om identitet og tilhørighet og spiller en viktig rolle i personlig utvikling og selvstendighet. Å kjenne tilhørighet til egen kultur er en forutsetning for å forstå andre kulturer. Alle land må ta ansvar for å sikre et globalt kulturelt mangfold. Vi må arbeide bevisst med å ta vare på og dyrke vårt kulturelle særpreg og vår identitet. Arbeid for å ta vare på vårt kulturelle særpreg innebærer også utvikling på nye kulturområder - innovasjon og nytenking innenfor kulturen.

Senterpartiet vil satse på kultur med vekt på opplevelse og utfoldelse av kultur for alle. Gjennom å satse på bredden legges et grunnlag for utvidet satsing på profesjonell kultur. Kultur og næringsutvikling er avhengig av satsing på særpreg, kulturminner, kulturhistorie, kulturelle nettverk, utdanning og en balansert og fornuftig utnytting av kommersielle muligheter.

De kommunale musikk- og kulturskolene er viktige for barn og unge sin mulighet til utvikling og må sikres gjennom gode rammevilkår.

Senterpartiet ønsker en sterk satsing på lokalkulturen og vil stimulere til aktivitet basert på frivillig innsats gjennom idrett, amatørteater, korps, kor, festivaler, folkemusikk, folkedansgrupper, historiske spill og musikk innenfor ulike sjangere.

Senterpartiet vil at det skal legges større vekt på det estetiske miljøet i utformingen av det offentlige rommet. Arbeidet med arkitektur og design må i større grad bli en integrert del av kulturpolitikken.

Senterpartiet vil grunnlovfeste det offentliges ansvar for å sikre utvikling og vern av norsk kultur og språk. Dette er blant annet nødvendig fordi økt frihandel i større grad har gjort kultur til en vare. Hensynet til nasjonale kulturer og språk står svakt i internasjonalt regelverk og rettspraksis, ikke minst i tilknytning til WTO og EØS. En grunnlovsfesting vil slå fast ansvaret det offentlige har for å sikre norsk kultur og språk.

Utfordringer
Senterpartiet vil peke på følgende fire utfordringer på kulturfeltet:
? Styrke frivilligheten
? Gjøre kunst og kultur til en sterkere vekstfaktor
? Ta vare på våre kulturminner gjennom et godt kulturminnevern
? Gi større armslag innen kunst og kulturarbeid


Styrke frivilligheten

Senterpartiet ønsker en kraftig oppvurdering av den innsatsen som nedlegges av frivillige lag og organisasjoner og av engasjerte enkeltpersoner rundt om i landet. Frivillig virksomhet har en egenverdi for den enkelte, men gir også store ringvirkninger som har en betydelig samfunnsbyggende og samfunnsøkonomisk effekt. Frivillighetssentralene som er et samarbeid mellom myndigheter, foreninger, organisasjoner og engasjerte enkeltpersoner, skaper tryggere lokalmiljø. Den nasjonale støtten til frivillighetssentralene må økes.

Frivillige organisasjoner utgjør en viktig del av vår demokratiske tradisjon. Frivillig innsats dekker viktige behov i samfunnet og utvikler gode sosiale felleskap som er avgjørende for å skape gode lokalmiljøer.

Den frivillige innsatsen som legges ned i idrettslag, historieforeninger, sangkor og andre organisasjoner og aktiviteter er enorm. Norge ville vært et fattigere samfunn uten alle de tusener av dugnadstimer som hvert år legges ned i frivillig arbeid. Samtidig er det et stort uutnyttet potensial når det gjelder å trekke enda flere med i frivillig aktivitet og arbeid.

For å utløse dette potensialet, er det nødvendig å få til et bedre samspill mellom det offentlige og frivillig sektor. De frivillige sammenslutningene har egenskaper som velferdsstat og næringsliv mangler. Denne egenarten må ivaretas i samspillet mellom frivillig sektor og det offentlige.

Senterpartiet mener det trengs en fornyelse av virkemidlene rettet mot frivillig sektor, på frivillighetens premisser, tilpasset dagens virkelighet. Gjennom tilrettelegging av lovverket, en enkel kulturlov og opprettelsen av et frivillighetsregister, ønsker vi å gjøre det lettere å målrette virkemidlene mot frivillig, medlemsbasert aktivitet og gi mer stabile og bedre vilkår for lag og organisasjoner. Gjennom å styrke og utvide ordninger, som for eksempel Frifond, vil Senterpartiet gi en ubyråkratisk kontant støtte til det mangfoldet av frivillige tilbud som finnes rundt om i landet vårt. Kommunene er avgjørende for å legge godt til rette for den lokale aktiviteten. Den enkelte kommune bør utvikle opplegg for samarbeid og støtteordninger til frivillig aktivitet, både i budsjett og planarbeid.

Senterpartiet vil
•    at staten skal garantere forutsigbare og gode økonomiske rammebetingelser til frivillig sektor.
•    sikre at økt tilførsel av tippemidler til kultur og frivillig virksomhet ikke fører til at staten reduserer sin innsats, men fører til en reell økning i overføringene.
•    yte offentlig støtte til frivillige organisasjoner i hovedsak gjennom grunnstøtte eller frie driftsmidler.
•    bygge ut flere frivillighetssentraler og yte større offentlig støtte til hver enkelt.
•    øke støtten til frivillige organisasjoner som driver barne- og ungdomsarbeid.
•    gi kommunene anledning til å opprette dugnadsfond med skattestimulans, som oppmuntrer innbyggerne til å gi pengegaver til frivillig arbeid og andre gode formål av ikke-kommersiell karakter i lokalmiljøet.
•    styrke samarbeidet mellom frivillige organisasjoner i Norge og utlandet.
•    stille gratis politivakthold til rådighet ved arrangementer som skal gi inntekt til frivillig arbeid blant barn og unge, og til frivillig kulturarbeid.
•    styrke Frifond.


Gjøre kunst og kultur til en sterkere vekstfaktor

Kultursektoren har mennesker, ideer og kraft til å bli en av Norges fremste vekstnæringer. For å få til dette må kulturen være en del av folket. Folk må føle eierskap og engasjement for å ha et levende kulturliv.

Regionale miljøer representerer i dag kompetanse og nettverk som gir et mangfold av kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Oppbyggingen av Den kulturelle skolesekken er et eksempel på etterspørsel som etter hvert vil kreve et stort volum av gode produksjoner innen de ulike kunst- og kulturuttrykkene. Dette betinger at det utvikles produksjonsmiljøer på høyt profesjonelt nivå som har denne målgruppen i sentrum. Det er viktig at slike miljøer finnes spredd rundt i landet. For kunstnere gir dette nye arbeidsmuligheter, og med gode grep vil det også stimulere kunstnere til i større grad å bosette seg i Distrikts-Norge.

Det er viktig å løfte Norge kulturelt gjennom økt økonomisk satsing på kulturproduksjon. De mange regioninstitusjonene har ulikt kunstnerisk utgangspunkt og ulike innfallsvinkler for sin produksjon. Ved å la dette mangfoldet få utvikle seg vil bredden, variasjonen og den sjangerovergripende nyskapingen i Norge øke, og mangfoldet av tilbudet vil bli bredere.

Riksteatret har gjennom 55 år utviklet kunnskap, interesse og engasjement for profesjonell scenekunst i Norge. Teatret gir et mangfoldig teatertilbud til publikum i distrikts-Norge, og står hvert år bak mer enn 600 forestillinger som når ut til mer enn 140 000 mennesker.

På samme måte som Riksteatret, bidrar Rikskonsertene og Riksutstillinger til et bredt kulturtilbud også utenom de store byene. Senterpartiet mener det er viktig å opprettholde disse tilbudene.

I løpet av de siste 20 årene har det skjedd en eksplosiv utvikling av antall festivaler i Norge. I dag favner de over en stor sjangermessig og tematisk bredde. Festivalene har en sentral rolle i formidling av kunst og kultur rundt i landet. Dette bidrar til å øke folks engasjement og deltaking i lokalt kulturliv, ikke minst i distriktene. Utenom musikkfestivalene finnes det ikke tilfredsstillende statlige tilskuddsordninger for festivaler av nasjonal interesse. Senterpartiet mener det bør gis knutepunktstatus for flere festivaler med ulike sjangere.

Mange områder i samfunnet er regulert av lover som forplikter til satsing. Kulturområdet har ingen slik lov. Senterpartiet ønsker en kulturlov som gir et klart uttrykk for det offentliges ansvar for å legge til rette for at folket kan få tilgang til et mangfold av kulturopplevelser og kulturaktiviteter over hele landet. En egen kulturlov vil sikre den viktige rolla kulturen har i samfunnet, og vil gi det kulturpolitiske feltet tyngde.

Senterpartiet vil
•    arbeide for en enkel, generell kulturlov. Kulturloven må følges opp med økonomiske midler som sikrer at loven kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte.
•    gjennomgå de nasjonale stønadsordningene på kunst- og kulturområdet med sikte på økt fleksibilitet og kraftig forenkling.
•    sikre gode arbeidsforhold for utøvende kunstnere og kulturarbeidere.
•    sikre og videreutvikle Riksteatret som institusjon.
•    videreutvikle regionteatrene, regionoperaene og symfoniorkestrene, samtidig som det stilles krav til formidlingsansvar i regionen.
•    forbedre støtteordningene for utbedring og bygging av lokale flerbruksbygg og regionale kulturbygg.
•    utvikle og fremme tverrfaglige tiltak, der kulturaktiviteter inngår som en komponent, slik som natur-, kultur- og helseprosjekter.
•    øke festivalstøtten og gi knutepunktstatus for flere festivaler med ulike sjangere.
•    prioritere høgere det å opprettholde og utvikle håndverkstradisjoner og kunsthåndverk.
•    realisere planene om den norske kulturbåten.
•    videreutvikle de regionale og lokale kunstmuseene, slik at de kan bli levende sentra for både historisk kunst og samtidskunst.
•    legge til rette for å utvikle vekstpotensialet ved å inkludere kultursektoren i de næringsrettede skatte-, avgifts- og tilskuddsordningene (bl.a. Skattefunn).
•    at forsvarets fem musikkorps skal bestå.


Ta vare på våre kulturminner gjennom et godt kulturminnevern

Kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet, opplevelse og næring. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner, derfor skal ikke vi være ansvarlige for å forringe den.

Dessverre er Norges kulturminnepolitikk for dårlig. 87 prosent av de fredede bygningene og anleggene forfaller. Årlig taper vi om lag én prosent av kulturminnene. Det offentlige skyver mye av det krevende økonomiske ansvaret for kulturminnerøkten over på private eiere, som ikke makter byrdene. Senterpartiet mener at det offentlige må ta et langt større økonomisk ansvar for bevaring av fredete og bevaringsverdige bygninger og fartøyer.

Det kreves et kraftig ressursløft i kulturminneforvaltningen dersom de nasjonale målsettingene for kulturminneforvaltningen skal nås. Midlene må kanaliseres gjennom Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond.

Blant våre mest sentrale kulturminner er landets kirker. Disse er i en dramatisk forfall mange steder, og dokumentasjonen av hvilke verdier som står i fare er mangelfull. Den dårlige kommuneøkonomien har gjort at vedlikeholdsoppgaver har blitt forsømt i flere tiår. Det er nødvendig at staten i stedet for å skyve hele ansvaret over på kommunene, tar medansvar for å løse problemene.

Senterpartiet vil
•    øke Riksantikvarens bevilgninger. Dette vil gi direktoratet mulighet til å øke tilskuddene til eiere av kulturminner og gi eierne den nødvendige rådgivning og oppfølging.
•    bygge opp Norsk Kulturminnefond til å bli en sentral i kulturminnevernet. Målet er et fond som har en årlig avkastning på 100 millioner kroner.
•    innføre et nytt satsingsprogram innenfor Norsk kulturminnefond, hvor Kulturminnefondet inviterer kommunene til et spleiselag for å redde kirkens kulturarv.
•    at staten skal overta det økonomiske ansvaret for registrering, utgraving og sikring av fornminner.
•    ta et krafttak for å bedre situasjonen for private eiere av fredede kulturminner og
-miljøer gjennom økonomiske virkemidler og bedre rådgivning.
•    stimulere Norsk institutt for kulturminneforskning, et lite, men høyst nødvendig fagmiljø i det norske kulturminnevernet.
•    innføre et statlig tilskudd til kommuner som utarbeider en egen kulturminneplan.
•    sikre dokumentasjon av kirkene, både bygning og inventar, ved en videreføring av forsknings- og dokumentasjonsprogrammet Norges Kirker.
•    styrke arbeidet med fartøyvern.
•    gå inn for at kulturhistorisk viktige eiendommer i statlig eie ikke selges som investeringssobjekter for private, men blir beholdt og brukt til kulturformål i samarbeid med lokale interesser.


Gi større armslag innen kunst og kulturarbeid

Staten har ansvar for å ta vare på kulturområder som har egenverdi ut over kommersiell appell. Markedet alene er ikke tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold innen kulturlivet. Det offentlige må inn med tiltak slik at kunsten og kulturen får mulighet til å spille sin viktige samfunnsrolle. Tilgang til kulturtilbud må ikke bli reservert for ressurssterke grupper med god økonomi. Det er viktig å opprettholde tunge profesjonelle fagmiljøer innenfor musikk, dans, teater og kunst.


Musikk – lutter øre
Alle skal ha mulighet til å oppleve levende musikk. Det må legges til rette for flere spillesteder i hele landet. Andre grupper enn Rikskonsertene og Riksteatret må få støtte til spillesteder. Lokale arrangører, festivaler, transport og programutvikling er viktige elementer i denne satsingen.

Managementkompetanse må styrkes. Det må skapes bedre utviklingsmuligheter og rammevilkår for utøvere og opphavsmenn. Nyskapende produksjoner på tvers av musikksjangere, og også på tvers av ulike uttrykk, er viktig og spennende. Det må gis rom for mangfold i bransjen.

Det bør opprettes et fond eller avsettes et årlig beløp til investeringer i instrumenter til korps og orkestre.


Scenekunst – skaperglede på tvers av sjangere
Det bør legges større vekt på betydningen av å etablere et godt samarbeid mellom de faste institusjonene og frie sceniske grupper rundt i landet. For å få til en landsomfattende styrking av god scenekunst burde det ikke minst legges vekt på å bygge nettverk der profesjonelle miljøer kan bidra til å heve kvaliteten i lokale egenproduksjoner.

Senterpartiet ønsker å utvikle en modell for opera- og ballettformidling i Norge med utgangspunkt i lokalt forankra prosjekter

Senterpartiet vil øke støtten til frie sceniske grupper og stille krav til formidling i lokalmiljøet.


Billedkunst, kunsthåndverk og design – for kropp og sjel
Senterpartiet mener at utsmykking av det offentlige rom, sammen med økt satsing på kvalitet i arkitektur og design, er viktig.

Fokus på og kunnskap om design må være en tverrsektoriell satsing.

Riksutstillingene har i dag et viktig koordineringsansvar innenfor formidling av kunst. Senterpartiet ønsker å vurdere andre løsninger som i sterkere grad ansvarliggjør lokale og regionale satsinger på produksjon av kunst.

Senterpartiet vil styrke arbeidet med estetikk, design, arkitektur og stedsutforming gjennom bedre samordning av eksisterende institusjoner på området. Det bør utvikles nye støtteordninger for utvikling av det offentlige rom. Senterpartiet vil sikre at alle offentlige nybygg bruker minst én prosent av kostnadene til utsmykking.


Film – nye muligheter
Film er underholdningsindustri, men også en kunstnerisk uttrykksform på linje med andre kunstuttrykk. Film er både kulturpolitikk og næringspolitikk. Norsk film har opplevd suksess de siste åra. Både når det gjelder antall produserte filmer og i forhold til publikumstall. Det må satses videre på produksjon av norsk film.

Senterpartiet vil opprettholde en livskraftig norsk filmproduksjon. Det må legges til rette for flere regionale filmfond og en styrking av de fondene som allerede er etablert. Dette er ikke bare viktig for utviklingen, mangfoldet og nytenkningen i norsk filmproduksjon, men også for å bidra til næringsutvikling regionalt. Regionale filmfond må ikke gå på bekostning av et nasjonalt filmfond og må bygges opp gjennom et samarbeid mellom private aktører og statlige og regionale myndigheter.


Litteratur – leselysten øker
Innkjøpsordningen for litteratur må videreføres og styrkes med en ny innkjøpsordning for sakprosa.

Bransjeavtalen har vært av stor betydning for å ivareta viktige kulturpolitiske hensyn. Senterpartiet mener det er et viktig mål at alle i Norge skal ha tilgang til god litteratur til lik pris.

Det må settes søkelys på tiltak for å fremme leselyst hos barn.

Det er viktig å framskaffe et litteraturtilbud til mennesker med minoritetsspråklig bakgrunn.


Bibliotek, arkiv og museum – den nye møteplassen
Senterpartiet ser det som viktig å sikre at folkebibliotekene fortsatt er gratis tilgjengelig. Det er også viktig å styrke ”det flerspråklige bibliotek” og fengselsbibliotekene. Bokbusstjenestene er en viktig formidler av bøker, spesielt rettet mot barn og unge.

Digitalisering gir nye muligheter for at kunnskap og informasjon kan spres til langt flere og gjøres mer tilgjengelig. Det bør derfor opprettes en nasjonal digital kunnskapsbase – et leksikon på nett – som er tilgjengelig for skoler, institusjoner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.

Senterpartiet vil følge opp den vedtatte opptrappingsplanen for arkiv, bibliotek og museer (ABM).

De konsoliderte regionale kunstmuseene må finansieres etter samme fordelingsnøkkel som de kulturhistoriske museene.


Språk – den norske identiteten
Senterpartiet ønsker en offensiv satsing på nynorsk i tiåret fram mot 200-årsjubileet for Ivar Aasens fødsel i 2013. Den nasjonale kulturpolitikken må ta særskilt hensyn til den nynorske skriftkulturen. Styrking av nynorsk skriftkultur gir mest igjen på de områdene der språkbruken er mest synlig. Senterpartiet ønsker å opprette et eget fond, Vinjefondet, som skal ha som formål å styrke nynorsk journalistikk. Skoleelever må sikres god opplæring i begge målformer. Sidemålsopplæringa må utvikles og bedres, ikke avvikles.

Det er viktig at en norsk språkbank blir bygd ut, særlig med tanke på å sikre at norsk blir et formålstjenelig bruksspråk innen fagfelt der det meste av kommunikasjonen er på engelsk. Dette vil også være en nødvendig ressurs for den sterke utbygging som nå er i gang innen teknologi som bygger på gjenkjenning av tale. En tilgjengelig digital norsk språkbank kan være en stor ressurs for ulike typer næringslivssatsing og kan bidra til å gi oss et klart konkurransefortrinn, samtidig som det tar vare på norsk språk- og kulturarv.

Det er et nasjonalt ansvar at det blir utviklet teknologi for talegjenkjenning for å kunne tekste direktesendte fjernsynsprogrammer.

Nynorsk mediesenter er et viktig tiltak for å profilere nynorsk i det offentlige rom.

Senterpartiet vil
•    at reglene for språklig likestilling skal følges opp i skolene og i offentlig administrasjon og offentlig eide virksomheter.
•    at staten i sterkere grad skal følge opp det grunnlovsfesta ansvaret for samisk språk og kultur. Dette må skje gjennom målrettede tiltak også for de mindre samiske språkene, og gjennom strengere håndtering av relevante konsesjonskrav for allmennkringkasterne.
•    at staten skal ta ansvar for å sikre kvensk språk og kultur, blant annet gjennom økonomisk støtte til forsknings- og prosjektarbeid med dette formålet.
•    opprettholde obligatorisk undervisning i sidemål.
•    at dialektkunnskap skal inngå som en del av norskfaget, og at elevene skal oppmuntres til å bevare sin egen dialekt. Lærerne skal ved bevisst holdning til sin egen og andres dialekter gi elevene trygghet ved å oppmuntre dem til å bruke talemålet sitt.
•    øke bevisstheten omkring bruken av utenlandske ord og uttrykk, slik at fullgode norske ord brukes der slike fins.
•    realisere Norsk Ordbok innen 2014.
•    opprette et eget fond, Vinjefondet, som skal ha som formål å styrke nynorsk journalistikk.


Media – spennende formidling eller ensidig såpe
Et grunnleggende mål for Senterpartiets mediepolitikk er å sikre en fri og uavhengig presse, opprettholde mangfoldet og spre eierskapet i media.

Den teknologiske utviklingen vil endre mediebildet dramatisk. De ulike mediene vil smelte sammen og utfordringen for de små mediebedriftene vil bli større. For å sikre mangfoldet i mediene vil det være behov for økt årvåkenhet fra politiske myndigheter. Vi må være villig til å endre virkemiddelbruken etter hvert som teknologien krever det. Senterpartiet mener at allmennkringkastingen skal opprettholdes, og at virkemidlene for å sikre allmennkringkastingen hele tida må vurderes.

Gjennom media er den urbane kulturen framtredende. Senterpartiet mener virkemidler bør brukes målrettet for å oppnå et større mangfold innenfor dagens mediebilde, ikke minst gjennom skatte- og avgiftspolitikken. Senterpartiet vil i denne sammenheng vurdere momsfritaket for løssalgsavisene.

NRK 2 skal være mer enn en avlastningskanal. Den må være en kanal som skal ivareta public-service-funksjonen til NRK. Kanalen må gi rom og tid for så vel dokumentarer, samtaler, analyser og egenproduserte kulturproduksjoner. Ei slik omlegging av NRK 2 forutsetter at kanalen blir tilgjengelig over hele landet, og det igjen forutsetter at midler blir stilt til disposisjon.

Senterpartiet vil
•    sikre breiband til alle, slik at alle kan ta del i utviklingen på medieområdet.
•    sikre at lisensfinansierte tv-kanaler når ut til alle.
•    gå imot å privatisere NRK.
•    at NRK skal være en reklamefri kanal.
•    sikre norsk forankring gjennom konsesjoner for allmennkringkasting, og stille strengere krav til innhold når det gjelder programmer for barn og kulturprogrammer. Vi vil også stille strengere krav til bruk av nynorsk og til teksting ved direktesendte program.
•    sikre NRK1 og NRK2 gode nok vilkår gjennom økonomi og lovgivning til at institusjonen kan hevde seg overfor et norsk publikum i den globaliserte medievirkeligheten.
•    at NRK skal videreutvikle sine distriktskontorer, og at større deler av egen programproduksjon legges til distriktskontorene. NRK må i tillegg satse på regional og uavhengig programproduksjon for lokal og riksdekkende kringkasting.
•    at NRK skal stimulere til bruk av dialekt.
•    øke pressestøtten.


Idrett for folk flest – kom i form
Idrettsnasjonen Norge må legge til rette for fornuftig satsing på både topp- og breddeidrett. Satsing på breddeidretten skaper i neste omgang grunnlag for toppidretten.

Lagarbeidet, dugnadsånden og den frivillige innsatsen som legges ned i idrettslag landet over må verdsettes og gis gode rammebetingelser. Idrettsaktivitet representerer samhold og fokus på god helse. Lagånden og fellesskapet som idretten representerer er en av de viktigste verdiene i det norske samfunnet. Det er et fellesskap som gir enkeltindividet trygghet for egenutvikling og individuelle valg.

Senterpartiet mener det er viktig å sette større fokus på de voksnes rolle i idretten. De voksne er rollemodeller for barn og unge. Aktive foreldre skaper aktive barn. Det er enorme samfunnsbesparelser dersom vi greier å øke den fysiske aktiviteten i den voksne delen av befolkningen. Økt fysisk aktivitet og bedre kosthold virker positivt inn på den enkeltes helse. Senterpartiet vil ha en målrettet aktivitetskampanje rettet mot arbeidsplasser, for å innføre idrettsbaserte lavterskelaktiviteter som bedrer folks helse. Her kan bedrifts- og mosjonsidretten ha stor positiv effekt.

Senterpartiet vil arbeide for at OL i 2014 skal bli arrangert i Tromsø. Med et OL i Tromsø vil vi få rustet opp idrettsarenaer og annen infrastruktur i regionen. Gjennom arrangement vil en få vist fram norsk kultur og det særegne med Nord-Norge. Et OL i Tromsø i 2014 vil kunne gi store lokale- og nasjonale ringvirkninger for norsk idrett, for kulturlivet og for reiselivet.

Senterpartiet vil
•    sikre et høyt nivå på støtten til idrett og friluftsliv.
•    legge bedre til rette for fysisk aktivitet både i fritiden, i skolen og på arbeidsplassen.
•    sikre gode støtteordninger for bygging av idrettsanlegg for bredde- og konkurranseidrett tilpasset barn, ungdom og voksne.
•    at ungdom skal få gratis adgang til svømmehaller og andre offentlige idrettsanlegg.
•    styrke bevisstheten om fysisk aktivitet og ernæring.
•    prioritere støtte til idrettskretsene og idrettslag for å sikre midler til skolering av ledere i ungdomsidretten (barneidrettsskoler).
•    mosjons- og bedriftsidretten må på nytt få anledning til å søke om spillemidler.
•    videreutvikle arbeidet mot doping.
•    arbeide for at vinter-OL i 2014 legges til Tromsø.