Agenda 21: handlingsplan vedtatt av UNCED, FNs konferanse for miljø og utvikling, i 1992. Agenda 21 tar utgangspunkt i at befolkning, forbruk og teknologi er de primære drivkreftene for økologisk endring. Handlingsplanen gir en skisse av hva som må gjøres for å redusere avfallsproduserende og ressurssløsende forbruksmønstre i deler av verden (den rike delen), mens den samtidig oppmuntrer til økt, men bærekraftig, forbruk i andre deler av verden (utviklingslandene). Les mer på: http://www.prosus.uio.no/bu/agenda21/agenda-21-no/

BNI: betegnelse for Norges samlede inntekter - bruttonasjonalinntekt. BNI er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekt fra utlandet til Norge og netto lønnsinntekter til norske privatpersoner fra utlandet. Etter kraftig økning de siste årene anslås BNI for Norge i 2005 til 1 759 milliarder kroner. Dette tilsvarer nær 383 000 kroner per innbygger. Av dette utgjør BNP 1 751 milliarder kroner, mens netto lønn og formuesinntekt fra utlandet anslås til 8 milliarder kroner. Verdiskapingen i olje- og gassvirksomheten står i 2005 for 20 % av samlet BNI. Sammenlikninger mellom ulike lands bistandsbudsjetter bruker ofte BNI som internasjonal standard. Norges bistandsbudsjett for 2005 er 0,95 % av BNI. Mer på http://www.ungokonomi.no/bnp.html

BNP: bruttonasjonalprodukt (BNP) er et mål for den samlede verdiskapingen i landet. Ved internasjonale sammenlikninger av den materielle levestandarden ser en ofte på BNP pr. innbygger. Verdiskaping omfatter produksjon av både varer og tjenester. BNP for Fastlands-Norge utgjør nesten 80 % av totalt BNP, dvs. verdiskapingen i Norge når vi holder inntektene fra oljevirksomheten og utenriks sjøfart utenom. Oljevirksomheten utgjør i underkant av 20 % av samlet verdiskaping, og offentlig forvalting (stat og kommune) ca 16 prosent. Les mer på http://www.ungokonomi.no/bnp.html

DNA: forkortet fra engelsk - deoxyribonucleic acid – deoksiribonukleinsyre. DNA kan kort sies å være arvestoffet vårt. Alt levende har en kode i cellene sine som forteller om hvordan cellene (og organismen) skal utvikle seg. Alle celler inneholder en cellekjerne. Hver cellekjerne inneholder kromosomer - vi mennesker har 23 kromosompar. Kromosomene er bygd opp av DNA, som er en serie basepar som former en dobbelspiral. En sekvens av disse baseparene er et gen. Sammensetningen av gener gir en ”bruksanvisning” på hvordan hvert individ vil utvikle seg. Hvert gen inneholder - i form av disse baseparene - en oppskrift for rekkefølgen av aminosyrer i et protein. Det er 64 mulige kombinasjoner av basene, men vi har likevel observert bare 25 aminosyrer. Rundt 40 000 gener koder for alle proteiner som er nødvendig for alle livsfunksjoner. Les mer på www.caplex.net)

ENØK: forkortelse for energiøkonomisering, samlebegrep for tiltak som gjør det mulig å dekke energibehovet til lavere (samfunnsøkonomisk) kostnad. Oftest brukt om tiltak som reduserer selve energibehovet, for eksempel bedre isolering av bygninger. Forutsetningen for at de skal regnes som ENØK, er at det er billigere å utføre dem enn å øke energitilførselen. Også overgang fra dyrere til billigere energikilder regnes av norske myndigheter som ENØK. Fra slutten av 1970-tallet har både staten og mange energiverk fremmet ENØK gjennom investeringsbidrag, lån, rådgivning og annet. Norges vassdrags- og energidirektorat koordinerer den statlige ENØK-aktiviteten. (www.caplex.net)

EU: Den europeiske union (EU), opprinnelig De europeiske fellesskap, opprettet ved traktat undertegnet 1965 av Frankrike, Vest-Tyskland, Italia og Benelux-landene. I 1967 ble det opprettet en felles ledelse for de opprinnelige fellesskapene til erstatning for deres styrende organer. Det opprinnelige fellesskapet, Kull- og stålunionen, offisielt Det europeiske økonomiske fellesskap, engelsk forkortelse EEC (European Economic Community), ble lansert av ledende personligheter innen Kull- og stålunionen som ønsket en mer omfattende integrering av det økonomiske liv i medlemslandene, og etter hvert politisk samling. Representanter for de seks lands regjeringer inngikk i Roma 25/3 1957 en omfattende avtale, Romatraktaten, som la grunnlaget for Fellesmarkedet. Traktaten forplikter medlemslandene bl.a. til å fjerne alle hindringer for den innbyrdes samhandelen, opprette felles arbeids- og kapitalmarked og føre en felles handels-, landbruks- og fiskeripolitikk overfor utenforstående stater. Storbritannia, Danmark og Irland gikk inn i EF 1972, mens en rådgivende folkeavstemning i Norge avviste medlemskap med 53,5 mot 46,5 %. Hellas ble medlem 1981, Spania og Portugal 1986. 1/11 1993 endret EF navn til Den europeiske union (EU). Østerrike, Finland og Sverige vedtok gjennom folkeavstemninger i 1994 å slutte seg til EU, medlemskapene trådte i kraft 1995. Avstemningen i Norge 1994 avviste medlemskap med 52,2 % av stemmene.
Etter vedtak i Kommisjonen under ledelse av Jacques Delors, vedtok EU å skape et indre marked uten handelshindringer fra 1993. På et toppmøte i Maastricht i Nederland 1991 fattet landene et vedtak om å skape en politisk, økonomisk og monetær union. Det forutsatte en trinnvis innføring av en felles valuta, en felles sentralbank og en politisk union. En revidert avtale, Amsterdam-avtalen, som tar sikte på ytterligere integrering, trådte i kraft 1999. 11 land (Belgia, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike) sluttet seg til EUs økonomiske og monetære union (ØMU) 1/1 1999; Hellas fra 1/1 2001. Landene innførte euro som valuta 1/1 2002. Storbritannia, Danmark og Sverige har ikke innført euro, de to sistnevnte land som følge av folkeavstemninger hvor henholdsvis 53,1 % og 56,1 % sa nei. Flere stater i Øst- og Mellom-Europa har søkt om ulike former for tilknytning til EU. Nice-traktaten, som inkluderer de nye søkerlandene, ble undertegnet i 2001. Avtalen inkluderer et system for flertallsavgjørelser og en utvidelse av Europaparlamentet til maksimum 732 medlemmer, basert på at EU utvides til 27 medlemsstater. Endringene innføres gradvis når medlemskapene trer i kraft. I 2002 ble Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn invitert til å bli medlemmer fra 2004. Alle landene sa ja til medlemskap i EU etter folkeavstemninger, og medlemskapene trådte i kraft 1/5 2004. Kypros' tyrkiskkontrollerte del står utenfor EU på grunn av gresk-kypriotenes nei til gjenforening av de to samfunnene. På toppmøtet i juni 2004 ble de 25 medlemslandene enige om et forslag til en felles forfatning, som i 2005 blir votert over i folkeavstemninger i en del medlemsland. (www.caplex.net)

EØS: Europeisk økonomisk samarbeidsområde, betegnelse på et omfattende avtaleverk mellom EU og EFTA for å regulere samhandel og andre økonomiske forhold. Undertegnet 1992. EØS bygger i likhet med EU-traktaten på prinsippet om fri bevegelse av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft, og gir EFTA-landene tilgang til EUs indre marked. I tillegg omfatter samarbeidet bl.a. sosialpolitikk, miljø, kultur og utdanning/forskning. I EFTA-landet Sveits ble avtalen forkastet i folkeavstemning i 1992, slik at Norge, Island og Liechtenstein er de eneste gjenværende EFTA-landene som er tilknyttet EØS. Med EUs utvidelse 1. mai 2004 er i alt 28 land med i EØS. (www.caplex.net)

FN: De forente nasjoner, verdensomspennende fredsorganisasjon grunnlagt i San Francisco 26/6 1945, trådte i kraft 24/10 samme år. FN har sitt hovedkvarter i New York. Der holder organisasjonens tre viktigste organer til, Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet og Sekretariatet. I Generalforsamlingen møter representanter for samtlige medlemsland. De har én stemme hver uansett folketall eller internasjonal betydning. De kan fatte vedtak med alminnelig flertall (men har ingen maktmidler til å sette dem igjennom). Sikkerhetsrådet har til oppgave å følge utviklingen i den internasjonale situasjon og gripe inn når det finner det nødvendig. Det har 15 medlemmer hvorav fem faste, nemlig USA, Russland, Storbritannia, Kina og Frankrike. De øvrige velges av Generalforsamlingen for to år om gangen. For gyldig vedtak kreves minst ni stemmer, men hvert enkelt av de faste medlemmene kan velte et flertallsvedtak ved å stemme mot (vetorett). Sekretariatet ledes av en generalsekretær som blir valgt av Generalforsamlingen etter forslag fra Sikkerhetsrådet. Til Generalforsamlingen er knyttet to spesielle råd, Det økonomiske og sosiale råd og Tilsynsrådet, foruten Den internasjonale domstol i Haag, Haagdomstolen. 191 stater er medlemmer i 2003. FN og generalsekretær Kofi Annan ble tildelt Nobels Fredspris 2001. (Fra www.caplex.net). FN-systemet er under vurdering og toppmøtet i september 2005 kan komme til å gjøre endringer. Se gjerne sidene til FN-sambandet www.fn.no.

Grønn omsorg: Fra begynnelsen som et prøveprosjekt som ble startet opp i fem fylker i år 2000, er det i dag 500-600 slike tilbud over det meste av landet. Grønn omsorg og Inn på tunet er fellesbetegnelser på ulike tilbud og aktiviteter som bønder gir innen omsorg, rehabilitering, opplæring, trening og annet på gården. Les mer på www.innpaatunet.no.

Handlingsregelen: går ut på at statsbudsjettet, når en holder inntektene fra oljevirksomheten utenom, kan ha et underskudd tilsvarende forventet realavkastning (tallfestet til 4 %) av kapitalen i Statens petroleumsfond ved inngangen til budsjettåret. Avkastningen kommer som resultat av at pengene i Petroleumsfondet er investert i aksjer og obligasjoner, og vil avhenge av kursutviklingen på disse i løpet av året. Avkastningen deles i to, en del som skal kompensere for prisstigningen, og realavkastningen som da kan brukes i budsjettet.

ILO: International Labour Organization, Den internasjonale arbeidsorganisasjon, dannet 1919. Fra 1946 særorganisasjon i FN. Arbeider med internasjonale bestemmelser og programmer for forbedring av arbeids- og levevilkår, økt sysselsetting og for å fremme grunnleggende menneskerettigheter. Har 177 medlemsstater (2004), og har hovedkvarter i Genève. Nobels fredspris 1969. (www.caplex.net)

Kyotoavtalen, Kyotoprotokollen: internasjonal avtale inngått i Kyoto, Japan, 10/12 1997 om reduksjon av drivhusgasser. Industrilandene forpliktet seg til å redusere sine utslipp av slike gasser med 5,2 % innen perioden 2008-12 i forhold til nivået i 1990. Et visst salg av utslippskvoter tillates. Avtalen trådte i kraft 16/2 2005, da den hadde blitt ratifisert av 55 av landene som skulle stå for minst 55 % av utslippene. (www.caplex.net)

Schengenavtalen: betegnelse på avtale inngått 1985 i Schengen (by i Luxembourg), i utgangspunktet mellom Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg. Schengenavtalen trådte i kraft 1995, og inkluderte da også Spania og Portugal. Avtalen innebærer at grensekontrollen (bl.a. passplikten) mellom landene i all hovedsak er opphørt. Til gjengjeld er kontrollen skjerpet ved grensene mot land som ikke er parter i Schengenavtalen. Avtalen gjelder bl.a. også politi- og justissamarbeid og ulike sikkerhets- og informasjonsspørsmål. Norge undertegnet Schengenavtalen 19/12 1996, den trådte i kraft 25/3 2001. Også Island, Sverige, Danmark, Finland, Østerrike, Italia og Hellas er nå omfattet av avtalen. De ti landene Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia og Slovenia som ble medlemmer i EU i 2004, er også med i Schengen, men ikke i praksis fullverdige medlemmer før visse tilleggsvilkår er oppfylt. Det vil ikke skje før tidligst i 2006, og for hvert land uavhengig av de øvrige. I 2004 ble det også kunngjort at Sveits tar sikte på delta i Schengen innen tre til fem år. (www.caplex.net)

SDØE: forkortelse for Statens direkte økonomiske engasjement. SDØE-ordningen ble opprettet med virkning fra 1985. Ordningen oppsto som en følge av det såkalte oljeforliket i 1984. Oljeforliket innebar at Statoils deltagerandeler ble splittet i to. Statoil beholdt én del og den andre ble Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Staten eier SDØE direkte. I perioden 1985-2001 var Statoil forretningsfører for statens direkte eierandeler. I dag ivaretas SDØE av statsaksjeselskapet Petoro AS. ( Petoro A/S er et oljeselskap som ble opprettet 2001, og er heleid av staten. Overtok ca. 78,5% av aksjene i SDØE. Andeler i over 100 felt på norsk sokkel. Hovedkontor i Stavanger. www.caplex.net)
SDØE-ordningen innebærer at staten betaler en andel av alle investeringer og driftskostnader i prosjekter tilsvarende SDØEs deltagerandel. Staten får på lik linje med de øvrige eierne en tilsvarende andel av inntektene fra salget av produksjonen og andre inntekter. Stortinget vedtar hvert år SDØEs budsjett og rammer. (odin.dep.no/oed/norsk/p30006318/olje_gass/026031-990027/dok-bn.html)

Tobinskatt: Nobelprisvinner i økonomi i 1981, James Tobin, foreslo i 1972 å innføre en skatt på 0,1 % på kortsiktig valutahandel for å bremse omfanget og farten i spekulasjonene. Det blir anslått at denne skatten kunne gi inntekter på nær 100 milliarder dollar i året, og disse midlene kunne da komme fattige land til gode. (Kilde: www.caplex.net, www.attac.no). Begrepet Tobinskatt ble for alvor en del av norsk samfunnsdebatt på grunn av organisasjonen Attac, som ble stiftet i Frankrike i 1998, og fikk norsk avdeling i 2001. Attac står for Action pour une taxe Tobin d’aide aux citoyens (Aksjon for Tobinskatt til hjelp for borgerne). Senterpartiet er tilsluttet Attac som assosiert medlem. Les mer på www.attac.no

Venturekapital: "Venturekapital" knyttes til de investorer som tar høyest risiko, det vil si i forbindelse med finansiering av et mindre foretak eller prosjekt hvor det er stor usikkerhet både når det gjelder de tekniske og økonomiske resultatene. Det gjelder særlig innenfor høyteknologiske bransjer og i de tidligste faser av en bedrifts livssyklus. Samtidig bistår som regel investoren også med rådgivning om ledelse, markedsføring og tekniske forhold, og det er dette som skiller venturekapital fra andre typer risikokapital. Som motytelse forventes eierandeler i selskapet og/eller i eventuelle oppfinnelser og patenter.

WTO: Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organization) etablert 1995 etter den såkalte Uruguay-runden (1986-94) som reviderte GATT-avtalen (General Agreement on Tariffs and Trade, hovedavtalen for toll og handel). Avtalen inneholder regler for verdenshandelen med formål å bygge ned handelshindringer, f.eks. toll. Pr. 2004 er det 146 medlemsland. Hovedkontor i Genève. (www.caplex.net). WTO har flere viktige saker til behandling i inneværende periode, blant annet jordbruksavtale, tjenesteavtale (GATS) og avtale om patenter og opphavsrett (TRIPS). Se mer på www.wto.org, og for andre vinklinger, se for eksempel rorg.no/rorg/Tema/WTO/wto.htm eller www.bondelaget.no.