Resolusjon vedtatt av Senterpartiets landsmøte på Lillehammer 18. mars.

Aktiv Europapolitikk fungerer, men:

Senterpartiet aksepterer ikke stadig nye ”EØS-versjoner”

Senterpartiet har som en del av Soria Moria-erklæringen akseptert å regjere på grunnlag av EØS-avtalen. Ved å bruke det handlingsrommet som finnes i EØS, har regjeringen oppnådd resultater av avgjørende betydning for landet. Det gjelder arbeidsgiveravgift, spilleautomater – og sannsynligvis en videreføring av hjemfallsretten i norsk kraftproduksjon. Men Senterpartiet aksepterer ikke at avtalens regler blir tøyd. Vi vil systematisk arbeide for at EØS-avtalens regler ikke blir gjort gjeldende på områder som avtalen var forutsatt å ikke skulle omfatte.

ØEØS-avtalen har gjennom årenes løp blitt gjort gjeldende på stadig nye områder. Det mest treffsikre virkemiddelet i distriktspolitikken, den differensierte arbeidsgiveravgifta, skulle bestå, garanterte daværende statsminister Gro Harlem Brundtland. Norsk alkoholpolitikk skulle ikke omfattes av avtalen, ei heller skatte- og avgiftspolitikken. Senterpartiet advarte mot å tro at disse områdene kunne skjermes fra EØS. Dessverre fikk vi rett.

Takket være iherdig innsats fra dagens regjering med KRD i spissen har man klart å få gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift i store deler av landet. Men saken viser uansett hvordan EØS-avtalen overstyrer norsk handlefrihet i distriktspolitikken.

Det samme gjelder på andre viktige samfunnsområder. Importmonopolet på vin- og brennevin er opphevet, vi har fått rusbrus i butikkhyllene stikk i strid med stortingsflertallets ønske, og forbudet mot øl- og spritreklame henger i en tynn tråd.

På en del saksområder var det en klar felles forståelse mellom Norge og EU at EØS-avtalen at avtalen ikke skulle gjelde. Senterpartiets Landsmøte aksepterer ikke at det blir tatt omkamp på disse sakene.

Hjemfall og boplikt

I EØS-avtalens artikkel 125 er det nedfelt at ”Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten”. Tidligere regjeringer valgte likevel å anerkjenne at EØS innsnevret Norges handlingsrom på dette området. Derfor endret også Norge industrikonsesjons- og vassdragsreguleringsloven ved inngåelse av EØS-avtalen for at det norske regelverket ikke skulle diskriminere på grunnlag av nasjonalitet.  Tilsvarende ble norsk lovverk endret slik at nordmenn og utlendinger ble likestilt ved erverv av fast eiendom på grunnlag av odel, og reglene for erverv av eiendommer til bolig-, fritids- og næringsformål ble harmonisert med EØS-regler.

Norske myndigheter reserverte seg ved inngåelsen av EØS-avtalen og gjorde det klart at man videreførte et  regelverk som gjorde forskjell på offentlige og private interessenter innen vannkraftsektoren. Til tross for sterke advarsler om at saken vil tapes i en eventuell rettssak har regjeringen valgt å ta opp kampen for lokalt eierskap til vannkraften med ESA. Regjeringen har valgt å ta opp kampen for det norske regelverket for privateide kraftverks hjemfall til staten etter 60 år. Senterpartiet støtter den fasthet som regjeringen har vist i denne saken, og vil gå i mot at Norge endrer regelverket for hjemfall av kraftverk.

Det hevdes at det norske regelverk for personlig boplikt utfordres som følge av en dom i EF-domstolen som underkjenner det danske regelverket for boplikt. Det er ingen grunn for at Norge skal akseptere en slik argumentasjon. Ved inngåelsen av EØS-avtalen var norske myndigheter tydelige på at forbudet mot forskjellsbehandling i EØS-avtalen ikke var ”til hinder for å opprettholde følgende bestemmelser og prinsipper: bo- og driveplikt kreves ved ethvert erverv av landbrukseiendommer, inklusive skogseiendommer; …”(st.prp. nr. 100 (1991-1992)). Man støttet seg blant annet på korrespondanse med EU-kommisjonen, «hvor Kommisjonen uttalte at ikke-diskriminerende ordninger etter deres syn ikke kunne anses å stride mot reglene om fri bevegelighet av kapital.»

Det er uaktuelt for Senterpartiet å fjerne boplikten. EØS-avtalen omfatter verken distrikts- eller landbrukspolitikken, og EU skal derfor ikke overstyre norske myndigheter i spørsmålet om boplikt. For Senterpartiet er det viktig å påpeke at den danske boplikten er annerledes utformet enn den norske boplikten. Men den store forskjellen er at Danmark er EU-medlem, noe Norge ikke er. Senterpartiet mener EU ikke kan pålegge Norge å endre boplikten.

Handlefrihet til god miljø- og industripolitikk

Norge har tatt en viktig beslutning gjennom vedtaket om å støtte CO2-håndtering av gasskraftverket på Mongstad. ESA har stilt spørsmål ved hvorvidt dette er ulovlig statsstøtte. Regjeringen bestrider dette. Vi kan ikke la EØS-avtalen hindre oss i å ta viktige grep for å møte klimautfordringene. Hvis støtte til CO2-fangst mot formodning er i mot EØS-avtalens bokstav, mener vi Norge må søke allianser i EU for å sikre mulighet til å føre en framtidsrettet klimapolitikk.

EU-kommisjonen har vedtatt at Tysklands unntak fra energiskattlegging for tosidig bruk av energiprodukter (slik som i stålproduksjon, der energiproduktet også blir brukt som råmateriale) og til bruk i energiprodukter i bearbeiding av mineraler (slik som sement og glassproduksjon) ikke er å anse som statstøtte iht EUs regelverk, siden det er en konsistent del av det overordna nasjonale avgiftssystemet. Dette viser hvor viktig det er å føre en aktiv nasjonal kamp for å ivareta muligheten til å føre en aktiv industripolitikk.

Soria Moria-erklæringen fastslår at regjeringen skal utrede og etablere et eget industrikraftmarked. Industrikraftregimet må bidra til rammevilkår for industrien som gir grunnlag for investeringer og vekst i Norge i framtida.

Urimelig handelspraksis – reklame rettet mot barn

Norsk praksis med en streng tolking av loven når markedsføringen retter seg mot barn, unge og andre sårbare grupper, kan bli kjent ulovlig av EU. Det kan i tilfelle innebære at forbudet mot reklame rettet mot barn i norske TV-sendinger, må oppheves. Et bredt flertall på Stortinget mener det fortsatt må finnes mulighet gjennom lov å sikre reklamefrie soner for å minske det kommersielle presset som barn og unge utsettes for.

Senterpartiets vil opprettholde dagens strenge praksis når det gjelder markedsføring rettet mot barn og unge.  Denne saken synliggjør hvordan de overordnede bestemmelser for å fremme EUs indre marked overstyrer demokratiske prosesser også i et EØS-land. Det finnes ingen støtte i det norske folk for at vi skal oppgi reklameforbudet i norske barne-TV program.

Tjenestedirektivet

Med bakgrunn i erfaringene med EØS-avtalen og den utvidede fortolkningen fra EU og ESAs side er det all grunn til å være på vakt i forhold til rekkevidden av tjenestedirektivet. Dette må tas med i vurderingen når regjeringen skal ta stilling til bruk av reservasjonsretten.

I juni 2006 vedtok Ministerrådet at en del sektorer som er unntatt tjenestedirektivet, enten fordi de reguleres av egne direktiv eller fordi EU-parlamentet ville holde dem utafor rekkevidden av direktivet, løpende skal vurderes opp mot regelverket i direktivet. Dette gjelder energiforsyning, vannforsyning, post og utdannelse.

Regjeringen har nå gjennomført en høringsrunde om direktivet. Flere tunge høringsinstanser, herunder LO og KS, har i høringsrunden krevd at regjeringen gjennomfører en konsekvensvurdering og ny høringsrunde før endelig vedtak kan fattes. Et av de spørsmål som mange høringsinstanser krever nærmere utredet er hvordan utøve nasjonal kontroll mot sosial dumping når utenlandske tjenesteytere ikke kan pålegges å ha representant i Norge.

En konsekvensutredning er en naturlig oppfølging av det grundige arbeidet regjeringen har gjort for å sikre at det blir mer åpenhet og adgang til reell debatt om EØS-spørsmål. Senterpartiet vil kreve konsekvensutredning og ny høringsrunde før endelig vedtak fattes. Dersom det norske kontrollregimet mot sosial dumping, og norske standarder i arbeidslivet ikke kan opprettholdes, vil Senterpartiets Landsmøte gå i mot å innlemme tjenestedirektivet i norsk lovgivning.

Forsvar Lånekassa

EFTAs overvåkingsorgan har stilt spørsmålstegn ved hvorvidt Lånekassas krav til to års botid i Norge for å få stipend/finansiering er i samsvar med EØS-avtalen. Dette er totalt uakseptabelt. Vinner ESA fram med dette risikerer vi at den økonomiske merbelastningen blir så stor at Lånekassa bryter sammen og vi vil miste en bærebjelke for økonomisk og sosial utjevning. Norge må slåss for saken i domstolen om nødvendig. Dersom norsk regelverk mot formodning skulle være i motstrid mot avtalen, må det jobbes for å skape allianser i EU som kan sikre Norge muligheten for å videreføre en bærekraftig studiefinansiering.

Inspirasjon - ikke diktat

Det finnes et visst press – både fra EU og fra en del miljøorganisasjoner – om å innlemme en rekke miljødirektiver i EØS-avtalen som isolert sett kan inneholde bra elementer og styrke norsk miljølovverk, men som samtidig vil utvide virkeområdet for EØS-avtalen. Havstrategi- og habitatdirektivet er eksempler på dette. Her gjelder det at vi bruker oppskriften i Soria Moria-erklæringen og lar oss inspirere – og ikke diktere – av miljøregelverk som EU vedtar utenfor rammen av EØS-avtalen.

Skreddersøm – ikke avskrift

Når EØS-regelverk skal innføres i Norge, er det viktig å finne skreddersydde løsninger. Tidligere regjeringer har bevisst tatt sikte på å kopiere regelverk – i stedet for å lete etter fornuftige norske tilpasninger. Det tar tid å vurdere hvordan et direktiv best kan innpasses i norsk rettssystem og tankegang. Her er vi i ferd med å få til en holdningsendring. Det at Norge nå er nummer sju – og ikke lenger nummer to – i EUs liste over raskest innføring av direktiver er et uttrykk for dette. Senterpartiet mener at Norge i ennå større grad bør ta seg god tid med å vurdere konsekvensene av ulike direktiver fra EU, samt så langt det er mulig finne fornuftige tilpasninger til norske forhold.