Resolusjon vedtatt av Senterpartiets landsmøte på Lillehammer 18. mars.

Vern av Trillemarka – Rollagsfjell

Senterpartiets landsmøte støtter kommunenes forslag til vern i området Trillemarka - Rollagsfjell. Dette vil bli Norges største skogsreservat på hele 99 km², og oppfyller kravet som ”Evalueringsrapporten” vedr. skogvernet (NINA 2002, fagrapport nr. 54) satte til et ”ekstra stort område”. Ved å kombinere kommunealternativet med tillegg av åtte kartfestede kjerneområder blir alle truede arter og alle nasjonalt verdifulle kjerneområder sikret.  

Dette er det eneste alternativet som er basert på frivillighet og som har full støtte i lokaldemokratiet. Det har i tillegg har full støtte på fylkesnivå, og dette er også fylkesmannens tilråding i vernesaken.                                           

Kommunealternativet er et eksempel på framtidsrettet lokal tilnærming til et nasjonalt vernearbeid.

Kommunene trakk grensene for sitt alternativ slik at verneområdet i størst mulig grad skulle omfatte registrerte miljøverdier. Det lyktes svært godt. Den nye rødlista bekreftet at miljøverdiene i Trillemarka-Rollagsfjell er spesielt konsentrert til området som kommunealternativet dekker i tillegg til et fåtall kjerneområder.

Ifølge Soria Moria-erklæringen vil Regjeringen -”øke barskogvernet slik at det biologiske mangfoldet ivaretas. Vern skal så langt som mulig baseres på ordningen med frivillig vern.” Slik bekreftet Regjeringen den oppfatning Stortinget uttrykte under behandlingen av St. meld. nr. 25 (2002-2003). Ved å velge et annet alternativ vil det derfor være i konflikt med norsk skogvernpolitikk. Senterpartiet vil holde fast på at verneverdier er viktigere enn verneprosenter.

Vern etter naturvernloven er et dramatisk inngrep. Skal natur vernes, må det være for å ivareta miljøverdier som ikke sikres på annen måte. Vi skal ikke bruke naturvernloven for å fremme friluftsliv eller hindre hyttebygging. Det har vi annet lovverk til.

Kommunealternativet er det de tre kommunene og lokalsamfunnene rundt området - gjennom en krevende prosess - har maktet å samle seg enstemmig om.                                           

Skogeiernes aksept av kommunealternativet kom i erkjennelsen av at dette ville bli et kompromiss som alle kunne godta.

Grunneiernes fornuftige bruk gjennom flere hundre år har gitt området den verneverdi det har i dag. Denne verdien skal vi ta vare på ved lokal forvaltning. Kommunealternativet gir miljøvernerne en gylden mulighet til å lykkes med videre verneprosesser. Nå ligger muligheten der til samarbeid til felles beste. Dialog må avløse konflikt. Trillemarka kan bli vendepunktet.