De frammøtte var:
Ingrid Lien, Misvær, Mareno Mikkelsen, Tysfjord, Else Holm Andersen, Lebesby, Svein P. Pedersen, Kåfjord, Olaf Eliassen, Sps sametingsrepresentant fra Porsanger, Helge Guttormsen, Skjervøy, Olaf Skogmo (lørdag), Nordreisa, Øyvind Rundberg (lørdag), Kåfjord.
Spesielle gjester: Trygve M. Salgsvold Vedum, representant på Stortinget for Sp i kommunalkomiteen, og Raimo Valle, statssekretær for samiske saker (Ap).

Trygve M. Slagsvold Veum (Sp) innledet med ”Samepolitikk i det politiske bildet”.
Han bekjente at han egentlig var bonde fra Stange i Hedemark, hvor de sørligste samene bodde i Norge og personlig var svært opptatt av samisk kultur. Politisk ligger det samiske temaet enda i kommunalkomiteen, selv om statssekretæren nå under arbeidsministeren, og ikke under kommunalministeren. Hittil ingen store samepolitiske saker, bare årsberetninger og til Troms som språkområde. Men til våren 2008 vil det bli tatt opp en del saker til drøfting. Da vil komme en egen melding om samepolitikken. Trygve hevdet at det særlig ville være på tre felt det burde ha vært felles budsjett, felles politikk om plan og bygningsloven og en enighet om å gi mer status til sametinget (som et eget rettsobjekt).

Statssekretær Raimo Valle (Ap) hevdet at det er viktig å forstå at samepolitikken er en del av politikken som helhet, dvs. en del av Soria Moria-erklæringa. Det er derfor viktig å lage samepolitiske innspill til partiet Sp sentralt ut fra dette: Han kom bla inn på Sps slagord: Ta hele landet i bruk, helhetlig nordområdestrategi. Men det er også viktig med samspill med frivillige organisasjoner, bla at alle skal ha tilgang til kultur-opplevelser. Det skal også være godt fungerende medier med en samisk profil. Det skal videre satses på barn, utdanning og forskning. Soria Moria-erklæringa har i det hele tatt vært svært klar på at man er to folk på samme territorium, med lik tilgang til alle natur- og kulturressurser. Eller som statssekretær Valle sa: ”Sametinget må ha reell innflytelse på områder som er viktig for det samiske samfunn”. I forholdet mellomstaten og samene kan man snakke om ”Fornorskningsstaten, formynder-staten, utvalgsstaten, konsultasjonsstaten”. Statssekretæren stilte deretter følgende spørsmål: Er man på vei over til tilsynsstaten? Eller er man nå på vei til ei normali-sering og integrering i ordinære systemer? Heretter vil det i hver stortingsperiode legges fram ei ny stortingsmelding om samepolitikken for hver periode vil inneholde:

Del I
Regjeringens politiske grunnlag
Folkerettslig grunnlag og nasjonal rett

Del II
Om sametinget

Del III
Det samiske mangfoldet (geografisk utgangspunkt)
Visualiser ved utstrakt kartbruk hva som finnes av samiske institusjoner i ulike samiske områder med særfokus på østsamene og sørsamene

Del IV
Forvaltningsreformen og samene
Kommunen og samene
Lokal og regional stat

Del V
Nordområdepolitikken og samene

Del VI
Sektorpolitikken

Helge Guttormsen foreslo her at man i oversikten ovenfor også måtte ta inn et romertall med ”Fjordsamer”

Olaf Eliassen tok utgangspunkt i rettigheter og hevdet at sjøsamer må ha samme rettigheter til ressurser, også olje og gass. Sps tidligere olje- og energiminister Enoksen hevdet jo at samene ikke hadde rettigheter, mens andre som for eksempel  Kleppa mener at man har rettigheter til olje, gass og fiskeressurser. Her har for eksempel Bjarne Håkon Hansen Ap hevdet at samene ikke har noen rettigheter til ressurser (olje og gass). Eliassen hevdet at det er pussig at største partiet er så imot samiske rettigheter.

Tidligere gruppeleder for Sp på Sametinget, Svein P. Pedersen, viste til at den store forskjellen på Sp og Ap på Sametinget var holdningene til urfolks rett til selvbestemmelse som fremgår av FNs konvensjon av 1961, artikkel 1. I artikkel 1 er rett til selvbestemmelse for alle folk fastsatt. Aps gruppe hevdet alltid at samer som urfolk ikke kunne hevde selvbestemmelse. Det er stor prinsipiell forskjell i politikk å hevde retten til selvbestemmelse kontra medbestemmelse, Rett til selvbestemmelse er en menneskerett for et hvert folk. Medbestemmelse har alle som bor i et land som er tuftet på samme demokrati som Norge. Siden Norge er tuftet på to folk har begge rett til selvbestemmelse. I dag har ikke Sametinget myndighet til en egen politikk. Sametinget gjennomfører nemlig nå kun de forskjellige departementenes politikk, en politikk som Sametinget må ta kritikk for fra folket.    

Hvilken meining har det har å opprette et parlament for et eget folk? Olaf Skogmo hevdet at han egentlig ikke hadde tenkt å stå i to manntall, som norsk velger og i samemanntallet. Men dette er blitt nødvendig fordi politikken fra regjering og storting var vært mangelfull. Opprettelsen av sametinget som parlament skjedde jo fordi regjeringa var villig til å innse at man hadde hatt en mangelfull innsikt i samepolitiske spørsmål.

Øyvind Rundberg tok utgangspunkt i at ”Nasjon” betyr folk. Da Nordlys presenterte ”her skal samene bestemme” ble debatten het. Nå legges Utmarkskommisjonens rapport lagt fram. Det er viktig at samisk språk blir knyttet til næringer. For eksempel festivalene svært viktig for revitalisering for samisk kultur og musikk.
På Elgåprosjektet i Sørsamisk område brukte Landsdelsutvalget hele 5 mill. til å gi  8 elever samisk undervisning. Dette meget vellykkete prosjektet for språkutvikling i det sørsamiske området har nå fått til en fast årlig bevilgning på 500 000 årlig fra Stortinget…

Ingrid Lien hevdet at viktig å få til ei synliggjøring av det samiske språk i samiske områder. Det må bli en reell mulighet at samer få mulighet til opplæring i samisk. Bla elever fra Tysfjord i vg skole med samisk bakgrunn har krav på å kunne få samisk som valgfag. Skolene må ta det av si ramme for å klare å få dette til.
Barnehagene gir staten ekstra tilskudd, men dette må kunne skje utenfor forvaltningsområder må være over 10 for å få undervisning i samisk (underdekning 200,-)

Olaf Eliassen pekte på at det sjøsamiske språket er rikest på ord, og det er derfor særlig viktig at ord for bruk av naturen ble kartlagt. Samisk er et naturspråk, hvor utmarksnæring er det masse utmarksnavnene… Samtidig opplever man i Finnmark at det i Alta kommune nå blir organisert mot samisk språk og samisk kultur.  Eliassen hevdet også at det var viktig at det blir gjort noe for utmarksnæringa, bla med å etablere et eget verdiskapningsprogram. Dette vil også styrke det samiske språket i disse områdene..

Olaf Skogmo viste til at i ordbøker finner man omtrent ikke ord som har med det sjøsamiske å gjøre, for eksempel i Jernslettens Samiske ordbok som domineres av nordsamisk.

Elsa Holm Andersen flyttet fra Tana i Indre Finnmark til Lebesby. Opplevde her å ikke få samisk på skolen, ungene sendt ut av kommunen. Det var bare flaks at samisk har fått midler til læremidler i vår kommune. Ekstra stimuleringsmidler til læremidler må til kystområdene, en stor utfordring…

Ingrid Lien fra Bodø hevdet at motorferdselsloven er uheldig slik den er kommet… (må sikre naturlig utmarksnæring…, kulturlandskap gror ned hvor hest, vogn og slede ikke lenger vanlig). Det er tradisjon å bruke kulturen, ikke forbruke naturen… preget av naturvernere.. Olaf Eliassen pekte på at motorferdselen ikke må berøre lokalbefolkningens sedvanerett for trafikk i utmarka.

Ellers må de norske ha rett til å velge norsk, men det kan ikke de samiske elevene som bor utenfor forvaltningsområdet for samisk språk (7 kommuner). Her må det være minst 10 registrerte elever for å få lov til å velge samisk. Det må her bli en individuell rett utenfor forvaltningsområdet (dvs. landet utenom de syv kommuner som allerede har den rettigheten). Man må her få øremerkete midler kom komme og ikke legges inn i de kommunale rammer. Også viktig at de faktiske utgifter til lærebøker, til gruppas drift blir fullfinansiert av staten.
Elgå-prosjektet viser vei for hvordan dette kan bli gjort på en god måte i det sørsamiske området. Her ble det gitt, 12 millioner i støtte for hele den årlige sametingets bokproduksjon, noe som for øvrig er det samme som de 12 mill. som ble laget til to forestillinger om Ibsen i Egypt!

Mareno Mikkelsen fra Tysfjord trakk fram at samisk helsevesen har vært nedprioritert i samiske områder. bla i Tysfjord, et norsk sykehjem (under språkloven i 2006:, men her tales det kun norsk). Helsevern må bli bygd for et samisk helsesenter, man må tenke på at samisk blir dominerende morsmål når folk fra samiske områder blir eldre. Det er derfor viktig med en egen samisk eldre kompetanse

Olaf Skogmo pekte på at det var viktig at tilhørighet til det oppvekstmiljø man kommer fra viktig for å få bevart samisk språk og kultur.

Da Trygve måtte dra konkluderte Sps samepolitiske råd at man etter dette møtet hadde gitt Sps representant i kommunalkomiteen solide innspill innen følgende områder: 1) samisk språk (utenom det nordsamiske språkområdet), 2) Skole, 3) Utdanning, 4) Jordbruk, 5) Fiske og 6) Nordområde

Øyvind Rundberg pekte på at man på UNN i Tromsø ikke har lov til å snakke samisk.
Svein P. Pedersen tok opp to felt som manglet i diskusjonen med Trygve: nemlig mangel på statsstøtte til samiske festivaler, noe media bør sette fokus på. Det burde her lages pressemeldinger om mangelen på støtte, eller mangelen på økning til samiske festivaler, i motsetning til Påskefestivalen i Kautokeino og Riddu Riddu.

Helge Guttormsen pekte på at det samiske perspektivet ikke blir vektlagt i den fylkes-kommunale reiselivssatsinga verken i Troms og heller Nordland. Dette til tross for at Troms Reiseliv eid av alle kommunene i Troms og av Troms fylke

Olaf Eliassen hevdet at de samiske rettigheter må visualiseres på en sterkere måte, for eksempel utmarksnæringa kan bli svært eksklusiv for turistnæringa og aktører innen der.

Mareno Mikkelsen vist til at man i Tysfjord lenge hadde arbeidet med rettigheter mht høyesterettsdommer. Her bør større organisasjoner komme for å komme til høring…
Hvilke rettigheter har man hatt på hvert enkelt lokalområde, her må organisasjoner være mer aktiv.

Olaf Skogmo pekte på at lokale rettigheter er viktige, og at det er lokale rettigheter slik det har vært tatt vare på i hundrer av år, for eksempel jeger- og fiskeorganisasjoner som nå skal ta seg av. Fisketurismen må ikke bli slik at vi må tildele av de kvotene som tilhører fiskerne i lokalsamfunnene, slik at disse fiskerne må avgi av sine, lokale kvoter.

Øyvind Rundberg hevdet at det er viktig å ha rettighetene til land og vatn viktig på plass. To høyesterettigheter: Indre Kåfjord fiskarlag som i 1985 vinner fram med eiendomsrett til meamerkene, fisken utenfor marbakken i Kåfjorden. Svartskogseiendommen (alle har allmenningsretten i Manndalen)..

Ellers kom Olav Skogmo inn på media, hvor han nå er med i styret for Sameradioens programråd. De råd vi har kommet med tatt til etterretning. Utvidet programstasjon i Tysfjord fra 1-2 personer, ellers også 1 stilling ved Aja. Litt vansker å få NRK til å bruke innslag fra Sameradioen, synes ofte ikke disse innslagene er viktig nok. Det trengs friske midler inn for å
Øyvind Rundberg pekte på at det er et problem at de samiske sendingene går ikke over hele landet. Radiosendingene og samiske tv-programmer burde ha vært sendt over hele landet. Det burde kanskje ha vært en felleskanal for samiske sendinger. Det er alt for lite om Lulesamisk.
Planen for avisdrifter/media som Sametinget vedtok i si tid har det ikke vært fulgt opp. Ikke mulig å skaffe vikar dersom noen journalister er borte.