Senterpartiet vil ha en skole der alle gis mulighet til å lykkes. Alle elever har krav på å bli møtt av en skole som vekker læringslyst og tilfredsstiller nysgjerrighet og både sterke og svake elever har krav på tilpassede arbeidsoppgaver og varierte arbeidsmåter. Samtidig skal skolen formidle tydelig krav og forventninger til elevenes innsats og oppførsel.

Mange elever mister motivasjonen for læring i løpet av de siste årene i grunnskolen, og mange begynner på videregående opplæring med for dårlige faglige forutsetninger til å gjennomføre videregående opplæring. Frafallet i videregående skole er et problem der årsaken ofte er å finne i ungdomsskolen. Med Kunnskapsløftet forsvant siste rest av mulighet for å kunne velge praktiske fag i ungdomsskolen. Dagens teoritunge ungdomsskole fratar mange elever motivasjon og sjansen til å lykkes. Senterpartiet vil derfor ha en mer praktisk rettet ungdomsskole og mener at praktisk arbeid kan legge grunnlaget for teoretisk kunnskap.

Heimen er en viktig samarbeidspartner. Senterpartiet mener at foreldrene har det grunnleggende ansvaret for oppdragelsen av sine barn. Foreldrene spiller en viktig rolle for barnas resultater og situasjon i skolen. Heim og skole skal sammen forme barna inn i framtidens samfunn.

Senterpartiet vil:

• tilby leksehjelp på mellom- og ungdomstrinnet. Det er på disse klassetrinnene fagene begynner å bli vanskelig og behovet for faglig hjelp til leksene øker. Dette vil også være et virkemiddel for å sørge for at flere ungdommer gjennomfører videregående utdanning.
• ha en mer praktisk rettet ungdomsskole der alle elever gis anledning til å føle mestring og til å nå vedtatte læringsmål.
• innføre valgfag med fordypning i både teoretiske og praktiske fag og gi tilbud om arbeidslivsfag og elevbedrifter ved alle ungdomsskoler

Gjenreis yrkesfag

God yrkes- og utdanningsveiledning er sentralt for å redusere frafall og omvalg, spesielt ved overgangen fra ungdomsskole til videregående. Rådgiverne på ungdomsskolene har hverdagen sin i det skolesystemet eleven skal avslutte, ikke i det nye som det skal gis råd om. Dette skaper utfordringer med tanke på kvalitet og kompetanse. Senterpartiet mener det er behov for endringer i fag- og yrkesopplæringen. Den store bredden innen enkelte av utdanningsprogrammene i fagopplæringa fører til at elevene ikke får den nødvendige kunnskapen som næringslivet etterspør. Kravene til akademisk kunnskap i fagopplæringen må reduseres, samtidig som man etablerer yrkesretting av teorifagene.

Vi må gjenreise respekten for praktisk arbeid og yrkesfaglig utdanning. Ett grep vil være å splitte opp enkelte av utdanningsprogrammene slik at elevene får mer tid til det enkelte fagområde, og dermed kan tilfredsstille næringslivets behov for arbeidskraft. Innholdet i skolen må i større grad fokusere på de ferdigheter som arbeidslivet forventer. Det er flere veier til målet om fagbrev.

Senterpartiet vil:

• at fylkeskommunen skal få et helhetlig ansvar for rådgivningstjenesten i grunn- og videregående skole.
• profesjonalisere rådgiveryrket og satse på kompetanseheving og kvalitet.
• legge til rette for alternative løp, der mer av opplæringa tas ute i bedrift og elevene får muligheten til å starte rett i praksis før man tar teorifagene.

Flere lærlingplasser og rett til skoleplass

Det å sikre alle en mulighet på arbeidsmarkedet er ikke bare viktig for den enkelte, men også for samfunnet. Noe av frafallet i yrkesfagene skyldes at ungdom hopper av fagopplæringa og tar ettårig allmennfaglig påbygning for å sikre seg studiekompetanse. For mange blir resultatet at de verken oppnår fagbrev eller studiekompetanse.
Nok lærlingplasser er avgjørende for å forhindre frafall. Mange av de som trenger det mest får i dag ikke lærlingplass. Her må det offentlige sjøl ta et mye tyngre ansvar og ta inn lærlinger i egne virksomheter.

Det er bedre med noe dokumentert kompetanse enn å droppe ut av skolen. Senterpartiet mener at et kortere utdanningsløp med kompetanse på lavere nivå må gis som tilbud i alle fylker og innen alle utdanningsprogram. Samtidig mener Senterpartiet at elever som ikke fullfører et helt utdanningsløp skal få dokumentert den kompetansen de har tilegnet seg.

Senterpartiet vil:

• gi alle elever som tar fagbrev rett til påbygningsår for å oppnå studiekompetanse.

Flere lærere framfor flere timer i skolen

Læreren er den viktige ressursen i skolen. For å sikre godt læringsutbytte hos elevene, trengs det lærere som er faglige og pedagogisk sterke og trygge i undervisningssituasjonen. Senterpartiet vil jobbe for å sikre god kvalitet på lærerutdanningen og gode ordninger for etter- og videreutdanning.

Målet om tidlig innsats, slik at alle elever ”henger med” i undervisningen fra start, fordrer at læreren har tid til tett oppfølging av den enkelte elev. Mindre klasser gir bedre kvalitet på undervisningen, større mulighet for individuelt tilpasset opplæring, mer varierte undervisningsopplegg og bedre klasseromskontroll. En ressursnorm vil sikre fleksible og gode løsninger lokalt, samtidig som den sikrer elever og lærere en forsvarlig arbeids- og læringssituasjon.

Senterpartiet vil:

• ha en økning av antall lærerårsverk i skolen.
• innføre en ressursnøkkel for å sikre forsvarlig forhold mellom antall lærere og elever på skolenivå.

Sterkere ledelse på alle nivåer i skolen

Rektorene skal være sjef på skolen. Lærerne skal være sjef i klasserommet. Vi trenger sterkere ledelse på alle nivåer i skolen.
God klasseledelse kjennetegnes av lærerens evne til å skape et positivt miljø i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det hjelper ikke om læreren er faglig sterk dersom vedkommende ikke evner å ha kontroll i klasserommet og lede læringsarbeidet. Dette innebærer et økt fokus på pedagogikken i skolen, siden formidlingen av kunnskap er essensielt for god læring.
Rektor er nøkkelperson i arbeidet med å realisere Kunnskapsløftets mål om høyere kvalitet og bedre resultater i norsk skole. Rektor må avlastes for arbeidsoppgaver som ikke ligger til rollen som leder for det pedagogiske utviklingsarbeidet og personalledelse.

To-nivåmodellen har i mange kommuner ført til at den skolefaglige kompetansen mangler i kommuneadministrasjonen. Kommunene er som skoleeiere ansvarlige for å følge opp og iverksette nasjonale føringer og sørge for et kontinuerlig kvalitets- og utviklingsarbeid lokalt.

Senterpartiet vil:

• prioritere klasseledelse i etter- og videreutdanningstilbudet.
• ha en egen skolefaglig ansvarlig i alle kommuner for å ta et overordnet ansvar for skolefaglig kvalitets- og utviklingsarbeid i kommunen.