KLIMAPOLITIKK

Sps landsmøte vedtok i miljøprogrammet Grønn Modernisering konkrete mål for Norges klimapolitikk. Landsmøtet satte mål for hvor mye utslippene skal kuttes og hvor stor del av kuttet hver samfunnssektor skal ta. Vi var det første partiet som tallfestet våre ambisjoner om klimareduksjoner innenlands.

Sp vil kutte Norges utslipp med minst 30 % i forhold til vår Kyoto-forpliktelse innen 2020. Det betyr at Norges totale klimaforpliktelse skal være å redusere utslippene og gjennomføre tiltak slik at utslippene ikke overstiger 35 millioner tonn i 2020. For å gjennomføre dette vil vi bruke virkemidler både innenlands og internasjonalt. Utslippsreduksjoner som står for 7,5 MtCO2ekv kan gjennomføres utenlands. Utslippene innenlands skal dermed ikke overstige 42,5 MtCO2ekvivalenter i 2020. Landsmøtet vedtok også en rekke konkrete tiltak som viste hvordan utslippsreduksjonene skulle gjennomføres. Sps klimapolitikk er dermed i tråd med Lavutslippsutvalget, som har vist at det er både mulig og ikke for dyrt å kutte utslippene i Norge med 2/3 på sikt.

Regjeringen har langt på vei sluttet seg til de overordnede målene for Sps klimapolitikk. Regjeringen har vedtatt tre mål for klimakutt:

·Norge skal forplikte seg til å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp innen 2020.

·Norge skal overoppfylle sin del av Kyotoavtalen med ti prosent innen 2012.

·Norge skal ta ansvar for å redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende

100 prosent av egne utslipp innen 2050. Dette vil gjøre Norge karbonnøytralt.

Sp har arbeidet for at regjeringen skal sette konkrete mål for hvor klimakuttene skal gjøres og hvor store utslippskutt som skal gjøres innenlands. Det er flere grunner til å gjøre klimakutt i Norge.

Nødvendig omstilling

Skal vi løse klimautfordringen kreves det en omstilling av samfunnet som mangler sidestykke i nyere historie. Dersom hoveddelene av kuttene skjer i andre land vil denne nødvendige omstillingsprosessen i Norge bli utsatt og skadelidende.

Tiltak som produksjon av miljøvennlig energi og utbygging av moderne jernbane vil ikke være lønnsomt dersom man vurderer disse i et kortsiktig perspektiv og bare skal ta de billigste tiltakene først. Men det er ingen tvil om at dette er tiltak vi som samfunn er tjent med at blir gjennomført nå, for at vi på sikt skal ha en mest mulig kostnadseffektiv gjennomføring av større kutt i alle land.

Teknologiutvikling

Skal vi løse klimautfordringene trenger vi å utvikle ny teknologi. Vi trenger bedre solceller, vindmøller og miljøvennlige biler, vi trenger effektive måter å rense CO2 fra kullkraftverk og miljøvennlige drivstoff til biler og fly. Skal vi klare dette må vi føre en politikk som fremmer teknologiutvikling i de rike landene. Problemet med å gjennomføre hele eller store deler av klimaforpliktelsen ute, er at presset for teknologiutvikling hjemme reduseres.

Gjennomføring av klimatiltak i Kina og India vil innebære teknologioverføring, men lite ny teknologiutvikling. Vedtaket om å utvikle renseteknologi for gasskraft i Norge er et eksempel på nødvendig teknologiutvikling som er et resultat av at det settes krav til tiltak i Norge og at man ikke har muligheten til å bare kompensere utslippene gjennom kvotekjøp i andre land.

Regnestykket går ikke opp dersom vi ikke gjør vår del. I dag er halvparten av klimagassutslippene i rike land og halvparten i u-land. Vi vet at utslippene av klimaforurensing må reduseres med opp mot 80 % for å unngå dramatiske konsekvenser. Samtidig har verdens fattige rett til å øke sine utslipp noe for å komme opp på en akseptabel levestandard. Hvis rike land, som Norge, ikke tar hoveddelen av kuttene hjemme, vil det ikke være mulig å gjennomføre kutt i den størrelsesorden som er nødvendig.

Foregangsland og vårt moralske ansvar

Verden trenger foregangsland som viser at det er mulig å få ned utslippene av klimagasser. De internasjonale klimaforhandlingene har i flere år stått fast og har stadig vært i fare for å bryte sammen. At flere rike land viser konkret handling hjemme er en viktig, men selvsagt ikke tilstrekkelig, forutsetning for framgang i forhandlingene. Norge er dessuten i en særstilling med vår oljeformue. Tar vi storparten av vår forpliktelse ute, kan vi fort bli sett på som et land som bruker oljeformuen vår til å kjøpe oss fri fra klimatiltak.

Klimamelding/sektorvise klimahandlingsplaner

Regjeringen presenterte i juni St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk. Denne meldingen presenterer hvilke målsetninger og tiltak regjeringen vil styre klimapolitikken ut fra.

Hovedtrekkene i meldingen

Regjeringen mener at det er realistisk å ha et mål om å redusere utslippene i Norge med 13-16 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 i forhold til referansebanen slik den er presentert i Nasjonalbudsjettet for 2007.

Dette innebærer at mellom om lag halvparten og opp mot to tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjon fram til 2020 tas nasjonalt.

I klimameldingen legger Regjeringen frem sektorvise handlingsplaner. I hver sektor er det satt et reduksjonsmål presentert i form av et intervall for hver sektor.

Opptak i skog

Regjeringen har besluttet at opptak av CO2 i skog skal være en del av Norges klimaregnskap. Dersom dagens regler for å regne inn skog i landenes klimaregnskap videreføres til 2020 kan Norge rapportere om opptak tilsvarende 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Norge varslet FNs klimapanel om dette allerede i januar. Regjeringen besluttet samtidig at vi ville overoppfylle Kyotoavtalen tilsvarende. Etter dette har regjeringen besluttet å overoppfylle Kyotoavtalen ytterligere. Internasjonale forhandlinger om en klimaavtale etter 2012 er så vidt i gang, og det er fortsatt usikkert hvordan opptak og utslipp fra skog og jordsmonn vil inkluderes. Imidlertid er det blitt større fokus på skogens rolle i klimasammenheng de senere år, og større forståelse for viktigheten av å redusere klimagassutslipp ved å unngå avskoging, og øke karbonopptak ved ulike skogtiltak.

Nye tiltak

Klimameldingen inneholder både mål i form av intervaller, og en rekke tiltak for å nå målene:

·Ny støtteordning til konvertering av oljekjeler til fornybar varme.

·Forbud mot installering av oljekjel i nye bygninger

·Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009.

·Styrke arbeidet for miljøvennlig transport, blant annet utrede et eget organ, Transnova, og eventuelt andre virkemidler.

·Vurdere økt bruk av bompenger/veiprising og åpne for å bruke bompenger til kollektivtransport.

·I samarbeid med industrien vurdere kvoteplikt for hele eller deler av industrien og/eller frivillige avtaler.

·Øke kapitalen i gassteknologifondet.

·Øke kapitalen i grunnfondet for energi- effektivisering og fornybar energi med inntil 10 milliarder kroner innen 2012.

·Etablere et demonstrasjonsprogram for utvikling og introduksjon av nye fornybare energiteknologier offshore. Programmet skal blant annet bidra til å utvikle og prøve ut nye teknologier knyttet til havvindmøller.

 

 

Sps vurdering av klimameldingen

Det er ingen hemmelighet at partiene i regjeringen har hatt noe ulike utgangspunkt for dette arbeidet. Gjennom felles innsats har vi nå levert et resultat som alle kan være fornøyde med.

Sp vedtok på landsmøtet i mars at Norge skulle kutte klimautslippene med 30 % innen 2020 og at 2/3 av disse kuttene skulle tas i Norge. Derfor er Sp svært fornøyd med at den sektorvise klimahandlingsplanen, i tråd med vårt landsmøtevedtak, slår fast målsetningen om 30 % kutt, og at opp mot 2/3 av disse kuttene skal gjennomføres i Norge. For Sp er det viktig at vi i tråd med referansebanen fra 2007 styrer mot et utslippsmål på 43-46 mill tonn CO2 i Norge i 2020.

Vi er godt fornøyd med at en rekke av tiltakene som Sps landsmøte vedtok har fått gjennomslag i regjeringen. Dette gjelder blant annet opprettelsen av Transnova, satsing på annen generasjons biodrivstoff, og arbeid for å innføre beskatning på internasjonale luftfart til finansiering av FN. Samtidig skal Sp jobbe for at nye tiltak blir tatt inn i klimaplanene etter hvert som teknologien utvikler seg. Et viktig vedtak i meldingen er at dersom utviklingen ikke går i ønsket retning innenfor en bestemt sektor, vil regjeringen vurdere ytterligere tiltak.

Klimakvoteloven

Regjeringen presenterte i mai sitt forslag til endringer i loven om regelverket for kjøp og salg av klimakvoter, Klimakvoteloven. Lovendringen ble vedtatt i Stortinget i juni.

Kvotesystemet som regjeringen har foreslått er i all hovedsak en videreføring av det tidlige kvotesystemet som gjelder i prøveperioden fra 2005-2007. Med innføringen av endringene i lov om klimakvoter vil ordningen utvides til å gjelde flere virksomheter og det norske kvotemarkedet vil bli tilknyttet EUs kvotemarket. Kvotesystemet vil fra 2008 omfatte om lag 40 % av norske klimagassutslipp. Prinsippet kvotesystemet er bygget på er at når det skapes et marked for utslippskutt vil klimagassreduksjonene bli gjennomført der det er rimeligst. De ulike virksomhetene vil dermed få et økonomisk incentiv til å finne de beste tekniske og praktiske løsningene for å redusere sine utslipp av klimagasser. Hvert land som deltar i kvotesystemet har til en viss grad muligheten til å bestemme hvordan EUs kvotesystem skal utformes i eget land. Alle disse tilpassningene skal godkjennes av EU.

Regjeringen har foreslått at energiutslipp får tildelt kvoter tilsvarende 87 % av gjennomsnittsutslippene i 1998-2001. Kvotepliktige prosessutslipp tildeles vederlagsfrie kvoter tilsvarende 100 % av gjennomsnittsutslippene i samme periode. Denne måten å fordele de vederlagsfrie kvotene er valgt fordi det i større grad finnes tekniske og praktiske løsninger for å redusere utslippene fra energiproduksjon enn prosessutslipp. Dermed kan vi sikre at systemet tar hensyn til at det er enklere å redusere utslipp fra energibruk, der det finnes løsninger som energieffektivisering og overgang til fornybar energi enn å redusere utslippene fra prosessen, som ofte vil bety at man må redusere produksjonen. Det er foreslått å ikke dele ut vederlagsfrie kvoter til petroleumsvirksomheten offshore. Samtidig er det foreslått at virksomheten offshore skal få redusert sine kostnader til CO2-avgift til et nivå tilsvarende de kostnadene industrien får ved kjøp av klimakvoter.

Under utarbeidelsen av nye, omfattende virkemidler er det ikke mulig å imøtekomme alle hensyn. Samtidig er Sp klar over at det alltid vil være noen uheldige utfall av å utarbeide generelle regler. Noen utfall kan synes urettferdige og disse ville Sp gjerne vært foruten. Samtidig mener vi at totaliteten i det systemet som ble presentert av regjeringen er godt nok til at vi anbefalte Stortinget å slutte seg til. Det har også vært viktig for Sp å sikre at denne loven blir behandlet av Stortinget tidsnok til at norsk næringsliv skal kunne delta i systemet, på linje med næringslivet i EU, fra den dagen systemet skal innføres.

Norge har bedt om unntak for en del av bestemmelsene som gjelder i EUs kvotesystem. Regjeringen vil nå starte forhandlingene med EU om Norges forslag til utforming av kvotesystemet og Norges eventuelle unntak.

Internasjonal klimapolitikk

FNs klimapanel har i løpet av våren 2007 presentert tre delrapporter som til sammen utgjør FNs fjerde hovedrapport om jordens klima. De tre rapportene omhandler det vitenskapelige grunnlaget for klimaforskningen, konsekvensene av klimaendringer og tiltak som vil bidra til å motvirke klimaendringer. Konklusjonene er at FNs klimapanel nå er sikrere enn noen gang på at vi står overfor dramatiske klimaendringer, at konsekvensene vil bli verre enn tidligere antatt dersom vi ikke foretar oss noe. Men heldigvis, den siste rapporten viser at det er mulig og lønnsomt å sette i gang tiltak for å redusere utslippene.

Det haster med å starte forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale som skal tre i kraft når Kyoto-avtalen er ferdig i 2012. Den neste internasjonale forhandlingen finner sted på Bali i november 2007.

FORSTERKA SATSING PÅ FORNYBAR ENERGI

I løpet av høsten 2006 og våren 2007 la Regjeringen fram flere viktige saker med tiltak for å styrke satsingen på fornybar energi og miljøvennlig energiomlegging. De økonomiske rammene ble mer enn doblet i forhold til eksisterende nivå. Dette ga rom for å heve målet for ny fornybar elektrisitet, varme og energieffektivisering fra 12 TWh i perioden 2001-2010, og til 30 TWh i perioden 2001-2016. Sp har spilt en viktig rolle for å få på plass denne satsingen. Uten Sp i regjering ville ikke satsingen på fornybar energi blitt så omfattende.

Tilskuddsordning for husholdningene

I St. prp. Nr. 82 (2006-2007) foreslo Regjeringen å innføre en tilskuddsordning for pelletskaminer, varmepumper (unntatt luft-til-luft varmepumper) og styringssystemer for strømsparing. Tilskuddsordningen ble forvaltet av Enova, og det ble satt av 46 mill. kroner til ordningen. Det ble også satt av 5 mill. kroner til informasjonsarbeid om bevisste energivalg. Senere ble det tilleggsbevilget ytterligere 25 mill. kroner. Regjeringen ønsket å konsentrere tilskuddsordningen til teknologier som fortsatt hadde begrenset bruk.

Ved behandlingen i Stortinget kom opposisjonspartiene med kritikk av at ikke mer utbredte teknologier også kunne få støtte. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet forslag om at også rentbrennende vedovner og luft-til-luft varmepumper skulle støttes. Regjeringens forslag ble vedtatt uten endringer. 

 

Grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi

I statsbudsjettet for 2007 ble det satt av 10 milliarder kroner i innskuddskapital i det nye fondet.

I tillegg ble det varslet at 10 milliarder kroner ville bli avsatt i budsjettet for 2009, og i klimameldingen som ble lagt fram i juni 2007 varsles det ytterligere 10 milliarder kroner. Avkastningen fra fondet anslås å bli i størrelsesorden 1,3 milliarder kroner årlig når fondskapitalen kommer opp i 30 milliarder kroner. I tillegg kommer påslaget på nettleien som gir om lag 710 mill. kroner årlig til Enovas virksomhet.

Den økte ramma har gitt rom for å styrke satsingen på alle områder innen fornybar energi og energieffektivisering. 1/3 av fondskapitalen skal gå til en støtteordning for fornybar elektrisitet som vind, bio og de første 3 MW vannkraft. 2/3 av fondskapitalen vil bli brukt til energisparing og varme. Det skal gis støtte til å legge fjernvarmerør, til biobrenselanlegg, til en langsiktig tilskuddsordning for husholdningene og til utskifting av oljekjeler. Støtteordningen for fornybar elektrisitet Utformingen av støtteordningen ble lagt fram i St. meld. Nr. 11 (2006-2007). Støtteordningen for fornybar elektrisitet er utformet som et fast påslag per kWh produsert elektrisitet, og med følgende satser til ulike teknologier:

·4 øre/kWh for vannkraft

·8 øre/kWh for vindkraft

·10 øre/kWh for biokraft og umodne teknologier

Kraft produsert av de første 3 MW installert effekt i nye vannkraftanlegg, opprustning av eksisterende vannkraft og all øvrig ny kraftproduksjon fra fornybare energikilder er omfattet av ordningen. Investorene får tilbud om å motta støtte per produsert kWh i 15 år. På grunn av stor usikkerhet om prisnivået framover blir det lagt opp til å avkorte tilskuddet med 0,6 øre for hvert øre den gjennomsnittlige systemprisen på Nord Pool overstiger 45 øre/kWh i et år.

Opposisjonspartiene på Stortinget kom med sterk kritikk av ordningen, fordi de mente en ordning med grønne sertifikater i samarbeid med Sverige ville har vært bedre. Regjeringen hadde forkastet en ordning med grønne sertifikater fordi det ikke var mulig å oppnå en omforent løsning med Sverige. Både hensynet til kostnadene for forbrukerne, og byrde- og produksjonsfordeling mellom landene, var regjeringens viktigste begrunnelser for at det ikke ble noen slik løsning.

Det kom også sterk kritikk fra både vind- og vannkraftmiljøene, som mente tilskuddssatsene var for lave. Grønne sertifikater ville ha gitt større støtte, særlig til vannkraft, men mange av disse prosjektene vil være svært lønnsomme også med regjeringens opplegg. Det oppstod usikkerhet om 8 øre/kWh vil være tilstrekkelig til å utløse større vindkraftprosjekter. Flere investorer signaliserte at de ville avvente investeringsbeslutninger om vindkraft. Regjeringens forslag ble vedtatt uten endringer.

CO2-HÅNDTERING PÅ KÅRSTØ OG MONGSTAD

For å stoppe klimaendringene er det nødvendig å kutte utslippene av klimagasser med opp til 80 prosent. Dersom vi skal få til dette, og at reduksjonene skal kunne skje fort nok, er det avgjørende å utvikle effektive metoder for fangst og lagring av CO2 i stor skala slik at utslippene fra blant annet energiproduksjon og industri kan reduseres. Regjeringens mål er at Norge skal bli et foregangsland på CO2-håndtering.

Regjeringen har derfor gått aktivt inn for å sikre byggingen av fangstanlegg for CO2 på Kårstø og Mongstad. Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil også regjeringen sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning.

Kårstø

Naturkraft A/S startet arbeidet med utbyggingen av gasskraftverket på Kårstø før dagens regjering tiltrådte. Bondevik 2-regjeringen hadde ikke tatt de nødvendige grep for å sikre at byggingen av et fangstanlegg for CO2 ble satt i gang samtidig som byggingen av selve gasskraftverket.

Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen at den ville sørge for at arbeidet med å etablere et fullskala anlegg for CO2-fjerning på Kårstø ble startet så raskt som mulig, og at myndighetene skulle bidra økonomisk til dette. Det ble satt et mål om at fjerning av CO2 skulle skje innen 2009. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) utarbeidet i 2006 en rapport om arbeidet med å bygge et fangstanlegg for CO2 på Kårstø på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Rapporten viser blant annet at det ikke er mulig å oppfylle Soria Moria-erklæringens mål om et fullskala fangstanlegg på Kårstø i 2009, noe Sp ser som sterkt beklagelig. Sp mener at Soria-Moria-erklæringen skal gjennomføres. Det innebærer rensing på Kårstø så raskt som mulig, i følge NVE innebærer dette 2011/2012. Det er uaktuelt for Sp å akseptere at gasskraftverket på Kårstø ikke renses.

Fordi det har vist seg at den opprinnelige tidsplanen for rensing av gasskraftverket på Kårstø måtte endres, har også bevilgninger som var knyttet til byggingen av fangstanlegget blitt fjernet fra budsjettet for 2007 under utarbeidelsen av revidert budsjett. Dette ble gjort fordi det var urealistisk å få brukt disse pengene i løpet av budsjettåret. Det betyr imidlertid ikke at planene om CO2-fangst forsinkes.

Mongstad

Staten og Statoil inngikk 12. oktober 2006 en gjennomføringsavtale om å etablere verdens største fullskala CO2-håndteringsanlegg ved det planlagte kraftvarmeverket på Mongstad. I henhold til utslippstillatelsen og avtalen mellom staten og Statoil skal arbeidet med å utvikle et fullskala CO2-renseanlegg skje parallelt med byggingen av kraftvarmeverket.

For å redusere teknisk og økonomisk risiko vil prosjektet foregå i to steg. Første steg innebærer at et testanlegg for CO2-fangst skal være på plass samtidig med idriftsettelsen av kraftvarmeverket i 2010. Andre steg er at fullskala rensing skal være på plass innen utløpet av 2014. Formålet med å utføre prosjektet i to steg er å bruke teknologiutviklingen i første steg til å utvikle teknologien slik at kostnadene og energiforbruket knyttet til fangst reduseres betydelig.

Flere ulike teknologiske løsninger vil bli testet ut i en tidlig fase av prosjektet. Sp mener dette kan bidra til å gjøre fangst og lagring av CO2 interessant og lønnsomt for flere ulike typer fossile kraftverk. Det skal formelt etableres et teknologiselskap som skal eie og drive testanlegg. Etter planen vil selskapet være på plass i januar 2008. Statoil skal eie 20 prosent av teknologiselskapet, mens staten i utgangspunktet skal eie resten av selskapet. Olje- og energidepartementet undersøker nå interessen for deltakelse fra nasjonale og internasjonale selskaper i teknologiselskapet. Deltakelse fra flere selskaper vil redusere statens andel i prosjektet.

KRAFTSITUASJONEN I MIDT-NORGE

Det har vært stor oppmerksomhet om kraftsituasjonen i Midt-Norge både i 2006 og 2007. Moderniseringen av Hydro Aluminium på Sunndalsøra har gjort verket til Europas største og mest moderne verk med et betydelig økt kraftbehov. Når Ormen Lange settes i produksjon høsten 2007 og skal pumpe gass til Storbritannia vil forsyningssituasjonen forverres ytterligere. Også bedriften Hustad marmor har utvidet sin produksjon og sitt kraftforbruk. Det er forventet at underskuddet på kraft i Midt-Norge vil være i underkant av 9 TWh i 2010. Dette er i overkant av hele nasjonens negative energibalanse i et normalår. Importkapasiteten til landsdelen anslås til å ligge på et sted mellom 5 og 7,5 TWh.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge har vært tatt opp i flere stortingsdebatter. Det er en felles erkjennelse om at den vanskelige situasjonen skyldes at flere tidligere regjeringer har unnlatt å gjøre noe med situasjonen. Ved behandling av Dokument nr. 8:52 (2005-2006) understreket en samlet komite hvor viktig det er at både husholdninger, industri og næringsliv i Midt-Norge får kraft til en pris som gjelder for landet for øvrig. Midt-Norge ble likevel et eget prisområde en periode vinteren 06/07 for å sikre kraftflyten inn til området. Det førte ikke til vesentlig høyere kraftpriser enn i resten av landet.

 

Regjeringen har gjort en rekke tiltak for å imøtekomme en krevende situasjon i Midt-Norge:

·Statnett har bestilt tre reservekraftanlegg som forsikring i en svært anstrengt kraftsituasjon.

·Statnett har investert i spenningsvern knyttet til kraftkrevende industri i området og

kondensatorbatterier for å øke kapasiteten i nettet.

·Statnett har meldt flere nye kraftlinjer inn i området.

·NVE og Enova er blitt bedt om å prioritere Midt-Norge ved konsesjonsbehandling og søknader om støtte til ny kraftproduksjon.

·Det er gjort et aktivt arbeid for å få på plass gasskraft med rensing i området. Skogn har fått forlenget sin konsesjon for gasskraft. Statoil/Shell har endret sitt prosjekt på Tjeldbergodden for å satse på en løsning der CO2 skal brukes til økt oljeutvinning. Det er ventet investeringsbeslutning i 2008. I slutten av 2006 søkte Industrikraft Midt-Norge om bygging av gasskraftverk ved Hustad Marmor. Denne konsesjonssøknaden er til behandling i NVE.

AKTIV KAMP FOR HJEMFALLSRETTEN

I EØS-avtalens artikkel 125 er det nedfelt at

”denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten”. Tidligere regjeringer valgte likevel å anerkjenne at EØS innsnevret Norges handlingsrom på dette området.

Derfor endret også Norge industrikonsesjons- og vassdragsreguleringsloven ved inngåelse av EØS-avtalen, for at det norske regelverket ikke skulle diskriminere på grunnlag av nasjonalitet. Det var avgjørende for Norge at reglene som sikrer et sterkt offentlig eierskap til vannkraftressursene, gjennom hjemfall av kraftverk, kunne opprettholdes. 26 april 2006 besluttet regjeringen å avvise ESAs krav fra 2001, om å endre hjemfallsordningen. Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen framholdt at den trengs for å sikre et evig, offentlig og spredt eierskap til Norges vannkraftressurser. 26. juni 2007 avsa EFTA-domstolen dom i saken. Dommen gir ikke støtte til Norges syn om at vår praktisering av hjemfallsreglene er i tråd med EØS-avtalen.

Nasjonal kontroll over naturressursene, gjennom lokalt og nasjonalt offentlig eierskap, er avgjørende viktig for Norge. EFTA-domstolens avgjørelse i hjemfallsaken er så alvorlig at den rokker ved grunnlaget for inngåelsen av EØS-avtalen. Sp framholdt i sine kommentarer at Norge nå må ta en tenkepause og drøfte nøye hvordan vi skal håndtere den oppståtte situasjonen.

EFTA-domstolens avgjørelse er enda et eksempel på at EØS- avtalen stadig griper inn på nye områder, noe som bør føre til en diskusjon i Norge rundt EØS. Det var ingen som så for seg da EØS- avtalen ble underskrevet i 1992, at den ville føre til at vi mister eierskap til fossefallene, slik vi har hatt det i Norge i snart 100 år. Hadde EU utfordret eierskapet til vannkraftverkene ved avtalens inngåelse, ville det neppe blitt tilstrekkelig flertall for EØS-avtalen i Stortinget.

INDUSTRIKRAFT TIL EFTA-DOMSTOLEN?

Norge har til nå hatt et industrikraftregime som har fungert godt. Hadde det vært opp til Sp og ikke EU, ville de gamle industrikraftavtalene fått leve evig. Dette viser at vi har en EØS-avtale som eter seg inn på stadig nye områder og hindrer oss i å drive fornuftig politikk her i landet, som nå på industrikraftområdet. Dette aktualiserer debatten om EØS-avtalen er bra for Norge. Det finnes bare én grunn til at et nytt industrikraftregime enda ikke er på plass, og det er EØS-regelverket.

Sp er opptatt av å sikre arbeidsplasser i industrien i hele landet. Regjeringen er i innspurten med å få på plass ordninger som skal sikre billig kraft til norsk industri. Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen sa i forbindelse med en demonstrasjon for industrikraft i juni 2007 at Norge er nærmere en løsning nå enn vi noen gang har vært, og at regjeringen er i tett dialog med ESA for å finne løsninger som EU-systemet kan akseptere. Industrien og LO har kommet med gode innspill, som er et godt grunnlag for å finne løsninger. Blant de løsningene som drøftes med ESA er danning av et industrikonsortium for utbygging og kjøp av kraft på langsiktige vilkår, nye langsiktige industrikontrakter basert på markedspris, med strenge vilkår vedrørende fleksibilitet i forbruk og forsyningssikkerhet, og produktpriseksponerte kontrakter der styresmaktene bestemmer rammene for kommersielle forhandlinger for et gitt kraftvolum.

Regjeringen er opptatt av å sikre arbeidsplasser i industrien i hele landet. Derfor jobber man nå intenst for å få gjennomslag for ordninger som skal sikre industrien kraftkontrakter til konkurransedyktige priser. I motsetning til den forrige regjeringen som sa at det var umulig å etablere et industrikraftregime, sier dagens regjering at det er krevende, men mulig. Om regjeringen ikke finner gode nok løsninger i dialog med ESA, har Odd Roger Enoksen understreket at han er klar til å ta saken til EF-domstolen – slik regjeringen gjorde med hjemfallssaken.

FORVALTNINGSPLANEN FOR BARENTSHAVET

Regjeringen la våren 2006 fram St. meld nr. 8 (2005-2006) om Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Forvaltningsplanen er et nybrottsarbeid og innebærer en ny form for økosystembasert forvaltning av havområder der de ulike typene aktiviteter som fiskeri, oljevirksomhet og skipsfart, skal tilpasses hverandre og hensynet til miljøet i havområdene. Forvaltningsplanen er en seier for Sps politikk på mange områder. Det skal ikke være petroleumsvirksomhet i sårbare områder, det er en betydelig vektlegging av fiskeriinteressene og tankbåttrafikken skal flyttes ut fra kysten.

I stortingsmeldinga ble det blant annet varslet:

·At det skulle etableres nye påbudte seilingsleder for sjøtransport om lag 30 nautiske mil fra kysten.

·En styrking av overvåkningen av fiskeriressursene i havområdet.

·Styrket forskning på området der det særlig legges vekt på å innhente ny kunnskap om havbunnen og om sjøfuglbestandene.

·Ratifisering av ballastvannkonvensjonen.

·Å utrede en nordlig utbredelsesgrense for kongekrabbe.

 

Regjeringen slo fast at det er viktig å gå varsomt fram med ny petroleumsvirksomhet i området. Området fra Lofoten til og med Tromsøflaket, eggakanten, kysten av Finnmark, iskanten, Polarfronten og kystsonen rundt Bjørnøya ble klassifiser som særlig verdifulle og sårbare områder.

I områdene Nordland VI og VII, Troms II og ved eggakanten skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden. I kystsonen på 35 km langs Troms og Finnmark skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet, mens det i området fra 35-50 km ikke skal igangsettes ny petroleumsvirksomhet. Det ble lagt opp til å gjennomføre forsknings- og kartleggingsprosjekter i Nordland VII, Troms II og ved eggakanten for blant annet å øke kunnskapen om ressurspotensialet. Forvaltningsplanen skal være rullerende og oppdateres jevnlig. Første oppdatering skal skje i 2010.

Behandlingen i Stortinget

Forvaltningsplanen ble godt mottatt i de fleste leire, og den ble ansett som balansert og god. Kristelig Folkeparti og Venstre ønsket å gi planen en enda sterkere miljøprofil, og foreslo å opprette en petroleumsfri sone utenfor Lofoten og Vesterålen.

Begrepet petroleumsfri sone hadde ikke blitt brukt av Regjeringen i stortingsmeldinga. Fremskrittspartiet og Høyre ønsket i sterkere grad å imøtekomme ønskene fra petroleumsnæringen, og foreslo å starte konsekvensutredning av områdene Nordland VI og VII og Troms II. Fremskrittspartiet foreslo å åpne for fri fangst av kongekrabbe i hele planens virkeområde.

Forvaltningsplanen ble vedtatt av Stortinget uten endringer.

Barskogvern i Trillemarka-Rollagsfjell

Trillemarka naturreservat på 43 178 daa og Heimseteråsen naturreservat på 2 509 daa ble vedtatt etter en svært omstridt verneprosess i 2002 under Børge Brendes ledelse i Miljøverndepartementet. Forslaget om å utvide naturreservatet har vært en svært krevende sak å behandle for regjeringen Stoltenberg II, og per juni 2007 er det ikke fattet noe vedtak om utvidelsen.

Fylkesmannen i Buskerud har anbefalt det lokale, grunneieraksepterte forslaget om en utvidelse på 43 660 daa, slik at det blir et samla naturreservat på ca 99 000 daa. Dette alternativet oppfyller flere av manglene ved skogvernet i Norge, og det vil bli Norges største skogreservat. De aller fleste høringsinstansene har støttet dette forslaget. Direktoratet for naturforvaltning har anbefalt et forslag på ca 150 000 daa, mens naturvernorganisasjonene og NINA har gått inn for å verne ca 200 000 daa totalt.

Sp støtter kommunenes forslag til vern i Trillemarka-Rollagsfjell. Ved å kombinere kommunealternativet med tillegg av åtte kartfestede kjerneområder, blir alle truede arter og alle nasjonalt verdifulle kjerneområder sikret. Den nye rødlista har bekreftet at miljøverdiene i Trillemarka-Rollagsfjell er spesielt konsentrert til området som kommunealternativet dekker, i tillegg til et fåtall kjerneområder.

Soria Moria-erklæringen sier at barskogvernet skal økes, og at vern så langt som mulig skal baseres på ordningen med frivillig vern. Dette kan oppnås ved å velge kommunealternativet. Skogeiernes aksept av kommunealternativet kom i erkjennelsen av at dette ville bli et kompromiss som alle kunne godta. Ved å velge dette alternativet kan konflikt avløses av dialog i barskogvernarbeidet. Trillemarka kan bli vendepunktet.

ROVDYR

Dagens rovdyrpolitikk undergraver tilliten mellom forvaltning og lokalsamfunn. Sp vil ha en mer lokal forvaltning. De som kjenner problemene på kroppen, må også ha innflytelse over hvordan den praktiske forvaltningen skal være. Uttak av skadedyr er storsamfunnets oppgave og uttaket må foregå på en effektiv måte når fellingstillatelse er gitt.

Regjeringens rovdyrpolitikk

Rovviltmeldingen ble behandlet i Stortinget våren 2004. Under behandlingen i Stortinget oppsto det en allianse mellom de daværende regjeringspartiene (H, KrF og V), AP og SV. Det er ingen tvil om at de tre partiene i dagens regjering har ulike syn i rovdyrpolitikken. Sp ønsket ikke at rovdyrfoliket skulle legges til grunn for forhandlingene på Soria Moria. Det ble likevel gjort flere justeringer under forhandlingene på Soria Moria som gjør at politikken i dag er bedre enn det ville vært dersom Sp ikke hadde vært i regjering.

I regjeringserklæringen beskrives rovdyrpolitikken på følgende måte:

·Norge skal ha levedyktige bestander av ulv, bjørn, gaupe, jerv og kongeørn, og det skal jobbes aktivt med konfliktdempende tiltak. Bestandstall skal kunne vurderes utifra

effekten på beiting, beitedyr og på livskvaliteten for folk i rovdyrutsatte områder.

·At innsatsen for forebyggende tiltak mot rovviltskade økes betydelig, også økonomisk. Dette er viktig for å opprettholde miljøvennlig utmarksbeiting over hele landet.

·Opprette en støtteordning til konfliktforebyggende tiltak i rovdyrkommuner, der kommu- nene selv skal stå fritt til å velge hvilke rovviltrelaterte tiltak de vil bruke penger på.

·Styrke samarbeidet på tvers av landegren- sene, slik at forvaltningen skjer i større forståelse, først og fremst med våre nordiske naboland.

·Legge vekt på å framskaffe mer pålitelig informasjon om størrelsen på rovdyrbe- standene til enhver tid. Her bør det i større grad brukes lokal kunnskap.

·At Nødvergeparagrafen i viltloven skal presiseres for å klargjøre dyreeierens rett til å beskytte husdyr og hunder mot angrep.

·At det skal sikres effektivt uttak av skadedyr og iverksette felling når rovdyr utvikler truende adferd ved gjentatt oppsøking av husstander.

·Dagens erstatningsordning for tap av husdyr på beite som skyldes fredet rovvilt beholdes. Det må utvikles incentiv til forebyggende tiltak.

 

Sps syn

Sp vil ha en rovviltforvaltning som er forankret i lokalsamfunnene og som sikrer artsmangfoldet gjennom en felles nordisk rovdyrforvaltning. I rovdyrsaken er miljøargumentene tilstede på begge sider av debatten. Bruk av utmarka til beiting er en miljøvennlig og lite energikrevende form for matproduksjon. Ved å sikre miljøvennlig matproduksjon i Norge vil behovet for transport av mat reduseres og dermed også klimaforurensingen. En aktiv bruk av utmarka er nå mange steder i ferd med å bli ødelagt på grunn av en feilslått rovdyrpolitikk.

VILLAKS

Regjeringen presenterte Stortingsmeldingen ”Vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder” i desember 2006. Meldingen ble behandlet i Stortinget i mai 2007. Meldingen presenterer regjeringens politikk for vern og utvikling av laksebestandene, og gjennom behandlingen i Stortinget er prosessen med å opprette nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ferdigstilt.

Regjeringen har som mål å bevare og gjenoppbygge laksebestander av en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Laksens leveområder skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og trusselfaktorer skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. Påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skal reduseres til ikke-skadelig nivå innen 2010.

Lakseressursene skal forvaltes til størst mulig nytte for samfunnet, rettighetshavere og fritidsfiskere. Norge har et særlig ansvar for den atlantiske laksen, og Regjeringen legger til grunn at Norge bør være et foregangsland i arbeidet med å følge opp de internasjonale retningslinjene for villaksforvaltningen. Regjeringen oppretter 15 nye nasjonale laksevassdrag og 8 nye nasjonale laksefjorder. Til sammen med de laksevassdrag og laksefjorder som ble opprettet i 2003 består ordningen nå av 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder, som er tilsvarende ca tre fjerdedeler av Norges samlede villaksressurs.

Formålet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å gi laksebestandene i Norge særlig beskyttelse mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende fjord- og kystområdene. I laksefjordene skal det ikke etableres ytterligere matfiskoppdrett for laksefisk, og eksisterende virksomhet skal underlegges særskilte regler for rømmingssikring og helsekontroll. Større inngrep i munningsområdene og virksomhet med risiko for alvorlig forurensning er heller ikke tillatt. Bestandene som inngår i ordningen skal prioriteres i det generelle arbeidet med å styrke villaksen.

Dette vil i første rekke gjelde tiltak mot Gyrodactylus salaris, restaurering av leveområder, revisjon av konsesjonsvilkår og kompensasjonstiltak i regulerte vassdrag, vassdragskalking og bestandsovervåking. I tillegg vil en rekke generelle tiltak for villaksen være av betydning, i første rekke tiltak mot rømming og lakselus og reguleringer i laksefisket.

Det har vært opprettet midlertidige sikringssoner i områder med individrike villaksbestander med særlig verdifulle arveanlegg og god naturlig reproduksjon, for å blant annet hindre spredning av fiskesykdommer og forebygge genetiske skadevirkninger av rømt oppdrettslaks. I disse sonene har det ikke vært tillatt å etablere nye konsesjoner for lakseoppdrett, men de anleggene som allerede var i drift har fått anledning til å fortsette.

Sikringssoner som ligger i fjordområder som ikke er utredet i forbindelse med ferdigstillingen av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, skal oppheves når Stortingets behandling av saken er ferdig.

 

Nye nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Stortinget vedtok å opprette følgende 15 nye nasjonale laksevassdrag: Mandalselva, Bjerkreimselva, Suldalslågen, Vosso, Nærøydalselva, Lærdalselva, Nausta, Orkla, Nidelva, Verdalselva, Namsen, Vefsna, Ranaelva, Beiarelva og Kongsfjordelva.

Stortinget vedtok å opprette følgende åtte nye laksefjorder:

Lindesnes-Mannefjorden, Sandsfjorden, Fjordene ved Osterøy, Førdefjorden, Vefsnfjorden, Ranafjorden, Beiarfjorden og Kongsfjorden. Det tas sikte på å utarbeide forvaltningsplaner for de foreslåtte områdene. Planene skal både bidra til forutsigbarhet i forvaltningen og gi informasjon til alle som har ansvar for eller er berørt av ordningen. I følge Miljøverndepartementet vil ordningen med nasjonale laksevassdrag ikke medføre vesentlig reduksjon i aktuell ny vannkraft.

Sp mener at man har funnet en balansert løsning, som ivaretar både villaksinteressene og oppdrettsnæringas interesser på en god måte.

MILJØGIFTER

Regjeringen presenterte i desember 2006 Stortingsmeldingen ”Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid”. Meldingen ble vedtatt i Stortinget mai 2007.

Meldingen fastsetter et ”Generasjonsmål” som skal ligge til grunn for regjeringens arbeid: Utslipp og bruk av stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Norge skal sikre en kunnskapsbasert forvaltning av kjemikalier, regjeringen går derfor inn for en kraftig opptrapping av forsknings- og overvåkingsinnsatsen på miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. Regjeringen vil legge særlig vekt på kartlegging og overvåking av miljøgifter i nordområdene.

Regjeringen ønsker at all verdiskaping i Norge skal bidra til å holde miljøet rent, og vil føre en politikk for at næringslivet tar ansvar for at produksjonen og produktene er trygge for helse og miljø. Verdiskapingen i Norge bør i fremtiden så langt som mulig være uten miljøgiftsutslipp, og innen 2020 skal slike utslipp som hovedregel være stanset.

Regjeringen vil innføre forbud mot flere av de farligste stoffene, særlig i produkter rettet mot forbrukere. Regjeringen ønsker mer informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier slik at alle kan beskytte seg selv, andre og miljøet gjennom selv å kunne velge produkter med lite helse- og miljøfarlige kjemikalier i sine innkjøp.

Regjeringen vil gjennomføre nye handlingsplaner for opprydding i forurenset sjøbunn og for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. Ulike sorter avfall og restprodukter som inneholder miljøgifter, skal håndteres forsvarlig, og miljøgiftene skal tas ut av sirkulasjon og produktkretsløpet.

Regjeringen ønsker forbud mot flere miljøgifter globalt, og vil foreslå at flere miljøgifter tas inn i de internasjonale miljøgiftsavtalene. Norgeskal aktivt arbeide for en ny global avtale for å begrense utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller. Helse- og miljøfarlige kjemikalier vil være et prioritert område i bistandspolitikken som gradvis skal bygges videre opp.

DEKNING AV UTGIFTER TIL ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER

Kulturminneloven sier at staten skal dekke utgiftene helt eller delvis ved mindre, private tiltak når utgiftene til de arkeologiske arbeidene blir urimelig tyngende for tiltakshaveren. Denne bestemmelsen har tidligere i liten grad blitt fulgt opp fordi det har vært for lite penger på budsjettet. Dette har ført til at mange tiltakshavere har følt at de har blitt påført urimelige kostnader til arkeologiske undersøkelser. Det har også vært en fare for at kulturminner ikke har blitt undersøkt. For 2007 er det satt av 5,5 mill. kroner til slike tilskudd som forvaltes over Riksantikvarens budsjett.

I mars 2007 kom det en ny forskrift som regulerer disse tilskuddene. Mindre, private tiltak kan være:

·bygging av bolig, garasje, tilbygg, hytte

·grøfter for framføring av rørledninger og kabler

·oppføring av brygge og molo

·arbeid i forbindelse med mudringer og utfyllinger

·opparbeiding av tomt/areal, for eksempel til adkomst, lek eller andre fritidsaktiviteter

·nydyrkingstiltak på inntil 15 da over 5 år

·bygging eller opprustning av landbruksvei inntil 3 km over 5 år. Som hovedregel skal det gis full dekning når kriteriene i loven er oppfylt.