FINANSPOLITIKKEN – SKATT OG AVGIFT

I Soria Moria-erklæringer er det nedfelt at fellesgoder skal prioriteres framfor skattelette og at skatte- og avgiftsnivået skulle tilbake til 2004-nivå. Av 4,9 mrd. kroner i skatteøkning som dette innebar ble 3 mrd. kroner gjennomført i 2006 – det resterende i 2007.

Innretningen på skatte- og avgiftspolitikken er endret slik at:

• Fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet styrkes gjennom økt minstefradrag for lavere inntektsgrupper, og økt formuesskatt (med økte bunnfradrag) og toppskatt.

• Miljøvennlig forbruk oppmuntres. I Soria Moria varsles en gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet med sikte på å foreta endrin- ger for å fremme mer miljøvennlig atferd, derfor er det innført avgift på NOx-utslipp fra 1. januar 2007, og CO2-avgift på innen- lands bruk av gass til oppvarming mv. i boliger og næringsbygg fra 1. juli 2007 (utsatt inntil videre da avgiften ikke er avklart med ESA).

• Overprisede gebyrer er redusert. Gebyrer gjennomgås for å finne ut om de er fastsatt høyere enn faktiske kostnader ved framstilling.

Systemendringene som ble gjennomført med skattereformen 2004-2006 er ivaretatt. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet, som er viktig for at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge. Et hovedmål med skattereformen var å få bukt med den utbredte og svært lønnsomme skattetilpasningen som følge av de store forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter. De høyeste skattesatsene på lønnsinntekter ble derfor redusert, samtidig som innføring av utbytteskatt fra 2006 økte marginalskatten på aksjeinntekter med 20 prosentpoeng til vel 48 pst. Dermed ble forskjellen i skattesats på arbeidsinntekter og kapitalinntekter redusert så mye som nødvendig for å kunne løse problemet med skattetilpasning. Regjeringen har sagt den vil følge skattereformen nøye, for å vinne kunnskap om de økonomiske, fordelingsmessige og administrative konsekvensene. Regjeringen har sagt den mener skattesystemet bør gjøres mer individrettet.

 

Toppskatt

Innslagspunktet i trinn 1 ble lønnsjustert i 2006, og hevet til 400 000 kroner i 2007. For trinn 2 ble innslagspunktet senket til 650 000 kroner i 2007. Sp ønsker høyere satser på trinn 1 og 2 i topp-skatten. Formålet med klasse 2 i inntektsbeskatningen var å skattlegge personer med forsørgeransvar (for barn eller ektefelle) lempelig. Regjeringa fant det vanskelig å begrunne at toppskattepliktige skattytere med forsørgeransvar skulle ha større skattelempning enn forsørgere med lavere inntekter, og fjernet derfor klasse 2 i toppskatten i 2006, i tråd med Bondevik II-regjeringens forslag.

 

Ekstra arbeidsgjevaravgift på lønsinntekter over 16 G

For lønsinntekter over 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden (G) i inntektsåret, har det i tillegg til dei ordinære satsane blitt utrekna ei ekstra arbeidsgjevaravgift på 12,5 % av det overskytande beløpet. Regjeringa oppheva dette frå og med inntektsåret 2006, med grunngjeving i at dette gav insentiv for folk til å ta ut inntekt som utbytte. Sp var imot å gjere dette, mellom anna på grunn av fordelingsmessige konsekvenser og proveny.

 

I regjeringserklæringa Soria Moria under omtale av den økonomiske politikken er første setning: ”Målene for den økonomiske politikken skal være arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene”.

 

Inntektsskatt og fradrag

Se oversikt i tabell over endringer foretatt siden stortingsvalget (nederst) i 2005.

• Nedre grense for å betale trygdeavgift ble økt fra 29 600 kroner i 2006 til 39 600 kroner i 2007.

• Minstefradrag og sats for lønnsintekt er økt både i 2006 og 2007 med begrunnelse i ønske om at en større andel av lettelsene i minstefradraget skal komme skattytere med lavere inntekter til gode.

• Minstefradrag for pensjonsinntekt er økt i 2007, sats er økt i 2006 og 2007.• Skattefri nettoinntekt for pensjonister (enslige og ektepar) er økt i 2006 og 2007. Formuestillegget ble senka fra 2 pst i 2006 til 1,5 pst i 2007.

• Med virkning fra 2006 ble det innført skattefradrag for personer som er skattemes- sig bosatt på Svalbard, på inntil 7200 kroner, tilsvarende et fradrag i lønnsinntekt på om lag 60 000 kroner pr. person. Endringer i kommunale og fylkeskommunale skatteører og fellesskattRegjeringa sørget i Statsbudsjettet for 2006 for et kommuneopplegg som innebar 3,8 mrd. kroner i økte frie inntekter til kommunesektoren, dette i form av høyere rammeoverføringer og ikke som økte kommunale skatteinntekter (se tabell for tall). Skattørene for selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere• Regjeringa Bondevik-II besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene fra 2005, basert på likningstall for henholdsvis inntektsåra 2002 og 2003, med en kommunal andel som utgjorde 4,25 pst. av totalt 28 pst. skatt. Ap, SV og Sp gikk imot tilbakeføring av deler av selskapsskatten da dette ble behand- let i Stortinget den gang.• Selskapsskatten ble utbetalt som en del av rammetilskuddet i 2005 og 2006.

• Fordelingen på kommuner er basert på en kobling av data for skatt i de enkelte foretak- ene og sysselsettingens fordeling etter arbeidssted.

Formuesskatt

Regjeringa legger vekt på at formuesskatten skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken også i framtida. Dagens formuesverdsetting har imidlertid svakheter som svekker fordelingsvirkningene av formuesskatten, og bidrar til dårlig ressursbruk. Mye av skjevhetene i formuesskatten skyldes at ligningstakstene på bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom er vesentlig lavere enn markedsverdien. Ligningsverdiene til de mest verdifulle boligene er lavest i prosent av verdien. Det gis videre verdsettelsesrabatt på aksjer, grunnfondsbevis og aksjefond, mens kontanter og bankinnskudd verdsettes til faktisk verdi.

• Ligningsverdiene på boliger er kraftig redusert sammenliknet med den sterke utviklingen i boligprisene de senere år. Ligningsverdiene ble i 2003 redusert med 5 pst, og fra 2005 ble dessuten fordelsskatten på bolig fjernet. Denne regjeringa har derfor økt ligningsver- diene på bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) med 25 pst i 2006 og 10 pst i 2007.

• Maksimalgrensen på 30 pst. av markedsver- dien for verdsettelse av boliger («sikker- hetsventilen») videreføres. Sikkerhets- ventilen innebærer at skattyter har klageadgang dersom det kan dokumenteres at ligningsverdien overstiger 30 pst. av markedsverdien. For annen fast eiendom er maksimumsgrensa 80 pst. for ligningsverdi som andel av markedsverdi. Sp ønsker å innføre formuesskatt på næringskapital ”arbeidende kapital”, og har derfor ikke ønsket økningene i ligningsverdi på annen fast eiendom.

• Takseringsreglene for skogeiendom blei endra fra ligningsåret 2007, noe som innebærer at ligningsverdiene for skogeiendom i gjennomsnitt økes med i størrelsesorden én tredel. Provenyeffekt ble lagt til grunn å være 10 mill. kroner. Endringa av takseringsreglene for skogeiendom har i ettertid vist seg å utgjøre mye mer enn provenyeffekten lagt til grunn. Sp arbeider målretta for å få rette opp denne feilen, slik at takseringsreglene gir samme provenyeffekt som regjeringa la til grunn for endringene.

• Inntektsfradraget for nye premieinnbetalinger i individuell pensjonsavtale (IPA) ble avvikla for premieinnbetalinger foretatt fra og med 12. mai 2006. Skattefavoriseringen av individuelle og kollektive livrenter ble fjerna i 2007. Sp støtta dette på grunn av fordelingsvirkninger. Etter innføring av obligatorisk tjenestepensjon og adgang for selvstendig næringsdrivende til å spare i innskuddsordninger, er i praksis alle yrkesak- tive (lønnstakere og næringsdrivende) sikret retten til skattefavorisert pensjons- sparing gjennom arbeidsforhold eller næring. Sp er et nøkternt økonomisk parti som legger stor vekt på sparing, slik at man skal ha reserver i forhold til det som livet bringer med seg. Sp gikk inn for dette fordi Sp er motstan- dere av en pose og sekk-politikk som innebærer at man skal videreføre tidligere skattestimulerte spareordninger, samtidig som man innfører nye skattestimulerte spareordninger. NB: Et helhetlig pensjons- forlik våren 2007 innebar lovnad om etable- ring av privat, individuell pensjonssparing med skattemessig fradrag, fastsatt til sparebeløp på 15.000 kroner hvert år.

• Formuesverdsettelsen av aksjer (børsnoterte og ikke-børsnoterte), aksjefond og grunnfondsbevis har blitt redusert både i 2006 og 2007, og «aksjerabatten» er til nå i denne regjeringsperioden redusert fra 35 pst. til 15 pst.

• Regjeringa heva bunnfradraget både i 2006 og 2007. Dette reduserer konsekvensene av de skjeve verdsettelsesreglene og bedrer omfordelingsegenskapene til formuesskatten. For å kompensere pensjonister med lav inntekt for eventuell økt formuesskatt ble formuestillegget i skattebegrensningsregelen redusert med 0,5 prosentpoeng til 1,5 pst. I 2005 blei tidligere klasse 2 i formuesskatten avvikla, i tråd med forslaget til Bondevik II-regjeringen.

• Mange pensjonister og andre trygdede har fått redusert formuesskatt hovedsaklig som følge av økte bunnfradrag, mens en annen stor del har fått økt formuesskatt som følge av at effekten av økt ligningsverdi på bolig og reduserte aksjerabatter oppveier effekten av økte bunnfradrag.

 

Arveavgift

Regjeringa vil av fordelingshensyn og av hensyn til mest mulig effektiv skattlegging videreføre arveavgiften. Sp ønsker av samme hensyn arveavgifta omlagt.

• Regjeringa innførte en rentefri betalingsutsettelse av arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter fra 2006, i tråd med Soria Moria-erklæringens punkt om å lette generasjonsskifte i familiebedrifter. Dette innebærer at arveavgiften ved slike genera- sjonsskifter kan betales i avdrag over sju år rentefritt, noe som bedrer de nye eiernes likviditet, styrker familiebedriftenes økonomi og gir bedre mulighetene for videre drift, herunder sikring av arbeidsplasser. Dette er i tråd med Sps program: ”Sp vil redusere arveavgift og dokumentavgift ved genera- sjonsskifte i familiebedrifter”. Det sentrale med slik arv er driftskapital. Kapitalen er altså i bedriften, og kan ikke – på samme måte som privat arv, uavhengig av bedrifter – brukes til forbruk.

• Fritak for arveavgift ble utvida fra 2006 til å også gjelde samboere som har bodd sammen i minst to år i et ekteskapslignende forhold, slik at disse likestilles med ektefeller og samboere med felles barn.

 

MILJØAVGIFTER

NOX-avgift

Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006 innførte regjeringen en avgift på NOX-utslipp fra 1. januar 2007. Avgiften skal bidra til å oppfylle NOx-forpliktelsen i Gøteborgprotokollen. NOX-avgiften ble i første omgang satt til 15 kroner pr. kg i 2007. Analyser av kostnadene ved å gjennomføre tiltak som reduserer NOX-utslippene, viser at tilstrekkelige reduksjoner i 2010 først kan oppnås ved en marginalkostnad på 50 kroner pr. kg.

Innføringen av en NOX-avgift må ses i sammenheng med kompensasjoner til enkelte berørte næringer. Regjeringen økte tilskuddene til finansiering av tiltak som reduserer NOX-utslippene på skip og fiskefartøy, og etter Stortingets behandling ble det etablert et unntak i fra avgiftsplikten for de foretak som tilslutter seg miljøavtaler med staten om konkrete, tidfestede utslippsreduksjoner. Sp var medvirkende til at komiteflertallet gikk inn for åpning av inngåelse av en slik miljøavtale, dette var også sterkt ønsket av de berørte næringer.

I RNB 2007 ble etableringa av unntak i fra avgiftsplikt ved tilslutning til miljøavtale med staten presisert i merknad fra flertallet i finanskomiteen.

Andre viktige avgiftsendringer for omlegging i miljøvennlig retning:

• CO2-avgift på innenlands bruk av gass i husholdninger for å hindre at bruk av gass til oppvarmingsformål utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer, jf. Soria Moria. Virkning fra 1. juli 2007 (utsatt inntil videre da avgiften ikke er avklart med ESA).

• Bilavgifter ble lagt om i mer miljøvennlig retning fra 2007, for å redusere CO2-utslipp som erstatta slagvolum som beregnings- grunnlag i engangsavgiften fra 1. januar 2007. Effekt og vekt blir beholdt som beregnings- grunnlag. Det tas sikte på å fortsette omleggingen av bilavgiftene i kommende budsjetter.

• Midlertidig fritak for engangsavgift for kjøretøy med forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff, virkning fra 1. juli 2006. Omfatter også hybridbiler som er utstyrt med hydrogenbasert forbrennings- motor i tillegg til el-motor.

• Bioetanol i mindre mengder som blandes med bensin (biobensin) fritatt fra CO2-avgiften etter andel bioetanol i bensinen fra 1. januar 2007. Drivstoff hvor bioetanol utgjør hovedbestanddelen, f.eks. såkalt E85, ilegges ikke avgifter.

• Omsetningskrav til andel omsatt biodrivstoff tilsvarende 2 volumprosent i 2008 og 5 volumprosent i 2009. Regjeringen arbeider for et mål om å nå 7 volumprosent i 2010. Dette jf. Soria Moria: ”Regjeringen vil igangsette et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff i tråd med EU-direktiv 2003/30/EF”.

• Fradrag i engangsavgiften på 10 000 kroner for flexifuelbiler (E85-biler) fra 1. juli 2007 Dette svarer om lag til merkostnadene knyttet til produksjon av en E85-bil.

 

Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar 1994. Bondevik II-regjeringen foreslo å avvikle grunnavgiften helt fra 1. januar 2006. Etter EØS-avtalen kan forskjellsbehandling mellom engangs- og ombruksemballasje kun aksepteres dersom ombruksemballasje er mer miljøvennlig enn engangsemballasje. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, stilte seinest i 2005 spørsmål om den norske grunnavgiften på engangsemballasje. I felleserklæringen fra Soria Moria signaliserte regjeringspartiene at de ønsker å gjeninnføre grunnavgiften på engangsemballasje. Regjeringen reverserte derfor regjeringen Bondevik-II sitt forslag om å fjerne den resterende grunnavgiften. I tillegg gjeninnførte Regjeringen grunnavgiften på plastflasker.

 

LANDBRUK

• Skattefordelen i ordningen med skogfond er blitt utvida, det er innført skattefritak for erstatninger ved vern av skog, og betinget skattefritak ved all innløsing av festetomt. Vern av skog etter naturvernloven er som regel naturreservat. Ved slike vedtak har eiere og rettighetshavere krav på full erstatning for økonomisk tap de lider som følge av fredning. Slik erstatning gir gjerne gevinst i forhold til den del av kostprisen for skogeien- dommen som naturlig kan relateres til området for rådighetsinnskrenkningen.

• Det er innført utvidet gevinstfritak for landbrukseiendom i familiesameier, og det er gjeninnført fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak.

• Jordbruksfradraget gis som et særskilt fradrag (i pst.) av eventuell næringsinntekt (alminnelig inntekt fra jord- og hagebruk) som overstiger det inntektsuavhengige fradraget. Både inntektsuavhengig fradrag, fradragets prosentsats og maksimalt samlet fradrag er heva av denne regjeringa (se tabell).

• Reindriftsfradraget (inntektsfradrag ved fastsetting av inntekt fra reindrift og skiferproduksjon) gis som jordbruksfradraget. Skatteyter som driver flere av disse næringene i kombinasjon, kan til sammen inntektsfra- dragsføre maksimalt samlet fradrag.

 

Lønnsfradraget for enkeltpersonforetak

Lønnsfradrag i skjermingsmetoden for enkeltpersonforetak blir gitt til bedrifter som har ansatte lønnsmottakere. Lønnsfradraget kan ikke redusere samlet personinntekt for den enkelte skattyter til mindre enn 6 G (1 G er 66 812 kroner fra 1. mai 2007). Sp mener det viktig å legge opp til en likebehandling mellom enkeltpersonforetak, gjennom bunnfradrag, og med lønnsmottakerne, som har rett til et minstefradrag - og som har vært økt betydelig de siste åra.

 

Opphevelse av skattefritaket for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter

Skattefritaket for behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer betalt av arbeidsgiver ble innført i forbindelse med budsjettet for 2003. Intensjonen var å stimulere arbeidsgivere til å bruke denne typen ordninger for raskere å bringe syke og skadede arbeidstakere tilbake i arbeid. Når enkelte skattytere kan oppnå at en del av lønnen utbetales som skattefrie behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer, innebærer det et brudd med hovedregelen om at enhver fordel vunnet ved arbeid skal skattlegges. Regjeringen mente derfor denne særskilte skatteordningen også bidrog til å uthule og svekke omfordelingen gjennom skattesystemet, samt til en forskjellsbehandling mellom ulike grupper arbeidstakere. Skattefritaket for behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer ble derfor fjernet fra 2006. Sp støtta dette.

 

Momsunntak for interne transaksjoner i frivillige organisasjoner

Det ble etablert momsunntak for interne transaksjoner i frivillige organisasjoner med virkning fra 1. juli 2006. Med frivillige organisasjoner menes også ideelle foreninger som eksempelvis politiske partier. Enheter som er organisert som stiftelser (ikke næringsdrivende stiftelser) er omfattet. Tjenestene må være direkte knyttet til den ideelle virksomheten i forbundet, beregningen av vederlaget for tjenestene må være basert på hel eller delvis kostnadsdekning, tjenestene må ikke ytes til andre enheter utenfor forbundene og ytelsene av tjenestene må ikke utføres av rettssubjekter utenfor forbundene. En eller flere enheter eller ledd innenfor en organisasjon mv. kan etter søknad utelukkes fra unntaket.

Andre skatte- og avgiftsordninger:

• Skattereformen 2004-2006 medførte at skjermingsmetoden (hovedprinsipp at den risikofrie avkastningen på investert kapital skal skjermes fra ekstrabeskatning) erstatta delingsmodellen fra og med inntektsåret 2006. Eiere i aksjeselskaper og deltaker- lignende selskaper skal kun personinn- tektsbeskattes om de mottar lønn eller særskilt arbeidsgodtgjørelse.

• Skjermingsrenten i skjermingsmetoden for personlige aksjonærer, deltakere og enkeltpersonforetak (selvstendig nærings- drivende) skal sikre finansieringsnøytralitet ved at den avkastningen som kan oppnås på en sikker, passiv kapitalplassering utenfor virksomheten unntas fra ekstrabeskatning. For enkeltpersonforetak utregnes skjermings- renten før skatt.

• Skattytere kan kreve fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner dersom gaven utgjør mellom 500 kroner og 12 000 kroner. Fradragsordningen gjelder ikke for gaver til politiske partier.

• Skattytere som er medlem av fagforening kan kreve fradrag for fagforeningskontingent. Næringsdrivende skattytere kan også få fradrag for medlemskontingent til nærings- organisasjon. Regjeringspartiene varslet i felleserklæringen fra Soria Moria at fradraget skulle opp til 3 600 kroner, og har så langt økt beløpet fra 1 800 kroner til 2 2700 kroner. Sp og regjeringa er for dette for slik å stimulere til fagorganisering og sikre forholdet mellom de ulike interessene i arbeidslivet.

• Mva.-satsen på matvarer er økt både i 2006 og 2007. Dette er ikke etter Sps hjerte.

• Fordelen av arbeidsgivers dekning av utgifter til arbeidstøy (dresser, drakter, sko og lignende) blei avvikla fra og med 2006, slik at fordelen verdsettes til full omsetningsverdi. Skattefritaket for fri uniform og annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) er videreført.

• Regjeringa varslet i Statsbudsjettet for 2007 at overprisede gebyrer og sektoravgifter (”snikskatter”) skulle gjennomgås. Gebyrene for tvangsforretninger og gebyrene som kreves inn av Statens vegvesen for førerprø- ver, kjøretøykontroller mv., ble da redusert til kostnadsriktig nivå. Fra 15. juni 2007 ble passgebyret for barn under 16 år redusert fra 420 til 270 kroner.

• Beløpsgrensene i beskatningsmodellen for firmabil og yrkesbil prisjusteres med anslått vekst i konsumprisindeksen fra 2006.

• Arbeidsgiveravgiften ved arbeidsgivers forskuttering av sykepenger og fødselspenger ble fra 1. januar 2006 endret til en fradrags- ordning, der arbeidsgiver får fradrag for den betalte arbeidsgiveravgiften i en senere avgiftstermin enn den termin som sykelønns- utbetalingen til den ansatte skjer i. Refunder- bar sykelønn mv. er av forenklingshensyn fritatt arbeidsgiveravgift, slik at også trygde- refusjon av slik avgift er falt bort.

• Skattlegging av arbeidsgivers dekking av elektronisk kommunikasjon (fasttelefon, mobiltelefon og breidband mv.) blei omgjort til sjablonskattleggingsmodell (tillagt lønnsinntekta) fra 2006. Skattepliktig fordel er i utgangspunktet satt til 4.000 kroner for ett abonnement, og 6 000 kroner ved flere, og det er innført ett ikke-skattepliktig bunnbeløp på 1.000 kroner. Sp støtta dette.

• Store deler av offentlig sektor er utenfor merverdiavgiftsområdet, og har derfor ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Merverdiavgiften kan derfor gjøre at det fremstår som økonomisk mer fordelaktig å produsere enkelte støttetjenester (f.eks. renhold, vask og vedlikehold) med egne ansatte fremfor å kjøpe disse tjenestene med merverdiavgift fra private leverandører. Denne regjeringen valgte å ikke innføre ordningen med nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen i 2006, noe Regjeringen Bondevik II hadde lagt opp til. Hovedbegrunnelsen var at det var knyttet stor usikkerhet til hvorvidt ordningen ble budsjettnøytral over tid som følge av regnskapstallgrunnlaget.

• Regjeringen innførte engangsavgift på lastebiler med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 7,5 tonn fra 2006, slik at den avgiftsmessige forskjellsbehandlingen av lastebiler og varebiler ble fjernet. Lastebiler med tillatt totalvekt over 7500 kg er fortsatt fritatt for engangsavgift. Tidligere hadde ikke laste- biler engangsavgift, noe som gjorde det gunstig å benytte slike kjøretøy også til privat kjøring.

• Regjeringen økte fra 2006 årsavgiften for laste- og trekkbiler og enkelte mindre busser med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 7,5 tonn til nivået for årsavgiften på personbiler, da det er lite som taler for at disse bilene burde ha lavere årsavgift enn ordinære personbiler og varebiler. Årsavgiften for disse kjøretøyene økte med om lag 1000 kroner.

• Regjeringen fjernet fra 2006 den lave satsen i årsavgiften, slik at mopeder, traktorer og veterankjøretøy betaler en årsavgift med en prisjustert sats, som er den samme som årsavgiften for snøscootere og drosjer.

• Skattefunn er en rettighetsbasert skattef- radragsordning for forsknings- og utviklingskostnader i prosjekter godkjent av Norges forskningsråd. Fra 2007 ble det innført en øvre timesats og maksimalt antall timer pr. år for eget FoU-personell som kan føres i fradragsgrunnlaget. Sp støtta dette og synes diskusjonen om FoU burde vært kombinert med mye større vektlegging av kvalitet når det gjelder krav til sikring av at forsknings- resultater blir omsatt til nye og mer effektive produkter eller tjenester, altså operasjonali- sering av forskningsresultatene i den praktiske virkeligheten.

• Fordel ved bruk av egen bolig i egen næringsvirksomhet er fritatt for beskatning. I tillegg skal det gis fradrag for ervervsbruken. Før bortfallet av fordelsbeskatning ved egen bruk fra 2005 ble boligen prosentlignet selv om inntil halvparten av den ble brukt til egen ervervsvirksomhet. Utleieinntekter som tidligere var omfattet av prosentligningen, er blitt skattefrie.

• Innførselskvotene for alkohol og tobakk mv blei fra 1. juli 2006 heva til 1 liter brennevin og 1,5 liter vin (2 flasker), eller 3 liter vin (4 flasker eller en kartong). Selve brennevins- kvoten blei ikke endra.

• Ordninga med skattefritak for hyretilleg- get for sjøfolk blei gjeninnført gjeldende fra 1. juli 2006, med øvre grense 16 500 kroner pr. år. Formålet var å sikra at det er skatte- loven som fastsetter nivået på skattefordelen, for slik å unngå at det blir avtalt et svært høyt skattefritt beløp. Regjeringa si skisserte ordning fikk brei tilslutning i finanskomiteen.

• Det blei innført inntektsavhengig skattefritak for fri kost for ansatte på sokkelen med samla årlig personinntekt på inntil 600.000 kr, gjeldende fra 1. juli 2006. Dette innebærer ei skattelette på i underkant av 3.800 kroner for en som betaler for den aktuelle arbeids- takergruppa med om lag for en person som betaler toppskatt trinn 1, og om lag 3.000 kroner for en som ikke gjør det. SP støtta innstramminga.

 

Behovsprøvd barnetillegg til mottakere av tidsbegrenset uførestønad

Fra og med 1. juni 2006 får mottakere av tidsbegrenset uførestønad rett til behovsprøvd barnetillegg etter de samme regler som alders- og uførepensjonister. Dette tillegget er ikke pensjonsgivende og det skal derfor skal belastes med trygdeavgift med lav sats, dvs. med samme sats som for alders- og uførepensjonister som mottar tillegget.

 

Skattemessig behandling av supplerende støtte til personer med kort botid i Norge

Lov om supplerande støtte til personar med kort butid i Noreg trådte i kraft 1. januar 2006. Ytelsen skattlegges på samme måte som pensjonsinntekter, det vil si at mottakerne skal svare trygdeavgift med lav sats samt at de får rett til særfradrag for alder og skattebegrensning fra fylte 67 år.

 

Utvidet frist for innberetning av merverdiavgift

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2007 ble oppgave- og betalingsfristen for tredje termin merverdiavgift utsatt fra 10. august til 20. august. I revidert nasjonalbudsjett 2007 ble fristen for innbetaling av tredje termin merverdiavgift utsatt med ytterligere 11 dager, fra 20. august til 31. august.

 

Merverdiavgift ved omsetning av brukte kjøretøy

Et forslag om omlegging fra dagens omregistreringsavgift til merverdiavgift ved omsetning av brukte kjøretøyer har vært på høring. Departementet går nå gjennom høringsuttalelsene og arbeider videre med eventuelle endringer fram mot budsjettet for 2008.

 

Offentleggjøring av skattelister

Pressa får tilgang til fullstendige skattelister for 2006, og postnummer blir tatt inn i skattelistene. Skattelista skal ikke inneholde opplysninger om personer uten fast bosted, det skal heller ikke gis opplysninger som kan røpe et klientforhold (for eksempel om personer bor på psykiatrisk sykehus eller er fengsla). SP er for offentleggjøring av skattelister,

 

og legger til grunn at pressa bruker disse opplysningene på en måte som fokuserer på formålet, nemlig den kritiske debatten om hvordan skattesystemet fungerer.

Andre saker

• Overnattingstjenester tatt inn i merverd- iavgiftssystemet fra 1. september 2006.

• Det skattefrie beløpet for arbeid i hjemmet som ikke er knyttet til næring ble økt fra 1000 til 2000 kroner fra 2007.

• Ved samlivsbrudd fritas samboere fra dokumentavgift fra 2007.

• Fra 2007 gjeninnføres det fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak. Hensikten med ordningen er å redusere skatten for foretak i det såkalte etablerte samvirket innenfor jordbruk, fiskeri og forbrukersektoren.

• Kommunale havner tas inn i merverdiavgifts- systemet fra 2007.

• Avgiften på alkoholfrie drikkevarer legges om fra 2007.

• Skinnegående transport fritas fra el-avgift fra 2007.

• Enkelte satser i avgiften på forbrenning av avfall justeres fra 2007.

• Tollstyresmaktene skal fra 2007 kunne varsle innehavaren av immaterielle retter dersom det foreligger grunngitt mistanke om at varer under innførsel eller utførsel krenker rettene deres. Tollmyndighetene har i slike situasjoner rett til å holde varene tilbake i inntil fem dager.

• Artister som blir skattemessig bosatt i Norge, blir fra 2007 skattlagt etter de alminnelige reglene om skattlegging av avgrensa skatte- pliktige for inntektsåret før det året vedkom- mende blei skattemessig bosatt i Norge.

• Den som har pant i krav på utbetaling etter petroleumsskattelova under konkursbehandling får styrka si stilling i forhold til dette fra 2007.

• Det skal fra 2007 betales merverdiavgift for tjenester i form av rett til å se striptease, og ved formidling av slike tjenester.

• Fristen for innlevering av kompensasjons- oppgave for tredje periode er forlenga til 20. august frå 2007.

• Dokumentavgift ved innløsning av festetomter utregnes fra 1. juli 2006 av innløsnings summen, og ikke av eiendommens salgsverdi som det gjøres for dokumentavgift.

 

FINANSPOLITIKKEN LOVENDRINGER

Lov om Statens pensjonsfond

Lov om Statens pensjonsfond (Ot.prp.nr. 2 (2005-2006), desember 2005) ble vedtatt i desember 2005. Statens pensjonsfond forvaltes av Finansdepartementet, og fondet består av Statens pensjonsfond - Utland og Statens pensjonsfond - Norge. Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Inntekter i Statens pensjonsfond - Utland er kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som blir overført fra statsbudsjettet, avkastningen av fondets formue og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. Inntekter i Statens pensjonsfond - Norge er avkastningen av de forvaltede midler. Midlene i Statens pensjonsfond kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget.

Sp mener det er klokt å sette av en del av våre store petroleumsinntekter, som er inntekter fra de ikke-fornybare verdiene Norge har, på et fond. Det er i Stortinget bred enighet om at de pengene som settes på fond, skal brukes til noe langt mer enn pensjoner. Sp tror ikke på at det er til det beste for et land å satse på arbeidsfrie inntekter, da dette lett kan føre til stagnasjon og forfall for det folk, det land, den bransje, den familie - den som tenker på den måten.

Sp støtter en videre bruk av midlene, der en setter pengene i arbeid ved å modernisere Norge, satse på en infrastruktur som gjør at vi kan ha konkurransekraft i forhold til en stadig mer brutal internasjonal konkurranse, utvikle trygge arbeidsplasser, få en aktiv næringspolitikk, og ikke minst trygge de samla velferdsgodene for dem som trenger det. Sp ser på det som viktig når en drøfter bruken av midlene i Statens pensjonsfond, at vi har den brede definisjonen klart for oss, og ikke tenker i retning av at det skal være et fond som skal gi arbeidsfrie inntekter i tiden framover.

Lov om obligatorisk tjenestepensjon

Lov om obligatorisk tjenestepensjon (Ot.prp.nr. 10 (2005-2006), desember 2005) gjelder fra 1. januar 2006 og stiller minstekrav til pensjonsordning med innskuddspensjon og med ytelsesbasert foretakspensjon, som er de to alternativene et foretak kan velge mellom ved opprettelse av obligatorisk tjenestepensjonordning. Innskuddspensjons stiller krav om at innskudd minst må utgjøre 2 prosent av den lønn mellom 1 og 12 G som det enkelte medlem mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret. Pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon, stiller krav om at pensjonsplanen være utformet slik at den minst vil gi alderspensjon i samsvar med det minstekrav som følger av loven.

Sp mente at innføring av obligatorisk tjenestepensjon i Norge så langt råd er, skulle omfatte alle, også landets 170.000 sjølstendig næringsdrivende. Dette er et sentralt element i å sikre bedre pensjonsordninger generelt, og vil være et viktig supplement når utbetalingen over folketrygden i framtida avkortes. Sp mente det ville være naturlig å jamstille sjølstendig næringsdrivendes mulighet til å drive skattemotivert avsetning til pensjon med grensene for arbeidstakers innskudd etter innskuddspensjonsloven. Dette gir sjølstendig næringsdrivende høve til å avsette inntil 4 % av personinntekt mellom 1 og 12 G.

 

 

Lov om endringer i forsikringsloven

Forsikringsloven (utlikning i fellesordninger for premieberegning), jf. Ot.prp.nr. 52 (2005-2006), juni 2006) regulerer virksomheten i forsikringsselskaper og pensjonsforetak, og endringene legger til rette for at pensjonsinnretninger kan tilby fellesordninger som jevner ut de premieforskjellene som skyldes ulik kjønns- og alderssammensetning, uten at det truer sikkerheten i forsikringskravene. For å forhindre at fellesordningene også utjamner andre premieforskjeller enn det som knytter seg til ulik kjønns- og alderssammensetning, ble det gjort visse minstekrav til likhet mellom pensjonsplanene i de pensjonsordningene som skal kunne inngå i samme fellesordning. Som for kommunale ordninger er det lagt opp til at premieutjevning skal være frivillig både for pensjonsleverandør og for foretak. Dette er ikke til hinder for at arbeidslivets parter blir enige om premieutjamning i tariffavtaler e.l. En enstemmig finanskomite slutta seg dette.

 

Lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Formålet med endringene (verdipapirhandelloven og i enkelte andre lover (nytt kapitaldekningsregelverk), jf. Ot.prp.nr.66 (2005-2006), juni 2006) var å modernisere det eksisterende rammeverket for beregning av krav til ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, ved bl.a å gjøre kravene mer følsomme for risiko. Dette innebærer at kapitalkravet hver enkelt institusjon står overfor, bedre skal samsvare med risikoen til institusjonen. Det nye systemet skal bidra til både mer solide finansinstitusjoner og riktigere prising av risiko. Nytt kapitaldekningsregelverk ble i hovedsak gjeldende fra 1. januar 2007. Tidligere minstekrav om 8 % kapitaldekning er beholdt, men beregningsgrunnlaget endret. Lovreglene åpner i langt større grad enn tidligere regler for bruk av institusjonenes egne interne risikostyringsmodeller for beregning av kapitaldekningskrav. Forsikringsselskapene er ikke underlagt de nye kapitaldekningsreglene. En enstemmig finanskomite slutta seg til endringene.

 

Lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv

Endringar gjaldt fradrag for innskudd fra sjølstendig næringsdrivende til egen pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, og beregningsgrunnlaget etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven for innskudd (jf. Ot.prp.nr.77 (2005-2006), juni 2006). Sp støtta lovfesting av at sjølstendig næringsdrivende og personlige deltakere i deltakerlignede selskaper kan ha anledning til å spare inntil 4 % av beregningsgrunnlaget, mot tidligere 2 %. Dette blir regulert av innskuddspensjonsloven. Beregningsgrunnlaget vil svare til den beregnede personinntekten som ligger mellom 1 og 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Det var etter Sps syn imidlertid behov for å se nærmere på om ikke den laveste grensen, på 1 G, bør fjernes ut fra fordelingsmessige hensyn ved en senere anledning.

 

Endring i Lov om eigedomsskatt til kommunane utvidelse av virkeområdet

Kommunestyret hadde tidligere en frivillig adgang til å innføre eiendomsskatt på kraftverk og boliger i bymessig strøk, og kommunestyret kunne skrive ut slik skatt i « klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbyggig er i gang ». Denne avgrensinga av virkeområdet var et resultat av at da Lov om eigedomsskatt til kommunane ble innført i 1975, var denne loven knyttet til de goder man på den tiden hadde ved å bo i sentrale strøk i kommunen, f.eks oppkobling til vann og kloakk osv. Virkeområdet for utskriving av kommunal eigedomsskatt blei i juni 2006 endra gjennom § 3 i Lov om eigedomsskatt til kommunane, slik at kommunestyret nå kan skrive ut eiendomsskatt på fast eiendom i hele kommunen, samtidig som dagens frivillige alternativer for skatteavgrensning beholdes. Finansdepartementet sin hovedbegrunnelse for forslaget om utvidelsen av virkområdet, var at avgrensinga tidligere ikke var definert nærmere i lovtekst og derfor uklar, noe som hadde medført mye diskusjon, uenighet og rettstvister mellom skatteyter og kommune. Regjeringa gikk med endringa ikke inn for verken å innføre obligatorisk eiendomsskatt eller egen hytteskatt. Daværende frivillige fritak for for driftsdelen av jord- og skogbrukseigedommar, landbrukets faste produksjonsmidler, ble omgjort til obligatorisk fritak. Dette er en logisk konsekvens av formålet og har brei internasjonal aksept, og er for Sp viktig å understreke. For boliger og fritidshus på landbrukseiendommer skal det ved taksering i henhold til dagens regler tas hensyn til et lovverk som regulerer salg og verdsetting av slike bygninger.

Endring i eiendomsskatteloven krever fremdeles videre arbeid for å sikre skatt etter evne-prinsippet, samtidig som Spesielt verdifulle boliger og fritidseiendommer kan eiendomsskattelegges dersom kommunestyret vedtar det. Sp er varm tilhenger av skatt etter evne. Progressiv inntekts- og formuesskatt er en sjølvsagt oppfølging av dette prinsippet. Eiendomsskatt har i denne tradisjonen bare hatt et lite korrigerende omfang for å hente inn deler av spesielt store verdier som følge av offentlig politikk. Dette er fortsatt

 

Sps standpunkt. Eiendomsskatten skal være kommunal og frivillig. Sp er positiv til kommunal eiendomsskatt på verker og bruk for å ta inn noe av den store fortjenesten som bl.a. vannkraftverk har. Utover det har Sp prinsipielt støtta kommunal eiendomsskatt i bymessig bebyggelse ut ifra faktum at det er større offentlige investeringer i slike områder, noe som medvirker til høyere markedspris på boliger i bymessig bebyggelse enn for boliger utenfor bymessig bebyggelse.

Det er fra Sps side viktig å være klar over at utskriving av eiendomsskatt ikke tar hensyn til hvorvidt eier har positiv eller negativ nettoformue, og heller ikke hvorvidt bruksavkastningen (inntekta) på eiendomen det utskrives skatt på er negativ eller positiv. Nettopp derfor er takseringsprinsipper, bunnfradrag og satser svært viktig ved eventuell utskriving av eiendomsskatt, slik at utforminga ivaretar rettferdighetshensyn bedre enn situasjonen er i dag. Sps hovedlinje er inntekts- og formuesskatt - fordi dette er i tråd med prinsippet fra 1882 om skatt etter evne, som avløste et system med matrikkelskyld på eiendom, eller med dagens ord, eiendomsskatt.

Sp er for forsiktig beskatning av eiendom gjennom eiendomsbeskatning. Først når en har inntekt å betale skatter med, føler en det som greitt å betale skatt, og det er da det er allmenn støtte og blir sett på som rettferdig. Sp aksepterte i denne regjeringa muligheten for at kommuner kan velge å utskrive eiendomsskatt i andre områder enn bymessig utbygde områder.

 

Lov om endringer i finanslovgivningen mv.

(forvalterregistrering av aksjer, obligasjoner med fortrinnsrett, mv.), jf. Ot.prp. nr. 11 (2006-2007), februar 2007).

• Nye regler for obligasjoner med fortrinns- rett, hjemmel i sentralbankloven for å innhente politiattest for ansatte i og andre med tjeneste for Norges Bank, og regler om fradragsberettiget pensjonssparing for frilansere.

• Enkelte spørsmål knyttet til sparebank- struktur ble drøftet. Innstillinga var enstem- mig, også om at eventuelle endringer i sparebanklovverket må innebære at ingen sparebankmodell må bli diskriminert. Sp mente derfor at det må tilrettelegges for at sparebanker uten grunnfondsbevis får rammebetingelser slik at de, kan være konkurransedyktige i markedet. Slik blir endringer i sparebankstrukturen et resultat av egen dyktighet i ledelse og drift samt egne strategiske valg.

• Sp fikk gjennomslag for sitt arbeid da Finansdepartementet sa nei til konsesjons- søknadene fra Sparebanken Sogn og Fjordane om omdanning til aksjesparebank og søknaden fra Tingvoll Sparebank om tillatelse til overdragelse av bankvirksomhet til Sparebanken Møre. Ja til disse søknadene ville, etter Sps syn, ha gjort låvedøra vidåpen for andre sparebanker til å gjøre det samme. Finansdepartementet mente sakene reiste prinsipielle spørsmål som bør avklares generelt før det tas endelig stilling til enkelt- saker. Banklovkommisjonen ble derfor bedt om, i tilknytning til utredningen av regler for finansforetak, å utrede og utarbeide utkast til regler om sammenslutning og annen strukturell tilpasning for sparebanker.

 

Lov om eiendomsmegling

Ny lov om eiendomsmegling (jf. Ot.prp.nr.16 (2006-2007), april 2007) ivaretar forbrukerne bedre, og sikrer en tryggere budgiving. Loven styrker eiendomsmeglernes uavhengighet i forhold til andre interesser, konsesjonssystemet, og kravet til realkompetanse. Av andre områder som blir stramma opp med loven er uavhengighet av vederlagsformen. Det skal skrives ut utfyllende regning for hvert oppdrag, slik at man ser hva man har betalt for. Videre skal det ikke betales forskudd ved disse handlene, og dette kan ikke fravvikes, og gjelder når en hander er kommet i stand. Hvis handel ikke er kommet i stand, vil megler kreve betaling i henhold til oppdragsavtalen. Det blir ikke lenger adgang for progressiv provisjon ved eiendomshandler, noe som vil være med på å hindre en for aggressiv opptreden fra megler. Kjøpers innsynsrett i budjournalen blir utvider til et ordinært skriftlig vedlegg til kjøpekontrakten.

 

Sp støtta departementets forslag til ny forskrift og praksis på dette viktige punktet, og er fornøyd den nye loven om eiendomsmegling.

 

Lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) og lov om regulerte markeder (børsloven),

jf. Ot.prp.nr.34 (2006-2007), mai 2007).Verdipapirhandelloven ble endra som følge av gjennomføring i norsk rett av MiFID (direktiv om markeder for finansielle instrumenter). MiFID innebærer bl.a. at verdipapirforetak og markedsplasser, børser mv. i større grad enn i dag vil kunne drive innenfor hele EU/EØS-området med bakgrunn i deres hjemlandskonsesjon. Tilbudet øker dermed for investorer ved valg av meglerforetak, og norske meglerforetak vil lettere kunne yte tjenester til kunder i hele EU/EØS-området. Verdipapirhandelloven definerer heretter investeringsrådgiving og ordreformidling som egne investeringstjenester, noe som medfører at man må heretter må ha konsesjon fra Kredittilsynet. For at også mindre og mellomstore banker skal kunne tilby slike tjenester, både ut fra konkurransehensyn og behovet for en mest mulig landsdekkende distribusjon, er det behov for utøvelse av en viss fleksibilitet. Like fullt er det viktig å legge til rette for mest mulig like konkurransevilkår mellom banker som driver investeringsrådgivning og andre foretak som driver investeringsrådgivning.

Børsloven endra med gjennomføring av direktiver med følgene:

• Bedrifter og andre utskrivere av finansielle instrumenter blir underlagt harmoniserte rapporteringsregler i hele EU/EØS-området.

• Tilrettelagt for økt integrering av de europeiske markedene ved å skape felles rammer for overtakelsestilbud for selskap som er opptatt til notering på regulert marked innemfor EØS-området. Regler for oppkjøp av selskap med aksjer noterte på et regulert markned i en EØS-stat blir klarlagt. Hovedhensynet bak direktivet er beskyttelse av minoritetsaksjonærene.

• Varsla at eierbegrensningsreglene for børser skal vurderes. Sp mener det er uheldig at dominerende aktører på børsen også er store eiere av børsen.

• Ved børsrapportering skal opplysninger som hovedregel gis på norsk som følgje av at hensynet til norske investorer veide tungt. Dispensasjonsadgang fra kravet til norsk språk. Sp støtter denne holdningen.

• Tilbudspliktgrensen for erverv av aksjer i børsnoterte selskaper i Norge senkes fra 40 % av aksjene i selskapet til en tredjedel av aksjene i selskapet. Gjentatt tilbudsplikt ved erverv av mer enn 40 og/eller 50 % av aksjene i selskapet blir innført. Sp har vært delaktige i at ny børslov, sett under ett, innebærer en vesentlig styrking av minoritetsaksjonærenes rettigheter.

 

Lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover (kredittforening som konsernspiss mv.),

jf. Ot.prp.nr.42 (2006-2007), mai 2007. Gjennom lovregler ble det lagt til rette for at et kredittforetak organisert som forening kan omorganiseres slik at et kredittforetak som viderefører virksomheten, blir datter av selve foreningen. Dette åpner for at Landkredittkonsernet kan omorganiseres, slik at Landkreditt Bank og et kredittforetak begge blir datterselskaper av foreningen Landkreditt. Det er ikke gjort noen analyse av hvorfor Norge gjennom politiske tiltak, lover og regler ikke har lagt til rette for samvirkebasert bankvirksomhet tidligere. Landkreditt ble pålagt sterkt begrensende konsesjonsvilkår ved etableringen i 2002 og behandlingen i 2004. Brukernytten er det sentrale, og spørsmål om tydeliggjøring av eierskap gjennom andelslagsformen i forhold til foreningsformen har man dessverre i Norge lagt mindre vekt på. Sp er derfor fornøyd med loven sine virkninger for Landkreditt.

 

Lov om endringer i forsikringsloven (Fellespensjonskasser)

, jf. Ot.prp.nr.43 (2006-2007), mai 2007). Flere uavhengige foretak kan nå gå sammen og etablere en fellespensjonskasse for foretakenes pensjonsordninger. Adgang til å etablere fellespensjonskasser vil kunne legge til rette for stordriftsfordeler og kostnadsbesparelser for de foretakene som samarbeider om dette, samt kunne bidra til å styrke konkurransen i markedet for pensjonsforsikring.

 

Lov om Folketrygdfondet

(jf. Ot.prp. nr. 49 (2006-2007), juni 2007). Folketrygdfondet ble opprettet som et offentlig fond i 1967. Ved etableringen skilte en ikke klart mellom Folketrygdfondet som navnet på fondskapitalen og Folketrygdfondet som navnet på organisasjonen som forvaltet disse midlene. Folketrygdfondet er i dag en statlig kapitalforvalter og virksomheten er regulert i, og i medhold av, lov om Statens pensjonsfond. Det formelle rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge bringes med denne loven i samsvar med den praksis som har utviklet seg, slik at Folketrygdfondet gjennom egen lov får status som et selvstendig rettssubjekt. Dette synliggjør skillet mellom formuesmassen Statens pensjonsfond – Norge, og Folketrygdfondet som forvalter av denne formuesmassen. Det legges ikke opp til endringer i Folketrygdfondets virksomhet og forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge.

Sp er tilfreds med dette. Sp mener at offentlighetsloven skal vurderes å gjelde for Folketrygdfondet, noe den ikke gjør i dag. Sps syn er at størst mulig åpenhet også bør gjelde i dette Spørsmålet, Spesielt fordi det her er et offentlig organ som disponerer det norske samfunnets felles Sparepenger og er av betydelig interesse for offentligheten. Sps holdning når det gjelder investeringsstrategien er at det må legges særlig vekt på nasjonalt strategisk eierskap i nøkkelbedrifter, samtidig som det tas rimelig hensyn til fondets avkastningskrav.

 

Lov om merverdiavgift

Lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift, jf. Ot.prp. nr. 59 (2006-2007), juni 2007:

• Merverdiavgiftsloven ble endra vedrørende uttak og justering av fradrag for merverdi- avgift på kapitalvarer, og slik at regelverket på dette området i hovedtrekk vil tilsvare det som gjelder i våre nærmeste naboland.

• Uttaksmerverdiavgift skal kun beregnes i den grad inngående merverdiavgift ved anskaffel- sen eller framstillingen av varen har gitt fradragsrett. Vilkåret skal imidlertid gjelde kun ved uttak av varer og ikke ved uttak av tjenester.

• Ved uttak av tjenester fra avgiftspliktig virksomhet til privat bruk bør det foreligge plikt til å beregne merverdiavgift, i samsvar med gjeldende rett, men avgrenses mot de rent private gjøremål. Til det gis det enkelte retningslinjer.

• Ved uttak av arbeidskraft fra virksomheten, kan det ikke beregnes merverdiavgift dersom det som utføres, ikke er av samme art som det virksomheten omsetter, produserer eller nyttiggjør internt i den avgiftspliktige virksomheten. Plikten til å beregne merverdi- avgift ved uttak av tjenester til ikke avgifts- pliktig del av virksomheten fjernes. Gjeldende fritak fra uttaksberegning for tjenester til veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner utvides.

• Det innføres generelle bestemmelser om justering av inngående merverdiavgift og fradrag for kapitalvarer. Med kapitalvarer menes i denne sammenheng fast eiendom og driftsmidler over en viss verdi. Merverdi- avgiftsberegningen skal i større grad gjenspeile de reelle forhold over tid, både faktisk og økonomisk, hos det enkelte avgiftssubjekt. Justering av fradraget for kapitalvarer motvirker avgiftstilpasninger.

• Sp har arbeidet med å få utvidet merverdi- avgifssystemet slik at også yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og fritids- eiendommer mv. blir omfattet. Dette er på plass med disse lovendringene. Per Olaf Lundteigen var saksordfører.

 

Lov om endringer i skattelovgivningen (internprising)

(Jf. Ot.prp. nr. 62 (2006-2007), juni 2007)

 

• Oppgaveplikt innføres for å sikre at lignings- myndighetene omtrentlig kan fastslå hvilke av skattyternes internprisforhold som bør granskes nærmere. Dokumentasjonsplikten for skattyter danner grunnlag for en vurde ring av om priser og vilkår er i overens- stemmelse med det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter. Unntak fra denne plikten er det for oppgavepliktige som sammen med nærstående har færre enn 250 ansatte og enten har en salgsinntekt på mindre enn 400 mill. kr eller en balansesum på under 350 mill. kr.

• Internprising er i de siste årene blitt et av de viktigste internasjonale skattespørsmålene på grunn av vekst i verdenshandelen og økende bruk av konserndannelser. Med internprising menes prisfastsettelsen ved transaksjoner mellom skattytere som er knyttet til hverandre gjennom forskjellige former for interessefellesskap. Fastsettelsen av internpriser har stor betydning ved beskatningen, ettersom den fastsatte prisen påvirker den skattepliktige inntekten.

 

Kredittmeldinga 2006

Sp var sterkt medvirkande til at regjeringspartia under behandlinga av Kredittmedlinga 2006 i Stortinget våren 2007, la inn fleirtalsmerknader der ein ba Regjeringa vurdere på kva måte Stortinget best kan bli invitert til å diskutere IMFs politikk overfor utviklingslanda i samanheng med bistandspolitikken og andre politikkområde som til saman utgjer den heilskaplege utviklingspolitikken. Vidare blei Regjeringa bedt om å vurdere korleis arbeidet med å forhindre IMFs bruk av kondisjonalitet for tvangsprivatisering og liberalisering best kan styrkjast, samt vurdere å arbeide for at IMF gradvis avsluttar sitt direkte engasjement i langsiktig finansiering av utviklingsprogram som PRGF-ordninga og overlet denne aktiviteten til Verdsbanken.

Vidare fekk ein lagt inn fleirtalsmerknad om at det på trass i auka kjøpekraft i mange yrkesgrupper blir det rapportert om fallande sparing i norske hushold i det siste, mednegativ sparing i andre halvår 2006. Gjelda i norske hushold er no snart to ganger disponibel inntekt, og gjeldsgraden er høyere enn noensinne.

 

Myntproduksjon

Myntproduksjonsavtalen Norges Bank har med Det norske Myntverket løper ut i 2009. Finansdepartementet gav i juni 2007 uttrykk for at det fortsatt bør være grunnlag for myntproduksjon på Kongsberg. Dette forutsetter at produksjonen av mynt ved Det Norske Myntverket er konkurransedyktig på både pris og kvalitet. Departementet har lagt vekt på at utgivelser av jubileums- og minnemynter skal være et viktig bidrag til nasjonal identitet og historie. Retningslinjene som gjelder gir rom for også å legge vekt på myntprodusentens behov.