Les mer i dette dokumentet om de viktigste sakene som er behandlet i komiteen i løpet av perioden:

 

Med Sp som pådriver i regjering har vi gått fra av­vikling til utvikling av den lokale velferden gjen­nom en kraftig styrking av kommuneøkonomien og fokus på løpende kvalitetsforbedring av de grunnleggende kommunale tjenestene som bar­nehager, grunnskole og eldreomsorg. Vi vil styrke lokaldemokratiet gjennom desentralisering av makt og ansvar, slik at hver enkelt kommune får lagt bedre mulighet til å utvikle lokalsamfunnene til beste for innbyggerne. Vi arbeider målrettet for å sikre likeverdige levekår i hele landet og opprett­holde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Med Sp i regjeringen blir det ingen tvangssammenslå­ing av kommuner.

 

 

Soria Moria:

Regjeringen vil løse de store oppgavene gjennom å satse på fellesskapsløsningene.

styrke det offentliges ansvar og rolle innen sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning. Vi vil motarbeide kommersialisering av disse områdene. Kommunene har det overordnede ansvaret for velferdstilbudet til sine innbyggere, og sikres ressurser og handlefrihet til å løse viktige velferdsoppgaver. Kommunenes rolle samfunnsutvikler skal styrkes. Regjeringen vil gjennom en forpliktende flerårig opptrappingsplan rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.

 

KOMMUNEØKONOMI

Økonomisk utvikling for 2006-08

For årene 2006-08 er det anslått at kommunesektoren får en realvekst i de samlede inntektene på 20 milliarder 2008-kroner som tilsvarer 8 prosent økning i forhold til 2005. Øremerkede midler til blant annet drift av barnehager er da regnet med.

Til grunn for dette regnestykket ligger:

 

·Realvekst (utover lønninger og priser) i samlede inntekter fra regnskap 2005 til regnskap 2006 ble 12,8 milliarder kroner. Av dette bidro økt skatteinngang med 6 milliarder mer enn budsjettert.

 

·I Revidert budsjett 2007 anslås realveksten til å bli 1,3 milliarder kroner i forhold til regnskap 2006.

 

·I Kommuneproposisjonen for 2008 legges det opp til en realvekst i de samlede inntekten på 4,5 – 5,25 milliarder kroner i forhold til siste anslag for 2007. Av dette 1 ½ - 1 ¾ mrd kr som frie inntekter.

 

 

Netto driftsresultat for kommunene økte med om lag 5 mrd kroner fra 2005 til 2006. I 2005 var netto driftsresultat i sektoren på 3,0 prosent (mot 0,5 – 2 prosent i årene 2002-04). Oslo kommune hadde et netto driftsresultat i 2006 på hele 8 prosent. En god del såkalte skattesvake kommuner fikk en mindre andel av inntektsveksten i 2006. For å jevne ut dette ble de kommunale og fylkeskom­munale skatteørene satt ned i 2007 slik at knapt 5 milliarder kroner av skatteveksten i 2006 ikke ble videreført i 2007.

 

Bedret økonomi gir flere og bedre tjenester

 

Viktige tjenester økte i omfang i kommunene i 2006, og økningen vil fortsette framover:

 

·16 100 nye plasser ga plass til 11 500 flere barn i barnehage. Flere med deltidsplass fikk

 

heltidsplass. Det er lagt inn øremerkede midler til 13 500 nye ordinære barnehageplasser i 2007.

 

·Ressursinnsatsen økte med 3 900 årsverk i pleie- og omsorgssektoren. I løpet av 2007 er det anslått å være 7800 flere årsverk innenfor pleie og omsorg enn i 2004. Bevilgningene for 2008 antas å gi ytterligere 2000 flere årsverk innen pleie – og omsorg. Målet om 10 000 flere årsverk innen pleie- og omsorg i 2009 enn i 2004 er derfor godt innafor rekkevidde.

·Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 følges opp med ytterligere midler i 2007. Det øremerkede tilskuddet til kommunene er styrket med 350 mill. kr.

·I Regjeringens handlingsplan mot fattigdom foreslås det en økning på 5 prosent i de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp utover ordinær prisjustering. Dersom kommunene øker sine satser like mye som økningen i de veiledende satsene, vil dette bety en reell styrking av satsene på om lag 160 millioner kroner. Denne utgiftsøkningen for kommunene er forutsatt dekket innenfor veksten i de frie inntekter.

·Fra høsten 2007 innføres det en ordning med gratis læremidler i videregående opplæring, i første omgang for trinn 2. Fylkeskommunenes rammetilskudd er styrket med 287 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til veksten i frie inntekter.

·Flere unge er i videregående opplæring, og flere får førstevalget oppfylt.

·Antall årstimer til undervisning pr. elev i grunnskolen økte svakt. Fra høsten 2007 får elever på skoler med ungdomstrinn gratis frukt og grønt.

 

Kommuneopplegget for 2008

Innenfor rammen av en realvekst i de samlede inntektene fra 2007 på om lag 5 milliarder kroner, vil om lag 1,5 milliarder kroner være frie inntekter - et beløp som er av samme størrelse som trengs for å dekke økte tjenestebehov som følge av flere elever og flere over 90 år. Av de øremerkede økningene utgjør et økt tilskudd til ressurskrevende tjenester 425 millioner kroner. Dette innebærer at staten dekker 85 prosent av kommunens utgifter til den enkelte person ut over et grunnbeløp som i dag er 770 000 kroner. For sektoren som helhet frigis derved 425 mill kr som kan brukes fritt. De øvrige øremerkede overføringene presenteres i statsbudsjettet til høsten, men det er allerede kjent at det vil økninger til barnehage (flere plasser), grunnskolen (forsøk med heldagsskole) og opptrappingsplanen for psykisk helse.

 

Innenfor skjønnsrammen på 2,4 milliarder kroner har Regjeringen satt av 50 millioner kroner til kompensasjon til kommuner med nedgang i folketallet som taper på dagens ordning med oppdatering av befolkningstall i inntektssystemet. Stimulansene til kommunesammenslåing er tatt bort.

 

Etter regjeringsskiftet har V og KrF kommet til at det er positivt at kommunenes økonomi er forbedret, og de ønsker at forbedringene i de økonomiske rammevilkår må fortsette. De mener at det trengs mer midler i 2008 til eldreomsorg uten å angi hvor mye. Frp foreslår en milliard ekstra øremerket eldreomsorg i 2007. For 2008 foreslås en milliarder i økt ramme; herav 2 milliard øremerket til eldreomsorg.

 

Frp vil på sikt ha en stor omlegging med stort sett øremerkede overføringer fra Staten til den enkelte borger. Høyre har ikke avvikende forslag til økonomisk ramme, og vil ha økt vekt på skattefinansiering blant annet ved å øke kommunenes andel av selskapsskatten. Både H og Frp vektlegger sterkt at økt innslag av konkurranse, nedlegging av fylkeskommunene/regionnivået og sammenslåing av kommuner er nødvendige virkemidler for å oppnå bedre og rimeligere tjenester til befolkningen.

Endringer i inntektssystemet

Inntektssystemutvalget som ledes av Tingvoll-ordfører Kristin Sørheim skal avgi innstilling i høst om de forslag som et ekspertutvalg tidligere har fremmet. I den sammenheng vil det også bli lagt fram en vurdering av om det er hensiktsmessig at selskapsskatt skal være en del av kommunenes inntektsgrunnlag. Det er behov for endringer av hensyn både til kommuner med sterk vekst i folketall og kommuner med sterk nedgang.

KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET

En av fem av alle landets arbeidstagere er sysselsatt i sektoren. Kommunesektoren har en særlig utfordringi å redusere ufrivillig deltid og sykefravær. Kvalitetskommuneprogrammet har som særlig siktemål å bidra til bedringer på disse områdene. I 2005 var nærmere 42 prosent av alle kommunalt ansatte på deltid. Av kvinnene var 50 prosent deltidsansatt.

Sykefraværet er spesielt høgt i kommunal sektor. I 4. kvartal 2006 var det 8,5 prosent noe som utgjør 30 000 årsverk. Det er bevilget 20 millioner kroner til programmet for bedre kvalitet i kommunene, inngått mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. 29 kommuner er valgt ut i første pulje av det treårige programmet.

NYE ETIKKRAV TIL KOMMUNENE

Kommunene har ansvaret for å sørge for at folkevalgte og ansatte er bevisste i forhold til håndtering av etiske problemstillinger. En rekke tiltak er iverksatt som ledd i arbeidet mot korrupsjon og uetisk atferd i kommunene. KRD er i gang med en rekke lovutredninger for å tette huller i lovverket. Etikk forslås inn i kommunelovens formålsparagraf. Kommunene skal rapportere på etikk i sin årsberetning. Det vurderes å opprette et nasjonalt kompetansesenter for etikk i kommunesektoren

GJENNOMSLAG FOR DIFFERENSIERT ARBEIDSGIVERAVGIFT

Det var et mål for denne regjeringen å få tilbakeført regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. Dette er et av våre meste effektive og treffsikre distriktspolitiske virkemiddel, direkte rettet mot sysselsetting og bosetting i distriktene. Gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift var derfor en stor seier. Aktiv jobbing mot EU-kommisjonen og ESA ble belønnet med gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2007. Den nye ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, inkludert en fribeløpsordning, vil omfatte hele 90 prosent av avgiftsfordelen i ordningen før omleggingen i 2004. I tillegg fikk vi gjennomslag for utvidet investeringstilskudd samt utvidet geografisk virkeområde for distriktsrettet investeringstilskudd gjennom fylkeskommunene og Innovasjon Norge.

Videre fikk vi gehør for en økning i de direkte distriktsrettede virkemidlene fra 2006 til 2007 med 153,5 millioner kr. Dette muliggjør bl.a. økt fokus på kulturbasert næringsutvikling, attraktive steder, kvinnelige etablerere samt ungdom og entreprenørskap. Ideelt sett skulle vi ønsket at hele det gamle virkeområdet kunne fått igjen ordningen. Innenfor det strenge EU-regelverket som gjelder, er det likevel en stor seier for distrikts-Norge og et langt steg framover i norsk distriktspolitikk at differensiert arbeidsgiveravgift kan gjeninnføres i store deler av det tidligere området. Alle områder som ikke får gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften vil få kompensasjon.

Den nye ordningen omfatter hele Nord-Norge. Finnmark og Nord-Troms vil fortsatt ha nullsats. I Sør-Norge får alle kommunene i sone 4 og sone 3 og mer enn halvparten av kommunene i sone 2 gjeninnført ordningen. Tromsø og Bodø får en noe høyere sats, enn før, men 7,9 pst er fortsatt godt under full avgift på 14,1 pst. Kommunene som ikke får gjeninnført den generelle ordningen, vil fortsatt få avgiftslettelse gjennom en fribeløpsordning. Områder som får en høyere sats enn i 2003, vil også få midler til næringsutvikling som alternativ ordning.

DISTRIKTS- OG REGIONALMELDINGEN

Tiltakene i St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet – Om distrikts- og regionalpolitikken, er hver for seg viktige, men når de blir sett i sammenheng, vil de forsterke hverandre. Det er det som kan kallast samordning, og som bidrar til en ny og mer offensiv distrikts- og regionalpolitikk. Opprettelsen av et regjeringsutvalg for distrikts- og regionalpolitikken, med et spesielt ansvar for å sikre at regjeringa følgjer opp ambisjonene i distrikts- og regionalpolitikken framover, er et grep som ingen regjering har gjort tidligere. Meldingen inneholder blant annet tiltak rettet inn mot småsamfunn, kulturbasert næringsutvikling, lokal og fornybar energiproduksjon, og støtte til å sikre arbeidsplasser, utdanningstilbud og bosetting i distriktene.

Kommunalpolitisk talsperson for Sp, Trygve Magnus S. Vedum var saksordfører for stortingsbehandlingen. Sp la inn føringer i stortingsbehandlingen for å styrke fokus på unge, nyetablerere, og våre nye landsmenn og -kvinner i distriktspolitikken. Høringen som ble gjennomført i Stortinget viste det sterke ungdomsengasjementet og førte blant annet til at samarbeidet mellom Natur og Ungdom, Bonde og Småbrukerlaget og Bygdeungdomslaget for å få til salg av bruk som står ubrukt fikk støtte til videre aktivitet.

Av andre tiltak rettet mot ungdom kan nevnes:

• Stiftelsen Ungt Entreprenørskap fikk 6 millioner kroner.

• 2,4 millioner til Ung etablering i kommunene.

• Ungdomssatsing i Nordland med 1 million kroner.

• 1 million kroner til ungdomsprosjekt i Møre og Romsdal.

• 1,3 millioner kroner til prosjektet Internship – der studenter kan få praksis i lokale fiskeribedrifter.

• Forsøksordning med bedre og billigere førerkortopplæring i distrikta. Av tiltak rettet spesielt mot kvinner kan nevnes 20 millioner kroner til prosjekt for å få flere kvinner inn i lokalpolitikken, en halv million kroner til regionale likestillingssentre og ni millioner kroner til treårig satsing for kvinnelige entreprenører i regi av SIVA.

Omstillingskommuner

• 19,5 millioner kroner til kommuner der Forsvaret innskrenker eller legger ned.

• 1,63 millioner kroner til utvikling av små kystsamfunn på Senja.

• 100 millioner kroner til fraflyttingskommu- ner over to år, for å sikre at velferdstilbudet blir opprettholdt også i kommuner med fraflytting og endringer i befolknings- sammensetningen.

• Statlig omstillingsstøtte til Vanylven og Meråker i Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Utviklingstiltak, innovasjon og ekspertsentre

• Økonomisk støtte til Utviklingshuset i Dyrøy med 1 million kroner.

• 1,5 millioner kroner til utviklingsprogrammet Blilyst.

• 52 millioner kroner i 2007 til etablering av foreløpig seks ekspertsentre (Norwegian Centre of Expertise), der målet er støtte næringsmiljøer som har store muligheter for vekst.

• Kompetansesenter for distriktsutvikling, med systematisk innhenting, formidling og utveksling av kunnskap og erfaringer om utviklingsarbeid.

• 800 000 kroner til forprosjekt i Lom, Jondal og Aurland, der målet er å finne fornuftige forretningsideer og å kartlegge hindringer og sjanser for kommersialisering i kryssings- punktet mellom næring og vern i nasjonalparken.

• 250 000 kroner til Sjøsamisk Studieforbund til småsamfunnsprosjektet i Nordland.

 

FORVALTNINGSREFORMEN – OVERFØRING AV OPPGAVER OG ANSVAR TIL DET REGIONALE NIVÅET

På bakgrunn av vedtak på landsmøtene i de tre regjeringspartiene og Soria Moria-erklæringen la KRD i desember 2006 fram en Stortingsmelding om framtidas regioner i Norge. Gjennom behandlingen i Stortinget har innholdet blitt utdypet og forsterket. På noen områder er det også overført nye oppgaver eller pekt på oppgaver som kan overføres. Regjeringspartiene og Venstre står sammen om innstillingen og legger opp til å samarbeide om den videre oppfølgingen av reformen. Til grunn for innstillingen ligger det at oppgavene som fylkeskommunene har i dag skal overføres til de nye regionene. Oppgavene som overføres er uavhengig av størrelsen på de framtidige regionene.

Komiteen har i denne omgang kun behandlet hvilke oppgaver de nye regionene skal ha. Dette er i tråd med prosessen slik den har vært varslet i lang tid. Det skal nå regionalt fattes vedtak om inndeling i to omganger. Innen 30. juni 2007 skal de nåværende fylkestingene ha fattet foreløpige vedtak om inndeling.

Etter valget høsten 2007 fatter de nyvalgte fylkestingene endelige vedtak om forslag til regional inndeling. Regjeringen har varslet at den tar sikte på å legge fram forslag til ny inndeling for Stortinget våren 2008. Sp skulle gjerne sett at man hadde kommet lengre i å tillegge de nye regionene oppgaver, spesielt gjennom en reduksjon av Fylkesmannens oppgaver.

Viktige avklaringer har imidlertid blitt gjort:

• Øvrige riksveger vil bli overført til regionene og omklassifisert til regionveger. Det skal utredes om oppbygging av regional vegadministrasjon kan skje ved at deler av Statens vegvesen overføres regionene. Det legges opp til at de nye regionene bør ha en viktig samordningsfunksjon i forhold til den totale kollektivtrafikken i sin region, herunder jernbane og ekspressbuss.

• Det opprettes regionale forskningsfond, der regionene har styreleder og flertall i styret. Det etableres en forpliktende konsulta- sjonsordning mellom de statlige høyskolene, regionnivået og de regionale forskningsfon- dene. Overføring til regionene av ansvaret for grunnbevilgningen til regionale forsknings- institutt støttes ikke av flertallet i komiteen.

• Ansvaret for drift og finansiering av fagskolene overføres til regionene, noe som vil styrke yrkesrettet utdanning.

• Eierskap i Innovasjon Norge deles mellom staten og regionene, med staten som majoritetseier. En større andel av bevilgning- ene overføres til Innovasjon Norges regionkontorer. Det opprettes regionale innovasjonsselskaper med ansvar for hoveddelen av SIVAs innovasjonsaktiviteter.

• De fleste oppgavene på landbruks- og matområdet og miljøvernområdet som i dag tilligger fylkesmannen, blir overført til regionene med unntak av klagebehandling, innsigelse, lovlighetskontroll og tilsyn. Fylkesmannen skal fortsatt ha veilednings- ansvar for de oppgaver som blir igjen. Fylkeslandsbruksstyret legges ikke ned før forvaltningsreformen trer i kraft.

• Akvakulturforvaltningen, forvaltningen av skolekvoter, kystsel, lokale fiskeriregulerin- ger, kongekrabbe, samt tang og tare overføres til regionalt folkevalgt nivå.

• Regional planstrategi foreslås som et nytt planelement i plan- og bygningsloven. Regionale planer skal utformes i nært samarbeid med kommuner, regionale statsorganer og andre som er sentrale for å bidra til en bærekraftig utvikling i regionen. Regionenes ansvar innenfor regional planlegging og utvikling vil også omfatte samordning av transportløsninger samt regional miljø- og klimastrategi.

• Forvaltningen av spillemidlene til kulturbygg og til lokale og regionale idrettsanlegg overføres regionene sammen med alle midler til regionale og lokale bygg og anlegg som fordeles av Kultur- og kirkedepartementet. Regionene gis større innflytelse over de lokale og regionale kulturinstitusjonene.

• Det er viktig å gi regionene det helhetlige ansvaret og virkemidlene for de oppgaver som krever utøvelse av regional politisk skjønn i miljø og landbruksforvaltningen. Forvaltningsreformen aktualiserer spørsmålet om fylkesmannen skal beholdes som betegnelse for statens regionale representant. Dette spørsmålet vil behandles ved en seinere anledning.

 

• Det skal fortsatt være åpning for å drive forsøk i offentlig sektor, slik som man har erfaringer med i Møre og Romsdal, Hedmark, Oppland, Vestlandsfylkene og BTV.

 

HOVEDSTADSMELDINGEN - OSLO ER MULIGHETENES HOVEDSTAD

For første gang presenteres en egen stortingsmelding for hovedstaden og hovedstadsregionen. Regjeringen legger vekt på at Norge trenger en sterk hovedstadsregion. I meldingen varsler regjeringen nye tiltak for å redusere de store levekårsforskjellene i Oslo. Folk i Oslo har veldig ulike levekår, og regjeringen vil derfor gjøre en ekstra innsats mot forskjells-Oslo. Tiltakene i Groruddalen skal forsterkes, og det skal startes opp et nytt samarbeid med Oslo kommune når det gjelder tiltak i Søndre Nordstrand. Samtidig skal mangfoldet i byen utnyttes.

Målet er å bidra til at Oslo utvikles mot en mer åpen, trygg og inkluderende by. Regjeringens mål er å redusere forskjeller i inntekt og levekår, og tiltak og strategier innenfor nasjonale satsinger knyttet til inkludering, fattigdomsbekjempelse og tiltak for å få flere i arbeid er særlig viktige i Oslo og hovedstadsregionen, som innsats for bostedsløse og gratis timer i barnehagen i områder med høy andel innvandrere.

• Regjeringen varsler et synlig og tilgjengelig politi og en effektiv kamp mot gjengkriminalitet og at Oslopolitiet skal ha tilstrekkelig ressurser sett i lys av de store utfordringene. I revidert budsjett 2007 økes bevilgningene til Oslopolitiet.

• Det varsles raskere og strengere reaksjoner ved skjenking til mindreårige og overskjenking.

• Forsterket innsats i Groruddalen og en ny områdesatsing i Søndre Nordstrand. Dette innebærer blant annet utvidet ordning med gratis kjernetid i barnehage, tiltak for å få flere som står utenfor arbeidslivet i arbeid, utvikling av en skole i hver bydel til kunnskaps- og nærmiljøsenter og leksehjelpsordninger. Et tiltak for å bedre bomiljøet i Groruddalen er blant annet støtte til utvikling av en bomiljøvaktmesterordning. I løpet av 2007 vil Regjeringen og Oslo kommune sette i gang prosjekter for over 400 millioner kroner i Groruddalen.

• Vurdering om det skal stilles krav ved relokalisering av statlige virksomheter i Oslo om utredning av alternativ for mulig lokalisering i Groruddalen.

• Regjeringen vil lage en tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere. Høyt tempo er nødvendig i barnehageutbyggingen, og staten vil tilby tomter og eiendom som egner seg til barnehageutbygging, og vil selge direkte til kommunene til takst.

• Regjeringen støtter arbeidet med utvikling av sterke innovasjons- og næringsklynger i regionen. For å få til en sterkere internasjonal profilering, vil regjeringen samarbeide med hovedstadsregionen.

• Regjeringen vil legge til rette for bruk av bompenger til drift av kollektivtransport.

• E6-lokk i Groruddalen ligger inne i prosjektporteføljen for Oslopakke 3. Det er et interessant byutviklingsprosjekt som ville dempe miljøproblemene vegtrafikken påfører Groruddalen.

Regjeringen er positiv til en dialog med lokale myndigheter om dette. Regjeringen har som mål at Osloregionen skal fungere godt og utvikle seg miljøvennlig og bærekraftig. Den er delt opp av mange politiske og administrative grenser og har mer kompliserte styringsutfordringer enn andre deler av landet. Kommunene i hovedstadsregionen er økonomisk og sosialt tett integrert - med et regionalt bolig- og arbeidsmarked, stor pendlertrafikk og tett samhandling mellom bedrifter i ulike deler av regionen. Det blir stadig viktigere å løse de regionale oppgavene på en demokratisk og effektiv måte, og de regionale styringsutfordringene i hovedstadsregionen må løses. Regjeringen utfordrer regionen til å samle seg om en løsning.

 

BOLIG

Sp har over lang tid hatt et engasjement for en gjenreising av den sosiale boligpolitikken. Blant tiltakene vi i Soria Moria-erklæringen er bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, styrket bostøtte, avvikle hospits og gi bostedsløse tilbud om varig bolig, samt at regjeringen skal legge fram en sak om aleneboendes levekår.

Blant tiltakene som så langt er gjennomført av denne regjeringen er:

·Økt ramme for boligtilskudd og kompetansetilskudd for å redusere forskjeller i levekår.

·Raskere utbetaling av boligstøtte ved å innføre månedlige vedtak fram for kvartalsvis.

·Innføre mulighet for å ta opp lån med 10 års fastrente i Husbanken.

·Økt ramme for boligtilskudd og kompetansetilskudd for å redusere forskjeller i levekår.

·Raskere utbetaling av boligstøtte ved å innføre månedlige vedtak fram for kvartalsvis.

·Innføre mulighet for å ta opp lån med 10 års fastrente i Husbanken.

 

ENERGI OG KLIMA

Kommunene bruker fire milliarder kroner årlig på energi i egen bygningsmasse. Anslag viser at det er mulig å spare en halv milliard kroner årlig på energieffektiviserende tiltak. Det tilsvarer 1200 årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Kommunene vil kunne redusere energibruken med 1 – 1,5 terrawatt-timer årlig, noe som tilsvarer energibruken i rundt 60 000 boliger eller den årlige energiproduksjonen ved to Alta-kraftverk. Kommunene eier en fjerdedel av alle næringsbygg i Norge og står for en tredjedel av energibruken i disse byggene.

Grønne energikommuner

”Grøne energikommuner” skal satse på energieffektivisering, omlegging til fornybar energi som for eksempel bioenergi, og få ned klimagassutslippene i sin kommune. Kommunene er viktige medspillere i arbeidet for å få ned klimagassutslippene. Forskere ved Cicero og Transportøkonomisk institutt anslår at kommunene kan bidra til 15 prosent reduksjon av klimagassutslippene. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har derfor etablert programmet Grønne energikommuner. Omtrent 20 kommuner velges ut til fyrtårn innen klimaarbeidet som andre kommuner kan lære av. KRD vil fram til 2010 bevilge over 30 millioner

kroner til programmet. Kommunene skal lage en plan for energiøkonomisering, energiomlegging og reduksjon av klimautslipp. KRD vil bidra til at kommunene i nettverka får midler til egne prosjektstillinger – energi- og klimapådriverer som skal bidra til at kommunene kommer raskt i gang med planlegging og iverksetting av tiltak, samt sikre bred involvering fra innbyggere og bedrifter. Kommunene vil kunne søke om støtte frå Enova til konvertering av olje til strøm, ENØK-tiltak i kommunale bygg, eller støtte til å få utarbeida en energi- og klimaplan.

Regjeringens nye byggeforskrifter om energikrav

De nye kravene bidrar til å redusere energibehovet i ny bygningsmasse med ca. 30 prosent - 500 millioner KWh hvert år. Det tilsvarer den årlige energibruken for ca. 25 000 boliger. Til sammenligning har Alta kraftverk en årlig kraftproduksjon på 625 millioner KWh. Småhus vil få et energibehov på 125 KWh/m2 år mot 173 KWh/m2 år i dagens regelverk. I blokkboliger vil energibehovet ligge på 108 KWh/m2 år. De nye reglene gjelder for alle nybygg og gir en bygningsmasse med gode og langlivede energikvaliteter. Det skal innføres minstekrav til isolasjon, og ventilasjonssystemene skal bli mer energieffektive. Nye krav vil gjelde fra 1. januar 2007 med en overgangsperiode til 1. januar 2009. Kostnader og inntjeningstid for 13 ulike bygningstyper viser at det vil koste ca. 70 000 kroner mer å bygge et energivennlig småhus på 160 m2. De økte utgiftene til renter og avdrag oppveies av lavere strømregning. Inntjeningstiden for nødvendige energitiltak er lengst for småhus. Andre typer bygg, som for eksempel sykehjem, sykehus og forretningsbygg, har en inntjeningstid på bare seks år.

Husbanken finansierer flere lavenergiboliger

Andelen husbankfinansierte boliger med redusert energibehov økte fra 28 prosent i andre halvår 2005 til 38 prosent i første halvår i år. Husbankens tall tyder på at det ikke er dyrere å bygge lavenergiboliger enn andre boliger. Husbankens statistikk viser at antall boliger med redusert energibehov økte fra 600 i andre halvår i 2005 til 1900 i første halvår i 2006. Gode miljøkvaliteter i boliger er et av hovedmålene for norsk boligpolitikk, med redusert energibruk som et sentralt satsingsområde. Miljøkvaliteter er et av tildelingskriteriene for Husbankens grunnlån.

Utfase bruken av oljefyr

Oljefyring i private hjem, næringsbygg og offentlige bygg slipper ut omtrent tre millioner tonn CO2 årlig. Et forbud mot oljefyring i nye bygninger og tiltak for utfasing av oljefyring i eksisterende bygg er et viktig skritt for å få ned klimautslippene i landet.

• Det innføres forbud med hjemmel i ny plan- og bygningslov mot installering av oljekjeler i nye bygninger. Den nye loven skal etter planen legges frem for Stortinget ved årsskiftet, og vil etter planen tre i kraft 1.1.2009.

• For å utfase oljefyring i eksisterende bygg vil Olje- og energidepartementet etablere en ny støtteordning til konvertering av oljekjeler til fornybar varme i regi av Enova.

STØTTE TIL KOMMUNER MED NATURSKADE

I revidert nasjonalbudsjett, 2006, bevilget regjeringen over Olje- og energidepartementets budsjett totalt 52 millioner kroner til å reparere og forbedre sikringstiltak etter skadeflommene på Vestlandet og i Trøndelag høsten 2005 og vinteren 2006. Tiltakene øker sikkerheten utover det nivået man hadde før flommen og vil gi sikrere vassdrag og høyere standard enn tidligere. Kommunene måtte betale en andel på 20 prosent for sikringstiltakene.

KRD bevilger for 2007, 44,7 millioner kroner i ekstraordinært skjønn til kommuner som har hatt merutgifter som følge av naturskade. Dette kommer i tillegg til 52 millioner kroner til forebyggende sikringstiltak som regjeringen bevilget i revidert nasjonalbudsjett. Kommuner med spesielt høye merutgifter får dekket alle utgifter utover 250 kroner per innbygger. I hvor stor grad kommunene får kompensert sine merutgifter, varierer dermed etter størrelsen på merutgiftene målt i kroner per innbygger. Flatanger kommune har høyest dekningsgrad, og får dekket 97 prosent av sine merkostnader. Kommuner og fylkeskommuner som har hatt utgifter mindre enn 250 kroner per innbygger som følge av naturskade, får kompensert 50 prosent av merutgiftene sine.

 

INNVANDRING/INTEGRERING

Innvandrerbefolkningen i Norge består av personer med bakgrunn fra over 200 forskjellige land. De er kommet hit som flyktninger, som arbeidsinnvandrere eller gjennom familierelasjoner til andre innvandrere eller nordmenn. I dag består innvandrerbefolkningen (personer med to utenlandsfødte foreldre) i Norge av 415 000 personer. Denne gruppa utgjør 8,9 prosent av befolkningen. Om lag 54 000 personer kommer fra andre nordiske land, 51 000 fra resten av Vest-Europa og Nord-Amerika, 80 000 fra Øst-Europa og 230 000 fra Tyrkia og land i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

Innvandringen til Norge varierer fra år til år, men det har vært en tendens de siste årene at antallet asylsøkere har gått ned, mens antall arbeidsinnvandrere, særlig fra de nye EU-landene, har økt sterkt. I 2006 søkte om lag 5 300 personer om asyl i Norge, omtrent samme antall som i 2005. Av de asylsøknadene som ble behandlet av UDI i 2006, fikk 57 pst opphold, mot 45 pst. i 2005. Et hovedmål for regjeringens innvandringspolitikk er at innvandringen skal være styrt for å sikre en stabil økonomisk og sosial utvikling. Regulering av innvandringen skal utformes i samsvar med internasjonale forpliktelser, behovet for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft og tilrettelegging for kultur- og kunnskapsutveksling.

Når det gjelder mennesker på flukt, har vi et spesielt ansvar. Regjeringen vil føre en human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk. Regelverket om hvem som skal få beskyttelse mot forfølgelse i Norge er bygget opp rundt FNs flyktningkonvensjon. Regjeringens arbeid med en ny utlendingslov har gjort at innvandringspolitikk har vært gjenstand for forholdsvis mye oppmerksomhet de siste to årene. I tillegg til arbeidet med den nye utlendingsloven, er det gjort andre viktige endringer på utlendingsfeltet. I tråd med Soria Moria har Regjeringen økt antallet overføringsflyktninger, etter at den årlige kvoten ble sterkt redusert under Bondevik II-regjeringen. I 2007 legges det opp til en kvote på 1200 overføringsflyktninger. Videre er det bestemt at barnevernet skal overta ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere fra 1. oktober 2007– i første omgang gjelder det barn under 15 år. Dette er i tråd med forslag Sp tidligere har vært med på å fremme.

Utlendingsloven

Soria Moria fastslår at regjeringen vil føre en helhetlig innvandrings- og flyktningpolitikk forankret i Norges internasjonale forpliktelser, og en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk.

Regjeringen varslet opprinnelig at den nye utlendingsloven skulle foreligge før jul 2006, men måtte forskyve framleggelsen til juni 2007. Det er et omfattende lovverk, og her tar vi derfor bare opp det vi mener er de viktigste endringene i den nye loven.

Tiltak mot tvangsekteskap

Tvangsekteskap innebærer et alvorlig brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Det har vært en langvarig diskusjon i offentligheten og i de ulike partigruppene om hva som er de riktige grepene mot tvangsekteskap. Også i andre europeiske land står dette spørsmålet høyt på dagsorden. Et enstemmig utlendingslovutvalg anbefalte at Norge som et tiltak mot tvangsekteskap burde innføre en 21-årsgrense for rett til familiegjenforening.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte høsten 2006 ut på høring et forslag om 21-årsgrense og hvordan en slik aldersgrense eventuelt kunne kombineres med ulike former for tilknytningskrav. Intensjonen med tilknytningskravet var å forhindre at unge mennesker blir ført ut av landet for å tvangsgiftes og deretter holdes tilbake i opprinnelseslandet til de fyller 21 år. Tankegangen var at økt alder gir mer modenhet og bedre forutsetninger for å treffe selvstendige valg og motstå utilbørlig press. Forslaget ble tatt opp til behandling i Sps stortingsgruppe, der flertallet stemte mot å innføre en 21-årsgrense for familiegjenforening.

Et annet flertall vedtok senere at man ønsket et krav om 4 års tilknytning (fire års skolegang, studier eller arbeid i Norge etter avsluttet grunnskole) for å tillate familieetablering med ektefelle fra land utenfor EØS. Samtidig ble det understreket at tilknytningskravet ikke måtte være det eneste tiltaket i arbeidet mot tvangsekteskap, men at det måtte kombineres med andre tiltak.

Gruppa mente et krav om tilknytning ville kunne forhindre en del tilfeller av tvangsekteskap. Samtidig mente man at det ville kunne ha en integreringsfremmende effekt ved at man sikrer at personer som henter ektefeller i utlandet har en viss tilknytning til Norge gjennom alder, utdanning og/eller arbeidsliv. Kravet ville gjelde alle som bor her i landet, uavhengig av etnisk bakgrunn, som henter ektefelle i et land utenfor EØS. Kravet gjelder ikke gjenforening mellom ektefeller som allerede var gift da den herboende kom til landet. Det var åpen uenighet mellom regjeringspartiene i denne saken. Resultatet ble at det ikke blir foreslått noe tilknytningskrav i den nye utlendingsloven.

I stedet blir det innstramming i andre regler knyttet til familieinnvandring:• Økt underholdskrav for å kunne hente ektefelle fra utlandet (fra 182 000 i dag til 199 000 kr).• Det er den som henter ektefelle til Norge som må oppfylle underholdskravet. En tredjepart skal ikke lenger kunne garantere. • Fjerning av unntaket fra underholdskravet for dem som er over 23 år. • Den som henter ektefelle i utlandet skal ikke ha gått på sosialhjelp det siste året.• Det blir fortsatt unntak fra underholdskravet for dem som går på varige trygdeytelser og for flyktninger etc. som skal gjenforenes med familie som var etablert før vedkommende kom til Norge. I tillegg vil det som et målrettet tiltak mot tvangsekteskap opprettes egne stillinger ved videregående skoler med høy andel elever med minoritetsbakgrunn. Tanken er at disse skal drive informasjonsarbeid med mer.

Barn i asylmottak

Problematikken rundt barn som blir boende lenge i asylmottak, ble satt på dagsorden gjennom et Dokument 8-forslag fra KrF våren 2006. Det ble foreslått å gi de barnefamiliene som da hadde vært i norske mottak i tre år eller lenger, mulighet til å få sakene sine grundig behandlet på nytt, med sterk presumpsjon om at oppholdstillatelse ble innvilget. I forrige stortingsperiode sto Sp bak et lignende forslag som da ble vedtatt. Sammen med Ap og SV ble Sp enige med KrF og Venstre om å forskriftsfeste at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt i saksbehandlingen. Det ble lagt til grunn at barn gjerne opparbeider tilknytning raskere enn voksne. Saker som berørte barnefamilier med mer enn tre års ventetid ble frosset i påvente av den nye forskriften som trår i kraft sommeren 2007.

Sterke menneskelige hensyn

I behandlingen av Ot.prp. 40 (2006-2007) våren 2007 fulgte regjeringen opp Soria-Moria-erklæringens løfte om å senke terskelen for omgjøring av vedtak når det foreligger sterke menneskelige hensyn. Bondevik II-regjeringen innførte i 2005, med støtte fra Frp, et skjerpet krav til når man kunne etterkomme en anmodning om omgjøring av et endelig avslag på søknad om opphold. Det skjerpede kravet innebar at det måtte foreligge ”særlig sterke menneskelige hensyn”. Denne innskjerpingen ble reversert slik at det nå igjen kan innvilges opphold når det foreligger ”sterke menneskelige hensyn”. Regjeringspartiene fikk støtte av KrF og V, mens Frp og H ønsket å opprettholde en høyere terskel.

Innkvartering ved søknad om asyl

Bondevik II-regjeringen foreslo i St. prp. nr. 80 (2004-2005) at det skal opprettes et statlig utreisesenter der asylsøkere med endelig avslag skal tilbys kost og losji i påvente av at de forlater landet. Stoltenberg II-regjeringen opprettholdt forslaget, men ville kalle tilbudet for ventemottak. Et flertall bestående av Ap, SV, Sp, KrF og V vedtok i desember 2005 å etablere et statlig ventemottak i tråd med Regjeringens forslag. Høyre var enig i at tilbudet skal etableres, men stemte imot fordi de ville kalle det for utreisesenter. Saken ble aktuell etter at Bondevik II-regjeringen i januar 2004 hadde innført en ny praksis med å nekte asylsøkere med endelig avslag på asylsøknaden å fortsette å bo i asylmottak.

 

Tvangsretur

Tvangsretur av asylsøkere med endelig avslag tilbake til Somalia og Afghanistan satte norsk returpraksis og forholdet til FNs høykommissær for flyktningers (UNHCRs) anbefalinger på dagsorden. Iverksettelsen av returer til Somalia i 2006 ble møtt med massive protester fra flere organisasjoner, blant annet fordi det stred mot anbefalingene fra UNHCR. Returene til Somalia ble stanset igjen da uroen i landet på nytt eskalerte, men saken hadde tydeliggjort at det trengtes en klargjøring av regelverket når det gjaldt norske utlendingsmyndigheters forhold til UNHCR. Sammen med Ap og SV jobbet Sp mye med denne saken fra Stortinget. Sps posisjon i dette arbeidet var preget av at vi dels ønsket å beholde den nasjonale sjølråderetten også i utlendingspolitikken, og dels at vi ønsket tiltak som ville styrke UNHCRs posisjon i utlendingssaker.

Sp tok også til orde for tiltak som ville styrke legitimiteten i de vedtakene utlendingsforvaltningen fatter. Blant tiltakene som ble foreslått var at praksis i strid med UNHCRs anbefalinger om beskyttelse, heretter som hovedregel skulle prøves i Utlendingsnemndas stornemnd.

Utlendingsforvaltningen

Effektiv saksbehandling, åpenhet og rettssikkerhet er av særlig stor betydning i utlendingsforvaltningen både for den enkelte utlending som søker om opphold i landet og for samfunnet som helhet. Det er også av stor betydning at det er ryddige forhold og avklarte roller mellom de ulike delene av utlendingsforvaltningen.

MUF-saken

Dette siste ble aktualisert i forbindelse med håndteringen av sakene til de 197 kurdiske nord-irakerne (såkalte MUFere) som UDI høsten 2005 ga fornyet oppholdstillatelse i strid med politiske signaler. Denne saken fikk stor oppmerksomhet i media. Det ble nedsatt et uavhengig granskingsutvalg våren 2006, ledet av Hans Petter Graver, og det ble kontrollhøringer i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Granskingskommisjonen leverte to rapporte. Kommisjonen konkluderte med at UDI hadde brutt rapporteringsplikten til departementet og tøyd regelverket uten å sikre at praksis var innenfor lov og forskrift. Kommisjonen avdekket også utfordringer knyttet til rolleforståelse og styringsforhold, forhold knyttet til produksjonskrav, kvalitetssikring av vedtak og etablering av praksis i UDI. Våren 2007 ble det laget en ny forskrift som gjør at MUFerne ved søknad om fornyet oppholds- og arbeidstillatelse ikke skal særbehandles, men bli vurdert ut fra samme terskel for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag som andre saker. Sp støttet dette.

Integrering

I forbindelse med budsjettet for 2007 la regjeringen fram en egen handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Handlingsplanen omfattet i alt 28 tiltak for til sammen 400 millioner kroner. Målet med handlingsplanen er at innvandrere raskest mulig skal kunne bidra med sine ressurser i samfunnet. Et av de viktigste tiltakene var gjeninnføringen av norskopplæring for asylsøkere som venter på å få behandlet sin søknad. Sp gikk sammen med Ap og SV sterkt imot å fjerne norskopplæringen, slik Bondevik II-regjeringen med støtte fra Frp gjorde i 2003. Mange av dem som nå fra høsten 2007 igjen vil få språktrening i asylmottak, vil komme til å få opphold i landet. Erfaring tilsier at jo før en kommer i gang med tiltak, arbeidstrening, kompetanseheving og språkopplæring, jo bedre er det. I handlingsplanen lå det videre en økning av integreringstilskuddet, fokus på etablerervirksomhet blant innvandrere med mer. I Revidert budsjett 2007 ble norskopplæring til innvandrere styrket.