ET AKTIVT, LANGSIKTIG STATLIG EIERSKAP

 

I Sps partiprogram er viktigheten av offentlig eierskap framhevet. Det legges spesielt vekt på å sikre råderetten over våre felles naturressurser, inntekter til fellesskapet og nasjonal forankring av nøkkelvirksomhet i Norge. Sp hadde en høy profil på dette i valgkampen i 2005, og det var derfor store forventninger da Nærings- og handelsministeren 8. desember 2006 presenterte Stortingsmelding nr. 13 (2006-2007): Et aktivt og langsiktig eierskap. I meldingen er det lagt vekt på å klargjøre viktige hensyn regjeringen forventer at alle selskaper hvor staten har eierandeler. Hensyn til miljø, omstilling, mangfold, etikk, forskning og utvikling må tas med i styrenes vurderinger. Det skal utarbeides et nytt årlig dokument som offentlig gir uttrykk for regjeringens eierpolitikk, slik den er kommunisert til Stortinget, og innenfor de rammer Stortinget har fastlagt.

 

Meldingen slår fast at statlige eierandeler i Telenor, Norsk Hydro, Statoil og DnB NOR skal opprettholdes. Statkraft, Statnett og Statskog skal beholdes som heleide statlige selskap. De fullmakter stortinget har gitt tidligere regjeringer til å redusere statens eierandeler gjennom salg av aksjer, trekkes tilbake. Det er her snakk om fullmakter som er gitt i tidligere stortingsperioder, i selskaper som Cermaq, Telenor og Statoil.

 

Staten skal stemme nei på generalforsamlingen dersom det fremmes forslag om opsjoner i selskaper hvor staten er eier. I tillegg forventer regjeringen at styrene setter en grense for hvor mye eventuell variabel lønn (bonuser, aksjeprogrammer, opsjoner og tilsvarende) kan bli verdt i forhold til fast lønn.

 

Regjeringen vil etablere et nytt fond for marine næringer. Dette vil bidra til å utløse muligheter for økt verdiskaping i marin sektor. Aktiviteten i marin sektor foregår i hovedsak langs kysten og er et viktig fundament for lønnsomme og sikre arbeidsplasser.

 

Hva var viktig for oss

 

For Sp var det viktig å gjøre staten til en tydeligere eier. Vi la spesielt vekt på å klargjøre på hvilken måte Staten skulle styre selskapene. Resultatet ble et årlig styringsdokument som skal formidle de forventningene staten har til selskapet det kommende året. Utover dette ble det klargjort at Staten utøver sin makt gjennom generalforsamlingen. I tillegg hadde partiet spesielt fokus på Statkraft og opprettelse av et statlig investeringsfond. Statkraft er en av Nordens største kraftselskaper og 100 prosent eid av staten. I dag har selskapet hovedfokus på ekspansjon i Europa og maksimal avkastning til sin eier. Dette i en tid da vi sliter med økt kraftunderskudd i Norge. I eierskapsmeldingen tas det derfor grep om dette selskapet for å gjøre det til en sterkere energipolitisk redskap for økt kraftproduksjon i Norge.

 

En av partiets viktigste næringssaker de siste årene har vært opprettelsen av et statlig investeringsfond. Eierskapsmeldingen var en god mulighet til å realisere dette. Resultatet ble opprettelsen av et maritimt fond. Samtidig skal gründerfond og et mulig investeringsfond utredes nærmere. For partiet var dette er godt utgangspunkt for videre arbeid.

 

REISELIV

 

I Norge står reiselivsnæringen for om lag 3,4 prosent av BNP og knapt 7 prosent av sysselsettingen. Verdiskapingen utgjør om lag 60 milliarder kroner og sysselsettingen utgjør om lag 125 000 normalårsverk.

 

Reiselivsnæringene er viktige for sysselsettingen i distriktene. Norges naturkvaliteter gir muligheter for økt turisme. En styrket og spisset innsats i internasjonal profilering og markedsføring av Norge som reisemål er et viktig virkemiddel for å trekke flere turister til landet.

I Soria Moria-erklæringen forplikter regjeringen seg til å utvikle en nasjonal reiselivsstrategi bygget på nærhet til natur og norsk kultur, som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring og å styrke den internasjonale markedsføringen av Norge som reiselivsmål. Reiselivssatsningen er i løpet av denne regjeringens levetid økt fra 100 til 200 millioner kroner.

Sp er opptatt av reiselivsnæringens konkurransevilkår. Mat kan bli et konkurransefortrinn for norsk reiseliv. I dag hindres dette gjennom momssatsene som favoriserer hurtigmat som ikke inntas på stedet. Momssatsene er 14 prosent for take-away og 25 prosent for ”mat som inntas på stedet”. For reiselivet har denne differensieringen blitt et stadig større problem. Sp er opptatt av at denne skjevheten rettes opp, og vil følge dette videre opp i tiden framover.

 

SKOGPOLITIKK

 

Partiprogrammet holder frem potensialet for økt avvirkning og verdiskaping i norske skoger. Norge har biologiske muligheter til på sikt å doble skognæringas omfang. Avkastningen av investeringer i skogen kommer flere generasjoner frem i tid. Det må være en nasjonal interesse å bidra til å gjennomføre investeringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, som for eksempel planting, ungskogpleie og investeringer i skogsveier. Soria Moria-erklæringen sier at regjeringen vil ”bidra til å øke videreforedlingen av norske trevarer, og videreutvikle en nasjonal skogpolitikk der staten tar et medansvar for planting og ungskogpleie. De økonomiske støtteordningene til skogbruket skal forbedres.”

 

Skognæringen er en viktig innlandsnæring som har en samlet årlig omsetning på om lag 40 milliarder kroner. Om lag 30 000 personer er sysselsatt innen skogbruk og skogindustri. Næringen står for årlige eksportinntekter i størrelsesorden 15-17 milliarder kroner. Det er dobbelt så mye tømmer i skogene som for hundre år siden, likevel hogges mindre enn halvparten av tilveksten. I statsbudsjettet for 2007 gjeninnførte vi skogpolitikken i Norge, etter at den i praksis var nedlagt av forrige regjering. Regjeringen la fram flere tiltak for å bedre lønnsomheten og å øke aktiviteten i skogbruket. Dette omfatter 190 millioner kroner i tilskudd til skogbruk og bioenergi, 35 millioner kroner til trebasert innovasjonsprogram og – først og fremst - endringer i skogfondsordningene som skal gjøre det mer lønnsomt å investere i skogbruk og bioenergi.

 

Skogfondsordningen innebærer en pliktig avsetning av inntekter ved tømmersalg. Ordningen skal sikre kapital til langsiktige investeringer i skogbruket. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2007 utvidet ordningen til å omfatte investeringer til bioenergitiltak, samtidig som skattefordelen ved bruk av skogfondsmidler ble økt. Endringene i skogfondsordningen vil medføre et provenytap på 50 millioner kroner for staten.

 

Organisasjonene i næringa er samstemt positive; budsjettet legger et godt grunnlag for økt verdiskaping i skogbruket. Endringene i skogfondsordningen vil føre til økt avvirkning og bidra til økte investeringer i skogkulturarbeid, ombygging og vedlikehold av skogsbilveier og skogbruksanlegg. I tillegg stimuleres det til investeringer i bioenergianlegg. Samlet gir dette grunnlag for økt aktivitet og ny optimisme i næringa, og det vil bidra til at det blir gjennomført langsiktige investeringer i skogbruket.

 

JORDBRUKSOPPGJØRET 2007

 

Staten og jordbruksorganisasjonene ble enige om en jordbruksavtale som innebærer en økt inntektsramme på 975 millioner kroner. Partene legger til grunn at dette vil gi en inntekstvekst på ca. 17 000 kroner for 2007. Bøndene får i tillegg, utenom rammen, utbetalt frigjorte midler for 2007 på 173 millioner kroner. I fordelingen er partene enige om å prioritere det grasbaserte husdyrholdet.

 

Viktige punkter i avtalen er:

 

·Målprisene økes med 545 mill. kroner, eller om lag 3 ¼ pst. Den isolerte effekten av avtalen på matprisene, kan anslås til 1 ½ pst.

 

·Bevilgningene økes med 400 mill. kroner

 

·Det innføres et nytt driftstilskudd for spesialisert sauehold, på inntil 7.500 kroner pr bruk.

 

·Bunnfradraget reduseres med 1000 kroner pr foretak

 

·Kravet til omsetning for å være berettiget produksjonstilskudd reduseres fra 30.000 til 20.000 kroner pr foretak

 

·Taket for tilskudd til husdyr heves til 220.000 kroner pr foretak.

 

·Det etableres en landsdekkende ordning med landbruksvikar.

 

·Satsen for refusjon for avløsning ved ferie og fritid økes med 7 prosent, taket heves til 55.500 kroner og tidligpensjonsordningen forbedres.

 

·Det settes av 25 millioner kroner til et utviklingsprogram for frukt, grønt og bær. Satsingen skjer i hovedsak på Vestlandet.

 

·Det settes i gang et 5-årig utviklingsprogram for klimatiltak med 4 mill. kroner i året.

 

·For å opprettholde viktige kulturlandskap økes beitetilskuddet med 72 millioner.

 

Bøndene har over mange år hatt betydelig lavere inntektsvekst enn andre grupper. Dette har medført et inntektsgap mellom bønder og andre grupper i samfunnet som må fjernes. Partene legger til grunn at årets oppgjør vil gi en inntekstvekst på ca. 17 000 kroner per årsverk for 2007, noe som i så fall innebærer at man om lag holder tritt med andre grupper. Det er ingen tvil om at Sp har høyere ambisjoner, og vi vil jobbe for at de kommende års oppgjør får en ramme som er gjør at inntektsgapet reduseres år for år.

 

Landbruket er bærebjelken i distrikts-Norge, derfor var det viktig for Sp at økonomien i distriktsjordbruket ble prioritert i avtalen. For Sp har det også vært viktig at årets jordbruksoppgjør har lagt på plass et nytt prinsipp hvor ledige fremforhandlede midler ikke legges inn som finansiering av neste års jordbruksavtale, men faktisk blir utbetalt det året de er fremforhandlet for. Dette sikrer norske bønder en ekstra utbetaling i år på 173 millioner kroner.

 

Regjeringen har videre tatt viktige strukturgrep for å styrke de minste gårdsbrukene ved å redusere bunnfradraget og senke grensen for å motta tilskudd fra 30 000 kr i omsetning til 20 000 kr. Vi har videre styrket satsingen på beitedyr og kulturlandskap i avtalen.

 

NY REINDRIFTSLOV

 

Partiprogrammet slår fast at den samiske befolkningen skal sikres muligheter til kulturell og materiell utvikling på egne premisser. Sp vil utvikle reindriften innenfor naturens tåleevne, slik at nye generasjoner får mulighet til inntekt og næringen sikres rekruttering i framtida. Reintallet skal tilpasses til beitegrunnlaget. Kvinner og ungdom i reindriften må ha rett til å bli registrert som næringsdrivende. Et hovedgrep i den nye loven er at samisk kultur og tradisjon preger strukturen i større grad enn i det gamle lovverket. Sentralt i loven står siidaen; en geografisk og sosial gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på et bestemt areal. I motsetning til i det gamle lovverket får siidaene en rolle i bestemmelsene om intern organisering. Dette gjelder både i forhold til distriktsstyring ved at siidaene skal ha representanter i distriktsstyret, samt beitebruksregler (herunder reintallet) som distriktsstyret skal utarbeide i samråd med siidaen. Videre er siidaens beitegrunnlag utgangspunkt for fastsettelsen av reintallet.

 

En av de viktigste endringene i loven er knyttet til ressursforvaltning. Statlige myndigheter har et ansvar for at reindriftsnæringen opprettholdes på et bærekraftig nivå. Siidaens beitegrunnlag skal ligge til grunn for reintallsfastsettelsen. Dette vil gjøre det lettere å få aksept for og å gjennomføre en reintallstilpasning som sikrer en langsiktig bærekraftig reindrift. Dersom reintallet i en siida er høyere enn det fastsatte, skal hver siidaandel redusere sitt reintall forholdsmessig.

Den gamle loven var mangelfull og uklar i forhold til kontroll- og sanksjonsmuligheter. Sanksjonsreglene i den nye loven innebærer en betydelig forbedring på dette området, og gir, sammen med reglene om hvordan et for høyt reintall skal reguleres, et bedre verktøy for å få redusert et for høyt reintall.

 

BOPLIKTEN FOR LANDBRUKSEIENDOMMER

 

Partiprogrammet holder frem noen prinsipper som danner grunnlag for Sps syn på boplikten: jorda bør være spredt på mange eierhender, jorda skal drives, jorda skal eies lokalt, og det skal knyttes samfunnsplikter til retten til å eie jord. Sp vil ha en strengere praktisering av boplikten, og mener at eiendomsretten til jord og skog fortsatt skal være personlig. Samtidig vil vi gjøre det enklere å fradele hus og tomter fra landbrukseiendommer. Lovbestemt boplikt er et sentralt virkemiddel i distrikts- og landbrukspolitikken. Det er viktig å sikre rekruttering av aktive yrkesutøvere til næringen, og legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for langsiktig, god forvaltning.

 

Etterspørselen etter småbruk i dag er meget stor. En MMI undersøkelse (Norsk Monitor 2005-2006) indikerer at om lag 200 000 nordmenn ønsker å kjøpe gård/småbruk. 43 prosent av de som uttrykte ønske om å kjøpe småbruk, ville bo på og drive bruket. Det er en viktig politisk målsetting å slippe nye aktører inn i landbruksnæringen. Dette understreker behovet for rammer som sikrer at interessenter som vil kjøpe småbruk for bolig-og landbruksformål ikke fortrenges av mer kapitalsterke grupper. Prisnivået på landbruks-eiendom må ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag.

 

Om lag 80 prosent av eierne av landbrukseiendom bor på eiendommen sin, eventuelt i kommunen der eiendommen ligger. Det er kommunene som behandler søknader om tidsbegrenset eller varig fritak fra boplikten. En stor andel av disse søknadene innvilges. Det er behov for en innskjerping av boplikten og håndhevelsen av denne. Det største problemet for den personlige boplikten i dag er likevel at inntektsmulighetene knyttet til gården over tid ikke har holdt tritt med inntektsutviklingen ellers i samfunnet. Regjeringen har varslet en gjennomgang av hvordan bestemmelsene om boplikt håndheves. Høyre har i perioden fremmet forslag i Stortinget om å oppheve bo- og driveplikten. Forslaget fikk støtte fra Fremskrittspartiet, mens Venstre varslet at de ønsker oppmyking av regelverket og en mer fleksibel praktisering lokalt.

 

EF-domstolen har kommet frem til at den danske boplikten er i strid med reglene om fri flyt av kapital. På denne bakgrunn har det vært reist spørsmål om hvorvidt den norske boplikten vil kunne bli stående. Etter de undersøkelser som er gjort omkring de rettslige sidene i saken, er det klart at det også etter avgjørelsen av Festersen-saken er mulig å ha bestemmelser om boplikt i Norge, i motsetning til hva enkelte har hevdet.Danmark er for øvrig i ferd med å endre sin boplikt, med virkning fra juli 2007; boplikten opprettholdes for alle landbrukseiendommer. For eiendommer under 30 hektar skal boplikten kunne oppfylles av andre, men for eiendommer med et bedre ressursgrunnlag enn dette skal boplikten være personlig.

 

For Sp er det viktig å påpeke at den danske boplikten er annerledes utformet enn den norske boplikten. Men den store forskjellen er at Danmark er EU-medlem, noe Norge ikke er. Sp mener EU ikke kan pålegge Norge å endre boplikten. Ved inngåelsen av EØS-avtalen var norske myndigheter tydelige på at forbudet mot forskjellsbehandling i EØS-avtalen ikke var ”til hinder for å opprettholde følgende bestemmelser og prinsipper: bo- og driveplikt kreves ved ethvert erverv av landbrukseiendommer, inklusive skogseiendommer;

 

…”(St.prp. nr. 100 (1991-1992)). Man støttet seg blant annet på korrespondanse med EU-kommisjonen, ”hvor Kommisjonen uttalte at ikke-diskriminerende ordninger etter deres syn ikke kunne anses å stride mot reglene om fri bevegelighet av kapital.” Det er uaktuelt for Sp å fjerne boplikten. EØS-avtalen omfatter verken distrikts- eller landbrukspolitikken, og EU skal derfor ikke overstyre norske myndigheter i spørsmålet om boplikt.

 

ENDRINGER I MARKEDSORDNINGEN FOR MELK

Situasjonen i meierimarkedet har vært preget av uro, konflikt og rettssaker gjennom flere år, noe som har vært uheldig for både landbruket, forvaltningen og markedsaktører. Den forrige regjeringen maktet ikke å skape ro i dette markedet gjennom endringene i markeds¬ordningen som ble gjennomført 1.1.2004. Bakteppet for striden er at et bredt flertall i Stortinget har ønsket konkurranse i melkemarkedet. Det er ikke aktuell politikk å avblåse konkurransen, fokus må være på hvordan konkurransen kan gjøres ”rettferdig” og fungere til samfunnets beste.

 

Partiprogrammet legger vekt på at jordbruket selv fortsatt skal ha ansvar for markedsreguleringen i næringen. Dette følges opp i Soria Moria-erklæringen, som sier at markeds¬ordningene i landbruket skal videreføres, og at samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres. Regjeringen har tatt grep som løser striden. I St.prp. nr. 77 (2006-2007) varslet regjeringen at den vil endre vilkårene for konkurranse i meierisektoren. De uavhengige aktørene, som Synnøve Finden og Q-meieriene, sier til media at de stiller seg positive til de signalene som kommer, og varsler at de er klare til å heve rettssakene som er tatt ut mot Staten. Regjeringen forbedrer rammevilkårene for uavhengige aktører på områder der Tine er dominerende aktør i den såkalte prisutjevningsordningen for melk. Prisutjevningsordningen for melk er en del av markedsordningen for melk og har som formål å regulere prisdifferensieringen av melk som råvare til ulike anvendelser, og samtidig gi melkeprodusenter muligheter for å kunne realisere jordbruksavtalens målpris på melk uavhengig av hva melken brukes til og hvor produksjonen er lokalisert.

 

Konkret skal dette gjøres ved å korrigere satser,avgifter og tilskudd – slik at satsene for uavhengige aktører blir gunstigere enn for Tine på områder hvor Tine er dominerende aktør. Alle uavhengige aktører får 25 øre i lavere avgift og høyere tilskudd enn Tine. I en periode på 4 år får Synnøve Finden og Q-Meieriene i tillegg 12 øre ekstra i lavere avgift og høyere tilskudd. I tillegg får Q-Meieriene utvidet sitt distribusjonstillegg.

 

Samlet innebærer forslagene som omfatter aktuelle uavhengige aktører en forbedring av rammevilkårene på 60-65 mill. kroner pr. år, beregnet med basis i nåværende volumer. Ut over dette forbedres rammevilkårene for Synnøve Finden ASA og Q-Meieriene AS samlet med om lag 23 mill. kroner pr. år, også beregnet ut fra nåværende volumer og avgrenset til nevnte 4-årsperiode.

 

De foreslåtte tiltakene vil bli finansiert innenfor prisutjevningsordningen for melk, noe som samlet sett vil bety at Tine BA i større grad enn nå vil bli netto bidragsyter til ordningen. På kort sikt vil det imidlertid være nødvendig å øke avgiftene for flytende melkeprodukter, som må finne sin inndekning i markedet.

 

Endringene skal ikke belastes bondens målpris eller produsentprisen for melk. Regjeringen vil også forenkle i prisutjevningsordningen for melk, ved at etterkontroll og etterregning avvikles. Avviklingen av etterkontroll og etterregning vil gi en enklere hverdag både for næringsliv og forvaltning. Videre blir frakt- og distribusjonsordningene forenklet, og antallet prisgrupper i ordningen redusert.

 

Forslagene innebærer for øvrig at det ikke er behov for å innføre et normert egenkapitalavkastningskrav til Tines videreforedling av meierivarer.

 

Derfor blir det ikke gjennomført noen verdivurdering av Tine. Forslaget bygger videre på at kontrollen av at Tine råvare selger melk til en og samme pris, til egen foredling og til andre aktører, videreføres i regi av landbruksmyndighetene. Ut over dette vil Konkurransetilsynet ivareta relevante konkurransepolitiske hensyn i ferdigvaremarkedet for meierivarer, slik de ellers gjør både når det gjelder næringsmiddelindustri og andre bransjer.

 

LANDBRUKSIMPORT FRA EU

 

2006 var året da det skulle igangsettes nye forhandlinger med EU om markedsadgang for jordbruksvarer. Soria Moria erklæringen har fastslått at Norge ikke skal forhandle om økt liberalisering av landbruksvarer med EU under art. 19 før resultatet av en WTO avtale er på plass. Sp følger opp dette. EØS avtalen art. 19 sier at endringer i markedsadgang skal være til gjensidig nytte og ikke være basert på ensidige innrømmelser. Det vi imidlertid opplever fra EU nå at kommisjonen iverksetter en rekke ensidige beskyttelsestiltak mot norske landbruksvarer, samtidig som den gjennomfører tiltak for å øke import til Norge. For eksempel:

 

·Fetaost: Danmark har til nylig brukt netto vekt på fetaost i olje. Plutselig besluttes det fra kommisjonens side at oljen ikke skal inngå i eksportvekten, og dermed heller ikke i kvotene. Det er en formell endring som øker EUs import til Norge.

 

·Brus: EU har tidligere hatt toll på sukkerholdig mineralvann. Dette er nå endret til også å dekke ikke-sukkerholdige mineralvann. Det begrenser norsk eksport til EU.

 

·Øke ubalansen i handelen: EU fjerner beskyttelse på varer som Norge ikke kan eksportere fordi de ikke produseres her, eller ikke produseres i tilstrekkelig mengde, eller der EUs produsenter er konkurransedyktige. Samtidig reduseres markedsadgang på varer norske produsenter kan eksportere, slik som syltetøy.

 

·Bakverk har blitt med i Protokoll 3 fra 2004 (som Sp stemte imot). Siden har importen av bakevarer fra EU økt 15-16% årlig.

 

Konkurransetilsynet og ostevedtaket

 

I oktober i 2006 rettet Landbruks- og matminister Terje Riis Johansen kritikk mot Konkurransetilsynet, fordi han mente tilsynet undergravde tollvernet for landbruksvarer ved å tillate prissamarbeid på ost. Samarbeidet gikk ut på at nesten alle importører og grossister av ost kunne dele tollbelastningen ved osteimport mellom seg. LMD ba Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurdere å oppheve tilsynets vedtak, eventuelt bidra på andre måter til at den aktuelle rabattordningen opphørte så snart som mulig.

 

I januar trakk Konkurransetilsynet tilbake dispensasjonsordningen. Tilsynet la i sitt vedtak vekt på at den faktiske bruken av ordningen hadde vært langt mer beskjeden enn det dispensasjonen åpnet for, og at dispensasjonen ikke hadde noen beviselig betydning for ostemarkedet. Konkurransetilsynet i 2003 tillot import av ost i strid med politiske vedtak og internasjonale avtaler er alvorlig, men er nå ryddet opp i.

 

Nytt regelverk for utenlands bearbeiding av landbruksvarer Sp og Regjeringen er opptatt av at norske råvarer i størst mulig grad videreforedles i Norge. Utenlands bearbeiding er en nasjonal ordning som ikke er underlagt EØS-avtalens bestemmelser. Problemstillingen dreier seg om hvordan norsk næringsmiddelindustri i et begrenset omfang skal kunne benytte seg av utenlands bearbeiding av landbruksvarer, uten at det fører til uthuling av importvernet og press mot norske arbeidsplasser.

 

Et aktivt landbruk over hele landet forutsetter en næringsmiddelindustri som kan ta imot og videreforedle råvarene. De siste årene har det vært en økende foredling av norske landbruksvarer, særlig kjøtt, i utlandet. Lavere kostnadsnivå og ledig produksjonskapasitet ved utenlandske anlegg har bidratt til en slik utvikling. LMD har derfor fastsatt nye begrensninger for utenlands bearbeiding. Partiprogrammet vektlegger at alle land må ha rett til å verne om sin nasjonale matproduksjon, blant annet ved hjelp av et effektivt importvern. Dette er fulgt opp i Soria Moria, som sier regjeringen vil ”sikre et effektivt importvern innenfor gjeldende avtaler som en forutsetning for en innovativ og offensiv næringsmiddelindustri.”

Situasjonen før 1. juli 2005 var at regelverket for utenlands bearbeiding innebar et hull i importvernet. Ved utenlands bearbeiding av norske landbruksvarer kunne det tilføres nye råvarer utenlands uten at det ble betalt ordinær toll for disse. Bondevik II-regjeringen endret dette ved fastsetting av ny forskrift som trådte i kraft 1. juli 2005. Denne forskriften var basert på at råvarer tilsatt utenlands tollbelegges, men det var ingen beskyttelse av industrileddet. Forskriften åpnet derfor opp for utflytting av foredlingen av norske landbruksvarer til utlandet. Dette utgjorde på lang sikt en stor utfordring for næringsmiddelindustrien i Norge. Første kvartal 2006 ble det alene gitt tillatelse til utenlands bearbeiding av omlag 10 000 tonn landbruksvarer - hovedsaklig kjøttvarer.

 

Det nye regelverket regjeringen innfører får virkning fra 1. juli 2007, og innebærer at det framtidige omfanget av utenlands bearbeiding av kjøtt, kjøttvarer og meierivarer vil bli regulert gjennom kvoter. De årlige kvotene er fastsatt til henholdsvis 1080 tonn for kjøtt, 5520 tonn for kjøttvarer og 3120 tonn for meierivarer.

 

Kvotene vil bli fordelt på auksjon. For å sikre bedriftene forutsigbarhet, vil kvotene bli fordelt med gyldighet for inntil tre år av gangen. Første auksjon vil bli holdt i september 2007 og gjelde for kvoteperioden 1. januar 2008 til 31. desember 2010. En samlet kvote vil da bli fordelt. For å sikre kontinuitet i overgangsperioden mellom gammel og ny ordning videreføres hovedelementene i gjeldende regelverk for kjøtt, kjøttvarer og meierivarer ut 2007.

 

For bearbeidede landbruksvarer (RÅK) og andre basis landbruksvarer enn kjøtt og meierivarer, vil eksisterende ordning for utenlands bearbeiding i hovedsak videreføres. Det nye regelverket er viktig for å bevare arbeidsplassene i kjøtt- og meierisektoren som er bærebjelker i næringsmiddelindustrien. Samtidig vil de fastsatte kvotene også gi denne industrien mulighet for utenlands bearbeiding som et fornuftig supplement til egen virksomhet.

 

Det har vært lang debatt om forslaget, blant annet etter at Landbruks- og matdepartementet sendte et nytt forslag til forskrift om utenlands bearbeiding på høring. Ikke minst EU har vært aktive for å få stoppet forslaget, selv om det hele tiden har vært klart at ordningen rettslig sett ikke berøres av EØS-avtalen.

 

Sps medlem i Næringskomiteen, lederen Lars Peder Brekk, har tatt til orde for at Norge i artikkel 19-forhandlingene med EU skal utfordre EU til at framtidige gjensidige importkvoter skal gis til utviklingsland. Det passer godt med Soria Moria-erklæringens punkt om at Norge skal øke importkvotene fra fattige land.

 

STRUKTURPOLITIKK FOR FISKEFLÅTEN

 

Bakgrunnen for strukturordningene er et behov for å få ned overkapasiteten i flåten, for å øke lønnsomheten i næringen og skape grunnlag for flåtefornyelse. Reduksjon i flåten er videre nødvendig for å tilpasse fangstkapasiteten til ressursgrunnlaget, slik at fiskepresset reduseres og hensynet til bærekraft ivaretas.

 

Sp ønsker en variert fiskeflåte, med kystflåten som bærebjelke. Kystflåten må gis prioritet når det gjelder utviklingsmuligheter og fordeling av resurser. Havfiskeflåten er også en viktig bidragsyter til bosetting og arbeidsplasser langs kysten.

 

Partiprogrammet slår fast at omsetning av kvoter og rettigheter i fiskeflåten ikke bør finne sted; de muligheter for kjøp og salg av kvoter og rettigheter som ble innført av Bondevik II-regjeringen bør avvikles. Det må fastsettes mål for minste antall fartøy innenfor hver størrelse og gruppe. Det er kondemneringsordningene som har vært Sps redskap for strukturering av flåten.

Soria Moria holder frem følgende hovedprinsipper i strukturpolitikken:

 

·å sikre fiskeressursene som felles eiendom

 

·å sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele kysten, og

 

·å sikre en flåte som er moderne, variert og lønnsom.

Sp har måttet fravike sine primære løsningsvalg på flere punkt for å nå et kompromiss med regjerningspartnerne. For Sp har hovedmålsettingene i denne forhandlingsprosessen vært:

 

·å holde struktureringspresset i næringen så lavt som mulig

 

·å sette stopp for den storstilte konsentrasjon av fiskeressurser som den gjeldende strukturordningen la til rette for

 

·å unngå at det innføres en særskilt ressursskatt for fiskeriene

·å begrense strukturperiodens lengde.

Regjeringens strukturpolitikk følger i hovedtrekk strukturutvalgets flertallsinnstilling. Strukturmeldingen (St.meld. nr. 21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten) innebærer at regjeringen Bondevik IIs privatisering av fiskeriressursene gjennom evigvarende strukturkvoter avvikles; fiskeressursene skal være fellesskapets eiendom, gjennom at strukturkvoter hjemfaller etter 20 år ved fremtidige kvotekjøp og 25 år for allerede gjennomførte kjøp. Strukturperiodens lengde gir næringen den nødvendige forutsigbarhet for driftsgrunnlag og investeringer.

 

Mens den gamle strukturordningen kun omfattet flåten over 15 meter, inkluderer den nye også kystflåten mellom 11 og 15 meter. Med strukturmeldingen avverges den storstilte konsentrasjon av kvoterettigheter som forrige regjering la til rette for. Dette gjelder for flåten som helhet, også kystflåten under 15 m; grensen for hvor mange kvoter som kan samles på én båt senkes. Mens den gamle strukturordningen tillot at 3+3+3+3 strukturkvoter ble samlet på en båt i størrelsen 15-28 m, avgrenses adgangen i den nye til 2+2 eller 3+1 strukturkvoter for denne gruppen. For kystflåten på 11-15 m reduseres strukturpresset og konsentrasjonen av rettigheter gjennom at den åpning driftsordningen har gitt for at 3 kvoter kan samles på én båt strammes inn i den nye strukturordningen, slik at en kun kan samle 2 kvoter på en båt. Dermed vil eieren av en båt på 11-15 m nå kunne styrke sitt driftsgrunnlag gjennom at én annen båt legges på land, mens driftsordningen har tillatt at kvoter fra to båter overføres til en tredje.

 

Videre har Sp sørget for at det ikke blir innført en ekstra skatt på fiskerinæringen i form av ressursskatt på fisk. En slik skatt har de største fiskebåtrederne og enkelte teoretikermiljøer – samt KrF - ønsket å innføre. Dette resultatet er en viktig seier. En ekstra ressursskatt for fiskerinæringen ville gitt et betydelig strukturpress i flåten, og ville vært ødeleggende for kystsamfunnene som lever av havet og fiskeressursene. Verdiskapingen av våre nasjonale fiskeressurser skal i størst mulig grad komme kystsamfunn som er avhengige av fiskeriene, til gode.

 

Den nye strukturordningen vil bidra til at vi fortsatt vil ha en variert og lønnsom fiskeflåte, som kommer kystsamfunnene til gode i form av sysselsetting og verdiskaping til havs og på land.

 

Opposisjonens standpunkter varierer. H, Frp, KrF og V står imidlertid sammen om noen hovedgrep: at strukturkvoter også i fremtiden bør være evigvarende, og at det gamle kvotetaket for kystflåten skal bli stående. Høyre støtter at handel med strukturkvoter innføres ned til 11 m, men åpner for utvidelse ned til 10 m. De ønsker også et høyere kvotetak. KrF går som eneste parti åpent inn for ressursskatt for fiskeriene. De har videre gått imot strukturering under 15 meter, og ønsker en videreføring av driftsordningen.

 

Frp har inntatt et opportunistisk standpunkt i strid med sitt partiprogram når det gjelder kystflåten, og sier nå at denne flåtegruppen inntil videre bør unntas fra kvotehandel, samt at eksisterende kvotetak for kystflåten bør videreføres. Frp ønsker ikke noe tak på antallet strukturkvoter man kan samle på en båt, og heller ikke begrensninger på hvor store samlede fangstrettigheter en enkelt aktør/ selskap kan ha. Partiet viser også et blaff av nyvunnet interesse for samiske forhold, og ber Regjeringen se nærmere på folkerettslige forhold samt kapitalsituasjonen i det samiske fisket. Regjeringen varsler også at man vil komme tilbake til tiltak for å begrense konsentrasjonen av eierskap i flåten. Dette meget viktig for å møte framtidig press på kvote- og eierkonsentrasjon.

Sp ønsker en gjennomgang og innstramming av mulighetene til å eie både innen havfiskeflåten (både i pelagisk sektor og i trålnæringa), og i kystflåten. Dette gjelder både majoritets- og minoritetsandeler, samt avgrensing av eierskap mellom kyst- og havfiskeflåten. En viktig milepæl er ellers at regjeringen varsler en vurdering av hvordan suppleringskvoter kan brukes bl.a. i rekrutteringsøyemed og for å sikre distriktspolitiske målsettinger.

 

NETTOLØNNSORDNINGEN FOR NORSKE SJØFOLK

 

Partiprogrammet slår fast at det maritime næringsmiljøet er ett av de områder hvor Norge har best forutsetninger for å styrke sin posisjon ytterligere, og hvor mulighetene for sysselsetting og verdiskaping også i framtida er lovende. Sentralt i en slik satsing er å sikre tilgangen på praktisk maritim kompetanse. Derfor vil Sp sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet i forhold til sjøfolk fra andre land, gjennom vilkår på linje med konkurrentlandene i Europa.

 

Soria Moria holder frem maritim sektor som en av de fem næringer regjeringen skal utvikle nasjonale strategier for. Gjennom gode og stabile rammevilkår skal regjeringen bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. Mer presist står følgende om nettolønnsordningen:

 

·Vi vil utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR, blant annet fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe- og bergingsfartøy.

 

·Vi vil ta internasjonale initiativ for å sikre like konkurransevilkår for sjøfolk i nordiske og europeiske land, blant annet for å hindre skattekonkurranse.

 

·At nettolønnsordningen for fergerederier i utenriksfart i NOR skal omfatte sikkerhetsbe- manningen i henhold til skipenes alarminstruks.

 

·At det for alle skip under nettolønnsord- ningen skal stilles krav om positiv næringsut- vikling (for eksempel dokumenterbare investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen), samt krav om et visst antall lærlingplasser. Regjeringen vil legge fram forslag til konkrete vilkår i samsvar med ovennevnte.

 

Nettolønn innebærer at rederiets innbetaling av sjømannens skattetrekk, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift blir refundert av staten. Bakgrunnen for ordningen er at EU vurderer skipsfartsnæringen som strategisk viktig for regionen og medlemslandene. Som et ledd i å tilrettelegge for en skipsfart eid og drevet fra Europa har EU innført unntak fra statsstøtteregelverket, slik at medlemslandene gjennom skattesystemet kan stimulere til bruk av nasjonale sjøfolk. Nettolønnsordning er innført i alle europeiske skipsfartsland av betydning. Samtlige lands ordninger er sydd over samme lest som her beskrevet. I norsk sammenheng har nettolønnsordningen avløst den gamle ”refusjonsordningen,” som innebar en svakere konkurranseposisjon for norske sjøfolk, og hvor prosentsatsen for refusjon var gjenstand for endring opptil to ganger i året.

 

Allerede i sitt første statsbudsjett fremmet den rød-grønne regjeringen forslag om å utvide nettolønnsordningen til å gjelde all konkurranseutsatt fart i NOR. Dette i kontrast til Bondevik II-regjeringens budsjettfremlegg for 2006, som gikk inn for å fjerne samtlige ordninger for sysselsetting av norske sjøfolk. I statsbudsjettet for 2007 ble også sikkerhetsbemanningen på Hurtigruta inkludert i ordningen, med virkning fra 1. juli 2007. Resultatet av regjeringens politikk er at norske sjøfolk nå kan konkurrere om jobber på linje med sine kolleger i Europa. Det er nå mulig for rederiene å konkurrere om oppdrag internasjonalt med norske sjøfolk om bord.

 

Næringen opplever at det er etablert ro og stabilitet i ordningene, og satser på grunnlag av dette på rekruttering og opplæring av norske mannskaper. En negativ trend i sysselsetting og rekruttering er snudd til optimisme og vekst. Antallet ungdom i maritim utdanning og opplæring har økt markant; skip hvor bemanningen kommer inn under nettolønnsordningen skal ha i snitt to opplæringsstillinger hver. Slik sikres det maritime næringsmiljøet (verft, utstyrsleverandører, forsikringsselskaper etc) på land tilgang på praktisk maritim kompetanse, som vil være avgjørende for næringens konkurransedyktighet i fremtiden.

 

Deler av fiskeflåten mener nettolønnsordningen i offshore setter fiskeriene i en vanskelig situasjon med hensyn til rekruttering av arbeidskraft; at ordningen gjør det mulig for offshore-rederiene å overby dem på lønn til de ansatte. Dette bildet er sammensatt. Det er tradisjonelt slik at man ser mannskapsovergang mellom fiskeflåte og skipsfart, avhengig av hvor det er gode tider. De norske sjømannsorganisasjonene organiserer de ansatte i begge grupper. Deres vurdering er at nettolønnsordningen ikke er noen hovedårsak til at skipsfarten har lettere for å rekruttere folk; forskjell mht forutsigbarhet i arbeidsvilkår og sosiale ordninger er avgjørende. Dette er faktorer som ikke styres av rederiets økonomi alene. For øvrig mottar fiskebåtrederier med båter av en viss størrelse betydelig økonomisk støtte fra nettolønnsrederiene til sine opplæringsstillinger.