Jenny Klinge og Oddbjørn Vatne har i 2006 og 2007 møtt på Stortinget for Eli Sollied Øveraas.

Sp er partiet som tar samferdsel på alvor. Med Sp i regjering har det blitt sterk budsjettvekst for samferdselssektoren. Sp gjennomfører det vi har lovet, og holder fast ved våre viktige prioriteringer til de er oppfylt. Vi er opptatt av løsninger nærmest mulig brukerne, og legger stor vekt på lokaldemokratiet. Sp er opptatt av vekst og utvikling i hele landet. Det betyr at samferdselspolitikken i byene og i distriktene må innrettes ulikt for å løse de utfordringer som finnes i hver region. Sp hever veistandarden, blant annet gjennom 33 prosent vekst i det viktigste tiltaket for vedlikehold – asfaltering. Det er fortsatt store behov på samferdselssektoren. Sp vil ved de kommende budsjettene blant annet prioritere å ta igjen etterslepet på NTP for vei og bane, samt å heve bevilgningsnivået opp til NTP-rammen for havner og farleder. Vi vil igangssette forsøk med gratis ferjer, samt øke satsningen på gang- og sykkelveier, rassikring og kollektivløsninger i distriktene.

Soria Moria-erklæringen: Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling og ressursutnyttelse. Det offentlige har ansvar for at det er et godt og moderne kommunikasjonsnett i hele landet. Dette stiller krav til en variert satsning og en differensiert samferdselspolitikk der de ulike delene av samferdselssektoren sees i sammenheng.

GODE VEIER I HELE LANDET

Med Sp i spissen har den rødgrønne regjeringen løftet samferdselsinvesteringene til det høyeste nivået på over 10 år. I budsjettet for 2007 ble det bevilget 14,8 mrd. kroner til vei. Dette er en økning på om lag 2 milliarder kroner sammenliknet med Bondevik II-regjeringes nivå.

Vedlikeholdet av veiene i Norge har vært så dårlig at veikapitalen de siste 10 årene har blitt stadig mer nedslitt. Gjennom vår ekstra satsing på blant annet asfaltlegging i statsbudsjettet for 2006 og 2007, er snuoperasjonen startet. Veksten i vedlikeholdsetterslepet på veikapitalen er stoppet opp.

Gjennom den kraftige økningen vi gjennomfører på samferdselsområdet får vi langt bedre fremdrift på veiutbyggingen generelt. Resultatet er bedre fremkommelighet og større trafikksikkerhet. I forhold til saldert budsjett for 2006 vil det i 2007 bli benyttet om lag 500 millioner kroner eller 25 prosent mer til vedlikehold. I tillegg kommer 186 millioner kroner som regjeringen løftet nivået med umiddelbart etter at vi tok over etter Bondevik II, gjennom vårt tillegg til statsbudsjettet for 2006, samt i revidert nasjonalbudsjett 2006. Midler til trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveier vil være à jour med planrammen til NTP etter to år av planperioden 2006-09.

Rassikring ble prioritert i 2007 og er à jour med handlingsprogrammet etter to år av planperioden. Dette er viktig for å gi økt sikkerhet og trygghetsfølelse for våre veifarende. I 2007 blir det brukt en halv milliard kroner på rassikring. Ferjedrift har med forslaget for 2007 en overdekning etter to år av planperioden. I 2006 økte Regjeringen rabattsatsene for de som er mest avhengige av å bruke ferier med 5 prosent, til 45 prosent. Sammenlignet med saldert budsjett 2006 er det i 2007 planlagt brukt om lag 25 mill. kr mer til å styrke tjenestetilbudet ved trafikkstasjonene, dvs. øke kapasiteten slik at bl.a. ventetidene reduseres. En rekke av veitiltakene vil også ha stor betydning for reduksjon i miljøbelastningene.

De spesifiserte trafikksikkerhetstiltakene i NTP omfatter mindre investeringstiltak, og kommer i tillegg til de tiltakene som blir utført ved større strekningsvise utbygginger. Med budsjettet for 2007 er oppfølgingsprosenten 37 i forhold til handlingsprogrammet etter to år av planperioden. Gang- og sykkelveier har en oppfølgingsprosent på 34 etter to år av planperioden. Rassikring har en oppfølgingsprosent på 49,7 i forhold til handlingsprogrammet etter to år.

ØKT SATSING PÅ JERNBANE

Regjeringens budsjett for 2007 innebar et stort løft i satsingen på jernbane. Det legges stor vekt på rasjonell gjennomføring av store utbyggingsprosjekter, for å sikre effektiv bruk av bevilgingene og slik at igangsatte prosjekter kan åpnes og tas i bruk så tidlig som mulig til beste for de reisende.

Eksempler på prosjekter med forsert fremdrift i 2006 er Lysaker stasjon og fjernstyring av Nordlandsbanen. For 2007 ble det lagt opp til en ytterligere forsering av prosjektene Lysaker – Sandvika, oppgradering av Meråkerbanen, godsterminaler Ganddal ved Stavanger og Alnabru i Oslo og dobbeltsporutbygging Sandnes – Stavanger. Bondevik II-regjeringen startet opp en rekke jernbaneprosjekter uten tilstrekkelig bevilgning. Dette innebar svak fremdrift og et betydelig samfunnsøkonomisk tap.

Utbygging av nye dobbeltspor på strekningene Sandnes – Stavanger og Lysaker – Sandvika er viktige for å utvikle velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner, for å forebygge bilkøer og akselererende behov for veiinvesteringer i sentrale områder.

Vi står i spissen for en stor satsing for å utvikle jernbanen som et effektivt transportalternativ for næringslivet og for å få til en miljøvennlig overføring av gods fra vei til bane. Det legges til rette for en kraftig kapasitetsøkning for godstransporten på bane ved investeringer i Ganddal (Stavanger/ Sandnes), Brattøra (Trondheim) og Alnabru (Oslo) godsterminaler, bygging av en rekke nye krysningsspor og at flere andre kapasitetsøkende tiltak gjennomføres. Videre vil igangsettingen av nytt dobbeltspor på strekningen Bergen – Fløen bidra til å fjerne en flaskehals for videre godsvekst på strekningen Bergen – Oslo. Summen av disse tiltakene beløper seg til om lag 450 millioner kroner. I tillegg vil fritaket for el-avgift for skinnegående trafikk, som trådte i kraft fra nyttår 2007, ytterligere styrke jernbanens konkurransekraft og vekstmuligheter. Utbygging av fjernstyring (og GSM-R) langs Nordlandsbanen medfører en betydelig modernisering av banen, og er planlagt ferdigstilt i 2009. Hovedgevinsten ligger i at forsinkelser lettere kan kjøres inn (ikke minst viktig for fiskeeksportørene), samt at regulariteten og sikkerheten og kapasiteten på Nordlandsbanen økes kraftig.

Regjeringen har lagt vekt på oppgradering av Meråkerbanen til 22,5 tonn aksellast. Dette er nødvendig for at både person- og godstrafikken på banen kan drives på en tilfresstillende måte. Norske Skog kan erstatte store tømmerbiler med jernbane. De sparer millioner og gods flyttes fra veg til jernbane i praksis.

Vi arbeider for gode togforbindelser mellom hovedstedene i Skandinavia. Samferdsels-departementet har inngått overenskomster med svenske Rikstrafiken om to grense-overskridende togtilbud. Fra 7. januar starta det igjen opp et direkte togtilbud mellom Oslo og Stockholm. Den andre overenskomsten gjelder persontrafikken mellom Trondheim og Østersund, det såkalte ”Nabotoget” på Meråkerbanen. ”Nabotoget” har de siste årene blitt en suksess ved at stadig flere reisende bruker tilbudet. Overenskomsten mellom de to lands myndigheter går ut på å sørge for at det togtilbudet som finnes på hver side av grensen, knyttes sammen til et sammenhengende tilbud og er sikret drift frem til 2012.

SJØVEIEN – EN VIKTIG DEL AV TRANSPORTPOLITIKKEN

Det er framfor alt to saker som fortjener spesiell omtale. For det første er det bevilget 28 millioner kroner til å styrke rabattordningene på riksveiferjene slik at rabattene for de som bruker ferjene mest ble økt fra 40 til 45 prosent. Det er videre satt i gang en utredning av ulike modeller med gratis ferjer. Utredningen skal etter planen komme i statsbudsjettet for 2008.

Dernest sikrer avtalen mellom staten og Hurtigruten Group ASA om kystruten Bergen – Kirkenes for perioden 2005-2012 et tilbud om daglige seilinger hele året, til nærmere angitte havner. Det er videre lagt opp til å utvide nettolønnsordningen for sjøfolk til å omfatte sikkerhetsbemanningen på hurtigruten fra 1. juli 2007. Spørsmålet om reforhandling av hurtigruteavtalen som følge av dette, jf. EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte, blir utredet.

SP SIKRER ET GODT FLYTILBUD

Målet vårt er å videreføre dagens flyplasstruktur og sikre flyrutetilbudet på de regionale flyplassene. Avinors organisering og tilknytningsform må evalueres. Sikkerheten er høyt prioritert i alle deler av luftfarten.

Utgangspunktet er å opprettholde dagens flyplasstruktur, så fremt det ikke er et uttrykt ønske lokalt om å legge ned en flyplass. Dette må i tilfelle skje etter en grundig prosess hvor alle berørte er blitt hørt. Det har ikke kommet regionale eller lokale ønsker om endringer i lufthavnstrukturen. Unntaket er Narvik, som er villig til å legge ned sin flyplass dersom reisetiden til Evenes flyplass kortes ned gjennom bygging av Hålogalandsbroen. Flyplasstrukturen ligger derfor fast, og Avinor er i ferd med å foreta betydelige investeringer for å tilpasse flyplassene til revidert forskrift om utforming av store flyplasser.

Rutetilbudet i det regionale flyplassnettet blir opprettholdt gjennom kjøp av flyrutetjenester etter anbud. I forbindelse med nytt anbud for ruter i Finnmark og Nord-Troms gjeldende fra 1.4 2007, vil maksimaltakstene der blitt satt ned med 20 prosent. Dette bidrar også til å redusere prisforskjeller på regionale flyruter.

BREDBÅND TIL ALLE

Regjeringen sikrer full bredbåndsdekning i hele landet. Bredbåndsutbygging er en viktig del av den offensive distriktspolitikk. Ingen deler av landet skal bli tapere i den digitale utviklingen. Bredbånd gir også store muligheter for næringsutvikling rundt i landet. For å sikre bredbånd til alle har regjeringen satset på å stimulere til raskere utbygging, særlig i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut.

En rapport fra konsulentselskapet Nexia som ble laget i 2006, hadde en prognose på at 98 prosent av landet ville ha bredbåndsdekning ved utgangen av 2007. Regjeringens bredbåndspakke sikrer at de siste to prosentene også får dekning dersom kommuner, fylker og næringsliv også stiller opp.

Regjeringen presenterte en bredbåndspakke på 255 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2007, slik at løftet om bredbånd til alle i 2007 blir innfridd.

Kommunal- og regionaldepartementet har for første gang bevilget penger til bredbåndsutbygging. KRD bidrar med 155 millioner kroner, som fordeles til fylkene slik at de kan bidra til full bredbåndsdekning i løpet av 2007 I 2006 ble det bevilget 119 millioner til bredbånd, mens beløpet i år vil komme opp i 377 millioner kroner. Gjennom lokale og regionale spleiselag vil det dermed bli investert om lag 750 mill. kroner til bredbåndsutbygging i områder som ikke ville fått bredbånd uten at det offentlige stilte opp.