Fylkesordfører Terje Riis-Johansen (Sp) sin tale til Telemark fylkesting samla til møte på Straand 7. desember:

Gode fylkesting.

 

Vi er samlet til Fylkesting i en urolig tid. Det diskuteres seriøst om land i vår del av verden vil gå konkurs. Det diskuteres seriøst om den valutaen som mange av våre naboland bruker – vil være borte om noe tid.

I Frankfurt og Brussel vil det de nærmeste dagene bli fattet vidtrekkende beslutninger om handteringen av EURO-krisa. EU-historien har hittil vist at det er i kriser at samarbeidet har blitt videre utviklet. Jeg trur vil vi se en slik landing - også denne gang. Men spennende dager er det uansett. Og krisa er større en noen gang.

Det diskuteres ikke like mye at det vi er i ferd med å avslutte er et år hvor nær sagt alle værrekorder er slått. Samtidig med at verdens øyne i enda større grad burde vært rettet mot Durban i Sør Afrika. Uansett hva som skjer i Durban, 2011 blir et merkeår. Det blir et år med rekorder. 2011 blir året da det var vått og vilt - også i Telemark. Det gir oss definitivt muligheter - blant annet i form av god oppfylling i vannmagasinene våre. Men noen utfordringer ligger det også i det.

Slik er det også med Telemark som fylke anno 2011.

Vi har det bra i Telemark.

Vi ønsker å jobbe med det positive.

Vi ønsker å komme videre.

Men det er noen betydelige utfordringer. Og gode fylkesting. Vi som er samlet her - er det, fordi vi ønsker å se mulighetene på vegne av Telemark. Vi ønsker å utvikle fylket vårt. Men i en gjennomgang for det året vi er inne i så kommer vi ikke bortifra at tallene ikke går vår vei på alle områder. Ja, tallenes tale er på litt for mange viktige områder ikke slik vi ønsker at de skal være.

 

 ET KREVENDE UTGANGSPUNKT

1. Folketall

Folketallsutvikling er og blir helt avgjørende for ethvert fylke. Telemark har noen tunge utfordringer i så måte. Dette er dokumenterte utfordringer der vi kommer svakt ut sammenlignet med andre fylker.

+ Telemark har hatt vekst i folketallet i fire år på rad.

+ Befolkningsveksten i fylket har ikke vært høyere siden 1970-tallet.

Årsaken er at innvandringen til Norge har økt kraftig de siste tre årene, slik at alle fylkene får befolkningsvekst. Befolkningsveksten i Telemark er imidlertid lavere enn de fleste andre fylker. Det skyldes at Telemark har liten tilvekst fra fødselsoverskudd, og mindre innvandring enn ellers i landet. Og at flere flytter ut enn inn.

Konklusjon: Folketall: Vi må bli flere Telemarkinger framover.

Men det er også viktig at utviklingen blir balansert i hele fylket vårt.

2. Næringsutvikling

Næringsutvikling er et annet avgjørende område. Det gir grunnlag for vekst - både i kroner - og i folketall-

Næringsutviklingen i Telemark har gått fra svak til svært dårlig. Telemark er det eneste fylket i landet som hadde nedgang i antall arbeidsplasser i 2010. Næringslivet i Telemark utvikler seg svært dårlig. Telemark er tredje dårligste fylke, og har aldri vært så lavt rangert siden 2000, da Telemarkforsking startet målingene. Utviklingen i antall arbeidsplasser i Telemark er heller ikke bra.  Alle indikatorer for næringsutvikling peker nedover.

Grenland har tidligere trukket Telemark opp på rangeringen. I 2010 har Grenland sitt dårligste resultat noensinne, og dermed havner hele Telemark langt ned.

Utav dette kommer naturlig også ledighetstallene. De peker dessverre i samme retning.

3. Utdanning:

Dårlig sysselsetting henger tett sammen med dårlig utdanning. Også her ligger vi altfor langt etter resten av landet. Utdanningsnivået i Telemark vet vi forholdsvis lavt. Telemark er nummer 15 av 19 fylker når vi måler andelen av den sysselsatte befolkningen med minst treårig høyere utdanning.

Vi gjør det heller ikke godt i grunnskolen MEN: til tross for at karakterene i grunnskolen er såpass lave, - så har vi en gjennomføringsgrad på videregående skole som “BARE”ligger rundt gjennomsnittet i landet. Dette er ikke godt nok - men det er heller ikke verst! For med et slikt startpunkt - altså karakternivået - skulle vi vært nede på nivå med Finnmark. At vi ikke er der sier mye om det harde målrettede arbeidet og de gode lærerkreftene vi er så heldige å ha i vår videregående opplæring.

4. Folkehelse!

Det er mange spreke Telemarkinger: Vi har et av Norges beste fotballag. En av verdens beste kombinertløpere er Telemarking. Norges beste o-løper har slitt ut sin ungdoms joggesko i Telemark. Men vi andre er ikke der - alle som en. Og for en del av oss synes det mer enn godt nok....

Folkehelse - Telemark topper også der vi ikke burde:

a. Høy uføregrad, og andel unge uføre særlig

b. Barnefattigdom

c. Høy ledighet blant unge.

d. Og mye mer - dessverre

I DAG: 3-

Hvis jeg i dag skulle gitt en samlekarakter på fylket vårt ville det imidlertid blitt 3-. Dette fordi det dessverre er så mange indikatorer som peker i feil retning. Vi kan diskutere om målet skal være karakter 5 eller 6. Jeg trur vi uansett raskt er enige om at vi skal videre. At vi må være utålmodige.

DEL 3: KONKLUSJON - BAKGRÙNNSTALL!

3 innganger:

Vi kan velge tre innganger til dette:

1. Vi kan bagatellisere det. Kalle det svartmaling. Si at en er negativ når en velger å snakke om det.

2. Vi kan la mismotet ta overhånd. Få en form for handlingslammelse. Utav det bli lite operative.

3. Eller, vi kan gjøre som vårt kjære Odd Grenland:

a. Etter en svært dårlig vårsesong.

b. Etter å ha blitt rundspilt på Lerkendal på ettersommeren

c. Tok utfordringen. Spilte offensivt.

d. Og endte opp med å kjempe om medaljer for 10 dager siden.

Det må være målet for arbeidet vårt:

Telemark skal kjempe om medaljer.

Telemark skal være et foregangsfylke.

Telemark skal være et fylke det snakkes om. Et litt farlig fylke.

 

DEL 4: FYLKESKOMMUNEN

● Fylkeskommunens økonomi:

Hvis vi beveger oss over i det vi selv har budsjettansvar for. Det vi skal vedta nye budsjetter for her idag: Så er min vurdering at vi har det bra i dag men at det er stor usikkerhet om hva som kommer.

● Utfordrende å tilpasse aktiviteten til de økonomiske rammene hvis disse reduseres.

● Hatt en periode nå med økt bruk av statlige kroner på kommuner og fylkeskommuner. Ingen garanti for hvor lenge det varer.

● Vi har høy lånegjeld

● Vi har lite reserver (buffere) sammenliknet med andre fylkeskommuner.

● Sårbare for fremtidig økende rente

● Ambisiøst investeringsprogram neste 4 år som vil øke lånegjelda (og dermed rente- og avdragskostnader) ytterligere

● Lavvekstutfordringen! (vi har lavere befolkningsvekst enn andre – dette gir oss en mindre del av den statlige overføringskaka)

Dette er ikke noe konklusjon om noen økonomisk krise i Telemark fylkeskommune. Dette er ikke noen konklusjon om at den fylkeskommunale driften trenger noen som helst form for akutt førstehjelp. MEN, det er grunnlag for bekymring knyttet til hva vi har i vente. OG, det viser et behov for at vi som fylkespolitikere viser varsomhet. Vi må forberede oss på at det kan bli vanskeligere tider enn det vi nå ser.

● Rådmannsprosessen:

Vi skal ansette ny fylkesrådmann.

i. De siste månedene har det vært tøffe tak som har krevd mye av mange.

ii. Jeg har registrert med glede hvordan alle har jobbet videre med viktige oppgaver,

på tross av turbulensen i fylkeshuset rundt rådmann og assisterende rådmann.

iii. Status for den prosessen er at rekrutteringsprosessen for tilsetting av ny

fylkesrådmann så vidt har startet.　

iv. Administrasjonen er i ferd med å sluttføre forhandlinger med rekrutteringsfirma

som skal bistå i prosessen.　

v. Deretter vil arbeidet med å utarbeide kravspesifikasjon for stillingen starte.

vi. Jeg tar sikte på å legge fram tilsettingssak for fylkestinget på møte i april.

vii. Gruppelederne vil bli tatt med på råd i forkant av dette. 　

viii. Målet videre er at ny fylkesrådmann skal være på plass 1. august.　

ix. (prisen på det eksterne oppdraget er kr. 150.000 + mva, + annonsering)

Takk til de ansatte:

Jeg vil samtidig få benytte anledningen til takke de ansatte i fylkeskommunen for det arbeidet som er gjort i 2011 - og da spesielt i den perioden hvor det har vært betydelige endringer - og med det utfordringer. Jeg vil be konst. fylkesrådmann - mette - ta med seg det tilbake til fylkeshuset - og er sikker på at jeg har et samlet fylkesting bak meg i det.

 

● MEDIEPOLITIKK.

Mediepolitkk er definitivt ikke innenfor fylkeskommunens ansvarsområde. Men mer enn mye annet- så preger mediene politikkens hverdag. Vi har i dag 3 uavhengige fylkesdekkende medier i Telemark.

○ NRK

○ Varden

○ TA

Jeg mener vi har en god fylkessending påNRK - som vi vet skal utvikles videre i nær fremtid. Jeg mener vi har to gode fylkesaviser i TA og Varden. Og jeg trur noe av grunnen til dette er den vennskaplige- men viktige konkurransen disse mediene i mellom. Dette bidrar til identitetsbygging i Telemark. Dette bidrar til samhold i Telemark. Dette bidrar til åutvikle merkevaren Telemark. Jeg mener det er viktig åsikre dette mangfoldet videre framover.

Jeg mener derfor at et felles eierskap for 2 av tre fylkes-medier er et skritt i feil retning. Jeg mener derfor at Varden og TA ikke bør ha samme eier. Nå antar jeg at A-pressen får aksept for sitt oppkjøp av EDDA-media. Jeg forutsetter at denne prosessen legger til rette for at mediemangfoldet i fylket oppretteholdes, også i et langsiktig perspektiv.

 

DEL 5: UTDANNING!

UNGDOM I TELEMARK – STORE RESSURSER! (ins plansje undom i klasserom??)

Gjennomført og bestått videregående opplæring har avgjørende betydning for; arbeid, verdighet, velferd og ikke minst folkehelse: Her ser vi betydningen av vårt samfunnsoppdrag; Å sikre en god videregående skole og bidra til at flest mulig fullfører og består vg opplæring. I tillegg har det som skjer i vgo avgjørende betydning for samfunnsutviklingen i Telemark

Statistikken fra Arbeidsdep sier det meste.

○ Sannsynlighet for åvæe registrert som arbeidssøer er 3-5 ganger støre for personer uten fullføt vgs enn de som har fullføt

○ Sosialhjelp gå nesten utelukkende til de som ikke har fullføt vgs

○ Inntekten i snitt 33% lavere for de uten vgs

Jobben vår er å gi ungdommene våre en videregånde opplæing, med høy kvalitet, sørge for at de fullfører og gå inn i arbeidslivet i den andre enden. Nå vi lykkes med dette, utvikler vi både individet –og samfunnet. Vi gir den enkelte mulighet til ålykkes. Og vi gir samfunnet tilgang påkunnskap. Jeg har allerede fått med meg at det er et stort engasjement i Hovedutvalget for kompetanse omkring frafall. Det er veldig bra.

Det dere som hovedutvalgsmedlemmer kommer fram til av forslag til forbedringer er jeg ganske sikker påat et samlet fylkesting vil se påmed stor interesse.

Færre elever!

Det blir færre elever i Telemarksskolen de kommende åra. I løpet av de neste 9 åra – innen 2020 – sitter vi sannsynligvis med 1100 færre elever i vgs. (foil 15- elevtallsutvikling) Dette er nesten 20% av elevene våre! Det er stor usikkerhet om faktiske tall – på grunn av faktorer som omvalg, tilflytting osv.

Men, det ubestridelige faktum er at det går ned – og dette gir oss noen utfordringer, det vil måtte få konsekvenser for oss.

Utfordring vår er; Hvordan skal vi kunne gi ei bredest mulig tilbud i hele Telemark, med over 1000 færre elever? Jeg håper vi sammen kan snu denne utfordringen til noe positivt. Det å tenkte nytt om hvordan man organiserer sin virksomhet er noe som kan bidra til en positiv utvikling. Det er ikke gitt at måten vi har organisert oss på, måten vi har tenkt skoleadministrasjon og skoleorganisering de siste tiårene er måten å tenke på i 2020 eller 2030. Vi må tørre å kaste mange baller opp i lufta, og se på de på nytt. Det er ingen tvil om at framtida innenfor undervisningssektoren er mer samarbeid!

Mer samarbeid med næringslivet.

Mer samarbeid med offentlig sektor.

Mer samarbeid på tvers av utdanningsnivå.

Framtida bør også gi enda flere fleksible opplæringsløp, tilpassa den enkelte.

Utfordringen vår er at vi ikke bare kan tilby de utdanningsprogrammene som til enhver tid er mest populære. Vår jobb er å å sørge for at våre ungdommer velger en utdanning som næringslivet og det offentlige i Telemark trenger - en utdanning som til slutt fører frem til en jobb.

Hvis vi ønsker å utvikle Telemark som industri- og energi fylke - så får det konsekvenser for utdanningen. De lokale bedriftene må få dekt sitt kompetansebehov. Slik vi gjør det nå, ved å støtte det lokale initiativet på Dalen, der næringslivet i Vest-Telemark sammen med den videregående skolen er tydelige på hvilke behov de må få dekt, og næringslivet forplikter seg til å ta i mot lærlinger i den andre enden. Når næringslivet i regionen trenger ungdommer som utdanner seg innen elektrofaget, skolen seier at denne utdanninga kan vi levere, så skal vi støtte opp om det!

Skal vi få til det må vi tenke:

Hvordan skal de ulike videregående skolene i Telemark være regionale utviklingsaktører i sitt omland, til beste for hele Telemark?

Kan vi tenke oss en offensiv satsing på mer etter- og videreutdanning på våre skoler, i samarbeid med næringslivet, NAV og andre aktører?

Nå blir det en prosess fremover, der de videregående skolene engasjeres i å skape fremtidens skole-Telemark. Der skolene sammen med næringslivet, kommunene og sitt omland blir utfordret til å tenke nytt, tenke regional utvikling, tenke kompetanse - og at samtidig flest mulig elever får mulighet til å gå på sin nærskole. At færrest mulig 16-åringer må flytte på hybel.

 

DEL 6: SAMFERDSEL!

Samferdsel er noe alle bryr seg om.

Det er ikke mange politiske møter - uavhengig av tema. – hvor ikke veier, jernbane og bussruter er på dagsorden. Og det er forståelig. For samferdsel preger hverdagen vår mer enn mye annet. Og kanskje aller mest når det er et grunnlag for irritasjon.

For noen uker siden fikk jeg besøk av Jorunn Helene Djuvet-Kovajord. Hun er 5 år og bor i Lårdal

Hun dro sammen med mammaen sin fra Lårdal til Akkerhaugen med et budskap: Veien i Lårdal er alt for dårlig. Bildene dere ser her viser at hun dessverre har helt rett. Det er ikke morsomt å bli kjørt til barnehagen på en slik vei. Så vet vi at Lårdalsveien ikke er inne på lista over prioriterte vegstrekninger i Telemark. Det sier litt om utfordringene med veinettet vårt. Det sier litt om at behovet er større enn hva vi for tiden har mulighet til å klare å løse Dette er jeg helt sikker på at det ikke er noen som helst uenighet om i denne sal. Og jeg er ganske sikker på at budsjettarbeidet kommer til å ende med at det brukes mer penger på vei enn foreslått neste år.Det er nødvendig.

To-delt!

Jeg mener vi har en todelt situasjon på samferdsel i fylket vårt nå.

Det ene er det jeg nettopp nevnte, med et formidabelt etterslep på våre fylkesveier.

Det andre er det positive faktum at vi har kommet et stort skritt videre på de store statlige prosjektene i fylket vårt. -Gjennom godt- tverrpolitisk samarbeid!

Statlige infrastrukturtiltak:

● 100 mill til oppstart Eidangerparsellen: målretta tverrpolitisk arbeid som har båret frukter

● E134 Åhus-Gvammen 2012

● OG vi må ikke glemme E-18, SKY- Langangen.

● Stor forbedring - også for Telemark

Litt lenger fram...

● Høhastighet –Porsgrunn som knutepunkt

● Søvestbanen/Grenlandbanen

● Haukelid/vestlandslandbanen

● Jernbaneforum sø

I så måte - veien videre: Koordinere innspill til NTP som begynner like over nyttår.

Bratsbergbanen – ikke mulig å skulle øke passasjerer på Bratsbergbanen, slik staten ønsker. Vi må forandre statens krav – nå har vi en nedleggingsstrategi, vi vil ha en strategi for å drifte for framtida. Må få staten med på å endre strat. Dette har vi tatt opp. Det skal vi ta opp i nye runder.

Fylkesveger:

Jeg nevnte fylkesveier: Den største er Fv 37, - utbedring av Tinnsjøtunnnelene. Dette har vært et stort økonomisk løft, og tatt hoveddelen av investeringsbudsjettet i 2011.

Utfordringene her - velkjente: Vedlikeholdsetterslep Kostnadsutviklingen ved inngåelse av nye driftskontrakter er bekymringsfullt. Dette må vi se på.

Jeg er sterkt i tvil om dagens organisering er den beste. Jeg mener vi må vurdere å ta mer kunnskap - og flere oppgaver - i første rekke administrativt - tilbake til veievesen og fylkeskommune. Tiltak: strategi for nye driftskontrakter i nært samarbeid med Statens Vegvesen. FT i april Klimaendring – økende nedbørsmengder – jfr. Flom Notodden og nedre deler av fylket – kreve fleksibilitet

Kollektiv:

Vi må få flere til å VILLE kjøre buss. Det kan spare oss for køer og CO2 utslipp. Økt kollektiv andel vil være av det mest konkrete vi i fylkeskommunen kan gjøre for å følge opp det arbeidet som nå gjøres – eller burde gjøres i Durban… Vi øte kollektiv bruken med 3% føste halvå.

Og det gjøres et arbeid. Det handler om: busslommer med universell utforming (plansje 20 VKT reiseplanlegger app)

● Teknologi –vkt app,

● sjåføropplæing 77% frivillig

● Sanntidsinformasjon holdeplasser og knutepunkt i Grenland

Sist torsdag var jeg på Dalen, og møtte folk som satte stor pris på å få gang og sykkelvei.

Også i Grenland satses det på utbygging av sykkelvegnettet. Dette er en satsing for fremtiden.

 

DEL 8: KULTUR!

Kultur

Kulturen er en av de fremste eksponentene for Telemarks identitet og merkevare. Det er ikke uten grunn at ”Telemark” er en av landets mest kjente stedbundne merkevarer. Vår utfordring er å bruke, bygge og forvalte denne merkevaren –slik at vi i større grad klarer å bruke kulturen som virkemiddel for å møte de største utfordringene i fylket vårt, både hva gjelder folketallsutvikling, næingsutvikling og faktisk folkehelsa.

Telemark fylkeskommune er:

● bidragsyter,

● støttespiller,

● igangsetter

● og koordinator på mange prosjekter som fremmer Telemarkskulturen.

 

Det frivillige Telemark

Jeg vil igjen få trekke fram dugnadsfolket; hverdagsheltene. Det er viktig at Telemark fylkeskommune støtter så mye som mulig av alt det frivillige arbeidet som gjøres i Telemark.

Hvert år deler også kulturutvalget vårt ut opp mot 1,5 millioner til et 60-70 talls små og store arrangementer rundt om i fylket vårt; arrangementer i stor grad bygget på frivillig innsats og rettet mot barn og unge – framtida vår. Her skjer det fantastisk mye bra.

Men allikevel, vi har et 3 års etterslep på finansiering av idrettsanlegg. Det er pr i dag vår største utfordring ovenfor idrettslagene. Tippenøkkelsen blir nå forandret. Det gir muligheter for å redusere etterslepet - betraktelig. Det vi nå i tillegg må få gjort noe med- er den antikvariske tilstanden vi har på noen av våre idrettsanlegg.

-Som i år 2011 fortsatt ikke er røykfrie.

-Beslutningsmyndigheten på dette området ligger i dep. Der bør vi fra Telemark nå starte et arbeid med sikte på lovendring - eller et prosjekt med Telemark som foregangsfylke.

I tillegg vil jeg herved utfordre idrettskretsen og idrettslagene i Telemark til selv å ordne opp i dette. 2012 bør bli året da de siste røykskyene forsvant fra fylkets idrettsanlegg.

Telemarks historie

Telemarkskulturen har også mange historier å fortelle:

– vår historie – fra fortid til nåtid og framtid.

Museene våre har en viktig oppgave i å formidle historien om Telemark, om telemarkingene og å formidle sitt budskap på en publikumsvennlig, framtidsrettet og faglig forsvarlig måte. Jeg er derfor veldig glad for at fylkeskommunen i samarbeid med staten, kommuner og private har fått gjort mye med å bygge morgendagens museumsbygg i Telemark.

 

Museer.

Neste år åpner nytt bygg på Vest-Telemark Museum i Eidsborg. Her har fylkeskommunen bidratt med 8 millioner kroner- og lagt grunnlaget for den største kulturinvestering staten har gjort i Telemark til dags dato, på 24 millioner. Også på Rjukanbanen har fylkeskommunens bidrag vært avgjørende for at banen nå ligger inne som en fast post på statsbudsjettet.

For kort tid siden var jeg med på nedleggingen av grunnsteinen ved sjøfartsmuseet i Porsgrunn. Her har betydelig privat kapital blitt samlet sammen med bidrag fra det offentlige, deriblant fylkeskommunen. Gjennom alle disse prosjektene har vi levert en klar prioritering fra fylkeskommunens side som gir resultater.

Arbeid gjenstår

Selv om vi har fått gjort mye med å finansiere opp utviklingen av framtidens museums- Telemark har vi fortsatt spesielt en stor utfordring igjen. Telemark Museum ønsker seg samlokalisert med Teater Ibsen i Cellulosen på Klosterøya.

Jeg ønsker at fylkeskommunen fortsatt skal ha en sentral rolle i dette arbeidet fremover. Her er det mye arbeid som skal gjøres i samarbeid med andre, og vi tar vår del av jobben som utviklingsagent.

Gjennom sin 150 år lange historie har Telemarkskanalen vært gjennom både opp- og nedturer. Som bonde vet jeg at en skal forvalte realkapitalen for framtidige generasjoner. Som forvaltere av kanalanleggene har vi en forpliktelse til å overlate kanalen til neste generasjon i bedre forfatning enn vi overtok den i. Jeg er glad for at en gjennom budsjettet som er innstilt fra fylkesutvalget legges inn 1 million i årlig investeringsstøtte til Telemarkskanalen.

Gjennom dette gir vi vårt bidrag, i tillegg til støtte fra Telemark Interkommunale Næringsfond, til en framtidsrettet og forsvarlig forvaltning av Telemarkskanalen som gir oss muligheten til å gi fra oss kanalen i bedre forfatning.

 

DEL 9: ATTRAKSJONSKRAFT.

I tillegg til de spesifikke utfordringene vi skal jobbe med innenfor

● kulturen,

● samferdsel og

● utdanning som vi nåhar sett på

Såhandler utfordringen fremover i veldig stor grad om det som kan samles i et viktig ord:

Attraksjonskraft:

1. Jobb nr 1 er nå rett og slett øke Telemarks attraksjonskraft:

a. Flere må flytte hit.

b. Flere må etablere næring her.

c. Flere må tenke + foran Telemark.

Og det bør være mulig:

● Stor - Oslo/Akershus vokser mot Telemark

● Folks ønske om å bo landlig gjør Telemark interessant.

● Eiendomsprisene vil kunne gjøre Telemark attraktivt

● Bedre vei og jernbane gjør pendling enklere

● Kampen mellom regionene tiltar - Telemark må gjøres mer relevant og troverdig som merkevare

● Men det er vi som har navnet.

● Det er kun vi som har Norges beste offentlige merkevare:

TELEMARK

● Dette må vi bli flinkere til å dra sammen for å bygge videre på.

2. Mye godt arbeid er gjort og gjøres - men mye arbeid står foran oss for og lykkes i dette arbeidet.

I næringspolitikken bestemmes mye utenfor vårt fylke. Vi jobber med REC (6.4 mill fra Telemark Utviklingsfond i forgårs) – men kan ikke påvirke prisen på solceller på verdensmarkedet Men mye avhenger også av oss selv. Vi kan gjøre en forskjell.Ved å være dyktige med våre egne midler og ressurser:

● VRI- tiltakene - representerer et slikt tiltak Det er en viktig ressurs for næringslivet i Telemark. En ressurs som er underkommunisert som arena for konkrete forbedringer i Telemarks-bedriftene.

-Telemark fylkeskommune ønsker gjennom VRI- prosjektene å bidra. Vi ønsker å utvikle små og store bedrifter framover.

● Såskal vi bidra til årealisere gode- lokale næingsprosjekter.

● Som Datalagringsprosjektet påRjukan.

○ Et fantastisk prosjekt - som nåer iferd med åbli enda bedre.

● Et prosjekt som vil kunne sette TINN - OG TELEMARK påverdenskartet.

● Hvor de mulige samarbeidspartnerne befinner seg påtopp 100 listen over verdens støste selskaper. Jeg har store forventninger til dette. Det vet jeg at det er flere som har!

Det har jeg ogsåtil den jobben vi skal gjøe i Telemark med:

● IKT - fantastisk vekst de siste årene. Med Skien som et eksempel - og her i Kviteseid som et annet!

● Reiseliv- hvor potensialet fortsatt er formidabelt

● Øvrig kunnskapsbasert næring - som vi har sett utvikle seg i Fyresdal - som i Porsgrunn.

● Øvrig stedbunden næring - som har den fordelen at den er - nettopp stedbunden - og ikke flytter i vei med nye eiere , eller fusjoner.

● Mulighetene som den mer klimabaserte økonomien vil gi. Med fornybar energi. Med miljøteknologi-basert industri. Med nye krav til utforming av bygg.

● Kanskje skal vi se til Akershus – som nå vedtar et ambisiøst klimaprogram for fylket – etter å ha brukt store midler på å bygge ut en infrastruktur på oppvarming de siste åra-

● Kanskje må vi erkjenne at deler av klimaansvaret etter Durban flyttes fra den internasjonale scene - og til Akershus og Telemark fylkesting.

● Fordi en dessverre ser at den store globale overbyggningen ikke blir ferdig bygd i tide

● Og at det derfor blir de lokale løsningene som gjør at klimakampen vinnes.

EIERSKAP -INDUSTRI - LANDBRUK

1. Vi har i dag lite fokus på eierskapsmiljøene i fylket vårt.

○ Det er lite bevegelse på kapitalen.

● Lite innovasjon innen utvikling av bedrifter

● Lite organiserte eiermiljøer

● Det finnes kapital – men mye av den er investert i fast eiendom

○ Vi får nå en ny Telemarks-bank. Det kan bidra i rett retning.

○ Jeg vil allerede utfordre den nye etter hvert fusjonerte Sparebanken Telemark til å ta et lederskap knyttet til kapital og eierskap i fylket vårt.

○ Men her må flere bidra. Jeg er innstilt på at vi fra fylkeskommunen skal være en viktig bidragsyter. -Og en igangsetter.

2. Så har vi gjort et av Norgeshistorens 5 største oljefunn i Nordsjøen.

○ Avaldsnes kommer til å forandre olje og gass sektoren i Norge.

○ Og det kommer til å forandre leverandørindustrien. Fordi vi med ett har fått en helt annen tidshorisont å jobbe utifra De siste årene har vært preget av forventet nedgang Slik blir det ikke nå.

○ Agder har fått opp sin Nodeklynge.

○ Kongsberg miljøet kjenner vi.

○ Vi har mye olje og gassrelatert virksomhet i Telemark også.

○ Men det kan bli mye mye mer.

Da Snøhvit ble bygget mener jeg det bare var tre kommuner i Norge som ikke fikk sysselsettingseffekt utav det. Avaldsnes er mye- mye større enn Snøhvit. Avaldsnes må synes også i Telemark Jeg har ambisjoner om å ta initiativ for å gå nærmere på dette potensialet. I første omgang ser jeg for meg at vi starter et prosjektbasert arbeid for å kartlegge potensialet for verdiskapning i Telemark som følge av dette nye funnet.

MÅL:Verdiskapning i Telemark!

3. Det ble sist fredag lagt fram en Stortingsmelding om landbrukspolitikk fra regjeringen . Det sentrale målet der er å øke produksjonen av mat i Norge med 20 % de neste 20 åra.

○ Denne utfordringen skal vi ta – også i Telemark.

○ Ja vi bør ta mer enn vår prosentvise andel.

○ Rett og slett fordi potensialet i fylket vårt er mye større enn i mange andre fylker.

Vi har areal.

Vi har arbeidskraft.

Vi har nærhet til markedene.

Vi skal derfor ha som mål å øke matproduksjonen i Telemark.

Vi skal øke verdiskapningen

Vi skal bygge hele Telemark ved å nyttiggjøre oss av våre ressurser. Arbeidet for å få dette til starter naturlig gjennom arbeidet med en landbruksmelding for fylket vårt utpå vårparten neste år.

 

Gode fylkesting.

Vårt kjære Telemark har flere krevende, men viktige utfordringer.

Det betyr også muligheter.

Takk for oppmerksomheten.