Etter blokkampen på Notodden, har jeg blitt enda mer opptatt av hva som ligger i henholdsvis borgerlig og sosialistisk/sosialdemokratisk politikk. Og enda viktigere: hvor står SP i dette landskapet. Det er tydelig på Notodden at en del eldre SP-velgere ønsker SP på den borgerlige sida (og nærmest hater SV), mens de yngre heller mot venstresiden.

Jeg spurte fylkeskontoret om det fantes noen skriftlig rundt SP’s vandring mot venstresiden i norsk politikk. Liv Signe la vekt på SP’s plassering i skjæringspunktet sentrum/venstre i partilederutspørringen etter forrige Stortingsvalg. Jeg føler meg veldig hjemme akkurat der og mener at SP sentralt må jobbe med å klargjøre hva denne posisjonen innebærer. Jeg tror den plasseringen kan treffe veldig mange velgere i Norge. Jeg tror SP er veldig utydelig for mange velgere bortsett fra dette med ”mest mulig til bøndene” som en kamerat av meg formulerte det”. Det snakkes om at SP skal jobbe mer med ideologien, men jeg synes ikke jeg ser mye resultater av det. Kanskje var det greit den gang man naturlig rekrutterte fra en yrkesgruppe, men skal man nå ut til nye grupper må man bli tydeligere for velgerne, og skal vi klare dette lokalt må partiet sentralt gi noen tydelige signaler.

Jeg tenker også at partiet må jobbe med å forstå drivkreftene i samfunnet. Hva er det som gjør at stadig færre jobber i landbruket? Uten en forståelse av drivkreftene blir det vanskelig å finne politiske tiltak som skal virkeliggjøre ideologien.  Ett eksempel på argumentasjon man stadig møter er argumentet om at større enheter gir bedre kvalitet. Dette argumentet brukes i skolestrukturdebatt, organisering av eldreomsorg mv.  Senterpartiet må jobbe med sin holdning til denne argumentasjonen. Hvordan argumenterer vi evt. mot denne påstanden? Betyr kvalitet noe annet i SP enn for eksempel i Høyre?

Ideologi handler om en visjon om ”drømmesamfunnet”. Hvordan ønsker SP at Norge skal se ut om 5, 10 og 20 år? Politikken blir fort bare en uendelig rekke av løsrevne saker som strømmer forbi uten at man klarer å peke ut en retning eller sette dem inn i en sammenheng. Hvis jeg skal bli inspirert må jeg se en sammenheng i sakene – en visjon/retning.

Jeg synes det var tankevekkende når en forelder i klassen til sønnen min sa at hun kunne ikke bli politiker for da måtte man ljuge. Hvorfor har mange dette inntrykket av politikere og ligger det en sannhet i dette inntrykket? Og gjør dette inntrykket det vanskelige å rekruttere folk med i politisk arbeid?

Noen tanker etter å ha vært med i politisk arbeid i fire år (hva gjør at folk forsvinner ut av politisk arbeid ):

• Det er mye baktaling i politikken. Stygge karakteristikker av både politiske motstandere og egne partifolk. Brukes nesten mer tid på å mistenkeliggjøre folks motiver og kritisere egenskaper enn å jobbe med argumenter. Skulle ønske det kom en endring her.

Politisk uenighet blir personlige motsetninger, og folk trekker seg ut og til dels motarbeider tidligere partifeller. Hvis politisk engasjement skal gi personlige uvenner er det ikke verdt det.

Rett og slett oppføre seg som folk eller er mer tillatt i politikken enn ellers?

• En følelse av å få utrettet veldig lite
• Et vedtak er egentlig ikke verdt noe. Saker kommer opp igjen og igjen selv om det er gjort vedtak tidligere. Og en del saker jobbes det enormt mye med og så viser det seg at forutsetningene endres: Bok & Blueshus i Notodden!
• Politikk består mye i å kjempe mot nedskjæringer og nedlegging av ting man opplever som verdifullt for lokalsamfunnet men som egentlig bare gjør at man skyver problemene foran seg.

Noen innspill:

• kunnskap!! – mange saker er veldig kompliserte og partiet burde legge mye mer vekt på kunnskapsoppbygging hos medlemmene. Argumentasjon. Fakta. Grunnleggende verdier.

Det blir for mye  17-mai aktig: ”Vi har en god skolepolitikk” – det er fremdeles vagt for meg:

• Hva er bra og hvorfor?
• Hva er forbindelsen mellom partiets grunnleggende ideologi og visjoner for samfunnsutviklingen, og den konkrete skolepolitikken?
• Hvordan argumenterer vi for denne politikken? Har tiltakene støtte i forskning?

Kunne Studieforbundet lage nettbaserte kurs for eksempel om:

• planprosesser i en kommune
• landbrukspolitikk – ikke alle har bakgrunn fra landbruket og det forventes at en SP-repr. har greie på landbrukspolitikk
• handelspolitikk/EU
• økonomisk vekst/bærekraftig forvaltning av lokale og globale ressurser
• rollefordeling mellom kommune/fylke/stat

Jeg kunne også ønske at partiet kjørte seminarer i debatteknikk, strategisk tenkning, politisk håndverk – jeg er sikker på at det ligger veldig mye erfaring hos drevne partifeller som ferskere politikere kunne ha god nytte av å få del i.