INNLEDNING NORSJØ-KONFERANSEN

Håkon Kr. Sørby, lokallagsleder Notodden SP

Det var lenge usikkert om Notodden SP ville klare å stille liste ved årets kommunevalg. Dette kom ut i lokalavisa Telen og ga oss en dårlig start. Ingen fra kommunestyregruppa ønsket å stå på kumulert plass, og til slutt ”ofret” ringreven Jon Mælandsmo seg og inntok førsteplassen på lista.

Valgkampen på Notodden fikk et spesielt utgangspunkt i år.  KrF, V, H og Frp gikk sammen i en borgerlig blokk som med en vag og generell platform gikk til valg med løfte om å samarbeide etter valget dersom de fikk flertall – skape en ”Ny kurs”. Vi ble invitert inn i dette samarbeidet flere ganger, men medlemsmøte var tydelig på at vi ikke kunne gå inn i et samarbeid som hadde endring av skolestruktur som en hovedsak. I Notodden har det vært mange saker der det er uenighet mellom de borgerlige partiene, og vi har allerede sett hvor mye kaos de klarte å skape rundt forhandlingene som posisjoner. Det endte med at en nesten ukjent og helt politisk uerfaren 3. kandidat fra Høyre ble valgt til som ordfører.

Samtidig viste nominasjonsprosessen i AP at fagbevegelse og venstresida vant fram, mens næringsinteresser ble skjøvet ut. Notodden har en veldig anstrengt økonomi og folketallet har stått tilnærmet stille de senere årene. Det er tydelig at det trengs en forandring for å tiltrekke nye og yngre innbyggere.

Senterpartiet valgte altså å ikke binde seg til noen av blokkene før valget, og det fikk vi mye kjeft for. Jeg er fremdeles veldig usikker på om det var en tabbe ikke å velge side, men samtidig vet jeg virkelig ikke hvilken side vi skulle valgt. Mitt håp var å havne på vippen og kunne dra begge sider mot sentrum.

Valgnatta lå SP på vippen og Jon var en meget ettertraktet kar tirsdag formiddag. Begge sider tilbød ham varaordførerposisjonen. Det var fram til fintellingen viste at KrF knep ett mandat fra AP og de borgerlige fikk flertall alene. Det fikk de med 48,5 % av stemmene, og KrF gikk fram fra fire til fem mandater til tross for at de prosentvis lå marginalt under resultatet fra 2007. SP manglet ca. åtte stemmer på å få et tredjemandat. I det hele tatt var det ekstremt stang inn for de borgerlige, mens vi gikk fra ilden til asken i løpet av noen timer. Fryktelig ergerlig!!!

Nå viser det seg at noe av det første de borgerlige gjør er å forslå nedleggelse av landbruks- og miljøutvalget, noe de kan vedta men som de neppe får støtte for fra noen i AP/SOL/SP.

Etter blokkampen på Notodden, har jeg blitt enda mer opptatt av hva som ligger i henholdsvis borgerlig og sosialistisk/sosialdemokratisk politikk. Og enda viktigere: hvor står SP i dette landskapet. Det er tydelig på Notodden at en del eldre SP-velgere ønsker SP på den borgerlige sida (og nærmest hater SV), mens de yngre heller mot venstresiden.

Jeg spurte Sveinung om det fantes noen skriftlig rundt SP’s vandring mot venstresiden i norsk politikk. Liv Signe la vekt på SP’s plassering i skjæringspunktet sentrum/venstre i partilederutspørringen etter forrige Stortingsvalg. Jeg føler meg veldig hjemme akkurat der og mener at SP sentralt må jobbe med å klargjøre hva denne posisjonen innebærer. Jeg tror den plasseringen kan treffe veldig mange velgere i Norge. Jeg tror SP er veldig utydelig for mange velgere bortsett fra dette med ”mest mulig til bøndene” som en kamerat av meg formulerte det”. Det snakkes om at SP skal jobbe mer med ideologien, men jeg synes ikke jeg ser mye resultater av det. Kanskje var det greit den gang man naturlig rekrutterte fra en yrkesgruppe, men skal man nå ut til nye grupper må man bli tydeligere for velgerne, og skal vi klare dette lokalt må partiet sentralt gi noen tydelige signaler.

Jeg tenker også at partiet må jobbe med å forstå drivkreftene i samfunnet. Hva er det som gjør at stadig færre jobber i landbruket? Uten en forståelse av drivkreftene blir det vanskelig å finne politiske tiltak som skal virkeliggjøre ideologien.  Ett eksempel på argumentasjon man stadig møter er argumentet om at større enheter gir bedre kvalitet. Dette argumentet brukes i skolestrukturdebatt, organisering av eldreomsorg mv.  Senterpartiet må jobbe med sin holdning til denne argumentasjonen. Hvordan argumenterer vi evt. mot denne påstanden? Betyr kvalitet noe annet i SP enn for eksempel i Høyre?

Ideologi handler om en visjon om ”drømmesamfunnet”. Hvordan ønsker SP at Norge skal se ut om 5, 10 og 20 år? Politikken blir fort bare en uendelig rekke av løsrevne saker som strømmer forbi uten at man klarer å peke ut en retning eller sette dem inn i en sammenheng. Hvis jeg skal bli inspirert må jeg se en sammenheng i sakene – en visjon/retning.

Jeg synes det var tankevekkende når en forelder i klassen til sønnen min sa at hun kunne ikke bli politiker for da måtte man ljuge. Hvorfor har mange dette inntrykket av politikere og ligger det en sannhet i dette inntrykket? Og gjør dette inntrykket det vanskelige å rekruttere folk med i politisk arbeid?

Noen tanker etter å ha vært med i politisk arbeid i fire år (hva gjør at folk forsvinner ut av politisk arbeid ):

• Det er mye baktaling i politikken. Stygge karakteristikker av både politiske motstandere og egne partifolk. Brukes nesten mer tid på å mistenkeliggjøre folks motiver og kritisere egenskaper enn å jobbe med argumenter. Skulle ønske det kom en endring her.

Politisk uenighet blir personlige motsetninger, og folk trekker seg ut og til dels motarbeider tidligere partifeller. Hvis politisk engasjement skal gi personlige uvenner er det ikke verdt det.

Rett og slett oppføre seg som folk eller er mer tillatt i politikken enn ellers?

• En følelse av å få utrettet veldig lite
• Et vedtak er egentlig ikke verdt noe. Saker kommer opp igjen og igjen selv om det er gjort vedtak tidligere. Og en del saker jobbes det enormt mye med og så viser det seg at forutsetningene endres: Bok & Blueshus!
• Politikk består mye i å kjempe mot nedskjæringer og nedlegging av ting man opplever som verdifullt for lokalsamfunnet men som egentlig bare gjør at man skyver problemene foran seg.

Noen innspill:

• kunnskap!! – mange saker er veldig kompliserte og partiet burde legge mye mer vekt på kunnskapsoppbygging hos medlemmene. Argumentasjon. Fakta. Grunnleggende verdier.

Det blir for mye  17-mai aktig: ”Vi har en god skolepolitikk” – det er fremdeles vagt for meg:

• Hva er bra og hvorfor?
• Hva er forbindelsen mellom partiets grunnleggende ideologi og visjoner for samfunnsutviklingen, og den konkrete skolepolitikken?
• Hvordan argumenterer vi for denne politikken? Har tiltakene støtte i forskning?

Kunne Studieforbundet lage nettbaserte kurs for eksempel om:

• planprosesser i en kommune
• landbrukspolitikk – ikke alle har bakgrunn fra landbruket og det forventes at en SP-repr. har greie på landbrukspolitikk
• handelspolitikk/EU
• økonomisk vekst/bærekraftig forvaltning av lokale og globale ressurser
• rollefordeling mellom kommune/fylke/stat

Jeg kunne også ønske at partiet kjørte seminarer i debatteknikk, strategisk tenkning, politisk håndverk – jeg er sikker på at det ligger veldig mye erfaring hos drevne partifeller som ferskere politikere kunne ha god nytte av å få del i.

Vi holder kommuneråd foran hvert kommunestyremøte, men jeg synes ofte disse møtene blir litt lite givende fordi ingen kjenner sakene særlig godt. Er det noen andre lokallag som har fått kommuneråd til å fungere bedre?

Til slutt vil jeg si at jeg er veldig fornøyd med den oppfølging lokallaget får fra fylkessekretær og fylkespolitikere. Hadde ikke Jan nektet oss å gi opp å få til liste, er jeg redd for at i hvert fall jeg hadde kastet inn håndkleet.