|
|
[08.12.11 15:54] Interpellasjon fra Noralf Leitring, Fylkestingssamling 6.- 8.des. 2011
En er kjent med at det foreslås reduksjon av studietilbudet ved flere videregående skoler i Troms for skoleåret 2012/13.
Blant annet foreslås det nedskalering av det populære medie- og kommunikasjonsstudiet ved Stangnes vgs i Harstad.
Begrunnelsen for kutt i antall klasser er mangelen på lærlingeplasser.
Undertegnede og Senterpartiet synes det er en merkelig begrunnelse, særlig på bakgrunn av høringsuttalelsen fra den grafiske bransjen i Harstad, en bransje i vekst. I høringsuttalelsen kommer det klart fram at flere medie- og kommunikasjonsbedrifter ønsker å legge til rette for økt antall lærlingeplasser, og ønsker et sterkere samarbeid mellom Stangnes vgs og næringslivet i sakens anledning.
Senterpartiet er noe forundret over at Fylkesråden for utdanning foreslår reduksjon av et så populært studietilbud, som medie- og kommunikasjonslinja ved Stangnes vgs er.
Med det store frafallet man har i videregående opplæring, må det være fornuftig å satse på studieretninger som ungdommen ønsker.
Senterpartiet mener det blir noe unyansert å bare skylde på næringslivet når det gjelder etablering av nok mange lærlingeplasser.
Troms fylkeskommune har et klart ansvar i arbeidet med opprettelse av tilstrekkelig antall lærlingeplasser.
På bakgrunn av dette ansvaret, må det være legalt å spørre Fylkesråden om hvilke strategier han vil legge i forhold til et sterkere samarbeid mellom de videregående skolene og næringslivet for å få på plass nok mange lærlingeplasser?
Hvordan vurderer Fylkesråden de positive innspillene som er kommet fra den grafiske bransjen i Harstad, og hvordan vil han håndtere disse opp mot forslaget om nedskalering av studietilbudet ved medie- og kommunikasjonslinja ved Stangnes vgs?
Synes Fylkesråden det er fornuftig å redusere populære studietilbud med stor søknad, spesielt med tanke på frafallsproblematikken?
Fylkesrådens svar på interpellasjonen
Høringsinnspillene har vist at tilbudet har høy gjennomføringsgrad sammenlignet med andre yrkesfaglige utdanningsprogram. Faktum er imidlertid at denne varierer mye mellom skolene som har tilbudet, og helt ned i 37% og 40% på to av skolene.
Nesten alle som benytter den relativt store kapasiteten innenfor Media og kommunikasjon i Troms fylke går et treårig løp til studiekompetanse, og i inneværende år har bare 5 fått læreplass som vil lede fram til yrkesfaglig kompetanse. Fylkesråden finner det ikke riktig at et tilbud som primært benyttes som et studieforberedende tilbud skal tilbys som et yrkesfaglig løp i det samme omfang som det gjøres i Troms i dag. Muligheten for utvikling av et studieforberedende tilbud, hvor god kunnskap innen medier og kommunikasjon er innarbeidet uten yrkesfaglig fordypning, bør det derfor utredes nærmere før en beslutning om reduksjon i elevplasser tas. Fylkesråden har derfor bedt fylkesutdanningssjefen utrede muligheten foret slikt tilbud i Troms.
I påvente av dette arbeidet videreføres inntakskapasiteten innenfor Medier og kommunikasjon som for inneværende år.