Vår konklusjon er at dagens ordning hvor man forsøker å kombinere offentlig samferdsel med ambulanseberedskap har vært en fiasko for brukerne.  Det er uverdig og føles respektløst at reisende fra små steder ikke skal kunne planlegge reiser fordi rutegående tilbud  ikke lenger har forpliktelser om å holde oppsatte ruter, men i stedet kan utebli eller avbryte reisen for å dra på ambulanseoppdrag med passasjerer om bord.  Ruter kanselleres også uten forvarsel fordi mannskapet allerede i ambulansetransport har brukt opp sin lovlige bruk av overtid. Vi har også sett at denne båten benyttes på rene politioppdrag. På Arnøy har man i tillegg sagt opp avtalen med drosjen om bruk av denne som bårebil.

Tor Nygaard har selv vært vitne til et tilfelle hvor man samtidig som man forsøker å få kontakt med en  bevisstløs person skal bruke tid til å konferere med nødnummer 113 om hvor Fjordprinsessen skulle avhente pasienten.  Fjordprinsessen som er et stort passasjerfartøy var i rute fra Tromsø på det tidspunket.  Hvordan kan en pårørende i en krisesituasjon vite hvilken kai på Arnøy som er ledig for å ta imot et slikt stort fartøy. I tillegg skulle man med egne ressurser frakte pasienten 2 mil til en potensiell ledig kai.  Pasienten skal så, til allmenn beskuelse, sammen med oppbrakte og frustrerte reisende fraktes til lege.  Dette er ikke et ambulansetilbud.  Det er trakassering av mennesker i nød.

VÅRT FORSLAG AVVISER DAGENS FORSØK PÅ SAMORDNING AV SAMFERDSEL OG UNN`S AMBULANSEBEREDSKAP FORDI DEN ER KOSTBAR OG  I TILLEGG IKKE FUNGERER.

VÅRT FORSLAG TIL LØSNING  LIGGER I Å ENDRE LITT PÅ ALLEREDE ETABLERTE BEREDSKAPSORDNINGER OG SAMORDNING AV DISSE.

LIVSTRUENDE UTRYKNINGER GJØRES FORTSATT MED UNN`S AMBULANSE-HELIKOPTER.  NÅR VÆR GJØR SLIK UTRYKNING UMULIG SKAL ”SJØREDNINGSTJENESTEN” OG SEAKINGHELIKOPTERENE BENYTTES.  DISSE KAN OPPERERE I LANGT DÅRLIGERE VÆR, OG VILLE HA KUNNET REDDE LIV NÅR DET STÅR OM TIDUNN`s helikopter skal fortsatt være ryggraden i systemet og stå  for utrykninger når liv og helse står på spill.  Når været eller andre oppdrag er til hinder for dette, skal ”sjøredningstjenestens” Sea King benyttes.  Disse kan operere i langt dårligere vær, og vil da kunne redde liv.  Når ekstremt vær gjør at også Sea King-en må melde pass bør Redningsselskapets fartøyer settes inn.  For Nord-Troms vil stasjonering av Redningsselskapets fartøy på Skjervøy passe perfekt inn i denne modellen.

Redningsselskapet skal da også dekke behovet for utrykninger til de veiløse samfunnene i Kværnangen og til Vorterøy og Uløy i de tilfeller hvor rutegående tilbud ikke kan benyttes.

Ferga til Arnøy må over på tre skifts ordning slik at den kan ha døgnkontinuerlig beredskap.  Taxien på  Arnøy må få båreberedskapen tilbake.  Dette vil gi Arnøya  en god løsning både hva angår ambulansetjeneste og åpningstid på fergesambandet.

Samfunnsbåten bør settes i normal rutetrafikk til øyene og de veiløse områdene i Nord-Troms.  Bare i krisesituasjoner må denne benyttes til å avhjelpe ekstraordinære behov. Og da sammen med de andre tilgjengelige ressurser i området

Det offentlige samferdselstilbudet  i Troms, og I særdeleshet over fylkesgrensene må gjennomgås og koordineres.   Dette er et svært omfattende arbeide som noen må ta tak i.  slik det er i dag kjemper nordreisa for fly og buss.  Skjervøy for hurtigbåt og hurtigrute OG SÅ VIDERE.  Mangelen på samordning er iøynefallende.  Det mest grelle eksemplet  er hurtigbåten til Harstad som legger  fra i det hurtigbåten fra Skjervøy legger til.

EN SAMORDNING AV SJØREDNINGSTJENESTEN OG AMBULANSETJENESTEN VIL KUNNE GI BILLIGE OG GODE BEREDSKAPLØSNINGER FOR DE FLESTE ØYSAMFUNN I NORGE. REDNINGSSELSKAPET VILE PÅ DENNE MÅTEN BLI TILFØRT KJÆRKOMNE ØKONOMISKE RESSURSER.

Roy Isaksen og Tor Nygaard