Snarveier:

8.1. Folkehelse - fra reparasjon til forebygging
8.1.1. Kosthold og ernæring
8.1.2. Fysisk aktivitet og kultur gir bedre helse
8.2. Rusmiddelbruk
8.2.1. Alkohol
8.2.2. Tobakk og snus
8.2.3. Narkotika
8.3. Kommunehelsetjeneste
8.3.1. Eldreomsorg
8.3.2. Demens
8.3.3. Omsorgslønn
8.3.4. Forsterkede sykehjem
8.3.5. Psykiatri
8.3.6. Rehabilitering
8.3.7. Egenandeler
8.3.8. Tannhelse
8.4. Samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
8.5. Spesialisthelsetjenestene - sykehussektoren
8.5.1. Sykeshusøkonomi
8.5.2. Lokalsykehus - for en desentralisert sykehusstruktur
8.5.3. Høy kvalitet
8.6. Etiske konflikter fra livets begynnelse til livets slutt

Mål

Forebygging, trygghet ved sykdom, utjevning av helseforskjeller og et likeverdig og godt helse- og omsorgstilbud er overordnede mål for Senterpartiet. Vi vil styrke kommunehelsetjenesten gjennom en prioritering av forebyggende helsearbeid og økt satsing på desentraliserte behandlingstilbud. Målet er en ”sømløs” helsetjeneste, med bedre kvalitet og helhetlige pasientforløp over institusjons- og sektorgrenser.     Senterpartiet mener at helse- og omsorgstilbudet er en fellesoppgave for kommunesektor og stat. Private helsetilbud kan være et supplement, men må reguleres og inngå i de offentlige helseplanene. Ideelle organisasjoner som er blitt en del av det offentlige tilbudet, må sikres gode vilkår.   Senterpartiets prinsipp er at all behandling skal kunne tilbys på lavest mulig effektive omsorgsnivå. Stabil tilgang til helsetjenester i nærmiljøet gir trygghet, og må være uavhengig av pasientens ressurser og bosted. Behandlingstilbud og oppfølging på beste omsorgsnivå for de største pasientgruppene, som kronikere og eldre, tilsier en oppbygging av flere distriktsmedisinske sentra, forsterkede sykehjemstilbud og styrking av de distriktspsykiatriske sentra.    Norge har fortsatt systematiske forskjeller i helsetilstand i befolkningen som skyldes ulikheter i økonomiske og sosiale bakgrunnsfaktorer, slik som utdanning og bosted. Senterpartiet mener at økt satsing på forebyggende helsearbeid må bli et sentralt virkemiddel for å utjevne helseforskjeller.  

8.1. Folkehelse – fra reparasjon til forebygging

Senterpartiet vil gi folkehelsearbeidet en høyere politisk prioritet. Sunt kosthold og fysisk aktivitet er eksempler på viktige faktorer for folkehelse. Kulturaktiviteter og naturopplevelser betyr også mye, både i forebyggende arbeid og i rehabilitering. Et bo- og arbeidsmiljø som ikke utsetter innbyggere for helserisiko er også et prioritert mål for det forebyggende helsearbeidet. Boliger og uteområder der folk oppholder seg, må skjermes mot helseskadelig støy- og luftforurensning og stråling. Forebygging av skader og ulykker på arbeidsplasser må bli et prioritert felt i alle kommuner.  

Foreldre, hjem og familie er vesentlig for utvikling av gode livsvaner hos barn og unge. Helsestasjoner, barnehager og skoler er andre sentrale arenaer for forebyggende helsearbeid. Både opplæring, fysisk aktivitet og inneklima er viktig for barnas framtidige helse. Tilstrekkelige arealer for gymnastikk og lek, vedlikehold av lokalene og god ventilasjon er enkle tiltak i en slik sammenheng.  

Økt satsing på forebyggende helsearbeid vil lønne seg. Forebygging vil kunne redusere sosiale helseforskjeller, hindre utvikling av kroniske lidelser, gi økt tilgang på arbeidskraft, redusert behov for sykehusbehandling og gi lavere sosiale kostnader.   Senterpartiet vil at folkehelse og forebygging av sykdom skal være premissgivende for politiske beslutninger på alle samfunnsområder, både statlig, regionalt og lokalt. Mesteparten av det forebyggende helsearbeidet vil skje i kommunene. Kommunehelsetjenesten må derfor styrkes slik at forebyggende helsearbeid kan prioriteres.   

Senterpartiet vil:  

• Styrke det helsefremmende arbeidet ved et sektorovergripende samarbeid mellom departementene.
• Styrke forebygging i kommunene for eksempel gjennom helseråd og en folkehelsekoordinator i hver kommune, og gjennom interkommunalt samarbeid. 
• At samfunnsmedisin og folkehelsearbeid må lovfestes og styrkes, blant annet i ny kommunehelselov. 
• Gjennomgå og presisere kommunelegens og fastlegenes ansvar innenfor forebyggende helsearbeid i kommunene og styrke fysio- og ergoterapitjenestene i kommunene.
• Gi frivillig sektor og organisasjonene en sterkere rolle i gjennomføringen av folkehelsetiltak. 
• At fagutdanningene gjennomgås med hensyn til å gi forebygging og rehabilitering bredere plass.
• Ha tiltak som sikrer innbyggere mot luftforurensning og støyforurensning i lokalmiljø og fortsette arbeidet for å nå det nasjonale målet for støyreduksjon.
• At alle skoler og barnehager skal sikres godkjent inneklima.
• Utvide og styrke natteravnordningen.
• Styrke forskning på sosiale helseforskjeller.
• Arbeide for økt forskning på mulige skadevirkninger knyttet til elektromagnetisk stråling. 

8.1.1.  Kosthold og ernæring 

Senterpartiet vil vektlegge tiltak som bidrar til at kostholdet i befolkningen endres i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. Det er av stor betydning å fremme gode kostvaner hos barn og unge, vaner som kan videreføres i voksen alder. Barn og unge tilbringer stadig lengre tid i barnehage og skole/ SFO. Derfor er barnehage og skole i dag viktige arenaer for å utvikle gode kostvaner.   Men også eldres kosthold trenger særskilt oppmerksomhet, da mange grupper eldre av ulike årsaker står i faresonen for å utvikle underernæring. Dette gjelder både hjemmeboende eldre og eldre som bor på institusjon eller er innlagt på sykehus.  Amming er et effektivt tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom hos spedbarnet. Det er viktig med ordninger som bidrar til å opprettholde og styrke den positive ammekulturen i Norge.

Senterpartiet vil:  

• Arbeide for at alle kommuner utvikler kompetanse og handlingsplaner for bedre ernæring i sine institusjoner og i hjemmetjenester. 
• At avgiftspolitikken på matvarer bygger opp under helsepolitiske mål for å fremme sunne matvaner. Senterpartiet vil blant annet arbeide for fullt momsfritak på frukt og grønnsaker og for økte sukkeravgifter.
• Ha økt bruk av godkjent sunnhetsmerking av matvarer
• Gi alle mødre tilgang på kunnskapsbasert rådgiving og støtte angående amming. Utrede muligheten for betalt ammefri slik at alle kvinner som ønsker og har mulighet til det, kan amme i samsvar med helsemyndighetenes anbefalinger.  

8.1.2.  Fysisk aktivitet og kultur gir bedre helse

Det brede aktivitetsspekteret innen idrett, friluftsliv, kultur og frivillig arbeid gir i tillegg til sin egenverdi, økt livskvalitet og bedre helse for deltakerne. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Satsing på økt fysisk aktivitet krever tiltak på flere samfunnsområder – i barnehage, skole, arbeidsplass, transport, nærmiljø og fritid. Samfunns- og arealplanlegging er et

sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet. Nedbygging av sentrale grøntområder ved fortetting i pressområder er eksempel på arealutvikling som kan bidra negativt til folkehelsen. Det gjelder også trafikkfarlige skoleveier, som hindrer unge i å gå til og fra skolen. Transport- og arealplanleggingen må samordnes for å skape nærmiljø som inviterer til aktivitet, bevegelse og sunn livsstil.

Senterpartiet vil: 

• Ha kraftig satsing på bygging av gang- og sykkelveier over hele landet. 
• Sikre gode nærmiljø med bolignære grøntområder og lekeplasser/ ballbinger etc. 
• Sikre allemannsretten og allmennhetens tilgang til frilufts– og naturområder.
• Gi alle barn tilbud om varierte idrettsaktiviteter i samarbeid med idrettslag, skolen og kommunen. 
• At utemiljøene ved skolene legges til rette slik at det stimuleres til fysisk aktivitet.
• Styrke helsestasjoner og skolehelsetjenestens rolle i arbeidet for å øke aktivitetsnivået blant barn og unge.
• At alle elever skal gis mulighet til minimum én time fysisk aktivitet daglig i skoletida. 
• Sikre bedre oppfølging av arbeidsmiljølovens krav om å vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakere, og at bedriftshelsetjenestens kompetanse brukes aktivt i dette arbeidet.
• Tilrettelegge fysiske omgivelser med vekt på tilgjengelighet for alle (universell utforming). 

8.2.  Rusmiddelmisbruk 

Forebygging av rusmiddelmisbruk må stå sentralt i folkehelsearbeidet. Det trengs et kvalitetsløft på rusfeltet når det gjelder forebygging, behandling og rehabilitering både lokalt og nasjonalt. Rusmiddelavhengige har ofte dårlige levekår og store sosiale og helsemessige problemer. Mange rusmiddelavhengige har i tillegg til sitt rusproblem psykiske lidelser. Boligtilbud for alle er også en utfordring.  Mangelen på boliger er en kritisk faktor for å legge til rette for overgang til en ikke-rusavhengig tilværelse. Varig bolig må tilbys fremfor bruk av hospits og andre midlertidige tilbud, og oppfølging må varieres etter behov.  Erfaringer viser at det er behov for særskilte tiltak i storbyene. 

Senterpartiet vil:   

• Øke antall avrusningsplasser.
• At det i hver helseregion opprettes egne rus- og avhengighetsklinikker på sykehus.
• Opprette rusakuttmottak i de største byene, slik at overdoseofre og andre under akutte ruspåvirkninger kan bli lagt inn til avrusing, observasjon og utredning. Overgang herfra til ordinær utredning og behandling bør være sømløs, det vil si ingen ventetid fra avrusing til behandling.
• Ha en sterkere satsing på lavterskeltilbud og forsterket ettervern.
• Sikre retten til individuell plan.
• Styrke behandlingskapasiteten. Behandlingstilbud må møtes med kvalitetskrav og følges opp med jevnlige kontroller.
• Gjennomføre ventelistegarantien for barn og unge under 23 år med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser.
• At skolehelsetjenesten får en tydeligere rolle i forebygging og kartlegging av begynnende rusmiddelmisbruk hos ungdom.
• Sikre økt kunnskap om rusmidler blant skolelever, foreldre og lærere blant annet gjennom utvikling av læremidler og etterutdanning av lærere.
• Sikre helsearbeidere økt kompetanse om rusproblematikk og utvide tilbudet om opplæringstiltak for ufaglærte.
• Styrke forskningen omkring forebyggende tiltak og behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere.
• Bedre kunnskapen om og sikre bedre hjelpetiltak for barn av rusmiddelmisbrukere.
• Utvikle formalisert samarbeid på rusfeltet mellom skole, politi, frivillige organisasjoner og primær - og spesialisthelsetjenesten i alle fylker og kommuner. 
• Arbeide for økt kommunal boligbygging til prioriterte grupper. 
• Sikre økonomisk støtte til rusfrie arrangement og møtesteder. 
• Videreføre ordning med tilskudd til rusmiddelpolitiske organisasjoner.
• At alle elever i ungdomsskole og videregående skoler blir involvert i rusforebyggende programmer.
• Gi økt støtte til pårørendesenter.

8.2.1.  Alkohol

Alkoholforbruket er sterkt økende. Alkohol er det vanligste og mest misbrukte rusmiddel I tillegg til at alkoholmisbruk forårsaker direkte helseskader, rammes også tredjepersoner i form av trafikkulykker, voldsbruk, kriminalitet og familieoppløsninger. 

Senterpartiet har som mål å redusere alkoholforbruket i befolkningen. Ved siden av et systematisk folkehelsearbeid med vekt på å fremme sunne alkoholvaner, viser kontrollert tilgang og høye avgifter seg som de mest virkningsfulle tiltakene for å begrense alkoholbruk og redusere alkoholrelaterte skader. Forebyggende arbeid blant ungdom og heving av gjennomsnittelig debutalder for alkohol har stor verdi, slik at alkoholbruk reduseres. Aldersgrense for kjøp er et viktig forebyggende tiltak.

Senterpartiet vil:  

• Føre en restriktiv alkoholpolitikk og aktiv avgiftspolitikk. 
• Innføre strengere kontroll av skjenkesteder og hardere reaksjoner ved brudd på skjenkebestemmelsene og alkoholloven. 
• Opprettholde Vinmonopolet.
• At Vinmonopolet etablerer utsalgssteder i alle kommuner som søker om det.
• Beholde tollkvotene for innførsel av alkohol.
• Ha økt fokus på forebygging av alkoholproblemer på arbeidsplasser.
• Beholde aldersgrensene for kjøp av alkohol og styrke håndhevingen av disse.
• Forsterke kampen mot illegal omsetning og smugling av alkohol.
• Øke oppslutningen om alkoholfrie soner, som på offentlige areal, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, på idrettsarrangement i arbeidslivet og i organisert fritid. 
• Sikre økt informasjon om skadevirkningene av alkoholbruk under svangerskap.

8.2.2. Tobakk og snus

Redusert tobakksbruk vil bety et stort løft for folkehelsen.  Selv om antall dagligrøykende er redusert med 70 000 fra 2006 til 2007, er andel røykende fortsatt 21 prosent.   Røykeforbud, avgiftsforhøyelse for røyketobakk og kampanjer som er gjennomført i den seinere tid, er det mest kraftfulle som er gjort innen forebygging på lang tid. Denne type innsats må forsterkes.

Senterpartiet vil:  

• Ha fokus på forebygging av tidlig røykestart i form av skolebaserte tiltak, salgsbegrensende tiltak og tobakksfrie oppvekstarenaer.
• Ha sterk satsing på tilbud om hjelp til røyke- og snuseslutt.
• Gå inn for forbud mot synlig oppstilling av tobakk og snus.
• Ha økt kunnskap og informasjon om virkninger av snusbruk særlig rettet mot ungdom.

8.2.3. Narkotika 

Narkotikamisbruk er et stort samfunnsproblem i Norge. Narkotika rammer både brukere, pårørende og lokalsamfunn hardt. Senterpartiet vil ikke liberalisere narkotikalovgivningen. Forbudet mot import, omsetning, oppbevaring og bruk av narkotika skal opprettholdes. Innsatsen må målrettes for å hindre produksjon, innførsel og omsetning. Tilgangen på ulovlige narkotiske stoffer må reduseres for å hindre nyrekruttering og økt bruk. Tollvesenets og politiets innsats i det narkotikaforebyggende arbeidet må styrkes. Målet med stoffavhengighetsbehandling i Norge bør fortsatt være stoffrihet, mens LAR (legemiddelassistert rehabilitering) skal være et supplement.

Senterpartiet vil:  

• Videreføre strenge straffer ved narkotikalovbrudd, og opprettholde lovforbudet mot cannabis.
• Forby bruk og besittelse av anabole steroider, styrke arbeidet mot doping i idrettsmiljøene og blant tenåringer.
• Øke innsatsen mot bruk av sentralstimulerende midler som amfetamin og kokain.
• Krav om dokumentasjon ved resept må gjelde for alle legemidler som er reseptpliktig i Norge også ved privatimport ved forsendelse.
• Øke antallet institusjonsplasser i alle helseregioner.
• At behandlingsinnsats innenfor spesialisthelsetjenesten må følges opp av ettervern og tilbud om bolig, sysselsetting, skolegang og nettverksbyggende tiltak. 
• Etablere polikliniske behandlingstilbud for cannabisavhengige i de største byene, i tråd med erfaringer fra forsøk i Oslo, Kristiansand, Stavanger og Tromsø.
• Øke ressursbruken på lavterskeltiltak slik som feltpleiestasjoner eller andre lavterskel helsetilbud knyttet for eksempel til dagsentra, varmestuer eller boligtilbud. 
• Sette inn økte ressurser for å redusere tilgang på narkotika i fengslene. 
• At flere domfelte med avhengighetsproblemer får sone i behandlingsinstitusjon.

8.3. Kommunehelsetjenesten

Helse- og omsorgstjenesten i kommunene er grunnmuren i hele vår helsetjeneste og er et offentlig ansvar. Den aller største delen av forebygging og helse- og omsorgsarbeidet blir gjennomført nettopp i kommunene. De siste årene har imidlertid spesialisthelsetjenesten og sykehussektoren stått i fokus og fått mesteparten av ressursøkningen på helsebudsjettet. Senterpartiet vil nå ha et kraftig løft for å prioritere og styrke primærhelsetjenesten i kommunene. En velfungerende kommunehelsetjeneste er nødvendig dersom vi skal greie å møte fremtidens utfordringer både innen forebygging, eldreomsorg, behandling og rehabilitering. Kommunehelsetjenesten må styrkes både kapasitetsmessig og kvalitetsmessig.  For å lykkes med dette er økt rekruttering til helse- og omsorgsyrkene avgjørende. Helsefagutdanningene er viktig for å kunne nå dette målet. I tillegg er det viktig at leger/sykepleiere i utdanningsforløpet har praksis i kommunehelsetjenesten og innen eldreomsorgen for å bygge opp kompetanse og som rekrutteringstiltak. Vi vil gjennomgå fastlegeordningen på ny for å få til økt tilgjengelighet og bedre samhandling med andre kommunale tjenester og med spesialisthelsetjenesten. Spesielt må fastlegens rolle innenfor eldreomsorg, rusomsorg og for pasienter med psykiske lidelser klargjøres. Parallelt må forskning og fagutvikling innen allmennmedisin styrkes. Det er og avgjørende at det kommer på plass flere fellesløsninger og bedre samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten for å sikre et bedre og ”sømløst” omsorgs- og helsetilbud.  

Senterpartiet vil:  

• Styrke kommuneøkonomien slik at kommunene gjøres i stand til å utvikle gode helse- og omsorgstjenester og sikre rekruttering av nødvendig helsepersonell.
• Sikre kommunene mer midler til offentlig legearbeid for å øke legedekningen på sykehjem, i skolehelsetjenesten, helsestasjoner samt i fengsler, legevakt og akuttmottak for kommuner som har dette. 
• Legge grunnlaget for utvikling av nye og bedre samarbeidsformer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
• Stimulere til interkommunalt samarbeid for å sikre at alle kommuner har tilstrekkelig faglig kompetanse og gode tilbud innenfor legevakt, psykiatri, barnevern og rusomsorg.
• Styrke helsestasjonsvirksomheten og skolehelsetjenesten.
• Utvikle en ambulansetjeneste som også kan håndtere psykiatriske pasienter i større grad som en erstatning for politiet når pasienter blir lagt inn etter tvangsvedtak.
• Økt satsing og forpliktende plan for utbygging av boliger til mennesker med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere eller psykisk utviklingshemming. 
• At alle kommuner tilbyr ordning med voldtektsmottak. For mindre kommuner kan dette eventuelt skje i legevaktsamarbeid med andre kommuner.
• At ordning med grønn omsorg/”Inn på tunet” videreutvikles i kommunene, spesielt innen rehabiliteringsområdet.

8.3.1.  Eldreomsorg

Andelen eldre i befolkningen vil øke markert i årene som kommer. Det er positivt at folk lever lenger og at de eldres helse bedres. Men utviklingen setter også krav til ”flere hender” til omsorg, høyere kompetanse blant de ansatte i eldreomsorgen og bedre kvalitet og innhold i tjenestene. Dette setter store krav til godt lederskap, kompetanseutvikling og ikke minst til rekruttering av ansatte til eldreomsorgen i kommunene. Foruten helseprofesjonene må også andre faggrupper, slik som kulturarbeidere, aktivitører og frivillige organisasjoner, bidra til å gi flere brukere et mer tilpasset tilbud og en hverdag med større innhold.  En grunntanke for Senterpartiet er de eldre sin mulighet til å kunne bo hjemme så lenge de ønsker det. Samtidig må alle kunne ha trygghet for at eldre pleietrengende får et tilbud om institusjonsopphold når situasjonen krever det. Flere undersøkelser fra tilsynsmyndighetene har dessverre vist at mange eldre har vært henvist til egen bolig eller omsorgsbolig i påvente av sykehjemsplass. Omsorgstilbudet for eldre må være helhetlig og fleksibelt og inneholde ulike botilbud. Det må fortsatt gis statlige tilskudd til å bygge ut den nødvendige kapasiteten i heldøgns pleie- og omsorgstilbud. Også de tilhørende dagaktvitetstilbudene må dekkes av tilskuddsordningen. Mange eldre sliter med ensomhet. En helhetlig omsorgstjeneste må inkludere kultur, aktivitet og trivselstiltak for en meningsfull hverdag og forebygging av ensomhet. Kommunene bør tilrettelegge for ulike boformer for eldre som ønsker en mer sosial boform. 

For å møte fremtidens utfordringer innen eldreomsorgen vil Senterpartiet sette klare kvalitetsmål på tjenestene. De eldre som har behov for omsorg skal ha krav på rett hjelp til rett tid, utført i størst mulig grad av fast hjelper. Vi vil ha en særskilt satsing på forebyggende helsetiltak blant eldre i kommunene og på økt kapasitet og kvalitet i hjemmetjenester/åpen omsorg. Senterpartiet vil bygge ut ordningen med ”forsterkede sykehjem” for å sikre bedre samhandling mellom helsenivåene.

Senterpartiet vil:  

• Gjennomføre en kapasitetsvekst og et kompetanseløft innen eldreomsorgen i kommunene gjennom å styrke kommuneøkonomien og sette krav til kvaliteten i tilbudet. Ansatte må sikres rett og plikt til gjennomføring av videreutdanning og kompetansehevende tiltak. Desentraliserte tilbud er viktig for å nå dette målet.
• Sikre rekruttering og gi de ansatte bedre arbeidsvilkår gjennom blant annet å tilby større stillingsprosenter og fjerne uønsket deltid. 
• Bygge ut tilstrekkelig med omsorgsboliger, sykehjemsplasser og dagtilbud. Boligtilbudet må være fleksibelt. Minst 15 prosent av sykehjemsplassene bør reserveres for kortidsopphold/avlastning.
• Øke legedekningen blant annet med geriatere og øke annen bemanning på sykehjem.
• Ha botilbud som bidrar til økt aktivitet og sosial omgang og motvirker ensomhet blant eldre, Slike alternative boformer kan eies av de eldre selv slik at de selv kan bestemme hvordan de vil ha det i sin alderdom.
• Ha flere aktivitørstillinger og etablere et bedre kulturtilbud for eldre gjennom en styrking av ”Den kulturelle spaserstokken”. Dagaktiviteter også for hjemmeboende må inkluderes i ordningen.
• Støtte opp om frivillighetssentraler, eldresentra og andre forebyggende tiltak. Det bør være frivillighetssentraler i alle kommuner. 
• Styrke allmennmedisinen og den faglige kompetansen når det gjelder geriatri, rehabilitering og forebygging.
• At alle kommuner bør gi tilbud om hjemmebesøksordning for eldre over 80 år, for en vurdering av helse- og omsorgsbehov og fysisk tilrettelegging.

8.3.2.  Demens

En økende gruppe pasienter med spesielt behov for et tilrettelagt omsorgstilbud er personer med demens og deres pårørende. Senterpartiet mener det er avgjørende å utvikle og styrke demensomsorgen slik at kvaliteten i tilbudet heves. God demensomsorg innebærer tidlig diagnostisering, hjelp og bistand til å kunne bo hjemme så lenge som mulig, og tilrettelagte sykehjemstilbud eller bofellesskap ved behov. Personer med demens må møtes med respekt.   Helsearbeidere må sikres økt kompetanse om demens gjennom opplæring og videreutdanning.   Gruppen med yngre demente må ha rett til et tilpasset omsorgstilbud. Hjemmeboende må få tilbud om tilrettelagt dagtilbud i sitt nærmiljø. Rettsikkerheten til personer med demens må klargjøres og sikres gjennom en ny nasjonal standard. De pårørendes situasjon, rettigheter og medvirkning må også bedres. 

8.3.3.  Omsorgslønn 

Senterpartiet vil ha en gjennomgang av omsorgslønnsordningen. Vi vil styrke rettighetene og legge bedre til rette for dem som velger å selv utføre pleie av eldre, syke og funksjonshemmede i nære relasjoner. Omsorgslønn må være et reelt valg for den enkelte, og ikke en konsekvens av manglende tilbud fra det offentlige. Staten skal dekke minst 50 prosent av kommunenes utgifter til omsorgslønn.  

8.3.4.  Forsterkede sykehjem

Altfor mange eldre opplever ved sykdom å bli sendt frem og tilbake mellom sykehus, hjem og de lokale omsorgs- og helsetjenestene. Senterpartiet vil derfor innføre en reform med forsterkede sykehjem. Dette er egne institusjoner eller avdelinger som er forsterket med bred medisinskfaglig kompetanse med høyere legedekning og spesialisert kompetanse blant de ansatte. Et forsterket sykehjem vil kunne ferdigbehandle eldre pasienter som har vært innlagt på sykehus og sikre et bedre tilbud for eldre som har behov for tett oppfølging etter sykehusopphold. Utbygging av ”forsterkede sykehjem” vil hindre reinnleggelser, optimalisere de eldres helsetilstand og funksjonsnivå, bedre

kvaliteten i kommunens omsorgstilbud og spare helseforetakene for utgifter. Disse sykehjemmene eller avdelingene vil kunne etableres gjennom interkommunalt samarbeid.  ”Forsterkede sykehjem” skal ha et tett samarbeid med både sykehusene og primærhelsetjenesten. De skal være et supplement og komme i tillegg til en generell styrking av bemanning og bedring av legedekningen ved vanlige sykehjem. Kommunene skal ha ansvaret både for organisering og drift, mens finansiering dekkes i et spleiselag mellom kommune og helseforetakene. Senterpartiet vil ha langsiktige avtaler for finansiering av en slik ny landsdekkende ordning. Prinsippet må være at staten ved hjelp av øremerkede midler dekker merkostnadene ut over det en vanlig sykehjemsplass koster.  

8.3.5.  Psykiatri  

Senterpartiet vil ha fortsatt økt satsing på psykisk helsearbeid – særlig knyttet til barn og unge. Senterpartiet vil at det fortsatt skal stilles krav om at veksten i ressursbruk skal være større innen psykiatri- og rusfeltet enn for somatiske sykdommer. Det må stilles mer konkrete krav til faglighet og til økt kvalitet i tilbudet. Mange som blir henvist til psykisk helsevern møter i dag ikke psykiater eller psykologspesialist, noe som igjen kan medføre mangelfull diagnosesetting, behandling og oppfølging. Rettighetene til personer med psykiske lidelser må ivaretas på en bedre måte. Økt kunnskap, holdningsendring og mer brukermedvirkning er viktig for å bedre situasjonen til mennesker med psykiske lidelser. Ventetid for behandling må reduseres betraktelig.  

Det er viktig med et større fokus på forebyggende tiltak innen psykiatri. Spesielt gjelder det tidlig intervensjon i barnehage og skolesammenheng. Gode allmennlegetjenester til mennesker med psykiske problemer er avgjørende for å motvirke et langvarig sykdomsforløp.

Senterpartiet vil:  

• Øke rekrutteringen av psykologer og annet helsepersonell med spesialutdanning innen psykiske lidelser til kommunehelsetjenesten. 
• Sikre helsearbeidere i kommunen økt kompetansen om psykiske lidelser. Det gjelder fastleger, hjemmesykepleie, skolehelsetjenesten m.m.
• Ha lavterskeltilbud i alle helseforetak og økt behandlingskapasitet i tilbudet for akutt psykisk syke.
• Sikre rask vurdering og diagnostisering utført av kvalifisert personell.
• Arbeide for å utvikle nye behandlingsstrategier med sikte på å redusere bruk av tvang i psykiatrien.
• Styrke samhandlingen mellom de distriktspsykiatriske sentraene (DPS) og kommunehelsetjenesten for eksempel med ambulerende team.
• Etablere tverrfaglig skolehelsetjeneste, hvor ulike faggrupper skal være representert, og der en etablerer fast veiledning mellom BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) og skolehelsetjenesten i kommunene.
• Bedre pasientrettigheter for psykisk syke. 
• Arbeide for større åpenhet rundt psykiske lidelser.
• Økt fokus på de psykiske følgene ved bruk av visse typer rusmidler.
• Styrke helse- og omsorgstjenestene til pasienter med kombinert rus- og psykiatriproblematikk.
• Styrke samarbeidet mellom barne-, ungdoms- og voksenpsykiatri slik at overgangen blir lettere for den enkelte.
• Bygge ut tilstrekkelig med institusjonsplasser innen barne- og ungdomspsykiatrien.
• Gi tilbud om oppfølging til pårørende av psykisk sjuke.

8.3.6. Rehabilitering

Alle som trenger det, må få tilbud om rehabilitering etter sykdom. Rehabilitering øker livskvaliteten og bidrar til at pasienter raskere blir selvhjulpne og eventuelt også kan komme tilbake til arbeidslivet.  Senterpartiet vil arbeide for en opptrappingsplan for rehabilitering som etterfølges av konkrete tiltak og reell kapasitetsøkning. Økt kvalitet i tilbudet, styrking av fagmiljøet og rekruttering av fagpersoner er sentrale utfordringer. Spesialisert rehabilitering, som for eksempel gis på Sunnaas for trafikkskadde, må ivaretas. Finansieringsordningene må gjennomgås. Tilbudene ved de private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjonene må sikres med en forutsigbar finansiering. For å sikre en mer individuell tilrettelagt rehabilitering må bruk av individuell plan styrkes. Grønn omsorg/Inn på tunet der rehabilitering knyttes opp mot for eksempel landbruket, er et viktig og nyttig tiltak og må styrkes. 

8.3.7. Egenandeler

Det store flertallet i Norge er godt i stand til å betale for helsetjenestene. Men høye egenandeler på helsehjelp kan hindre grupper med dårlig betalingsevne i å ta kontakt med helsevesenet for sine helseplager. Høye egenandeler kan slik bidra negativt og forsterke de sosiale helseforskjellene i Norge. Senterpartiet ønsker en gjennomgang av egenandelssystemet med sikte på mer differensierte satser, bedre skjerming av utsatte grupper og bedre innretning i forhold til helsepolitiske prioriteringer. Det vil også innebære høyere egenandeler for ”ikke-prioritert” behandling. 

8.3.8. Tannhelse

Senterpartiet vil arbeide for at tannhelse på sikt blir en del av helsetjenestene som dekkes av Folketrygda og at tannlegebehandling legges inn under frikortordningen. Vi vil imidlertid ha flere tiltak på kort sikt for å bedre tannhelsa til større deler av befolkningen og sikre at de som har behov for et bedre tannhelsetilbud fanges opp. 

Senterpartiet vil: 

• Senke terskelen for offentlig støtte og innføre offentlig finansierte tannhelsetjenester for personer i rusmiddelomsorgen, innsatte i fengsel og personer med spesielle behov.
• Ha gratis tannlege fram til fylte 21 år.
• Innføre en større informasjonskampanje rundt god tannhelse i grunnskolen, der et tett samarbeid mellom den lokale tannhelsetjenesten og skolen er elementært.
• Trekke tannlegen mer aktivt med i opplæringen i barnehage og grunnskole for å forebygge tannproblemer.

8.4. Samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

Senterpartiet ønsker å endre strukturen i pasientbehandlingen. Vi vil ha tettere samarbeid mellom de som gir helsetjenestene på alle nivå, og mellom profesjonene i behandlingskjeden. Vi vil gjennomgå den lovmessige og ressursmessige oppgavefordelingen mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og de statlige helseforetakene. Samhandlingen mellom kommuner og helseforetak må lovfestes for å styrke helsetilbudet blant annet innen rusomsorg, eldreomsorg, psykiatri, svangerskapsomsorg og rehabilitering. En slik ansvarsreform skal sikre innbyggerne bedre kvalitet i de lokale helse- og omsorgstjenestene og gi det forebyggende helsearbeidet et kraftig løft. 

Det er avgjørende at man greier å utvikle en helhetlig og sammenhengende behandlingskjede med et forpliktende samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. En ubrutt behandlingskjede fra stedet pasienten befinner seg, gjennom kommunehelsetjenesten til sykehuset er best for pasienten. Senterpartiet vil etablere flere distriktsmedisinske sentre og distriktspsykiatriske sentre og andre intermediære tilbud.  Det er viktig at profesjonene i helsetjenesten deltar i planlegging og tilrettelegging av et helhetlig og sammenhengende helsetilbud og utvikler et bedre partnerskap til beste for pasientene. Kommunene og staten må i større grad styre tilbudene slik at helsesektoren kan utvikle nye løsninger.

Senterpartiet vil: 

• Ha lovbestemt samhandling mellom nivåene
• Utvide det kommunale helsetilbud på nivå som i dag ligger mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
• Ha forsterkede sykehjem med bedre legedekning og bedre samarbeid med sykehuslegene.
• Etablere distriktsmedisinske senter og flere mobile team fra spesialisthelsetjenesten som kan bistå kommunene og primærhelsetjenesten i utredning og igangsetting av tiltak.
• At kommunehelsetjenestens ansvar for forebyggende helsearbeid styrkes blant annet gjennom at lærings- og mestringssentrene blir en kommunal oppgave, eventuelt i samarbeid med sykehus.
• Fjerne gråsonene mellom statlig og kommunal rehabilitering.
• At pasientene skal behandles på rett nivå, til rett tid og med rett kompetanse. Lavest mulig effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet) legges til grunn. Rutiner for innleggelse og utskriving av pasienter må forbedres.
• At fastlegeordningen tilpasses et nærmere samarbeid med sykehusene.
• At kommunelegenivået forsterkes med kompetanse innen geriatri, rus/psykiatri, og samfunnsmedisin. 
• Ha IT-basert informasjonsutveksling der alle ledd deltar.

8.5. Spesialisthelsetjenesten -  sykehussektoren

En sterkere prioritering av forebyggende helsearbeid og av kommunehelsetjenesten og bedre samhandling med kommunehelsetjenesten vil minske presset og redusere behovet for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Ved behov må imidlertid alle sikres tilgang til spesialisthelsetjenester av høy kvalitet, uavhengig av bosted og personlig økonomi. Staten, ved storting og regjering, skal utvikle lover og rammer for en nasjonal helsepolitikk, og ha et overordnet ansvar for ressurstildeling, forskning og utdanning, men driftsansvar og lokal tilpassing må skje gjennom et desentralisert gjennomføringsansvar.  Den medisinske utviklingen går svært raskt. Dette gir oss muligheter til å hjelpe flere. Men vi stilles også overfor vanskelige etiske spørsmål knyttet til behandlingsformer, og hvor ressursinnsatsen skal settes inn. Det må foretas avveininger mellom hvilke tjenester som skal være det offentliges ansvar, og hvilke tjenester som ikke skal være det. Senterpartiet vil fortsatt styrke tilbudet innen psykiatrien og ha økt fokus på geriatri (eldremedisin), rehabilitering, rusomsorg og helsetjeneste for kronikere.  

Senterpartiet var i mot statliggjøringen av sykehusene. Målet om styrket samarbeid med kommunehelsetjenesten, aksept for variasjoner ut fra lokale forhold og hensynet til demokratisk styring forutsetter en desentralisert sykehusstruktur og direkte folkevalgt styring av sykehusene. Derfor mener Senterpartiet at sykehusene må overføres til regionalt folkevalgt eierskap.  Senterpartiet vil at det skal gjennomføres en grundig evaluering og omlegging av foretaksmodellen. For å styrke den politiske styringen av sykehusene, skal Stortinget hvert fjerde år behandle en langtidsplan for spesialisthelsetjenesten med investeringsprioriteringer. Lokale myndigheter må bli direkte involvert gjennom en bred høringsrunde før behandlingen.

8.5.1.  Sykehusøkonomi 

Senterpartiet vil at regnskapsloven skal gjelde for spesialisthelsetjenesten slik at helseforetakene har et helhetlig ansvar for både investeringer og drift. De økonomiske forutsetningene i hele behandlingskjeden må ses i sammenheng og i samsvar med de målsettingene som skal gjelde. Senterpartiet mener det må være en sammenheng i bevilgningene til investeringer, utstyr og drift slik at eier og de enkelte sykehus kan forvalte budsjettmidlene på en måte som fremmer kvalitet og effektivitet i helsetjenesten. Finansieringen av sykehusene skal kombinere hensynet til likeverdig pasientbehandling uavhengig av lidelse og bosted, samtidig som det stimuleres til effektiv ressursutnyttelse.

Senterpartiet vil: 

• At andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) ikke skal overstige 40 prosent. 
• Skille mellom sykdomstilfeller hvor ISF egner seg, og hvor det ikke er anvendelig – eksempelvis ved sammensatte og kroniske sykdommer og innenfor psykiatri og rus. 
• Utvikle finansieringsordninger for kroniske sykdommer, psykiatri og rus som fremmer større fokus på og mer effektiv behandling av disse pasientene.
• Motarbeide byråkratiseringen og statlig detaljstyring i norsk helsevesen.

8.5.2. Lokalsykehus - for en desentralisert sykehusstruktur

Senterpartiet vil at behandling alltid skal tilbys på lavest mulig omsorgsnivå, nærmest mulig pasientens hjem. 50-70 prosent av alle akuttinnleggelser kan behandles på lokalsykehusnivå. Et helsevesen med en desentralisert sykehusstruktur er mest hensiktsmessig, gir nødvendig nærhet til

brukerne og bedre muligheter for samarbeid mellom sykehusene og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.   Lokalsykehusene utgjør derfor en viktig del av spesialisthelsetjenesten, og spiller en grunnleggende rolle når det gjelder å gi folk trygghet i hverdagen. Særlig viktig er akuttmottakene, ambulansetjenesten og fødeavdelingene. Akuttfunksjoner, ambulansetjenester og tilbud til fødende må opprettholdes for å gi innbyggerne nærhet til øyeblikkelig hjelp og det må settes krav til kvaliteten i tilbudet.

Senterpartiet vil:  

• Slå ring om lokalsykehusene. 
• At lokalsykehusene tilføres flere oppgaver. Behandling av mindre spesialiserte sykdommer av stort omfang må desentraliseres i større grad. Høyspesialiserte sykdommer bør motsatt sentraliseres til få, større sykehus for å sikre kvaliteten i tilbudet. 
• At fødetilbud må opprettholdes ved alle lokalsykehus.
• Utvikle tilbud om distriktsmedisinske sentra.
• At eldres lidelser får større fokus på lokalsykehusene gjennom styrking av geriatrisk kompetanse.

8.5.3. Høy kvalitet

Det skal være høy kvalitet i behandlingen. Dette krever satsing på forskning og utdanning, og en differensiering og ny funksjonsfordeling av behandlingstilbud. Korte ventetider, rett behandling og god pasientoppfølging må sikres.  

Utdanning av helsepersonell må ta hensyn til at vi står foran økte behov innen geriatri, rehabilitering og psykiatri. Vi vil få flere kronikere og eldre med et sammensatt sykdomsbilde. Akuttilbudet må ses i sammenheng med kvaliteten i det prehospitale tilbudet. En høyspesialisert ambulanse med tilstrekkelig kompetanse er en viktig del av akuttilbudet. Spesialisthelsetjenesten må tilby en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselstjeneste. Den kommunale jordmortjenesten må videreutvikles for å sikre et sammenhengende og godt faglig tilbud til de fødende.   Bruken av alternativ behandling er økende. Det må satses mer på forskning og informasjon om helseeffekter og mulige bivirkninger av alternativ behandling.

Senterpartiet vil:  

• Ha en akuttberedskap av høy kvalitet i hele behandlingskjeden som sikrer pasientene rask og god akuttbehandling.
• At ny oppgavefordeling sikrer god kvalitet i tilbudet ved de ulike sykehusene.
• At utdanningskapasiteten av leger, sykepleiere, hjelpepleiere og annet sykehuspersonell tilpasses behovet.
• Bygge ut ambulansetjenestene slik at tiden fra man trenger hjelp til man er under kyndig behandling reduseres. 
• Sikre ei god jordmortjeneste både ved oppfølging gjennom svangerskapet og ved transport i områder med avstander til fødeavdeling, og ha samarbeid med fødeavdelingene ved sjukehusene der det er hensiktsmessig.
• Gjennomføre en studie av den norske spesialisthelsetjenesten. Oppgaven skal utføres av eksterne, internasjonale eksperter.
• Styrke arbeidet med organdonasjon slik at donorpotensialet blir utnyttet og behovet for organdonasjoner blir dekket.

8.6. Etiske konflikter fra livets begynnelse til livets slutt  

Et befruktet egg er spiren til et nytt liv. Samfunnet har plikt til, gjennom lovgivning og på annen måte, å gi det ufødte barnet og kvinnen egnet beskyttelse.   Døden i høy alder er den naturlige avslutning av livet. God hjelp i den siste levetiden gir trygghet og livskvalitet også i denne fasen. Pleie, omsorg og lindring av smerte og andre plager er nødvendig. Flere bør få anledning til å dø hjemme eller på sykehjem. Unødvendige sykehusinnleggelser skal unngås. Forsterking av sykehjem kan bidra til dette.   Bio- og genteknologien må møtes ut fra den grunnholdningen at alle mennesker har rett til liv, uavhengig av utviklingsmuligheter og evner. Lovverket innenfor bio- og genteknologien må ivareta de positive mulighetene som ligger innenfor dette feltet, samtidig som det settes klare grenser for hva som er etisk, medisinsk og ressursmessig akseptabelt. Bruk av stamceller og terapeutisk kloning kan bli en ny måte å helbrede alvorlige sykdommer på. Med den rivende utviklingen som skjer innen bioteknologisk forskning, er det viktig at nye problemstillinger og kunnskap blir gjort tilgjengelig og lagt fram for åpen debatt.   

Senterpartiet vil: 

• Gå imot bruk og forskning på befrukta egg, fostervev og aborterte fostre hos mennesket.
• Ha en restriktiv politikk når det gjelder bruk av stamceller, genteknologi, men åpne for unntak når det gjelder diagnostikk for alvorlige, arvelige og livstruende sykdommer. 
• Gå i mot terapeutisk kloning og genterapi. 
• At fostervannsdiagnostikk bare skal tilbys risikogrupper.
• Videreføre dagens abortlovgivning.
• Bygge på hospice-filosofien som tilbud til døende. Det innebærer å gi all behandling som kan lindre, og pleie og omsorg som retter seg mot de fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behovene til pasienten.
• Ikke tillate aktiv dødshjelp.
• Lovregulere bruk av organer og vev fra døde personer.
• Bedre informasjonen om organdonasjon, slik at folk kan ta et standpunkt og registere seg så tidlig som mulig.
• Ha en restriktiv bruk av DNA-opplysninger i offentlig virksomhet og forbud mot bruk av slike opplysninger i kommersiell virksomhet.

Til toppen