I dagens Norge er det få som ikke har telefon og mail. Vi bruker det flere ganger daglig og kan ikke tenke oss et liv uten.Ved at data blir lagret hver gang vi bruker elektroniske sendere er det lett å ha kontroll over hvor vi befinner oss og hvem vi kommuniserer med til nærmest enhver tid. Dette er en trussel mot personvernet og vår rett til å kommunisere uten at staten følger med på hvem vi kommuniserer med. Mye tyder på at dette bryter både med den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Norges Grunnlov. Også vår juidiske rett med å være uskyldig inntil det motsatte er bevist kan bli truet. Datalagingsdirektivet gir mulighet for mistanke før hendelse.

Hvis man skal lagre hvilket nummer du ringer til og hvem du sender SMS og mail til, samles mye informasjon. Hvor denne informasjoen lander er foreløpig usikkert. Telenor har for eksempel gitt uttrykk for at de vil ha sine lagringsservere i Israel. Det fins ingen  garanti for at lagringen ikke vil gå på anbud og ende hos utenlandske selskap og utenfor rekkevidden av Norske sikkerhetsregler.

Ser man tilbake til 2000, før terrorangrepene i London, Madrid og New York, var det bare i ikke-rettsstater, altså diktaturer, man hadde overvåkning på en slik skala som direktivet vi demonstrerer mot idag har. Vår justisminister, Knut Storberge, vil ikke gi noen garanti for at den eventuelle dataene som blir samlet inn i Norge ikke kan komme på avveie og bli misbrukt av for eksempel kriminelle eller andre stater.

- Senterungdommen oppfordrer direktivmotstanderne i Arbeiderpartiet og Høyre til å følge sin samvittighet og si nei til krenkingen av personvernet til det norske folk.

Eirin Stave Samuelsen,

leder Vest-Agder Senterungdom