Jeg heter Hilde og er akademiker, selvstendig næringsdrivende, høgskolelektor og mor. Uansett hvilken av disse rollene jeg har så er jeg opptatt av kunnskap. Både at vi har mest og best mulig kunnskap, men også hvordan vi bruker denne kunnskapen. Vi må bruke kunnskapen i gode analyser for å finne ut hvilke teknologi vi skal bruke og hvor vi bør konsentrere forskning og utvikling for å bruke ressursene våre best mulig.

I Vestfold sloss vi på mange fronter. Vi har noe av landets beste matjord, Vi har et aktivt fiske og et sterkt næringsliv med mange kunnskapskrevende arbeidsplasser. Med tanke på dette næringslivet er jeg veldig glad for at det nå blir gjort noe med plan- og bygningsloven, selv om dette kanskje var plan B.

Det er stor konkurranse om kunnskap og folk i dag, og vi er avhengige av at folk har et nærmiljø og levekår som gjør at de blir!

Da kan vi ikke ha det slik som nå, at jeg må sende sønnen min på fisketur med en formaning om å passe seg for olja!  For slik har vi det på Tjøme akkurat nå. På grunn av isen har det vært vanskelig å få oversikt over hvor mye olje som har kommet til Vestfold, men i helga gikkk det ut varsel om at dersom du kommer over oljesøl må du ikke komme borti den, men varsle kommunen slik at de kan sende folk for å rydde opp.

Vi som bor i disse områdene vet at vi har et vanskelig farvann, men inntil nylig så vi på de store skipene som gikk forbi i trygg forvissning om at det var los om bord. – og så var det ikke det likevel!

Vi må styrke oljevernberedskapen i Oslofjorden, forbedre teknologien, finne nye metoder for å fjerne oljesøl og ikke minst stramme inn på mulighetene for dispensasjon for losplikta. Vi må igjen bli trygge på at det er los om bord!

Vi må ta vare på de kvalitetene som gjør Vestfold til et av landets mest populære rekreasjonsområder.

Vi må legge til rette for at arbeidstakere i kunnskapsbedriftene våre blir. Dette må vi gjøre slik at også bønder og fiskere fortsatt har et levebrød.

Politikk er ikke bare det muliges kunst. Det må være noe mer. Politikk må handle om å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag (C.J. Hambro)