Takk for god prosess. Takk for stort engasjement. Takk for mange forslag. Senterpartiet har gjennom det siste året vurdert, diskutert og forhåpentligvis forbedret en rekke standpunkt i tråd med «tida og tilhøva» som det står i Fjellovens §2. Vi har i aller høyeste grad vist at det bobler i engasjement og ideer, og at takhøyden definitivt er tilstede for å diskutere det meste. For min egen del synes jeg politikk er på sitt mest spennende når meninger brytes, når man lærer noe og når standpunkt kanskje endres.


1. Dette er et program for forandring – et program for å ta Norge inn i en ny tid.
Motstand mot reformer som ikke virker, reformer som sentraliserer, byråkratiserer og gjør ting dyrere er ikke reaksjonært eller bakoverlent. Det er tvert imot riktig og viktig.

Norge styres nå gjennom detaljerte mål og rapportering av mer eller mindre målbare resultat oppover i systemet. Det er som å styre en bil gjennom å se i bakspeilet.  Vi liker å si at tillit er noe av det viktigste vi har i Norge. Tillit mellom folk forklarer hvordan vi kan ha en generøs velferdsstat og et effektivt arbeidsliv. Så hvordan har det blitt slik at vi tror at staten og offentlig sektor styres med utgangspunkt i at folk ikke gjør jobben sin og trenger kontinuerlig kontroll gjennom nitidig dokumentasjon av alt som blir gjort?

Jeg mener dette påvirker oss mer enn vi tror. For det avgjør hva det er som skaper suksess og hvem det er som lykkes. Tidligere var suksess en funksjon av at man hadde fått til noe, skapt resultater enten det var en veldrevet skole eller oppstarten av en vellykket bedrift.

I dag er suksess i ferd med å bli det samme som at du kan dokumentere at det ikke er gjort noen feil. Og om det har gått feil er det heller ikke så viktig, så lenge du kan dokumentere at det ikke er din feil. Om du er lærer, sykepleier, dokter eller bonde. Først og fremst er de fleste av oss opptatt av å gjøre en god jobb og få utrettet noe. Lære barna noe, gjøre syke friske, eller produsere mat. Rapportering, byråkrati og kontroll må holdes på et minimum, ikke bli stadig mer omfattende. Det river ned tilliten, reduserer kvaliteten og gjør tjenestene dyre og ineffektive.

Vi trenger derfor en tillitsreform – en annen måte å styre Norge på. Beslutninger og makt må flyttes dit folk bor og arbeider. Vi må ta utgangspunkt i at folk ønsker å gjøre en god jobb og gi dem tillit og frihet til å løse oppgavene på best mulig vis. Derfor er den såkalte nærpolitireformen ikke bare et praktisk spørsmål om antall tjenestesteder og tilstedeværelse. Det er også et verdispørsmål som forteller noe om ideologi og tilnærming til offentlig sektor og tjenesteproduksjon.

Vi vet alle at de nå foreslår å legge ned 126 tjenestesteder over hele landet. Også her trekker staten seg tilbake fra distriktene og lokalsamfunnene. Ordensmakten er i ferd men å bli et fenomen forbehold byer og større tettsteder på kveld og helg.

Samtidig vokser Politidirektoratet i Oslo, nå er de rundt 300 stykker.
Da jeg var OEDmin, var departementet på 150 ansatte. Siden 2013 har FrP sikret en vekst i Politidirektoratet som er på størrelse med hele OED! Dette har tre sider.  Det ene er kostnadssiden – dette er selvsagt svært kostbart.
Det andre er at dette er dyktige folk som gjør jobben sin – kontrollere og etterspørre dokumentasjon fra stadig færre politidistrikt. Dermed skapes det minst like mye jobb og kostnader i politidistriktene knyttet til å dokumentere og rapportere oppover. Det tredje er at dette dermed også reduserer kvaliteten på selve tjenesten. Terroren 22 juli demonstrerte mange svakheter med norsk beredskap. Mangel på administrasjon var ikke en av dem.

Men mangel på stedlig ledelse og en kultur for å ta ansvar ble synlig for oss alle sammen. Sp er ikke alene om å mene dette. De gjør dette i Danmark, de gjør dette i Sverige. Vi trenger modernitet, tillit og utvikling – ikke regjeringens gammeldagse, ineffektive og kostbare reformer.

Vi har målt hva folk mener om dette og spurt:
Statsbyråkratiet vokser, og det blir mer kontroll og rapportering.
Er dette en nødvendig utvikling?
19% svarer ja, 49% svarer nei.
Regjeringens velgere er enda klarere, 19% ja og 57% nei.
Våre velgere, 11% ja, 68% nei.

Det er med andre ord mere sunt bondevett her ute enn regjeringen tror.
Dette handler også om å gjøre hverdagen enklere for folk flest og sette grenser for hva det offentlige har noe med. Desentralisering og selvstendige individer betyr også myndige og frie mennesker som får bestemme selv.
Det er mye dokumentasjon, mange planer og svært detaljerte krav som skal etterfølges. Vi må gjøre hverdagen lettere for folk og bedrifter ved at man får bestemme mer selv. Det gjelder bygging av hus, nydyrking av jord, etablering av bedrifter. Det må bli mindre byråkrati og kontroll. Vi må derfor se på hva vi kan gjøre for å gjøre det enklere og rimeligere og bygge hus i distriktene: Det handler om tilgang på areal, ja til spredt boligbygging, også i strandsonen.

Det handler om færre krav og det handler om at folk som vil må få gjøre mer selv. Sanner har forenklet PBL noe, men det gjelder ikke i LNF områder, med andre ord er 95 % av Norge unntatt.
Vi tror på at hele Norge må få realisert sine muligheter og energi – ofte handler det bare om å si ja, eller la folk bestemme sjøl.

Det synker inn en stadig sterkere erkjennelse om at norsk beredskap må styrkes.
Trusselbildet utvikles stadig, men konklusjonen ligger fast. Vi trenger mer beredskap, sterkere beredskap og en tilstedeværende beredskap over hele landet – kort oppsummert med HVs gamle slagord: Over alt – alltid!
Det handler om alt fra å sikre forsyningslinjer og matvareberedskap til å sikre kritisk infrastruktur i en mulig nødsituasjon. Digitaliseringen av det norske samfunnet gjør oss også til et stadig mer sårbart samfunn. At radioen forsvant i Nord Norge på grunn av en gravemaskin i sør – er ikke tillitsvekkende for å si det forsiktig.


Vi skal være forsiktige med å si at en ny sikkerhetspolitisk situasjon krever større militære kapasiteter i seg selv. Men det er alltid klokt politikk å ha en kritisk militær kapasitet tilpasset den verden vi lever i. Regjeringa sin langtidsplan for Forsvaret passer ikke til den verden vi lever i. Den svarer ikke på behovet. Vi kan ikke akseptere en ytterligere nedbygging og svekkelse av vårt territorielle forsvar. Vi kan ikke akseptere store endringer i HV og Hæren før landmaktutredningen er lagt frem. Senterpartiet går inn for en reel styrking av nasjonal og lokal beredskap på alle plan. Og vi skal bygge Forsvaret opp, ikke ned. Vi skal ivareta våre forpliktelser gjennom NATO ved å øke forsvarsbudsjettet til 2% av BNP innen 2024.


Vi skal ha et større HV, ikke mindre. 50 000 soldater istedenfor 35 000. Egen HV utdanning og et fortsatt nært bånd mellom folk og forsvar. Dette er et godt program for hele Norge. Med unntak av ulven, der må vi være ærlige nok til å innrømme at den kommer dårlig ut. Det har jeg hørt at ulven selv også har forstått, etter hvert som folk nå melder seg ut av Høyre melder ulven seg inn. Nå sist Slettåsreviret.


2. Dette er et program som prioriterer.
Om alt er like viktig er det i realiteten ingen prioritering.
Det er derfor også innsparingsforslag i programmet. De er ikke lagt inn fordi det ikke er hyggelig å bruke penger på alle gode formål. Men fordi vi fra

Programkomiteen har ment at noen ting er viktigere enn andre, har vi pekt på noen ting vi mener er mulig å prioritere bort. Bruken av oljepenger går i kjernen av denne diskusjonen.I den grad politikk er å prioritere knappe ressurser har Regjeringen strøket til eksamen. Oljepengebruken er nesten doblet under sittende regjering og utgjør nå 226 mrd, eller om lag 17 % av statsbudsjettet.

Når Regjeringen i de neste 6 månedene kommer til å skryte av at de har bevilget mer til alle gode formål samtidig som det er gitt store skattelettelser til de som har mest er det fordi de har brukt mer oljepenger enn noen andre før dem i historien.

For første gang tatt penger ut av det som er vår felles pensjonskasse.
Denne økningen kan ikke fortsette og vi som politikere må forberede oss på å prioritere. Så derfor foreslår vi blant annet:
- Endring i elbilstøtten slik at man får et fast støttebeløp uansett hvilken bil som kjøpes. En vanlig elbil skal ikke bli dyrere. I dag får man mer støtte jo dyrere bilen er. Det er slik vi ser det mer fornuftig å sette inn ressursene på vanlige elbiler for vanlige folk fremfor kostbare og tunge biler til de av oss som tjener aller mest.
Det vil være bedre og mer effektivt for miljøet, og det vil styrke fordelingsprofilen av offentlige midler.

Vi foreslår i tillegg at lokale myndigheter skal bestemme om bruksfordelene skal videreføres. Om Oslo kommune vil fylle sine kollektivfelt med elbiler er det en sak for dem.

- Vi foreslår innføring av skolepenger for utenlandsstudenter, med unntak av studenter fra utviklingsland.

Norge er ett av svært få land som gir gratis utdanning til utenlandske studenter. Norske studenter er nødt til å betale for seg når vi drar utenlands, da er det også rimelig at de betaler når de kommer hit.

- Det er viktig med norske studenter ute og utenlandske studenter hjemme. Men det hadde vært hyggelig om de som kommer hit ønsker det fordi det norske samfunnet er spennende, våre utdanningsinstitusjoner er av høy kvalitet og fordi de mener at det er noe å lære her – ikke bare fordi det er gratis. Det er ingen grunn til at norske skattepenger skal brukes til å betale utdanningen til ungdom fra velstående familier fra velstående land.

- Omlegging av trosstøtten. Vi foreslår at støtten skal beregnes med utgangspunkt i norsk statsborgerskap. Her er det mange sterke meninger.

Men husk; statsstøtten til de politiske partiene er en funksjon av valgresultat og dermed statsborgerskap. Husk at vi trenger bedre kontroll med disse pengene, det har saken med den Katolske kirken vist. Husk også at likebehandlingsprinsippet er dratt langt nok allerede – i dag utløser vedlikehold av de fleste kirker støtte til alle andre trossamfunn. Å ta vare på kirkene våre er like mye kulturminnevern som det er trosstøtte.

Og husk at Sp ønsker å oppgradere betydningen av statsborgerskapet og at de som flytter hit skal søke norsk statsborgerskap om de ønsker å være her. Da må statsborgerskapet bety noe.

- Mindre byråkrati og færre direktorat. Ressursene må brukes til tjenesteyting, ikke til administrasjon. Vi skal legge ned Politidirektoratet, og jeg mener det skal betegnes som en godt start. Mindre administrativ kontroll, mer politisk styring og bedre tjenester.

For noen år siden tror jeg de fleste samfunnsinteresserte mennesker visste hvilke direktorater vi hadde. De var NVE, Helsedirektoratet og noen til. I dag er jeg usikker på om alle statsrådene vet hvilke direktorater og kompetansesenter de har ansvar for. Sittende justisminister var i alle fall ikke kjent med det da han tiltrådte.

3. Hvorfor disse prioriteringene?

Ikke fordi at det hver for seg ikke er gode formål eller mulig å argumentere for at det burde fortsette som før. Men vi mener noen ting er viktigere:

- Mer penger til vei og annen infrastruktur. Vi skal bygge landet både fysisk og digitalt. Vi har større ambisjoner enn regjeringen og vil ha en reell satsing i hele landet. Det koster penger.

- Garantere for gode lokale tjenestetilbud over hele landet. Kommuneøkonomien skal være god nok til at tjenestetilbudet i grendene ikke raseres gjennom nedleggelser av skoler og sykehjemsplasser.

Og det skal være et likeverdig tjenestetilbud til alle, uansett hvor du bor og hvem som styrer kommunen du bor i.

Dette er aktualisert på flere vis av sittende Regjering. Det ene er selvsagt en vridning i inntektssystemet som systematisk prioriterer sentrale strøk. Det skal vi ordne opp i. Men de har innført et nytt prinsipp:

Vi har blitt kjent med begrepet «ufrivillig enslige», da snakker vi om kommuner – ikke ungkarer.

Om kommunen du bor i ikke gjør som regjeringa vil, blir du straffet på pungen. Og jeg snakker fortsatt ikke om ungkarer… Når vi vinner valget skal vi avskaffe dette tullet og sikre alle et like godt tilbud. Også folk i kommuner som har stemt frem en H ordfører.

- Ivaretakelse og oppbygging av akuttilbud ved lokalsykehusene våre.

- Mer penger til forsvar. 2% målet skal nås innen 2024 og HV skal økes til 50 000 soldater istedenfor å reduseres til 35 000. Dette alene vil koste 13 mrd i året.

- Øke engangsstøtten ved fødsel til 100 000 kroner for de som ikke har opptjent rettigheter i folketrygden og på den måten utligne en urettferdighet ovenfor de som setter barn til verden utenfor arbeidslivet.

4. Dette er et program for mindre forskjeller.
Vi skal ha et godt og fullverdig system for de som trenger det mest. Jeg mener at man kan måle et samfunns sivilisasjonsgrad ut fra hvor godt vi tar oss av de svakeste. Trygdeordninger du kan leve av når det er nødvendig og et skikkelig helsetilbud for alle er derfor avgjørende. Så må de som kan jobbe, jobbe.
Videre:
- Ta vare på og utvikle vårt progressive skattesystem.

Et like forslitt uttrykk som grønt skifte er såkalt «grønn skatteveksling». Når Høyrepolitikken kamufleres som miljøpolitikk og man reduserer skattene for de som tjener mest og øker avgiftene for alle sier vi nei.

Når avgifter innføres for å berge miljøet, men det egentlig er for å sikre statsfinansene uten at de virker sier vi nei. Plastposeavgift og flyseteavgift er to eksempler på hva denne regjeringen har gitt oss sammen med Venstre. Det er dyrt, det virker ikke og det skader norske arbeidsplasser. Så vi sier nei, og det skal vi fortsette med. Vi foreslår i dette programmet skattelette for lavere og midlere arbeidsinntekter.

Det vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide uten at det går utover de som går på trygd. Med vårt program skal vanlige folk få skattelettelser – de som tjener mye må betale mer. Det er jamstilling i praksis.

- Videreføre formueskatten, men endre den slik at den i større grad stimulerer til investeringer og verdiskaping.

5. Dette er et program for fortsatt nasjonsbygging.
Vi som bor i Norge må ha mer felles enn geografien. Tillit mellom ulike samfunnsgrupper er avgjørende for å ta vare på velferdsstaten vår og samfunnet slik som vi kjenner det i dag.  Parallellsamfunn og utenforskap finnes det mange eksempler på ikke langt fra våre grenser. Det må ikke få skje her. Derfor må nasjonen vår stadig utvikles og tilpasset tida vi lever i. Det er ikke uttrykk for en usunn og ekskluderende nasjonalisme. Tvert i mot. Vi viderefører arven etter Wergeland og Bjørnson. Vårt prosjekt er et inkluderende og frigjørende prosjekt, tuftet på fremtidsoptimisme og fellesskap.

Derfor må vi:
- Ta et krafttak for integrering.
- Ha klare forventinger til de som kommer, og oss selv, knyttet til deltakelse.
- Hindre større forskjeller.
- Ta vare på og skape felles arenaer.
- Legge til rette for åpenhet og samtale rundt kultur og verdispørsmål.
- Ikke være naiv. Av og til må trollet trekkes fram i sola.


Og dere, vi vil bli forsøkt stemplet for dette. Det skal vi ta det med stor ro og ikke la oss vippe av pinnen. Nasjonalstaten har fått en renessanse etter 25 år med globalisering, liberalisering og maktflytting fra folkevalgte organ til overnasjonale organisasjoner utenfor demokratisk kontroll. Det er fordi folk opplever at det ikke er andre alternativ om vi skal kunne påvirke egne liv, sikre frihet og trygge rammer rundt alle livets faser. Og det er Senterpartiet som har størst troverdighet og eierskap til nasjonalstaten i Norge, det skal vi være stolte av.

6. Dette er et program for en ansvarlig og jordet klima og næringspolitikk.

- Ikke gjøre ting som ikke virker, er kostbare og flytter arbeidsplasser ut av Norge.

- Satse på skogen og biologiske ressurser. Skogen alene fanger netto nesten halvparten av norske klimagassutslipp. Men det regnes ikke med. På den andre siden bruker samfunnet milliarder av kroner hvert eneste år på industriell co2 rensing. Fotosyntesen gjør jobben for oss. Hva om vi hadde brukt ressursene på norsk teknologi og ressursutnytting istedenfor å sende pengene ut av landet?

- Det er behov for en praktisk og jordnær tilnærming i disse spørsmålene. Sikre aktivitet i Norge og gjøre de tingene som faktisk virker.

7. Så er det EØS avtalen folkens.
Den har gått fra å være et nødvendig onde, en nest beste løsning på veien mot medlemskap, en avtale selv de mest ihuga ja folka kunne kritisere fordi alternativet var medlemskap. Etter Brexit har pipa fått en annen lyd:
Nå finnes det ikke noen tenkelig, bedre avtale enn EØS avtalen. Og vi er helt avhengig av den uansett – og EU er veldig greie som lar oss betale noen milliarder for at de får tilgang på våre markeder, vår energi og at deres regler gjøres gjeldende i Norge uten knyst fra Stortinget eller andre folkevalgte organ.
Årsaken er selvsagt at det nå kommer til å komme opp et nytt alternativ, en tredje vei.


Det vil bli en avtale mellom Storbritannia og EU som kan komme til å fremstå som mer attraktiv enn den avtalen vi har i dag. Britene sa nei til EU av mange av de samme årsakene som vi. De vil bestemme selv, de vil kontrollere egen samfunnsutvikling.


Nå må regjeringen følge opp norske interesser og det som skjer tett. Og uansett hva ja-siden sier – denne debatten kommer opp. Da skal vi være best forberedt og de som legger premissene. Også her vil vi bli forsøkt herset med og latterliggjort. Det skal vi ta med den samme roen. Det er vi som står på trygg konstitusjonell grunn, det er vi som forsvarer folkestyre og egen suverenitet.

Dette her er et program for styring og utvikling av det norske samfunnet de neste fira åra. Vi skal i regjering. Men det peker utover fireårsperioden og videre inn i framtida. Sp er et parti for trygg og ansvarlig styring av Norge. Vi skal sammen forme framtida.

På en ungdomslagsfane fra Følling grendehus sto det:
Høgare tankar
Hjarta som bankar
Då veks det fram ei sterkare ætt.

Sp trur på det norske, inkluderende fellesskapet, det er vi som har trua på hele Norge.