Meny
Bli medlem

10 bud for en ny norsk integreringspolitikk

Sist endret: 27.09.2020
Etter initiativ fra Tankesmien Agenda har politikere fra Sp (Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim), Ap, Krf, Venstre og SV og forskere jobbet sammen for å lage en ny og bedre integreringspolitikk.
 
 
Bård Vegar Solhjell, stortingsrepresentant SV
Jette F. Christensen, stortingsrepresentant og sentralstyremedlem Arbeiderpartiet
Dagrun Eriksen, nestleder Kristelig Folkeparti
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, nestleder Senterpartiet
Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant Venstre
Roger Bjørnstad, sjeføkonom Samfunnsøkonomisk Analyse
Hanne C. Kavli, seniorforsker Fafo
Simen Markussen, seniorforsker Frischsenteret
Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for Samfunnsforskning
Marte Gerhardsen, leder Tankesmien Agenda
 
Vi trenger en ny integreringspolitikk. Samfunnet vårt er i endring. Mye går bra når nye mennesker kommer til Norge. Men vi har også store integreringsutfordringer som vi må ta på alvor.

De siste årene har det kommet store grupper fra andre land som skal leve livene sine som medlemmer av det norske samfunnet. For å lykkes med integrering må vi gjøre mange ting på en gang: Vi må tilrettelegge bedre, stille flere krav og fjerne barrierer som hindrer enkeltindivider i å delta og leve frie liv i det norske samfunnet.

I løpet av våren har representanter for fem partier som representerer flertallet i norsk politikk jobbet sammen med våre fremste forskere på feltet for å lage en ny og bedre integreringspolitikk. Vi presenterer den i ti bud for en bedre integrering:
 
  1. Integrering fra dag én
  2. Rask og spredt bosetting av flyktninger
  3. Felles verdier for alle
  4. Alle må delta
  5. Arbeidslinja skal styrkes
  6. Bedre kvalifisering for innpass og utvikling i arbeidslivet
  7. Bruk skolen, vår viktigste integreringsarena
  8. Bedre tilbud og tydeligere forventninger til religiøse trossamfunn
  9. Nulltoleranse for rasisme, diskriminering og hatkriminalitet
  10. Aldri parallellsamfunn
 
Integrering fra dag én
Vårt første bud er at integrering må skje med én gang. Ikke alle som kommer til Norge skal bli her lenge. Men integreringstiltak i norske mottak er nødvendig, og bra både for dem som skal bli og dem som ikke skal det. Vi kan ikke godta passivisering, hverken som avskrekkingsstrategi eller som en del av innvandringskontrollen.

Integrering fra første stund og et virksomt liv gjør det lettere å bidra raskere i Norge for det store flertallet som skal bli i landet vårt. Og det vil gjøre det enklere å begynne nye liv i hjemlandet for dem som skal tilbake dit. Vi foreslår derfor at flere skal kunne arbeide med en gang, at opplæring skal bli bedre og starte raskere, og at alle barn skal få barnehageplass.

I dag er det for mye i vårt mottakssystem som tar for lang tid. Forsinkelsene er forståelige, 2015 var et rekordår for asylsøkere til landet vårt. Men det er rom for effektivisering og forbedring.  Vi foreslår raskere saksbehandlingstid og desentralisering av UDI. Kombinert med lettere adgang til midlertidig arbeidstillatelse vil det være viktig både for dem som lever på mottak og for samfunnet vårt.

Det er positivt at private driver asylmottak for å sikre fleksibilitet. Men vi trenger også både kommunale og ideelle aktører i dette arbeidet, i langt større grad enn vi har i dag.

Kommunene må fortsatt ha selvråderett når det gjelder bosetting, men må samtidig forpliktes i større grad enn i dag til å bosette enslige mindreårige og sårbare flyktninger.

Arbeidslinja
Skal integreringen lykkes må alle som bor i Norge opplever at mulighetene er større innenfor enn utenfor arbeidslivet og samfunnet. Vi har en produktiv økonomi med et godt organisert arbeidsliv. Det skal vi ta vare på. Deltakelse i arbeidslivet er et mål i seg selv. Men lavere lønninger på bunnen vil både øke ulikheter og svekke vår produktivitet.

Vi tar derfor til orde for en omfattende kompetansereform. For voksne bør opplæringen flyttes mest mulig ut av klasserommet og kombineres med tiltak innenfor arbeidslivet. Vi foreslår spesialisert karriereveiledning som kan koble talenter og behov, og bedre ta i bruk alle de virkemidlene som finnes.

Vi må også styrke arbeidslinja slik at det blir mer lønnsomt å jobbe for flere. Vi må bort fra ideen om at arbeidsevne er noe man enten har eller ikke har. I stedet må vi ta på alvor at nesten alle kan bidra med noe, men mange kan ikke bidra fullt. Vi foreslår endringer i uførepensjon, slik at også arbeidsevne kan graderes – og gjøre flere mer attraktive for arbeidsgivere.

Felles verdier
Norge er bygd på felles verdier. Lojalitet til grunnloven og menneskerettighetene er en forutsetning i integrering, men det er ikke tilstrekkelig. Den norske samfunnsmodellen bygger på et sterkere og mer omfattende verdifellesskap.

Det som betegnes som «norske verdier» er ikke nødvendigvis unike norske verdier. Likestilling er for eksempel ikke en tradisjonell norsk verdi fra gammel tid. Den har blitt en del av det som er norsk gjennom harde kamper i generasjonene før oss. Men i dag er det en selvsagt del av vårt felles verdigrunnlag, og rettighetene det medfører for den enkelte skal være selvsagte for alle som lever i Norge. Det betyr at alle enkeltindivider, uavhengig av bakgrunn, må beskyttes fra ekstrem sosial kontroll. Det enkelte menneskets rettigheter går foran menneskets tilhørighet til en gruppe.

For eksempel skal vi ikke åpne for kjønnsdelt svømmeundervisning, men sikre lik deltakelse og like muligheter uavhengig av kultur, religion eller kjønn. Både i et barne- og et integreringsperspektiv er bruken av hijab for små jenter ikke ønskelig. Vi vil derfor innføre nasjonale retningslinjer for skolens arbeid for å hindre bruk av hijab i grunnskolen, med særlig vekt på barneskolen. Trossamfunnenes fritak fra likestillingsloven bør også begrenses. Det bør også tydeliggjøres i loven hvilke konsekvenser trossamfunns brudd på annen lovgivning skal ha for mottak av offentlig støtte.

Radikaliseringen av unge muslimer på den ene siden, og fremveksten av høyreekstremismen på den andre, er dypt urovekkende tendenser i dagens Europa. Som samfunn må vi slå hardt ned på all form for diskriminering og hatretorikk mot minoriteter. Vi må heller ikke akseptere tendenser til økt radikalisering og segregering på religiøst grunnlag. Vi foreslår å både tilby bedre opplæring og stille strengere krav til religiøse ledere, i trossamfunn som mottar offentlig støtte.

Vi kan lykkes med integreringen i Norge. Det vil kreve tydelighet om felles verdier og betydelige investeringer i enkeltmennesker og deres kompetanse. De krav vi stiller til andre, må vi også leve opp til selv. Med våre ti bud for bedre integrering legger vi frem en ny retning for politikk på et område som bare blir viktigere i tida som kommer.