Meny
Bli medlem

Aktiv eldreomsorg

Sist endret: 27.09.2020
I det politiske ordskifte diskuterer vi ofte barns behov for mer fysisk aktivitet, og mange slutter opp om målsettingen om 1 times fysisk aktivitet hver dag i skolen. Hvorfor ikke ha lignende målsettinger for eldreomsorgen og ta på alvor også de skrøpelige eldre sine grunnleggende behov for aktivitet?

Av Kjersti Toppe,
Stortingsrepresentant (Sp)

De fleste undersøkelser fra eldreomsorgen peker på dagligliv, måltider, sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene ved dagens omsorgstilbud.

Norsk eldreomsorg har de siste tiårene satset mye på hjemmebasert omsorg og på hverdagsrehabilitering. Når flere bor hjemme lenger, er de som får sykehjemsplass også skrøpeligere enn før og har et omfattende hjelpebehov. Selv om det er ganske innlysende at tilbudene skal individualiseres, skapes ofte et bilde av eldre mennesker på sykehjem som en gruppe med identiske grunnleggende behov, som best møtes med mer pleie og omsorg. Sykehjemmene fungerer da også først og fremst som pleieinstitusjoner. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved både bemanning og kvalitet, men også ved hvilke grunnleggende behov de eldre i sykehjem har og hvordan disse skal ivaretas.

Flere regjeringer har påpekt behovet for større faglig bredde med plass til flere yrkesgrupper i eldreomsorgen. I Primærhelsemeldingen (Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet) omtalte dagens regjering rehabiliteringstilbudet for eldre som kanskje den største rehabiliteringsmessige utfordringen i årene framover. Samtidig er det også det største mulighetsområdet, ettersom det brukes svært store ressurser til kompenserende bistand og pleie til eldre. Vi må ta på største alvor utfordringene med inaktivitet og passivitet i sykehjem. I det politiske ordskifte diskuterer vi ofte barns behov for mer fysisk aktivitet, og mange slutter opp om målsettingen om 1 times fysisk aktivitet hver dag i skolen. Hvorfor ikke ha lignende målsettinger for eldreomsorgen og ta på alvor også de skrøpelige eldre sine grunnleggende behov for(fysisk)aktivitet? Tilbud om 1 times aktivitet hver dag på sykehjemmet, det bør kunne være ett nytt mål. Dette kan være fysisk aktivitet, men også sosial eller kulturell aktivitet. Alt er viktig. Men for å få dette til, må politikken bli tydeligere.

Det er godt dokumentert at fysisk inaktivitet har mange negative fysiologiske, sosiale og psykologiske konsekvenser hos friske, både yngre og eldre. Det er også forskning som underbygger at fysiske øvelser har effekt på funksjon hos sykehjemsbeboere, selv hos de skrøpeligste. Det er dermed ingen grunn til å tro at de med størst funksjonssvikt og hjelpebehov har mindre behov for bevegelse og fysiske øvelser. Det er likevel slik at jo mer hjelpetrengende en person er, desto større utfordring er det for omgivelsene å se muligheter og ivareta behovet for bevegelse.

I en studie av 40 norske sykehjemsavdelinger fra sju ulike fylker konkluderte forskerne med at fysisk og sosial aktivitet fortsatt er på et relativt lavt nivå til tross for gjentatte kampanjer fra helsemyndighetene (publisert i tidsskriftet Sykepleien 26. oktober 2015). Studier viser at et økt antall sykepleiere på sykehjem alltid fører til bedre generell omsorg, men ikke nødvendigvis til mer fysisk og sosial aktivitet blant beboerne. Forskerne bak studien peker på at en forklaring på dette kan være at sykepleiere har konsentrert seg om det medisinske. En annen forklaring kan være manglende tverrfaglighet på sykehjem. Det pekes på at for eksempel flere fysioterapeuter og ergoterapeuter vil kunne bidra til økt aktivitetsnivå blant beboerne. Skal beboeren kunne delta aktivt, kreves det kartlegging av funksjon og tiltak satt i system for at hun/han skal kunne ta i bruk sine gjenværende ressurser.

Det er liten tvil om at fagmiljøene og beslutningstakere ønsker mer rehabilitering og mer fysisk trening og bevegelse hos sykehjemsbeboere. Men mye tyder på at dette ikke følges opp tilstrekkelig i det enkelte sykehjem. Studier peker på at en større faglig bredde kan være et viktig skritt for å oppnå mer aktiv omsorg for sykehjemsbeboere. Samtidig vet man at det er svært begrensede fysio- og ergoterapiressurser i sykehjem. Tall fra kommunenes rapportering for 2013 viste at i 114 av landets kommuner får eldre på sykehjem 0,2 timer fysioterapi eller mindre per uke. Gjennomsnittskommunen tilbyr 0,38 timer fysioterapi i uken per beboer.

I følge forskrift om sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie er det opp til den enkelte kommune å i stor grad definere hva som er relevant personell i sykehjem. Forskriften slår fast at boformen skal ha tilknyttet en administrerende leder, en ansvarlig lege, en ansvarlig sykepleier og for øvrig det antall personer som er nødvendig for å sikre beboer nødvendig omsorg og bistand.

Vi trenger derfor en tydeligere standardisering av fagsammensetningen på sykehjem. Fysioterapeuter og ergoterapeuter har spesialkompetanse i å se behovet for bevegelse og aktivitet hos den enkelte eldre. Denne kompetansen må vi bruke bedre.

Det er klart behov for flere dedikerte leger og sykepleiere i norsk eldreomsorg. Men vi må også sørge for tverrfagligheten. Flere fysio- og ergoterapeuter, flere gode aktivitører, musikkterapeuter og ikke minst mange frivillige/frivillighetskoordinatorer vil være en kompetanse og et tilbud som for alle eldre og sykehjemsbeboere vil ha stor nytte av i et tverrfaglig samarbeid med sykepleier og leger.

Når regjeringen til høsten skal fremme en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, må den ha konkrete tiltak som sikrer eldreomsorgen kompetanse som bidrar til mer aktivitet, bevegelse og rehabilitering for sykehjemsbeboere og andre eldre med særskilte behov. Kommunesektoren må få tilført økonomiske midler en slik tverrfaglig satsing vil kreve. For det skal være godt å bli gammel i Norge. Da trengs en mer aktiv eldreomsorg.

(Kronikken er også på trykk i Nationen 14. juli 2016)