Meny
Bli medlem

Antibiotikafri kylling er oppnåelig

Sist endret: 27.09.2020 #Buskerud
Kylling er god mat. Myndighetene har anbefalt kylling. Kyllingen er blant de flinkeste til å lage kjøtt av korn. Problemet er at nesten 30 prosent av kyllingfiletene i norske butikker har antibiotikaresistente bakterier. Det kan ikke fortsette, skriver Per Olaf Lundteigen.

Av Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant (Sp)


Antibiotikaresistens er et økende problem i Norge og på verdensbasis. Bakterier finnes i alle miljø både i og på mennesker og dyr, planter, matvarer, jordsmonn og vann. Bruk og feil bruk av antibiotika er trolig den viktigste drivkraften bak økende resistens. Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert antibiotikaresistens som et globalt helseproblem. Selv vanlige infeksjoner og tradisjonelle kirurgiske inngrep kan bli svært risikable uten virksomme antibiotika. Resistens mot antibiotika blir nå oppfattet som en trussel på linje med terrorisme og klimaendringene. I følge Folkehelseinstituttet var  det  25 000 dødsfall i Europa som følge av antibioikaresistens i 2007. Sjøl om Norge har lav forekomst av resistens, er den sterkt økende.


Bruk av antibiotika er den enkeltfaktoren som i størst grad fremmer resistensutvikling. Økt internasjonal reisevirksomhet, samt import av dyr, fòr og mat, medfører at resistens som oppstår i et miljø raskt kan spres. I Norge er det stor oppslutning om trygg mat. Likevel er resistente bakterier i maten et økende problem, og henger sammen med bruk av antibiotika i matproduksjon. Antibiotikaresistente bakterier i husdyr og mat utgjør nå et reservoar som er et potensielt problem for humanmedisin. Vi må forhindre at resistente bakterier som gjør at pasienter blir lagt i isolat, naturlig forekommer i den maten vi tilbyr norske forbrukere.


Det er stor sannsynlighet for at tidligere smitte av meget resistente gule stafylokokker (MRSA) i norske svinebesetninger kom til Norge via utenlandsk arbeidskraft. I Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008–2012) vises det til utfordringer skapt av pasientmobilitet i Europa, og at folk som arbeider med human- og veterinærmedisin stadig oftere har sin utdanning i land med en mer liberal antibiotikapraksis enn den norske.


I dag er det en restriktiv bruk av antibiotika til dyr i Norge sammenliknet med andre land. Vår gunstige resistenssituasjon er viktig å opprettholde. I de siste årene har det likevel blitt oppdaget et reservoar av tarmbakterien E. Coli med et spesielt farlig resistensmønster- ESBL (extended spectrum betalactamase) i norsk fjørfekjøtt. Dette har medvirket til at mer enn 30 prosent av eksempelvis kyllingfileter som frambys i butikkene inneholder antibiotikaresistente ESBL- bakterier.


Det er uholdbart at mat infisert med ESBL-bakterier kan frambys for salg i norske butikker. Årsakene til at vi har fått MRSA og ESBL-bakterier inn i norsk husdyrproduksjon er faglig sett krevende å identifisere. Imidlertid er det rimelig godtgjort at smitte fra utenlandsk arbeidskraft i jordbruket har forsterket problemene innenfor svineavlen, manglende nasjonal avl av fjørfe har forsterket problemene innenfor fjørfesektoren og at antibiotikatilsetninger i husdyrfòr forsterker risikoen for utvikling av antibiotikaresistente bakterier.


Norge har en egen nasjonal avl på gris. Dette er en stor styrke fordi vi har kontroll over hele produksjonslinjen. Det er viktig at denne nasjonale avlen videreføres. Internasjonalt er det stor interesse for den norske svineavlen fordi den kan gi friske dyr til bruk i andre land hvor avlsmaterialet er mer eller mindre nedsmittet. Norge som en slik «grønn avlslunge» vil innebære et stort internasjonalt utviklingspotensial for næringsvirksomhet. For fjørfe er situasjonen motsatt, den nasjonale avlen ble avviklet på 1990- tallet. Det er viktig å reetablere en nasjonal kontrollert avl på kylling basert på optimalt genetisk materiale.


I dag tilsettes kyllingfòret Narasin.  Narasin er patentgodkjent i USA som et antibiotikum, men er markedsføringsgodkjent i Norge og EU som et middel mot koksidier, som er en parasitt. Det tilsettes i kyllingfòret for å hindre at kyllingene får en sykdom fremkalt av parasitten.

Narasin har effekt mot koksidier, mot en bakteriell tarmsykdom hos kylling  og gir raskere vektøkning (som følge av økt vanninnhold i cellene). I USA kalles Narasin ”chicken fattener”. Tilsetning av antibiotika i fòret er forbudt i EU og fòr-antibiotika fases nå ut i USA.

Svenske forskere har nylig vist at Narasin brukt i kyllingfòr kan øke mengden av antibiotikaresistente bakterier og skape store problemer i sykehusene. Spredning av antibiotikaresistente bakterier i Norge må stoppes. Norskproduserst mat skal være fri fra  antibiotikaresistente bakterier. Det er et politisk ansvar.

Som antibiotikum ville Narasin ikke fått markedsføringstillatelse. Narasin må klassifiseres som et legemiddel og dermed foreskrives av veterinær til syke kyllinger. Da må Narasin ut av kyllingmaten. Slik det i dag er for økologiske kyllinger.