Aldri før har det vært så viktig som nå og komme med ei klar tilbakemelding til Regjeringen, fordi  regjeringa nå forsøker å fjerne ei rekke enkeltordninger som til sammen vil bidra til at distriktslandbruket svekkes kraftig.

Dem vil sentralisere norsk melkeproduksjon gjennom å kutte ned på antall melkekvoteregioner. De foreslår også å endre og fjerne flere av markedsordningene som gjør det mulig å produsere mat i hele landet.

Bonden jobber for å øke den norske matproduksjonen på norske ressurser, slik som Stortinget har bestemt, men Landbruksmeldinga beveger oss en annen retning, mot større gårder og da i sentrale strøk.

Jeg mener at meldinga ikke tar innover seg at skal vi nå målet Stortinget har satt om økt matproduksjon og dermed høyere sjølforyningsgrad, må all matjord dyrkes.

Jeg er ikke imot endringer i norsk landbruk, men jeg er imot endringer vi ikke trenger.

Feks markedsordningene, de ble  innført for å balansere markedet, hindre overproduksjon, åpne for import om det var underproduksjon.

Jeg mener at regjeringens forslag om å svekke samvirkeorganisasjonene og bl.a. innføre kontraktsproduksjon er å gå baklengs inn i fremtiden. Har man allerede glemt hva som skjedde med kyllingproduksjonen når den ble tatt ut av markedsreguleringen?

Markedsordningene fungerer etter hensikten, sikrer avsetning for bondens produkter, gir bonden sikkerhet for pris og demper prissvingninger i markedet for industri og oss forbrukere.

Det at produsenten er sikker på å få levert sine produkter gjør at man kan ha landbruk i hele landet, og ikke bare rundt veggene hos næringsmiddelindustrien, slik det fungerer når markedsordningene opphører og kontraktsproduksjon innføres.

Vil vi ha det sånn, vil vi ikke ha lys i husan og levende distrikt?

Nesten nitti prosent av den norske befolkning sier de vil ha landbruk i hele landet, de vil ha norsk mat produsert på mest mulig norske ressurser. Utmarksbeite er da helt avgjørende, lik en den dyrkajorda vi har på flatmarka, men også i daler og fjell. Det er det landbruket vi vil ha. Sunne produksjonsenheter og stort mangfold. Annet går ikke an i et land med Norges topografi.

Et annet eksempel på sentraliseringstiltak i forslaget er færre melkekvoteregioner. Med færre regioner mener jeg vi tapper mer marginale regioner ved at de må dele kvotemarkedet med ressurssterke regioner. Slik det er nå kan mjølkeproduksjonen fortsette også i de bygdene som ligger i områder der marka er brattar og teigen er mindre. Familiebruket er fremdeles grunnpilaren i norsk landbruk.

Det er faktisk slik at produksjonen må ligge der ressursene er, og her i landet må vi utnytte de ressursene vi har. Dyrkajord er en mangelvare.

Som sagt, jeg er ikke i mot endringer, men endringene må føre til noe bedre. Denne meldinga setter alt for mye i spill. Jeg er redd fraflytting fra tunge jordbruksdistrikt, mer importert mat, lavere sjølforsyningsgrad og et industrilandbruk vi ikke vil ha.

Det her er bare en liten del av forslagene i meldinga, det er dessverre mye å ta tak i.

Støtt opp om det norske landbruket, vør en røst for nærprodusert mat. Vi vil ikke ha en matproduksjon basert på dekk og diesel.