Det jeg har tenkt å bruke disse minuttene til er å snakke ut fra mitt stå sted i fylkeskommunen. Som dere vet så er Sp i posisjon i fylket og jeg er glad for å kunne melde årsmøtet at prioriteringer i vårt fylkesvalgprogram er godt i rute,- og at den politikken som føres i Sør-Trøndelag har et godt «SP- fotavtrykk.»
Etter stortingvalget så vet vi at ting er forandret og krever en annen arbeidsform i og med at Sp ikke lengere sitter i regjering. I tillegg har vi ei ny regjering sender ut nye signaler.
Bl. a så har Regjeringen har lansert en kommunereform, en strukturreform uten at de har sagt konkret hva de mener, - enda? Det utfordrer mye av de bærende demokratiske prinsipper i forhold involvering lokaldemokrati og folkestyre. Det er en debatt vi selvsagt SP delta i.
SP ønsker jo at det skal føres en politikk som gjør at det kan bo folk i hele landet og i hele Sør-Trøndelag og at beslutningene tas nærmest den det angår. Regjeringen sier at de vil ha store robuste kommuner uten å definere dette nærmer og at oppgaver de skal overføres fra direktorat, fylkesmann og fylkeskommunen til kommunene. Målet er at de skal ha to folkevalgte nivå, fylkeskommunen er overflødig-, men den er fredet i denne stortingsperioden,- fordi det ikke er flertall for det i stortinget.
Vi vet engasjementet blir stort når spørsmålet om kommunesammenslåing,- dukker opp. Hvem som skal slå seg sammen med hvem. Bare se på diskusjonen som nå foregår mellom Ørland og Bjugn. Jeg for min del vil i alle fall gi uttrykk for at jeg har den største respekt for engasjementet og de forskjellige meninger. I demokratiets navn blir det for enkelt å si at alt skal være rasjonelt. Demokratiet skal også ta hensyn til forskjellige meninger sett fra forskjellige ståsted.
Jeg er ikke i mot en strukturdebatt, nye tider krever nye løsninger, men jeg svært opptatt av at vi i denne debatten ikke må miste fokus på oppgavene. Det er slik, i mitt hode, - at vi ikke kan diskutere det ene uten det andre. Vi kan ikke løsrive en strukturdebatt fra de oppgaver de ulike strukturene skal løse. Når vår målsetting er at vi skal ta hele landet i bruk, med de store variasjoner, både i forhold til bosetning, befolkningstetthet, avstander og geografi, så må disse forhold hensyntas. Da er det nødvendig at vi har strukturer, ja jeg sa strukturer og ikke bare kommunestruktur, men strukturer som er organisert , basert på lokal kunnskap i dette landskapet og jeg er overbevist om at vi må ha et regionalt nivå mellom kommune og stat når vi vil ta hele Norge i bruk.
Sør-Trøndelag har den skjeveste befolkningsstrukturen av alle fylkene i landet, men samtidig er fylket i god vekst. Folketallet øker i store deler av fylket. Til neste fylkestingsvalg må vi øke antall representanter i Fylkestinget fra 37 som vi har i dag til minimum 43.
Vi som fylkeskommune ønsker å legge til rette for levedyktige lokalsamfunn – vi er en råvarebasert region med et livskraftig landbruk og skogbruk og vi tar opp store mengder med fisk fra mærene langs kysten vår. Og vi har gode opplevelsesprodukt fra kyst til fjell. Selvsagt i vekselvirkning med de sterke forskningsmiljøene våre i Trondheim.
For å lykkes med å leve av ressursene må det bo folk der ressursene er– vi trenger levedyktige samfunn nært ressursene, - der kommunen leverer velferdstjenester som er gode nok - og med kultur -og skoletilbud folk vil leve med.
Derfor bygger fylkeskommunen skoler der folk bor. – vi vil ha en desentralisert skolestruktur og en videregående skole som kan levere utdanningstilbud næringslivet etterspør. Det er viktig med gode læringsarenaer og derfor bygger fylkeskommunen nye skoler hatt en skikkelig opprustning av de videregående skoler i hele fylket for 1.8 med de siste åra.
De videregående skolene er også en viktig aktør i vår regionale utvikling. Her vil jeg nevne at vi har fått på plass et Grønt kompetansesenter i forbindelse med ny skole på Skjeltlein og vi er i gang med et nytt Blått kompesansesenter på Frøya. Den nye regjeringen vil overføre ansvaret for videregående opplæring til kommunene, hva betyr det- , i dag har vi ett opptakssystem og et linjetilbud som tar hensyn til linjetilbud i hele fylket. Dette er en krevende øvelse. Alle kommuner har ikke videregående skole. Hvis vi skal få et system som ikke ivaretar dette og skolene skal konkurrere seg i mellom er jeg ikke i tvil om at distriktsskolene blir taperne.
Gode og trafikksikre veier er viktig. Vi bygger veier slik at lokale produsenter kan eksportere varene man tar ut – men også for at folk skal kom nærmere bredden av tilbud i fylket. Som dere vet så fikk fylkeskommunen ansvar for tidligere riksveier i 2010 og med de grep fylkeskommunen har tatt har ført til et «dramatisk taktskifte» i veibyggingen i Sør Trøndelag.
Både H og Frp vil endre dette, da de vil legge ned fylkeskommunen og la staten igjen få ansvar for riksveiene. Jeg tviler sterk om at prosjektene Lakseveien og Fosenveiene ville nådd opp i prioriteringene som statlig riksvei.
Regionen må henge sammen over kommunegrensene og da må vi ha et kollektivtilbud ut over mijøpakken i Trondheimsregionen, som f.eks bestillingstransport i distriktet, busstilbud som binder fylket sammen, båtruter på kysten som binder fylket sammen og der vårt Intercitysytem på tog er Trønderbanen og da snakker vi ikke bare om Trondheim –Streinkjær men Steinkjer - Røros- Oppdal. Vi vil ha bedre flytilbud ikke bare til og fra Værnes men også til Ørland og Røros.
Det er med disse perspektivene i bakhodet vi driver regional utvikling i samarbeide med partnerskap og kommuner. Og det er med dette bakteppe vi samler regionens synspunkter og gjør de til felles sak i vårt påvirkningsarbeid mot Oslomakta. Det er her det folkevalgte regionale nivået kommer inn som en viktig premiss og drivkraft, altså dagens fylkeskommune.
Derfor må denne strukturdebatten dreie seg om en rollefordeling i tre forvaltningsnivå som hensnytar dette . Fokus kun på kommunestruktur vil føre til sentralisering av makt og at mange av den de nødvendige regionale oppgavene vil bli styrt fra Oslo gjennom statlige byråkrati som svekker demokratiet. Da blir det f.eks SVV som skal komme med de regionale innspill på veg prioriteringene til departement og Storting og prioriteringer i Sør-Trøndelag.
Jeg tror ikke det er slik folk vi ha det ,- og det er i alle fall ikke ei slik utvikling jeg ønsker. Derfor mener jeg at det regionale nivået, gjerne et samla folkevalgt Trøndelag vil være en motvekt mot sentralisering av makt og beslutninger og vil være en viktig del av den kommende strukturdebatten , en debatt SP må sette høyt på dagsorden. Derfor har vi til fylkestinget i april bestilt både utredninger om å slå sammen Trøndelagsfylkene og utvidelse av Fylkestinget.
Med den nye regjeringen ser vi helt klart at sentraliseringskreftene er satt i sving. Ett eksempel er at regjeringa har kuttet i regionale utviklingsmidler, dette er midler fylkeskommunen bruker i å samarbeide med partnerskap og kommuner til utviklingstiltak. Dette fører til nedskjæringer både til kommunale næringsfond og til bedriftsretta tiltak gjennom Innovasjon Norge.
Signalene fra den nye regjeringa, er godt nytt for Senterpartiet. Med det mener jeg at det er godt rom for å drive senterpartipolitikk. Selv om Sp tapte regjeringsmakt og gjorde et dårlig stortingsvalg, er ikke det det samme som at SP ikke har hatt godt gjennomslag for vår politikk i den rød-grønne regjering de siste åtte åra. Her er det i alle fall ikke behov for en «havarikomisjon»
Altså om valgresultatet ikke ble som vi hadde håpet, eller retter sagt fortjent, så vet vi at vår medisin funker og at vi har fått gjennomslag for bedre kommuneøkonomi slik at kommunene kan lever bedre velferdstjenester, eldreomsorg, skole og utdanning kultur og frivillighet, en distriktspolitikk som gjør at « verdiene kan yngle der de skapes», og ikke minst økt satsing på veg å bane. Dette må vi ha med oss på veien videre.
De siste ukenes hendelser med dramatiske branner i Lærdal, Frøya og i Flatanger har vist viktigheten av god infrastruktur, mobildekning og beredskapsmessig tilgjengelighet og ikke minst,- at lokal kunnskap både når det gjelder brann og politi, - er helt avgjørende.
Disse hendelsene utfordrer i aller høgeste grad den pågående diskusjon om organisering av beredskap både av brann politi og lensmannsetat,- der færre og større distrikt er forslått medisin. Hendelsene vi har hatt,- viser betydningen lokal tilstedeværelse og kunnskap. Når vi i tillegg signalene om endringer i landbrukspolitikken viser at det det er godt rom for å føre SP- politikk i tida som kommer. Potensialet er stort hvis vi legger termologien Frp nå bruker for sine «problemene» for gjennomslag i regjeringen, om det så gjelder økte avgifter på tobakk, økte polpriser og økt avgifter på anleggs- diesel slutt på bompenger. – de har jo bare 16% oppslutning.
Det står litt i kontrast til det Sp har fått gjennomslag for i vår tid i regjering,-med en 5-6 % oppslutning. Jeg velger å tro at dette kan ha noe med de politiske løsningene vi foreslår og får gjennomslag for når vi ønsker å ta hele Norge og hele Sør-Trøndelag i bruk. ! Jeg bruker å si slik,- at de fleste er Sp – folk, - de er bare ikke klar over det. Da blir vår jobb å få fler til å bli så klar over dette,- at de også Stemmer på SP. Da kan vi tenke oss,- hvilket gjennomslag vil vi når ved valg får en oppslutning på 15-16 %. En blir ikke motivert av mindre.
Årsmøte ,- vi har en jobb å gjøre,- forhandlingene her i årsmøtet vil være en god start på dette.
Lykke til med årsmøtet og takk for oppmerksomheten.