Meny
Bli medlem

Barndommen går i generasjoner

Sist endret: 27.09.2020 #Telemark
Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Dette er både en utfordring for folkehelsen og for rettferdigheten i samfunnet. Men i følge Høyre og Frp er enhver sin egen lykkes smed. Født frie. Høyre sier det så fint: « Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv» Men er det virkelig sånn at alle stiller med helt like muligheter her i livet? Sosiale ulikheter er fellesnevneren i mange av velferdsstatens utfordringer. Dette må høyere opp på agendaen i politiske prioriteringer. Gjennom strukturelle tiltak vil vi kunne bryte mønster som går igjen i generasjoner.

 

Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Dette er både en utfordring for folkehelsen og for rettferdigheten i samfunnet. Men i følge Høyre og Frp er  enhver  sin egen lykkes smed. Født frie. Høyre sier det så fint: « Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv» Men er det virkelig sånn at alle stiller med helt like muligheter her i livet?

At barndommen går i generasjoner er ikke noe problem når du har hatt trygge og gode oppvekstkår. Det er tvert imot et pluss. Gjennom overføring av levekår og god helse  står du rustet til å tre inn i voksenverden med en solid ryggsekk, full av selvtillit, null hull i tenna og en velfylt BSU- konto. Men ikke alle får med seg den samme ryggsekken. For noen er den fylt med minner om en vanskelig oppvekst. Dårlige boforhold, psykisk og fysisk sykdom, foreldre utenfor arbeidslivet, lite sosialt nettverk eller  et usunt kosthold, er noen av mange faktorer som spiller inn i oppveksten til barn i Telemark.  Forskning viser at reproduksjon av dårlige levekår er utbredt. Barndommen går i generasjoner. Dette mønsteret er det en stor utfordring å bryte. Aller mest av etiske hensyn til den enkeltes livskvalitet, men også av økonomiske hensyn for det offentlig. Den største prisen betaler de som strever med livene sine, men også for velferdsstaten er det dyrt med mennesker som står utenfor.

Hvordan du vokser opp, hvordan du bor, hva du spiser, fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utdanning og arbeid, er avhengig av hvem foreldrene dine er. Dette understøttes av utallige forskningsrapporter og statistiker. Det er unntak, der mennesker løfter seg opp av vanskelige levekår, men det store bildet er langt vekk fra glansbildet til høyresiden i norsk politikk, om at alle er født frie med like muligheter. Ulik oppvekst og levekår gjør at alle slett ikke stiller likt med  de samme mulighetene til å lykkes på livets mange områder.

 For når du vokser opp i en familie med dårlige boforhold, der hjemmet er fullt av sopp så du får asma og du ikke får nok søvn fordi du ligger på en madrass i stua, da stiller du ikke likt med alle de andre første skoledag. Karin Gustavsen, en av Norges mest anerkjente forskere på levekår og sosial ulikhet i helse, formidler følgende forskning: « dess flere negative erfaringer et barn opplever gjennom oppveksten, dess større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder». Dette er det grunn til å rope vasku om. Dette må vi jobbe for å motvirke med en politikk som er med på å utjevne og ikke øke forskjellene blant mennesker i Telemark.

Skal vi gjøre noe med sosiale forskjeller i samfunnet må vi inn når barna er små. Her nytter det ikke å opprette fancy opplegg foreldre skal melde seg på, eller dyre tilbud for barna. Da vet vi alle hvem som kommer. Forskning viser vi må bruke strukturelle tiltak på arenaer der vi treffer alle. Barnehage og skole er slike arenaer. Nær alle barn går i barnehage og alle barn går på skole. Der tilbringer de store deler av oppveksten sin. Det er ingen andre plasser i samfunnet vi treffer alle barn hver dag. Det gjør barnehage og skole til arenaer kommuner og fylke må verdsette og bruke. Bruke til å lære gangetabell ja. Men også  til å styrke hvert enkelt barn og ungdom i sin personlige psykiske og fysiske utvikling, og evne til å omgås andre på en god måte. Bruke til å gjøre sosiale forskjeller mindre- ikke større. En sterk norsk offentlig skole er slik jeg ser det, den beste medisin mot økende sosiale forskjeller. I en sterk norsk offentlig skole  kan vi sette inn tiltak som når alle. Ikke med mål om at alle skal være like smarte eller like tynne. Men med mål om at alle skal utløse sitt eget potensiale, og finne sin plass å gjøre nytte i samfunnet etter endt skolegang.  Et eksempel på strukturelle tiltak er mat. I Telemark peker Vinje kommune seg positivt ut ved å tilby mat til alle hver dag på skolen. Mat vet vi er et basisbehov, som må være tilfredsstilt før en kan ta til seg læring. En mett unge, som har sovet nok, beveget seg og føler seg trygg lærer mer- det er noe alle kan være er enige med forskningen i. Noe av det første dagens regjering valgt å gjøre var å fjerne fruktordningen i skolen som var et vellykket strukturelt grep for at barn skulle få i seg noe sundt i løpet av skoledagen. Det sier litt om forståelsen dagens regjering har for hvilken rolle næring i kroppen har for læring.

Sosiale ulikheter er fellesnevneren i mange av velferdsstatens utfordringer. Dette må høyere opp på agendaen i politiske prioriteringer. Gjennom strukturelle tiltak vil vi kunne bryte mønster som går igjen i generasjoner.