Meny
Bli medlem

Beates 10 punkter for levende bygder

Sist endret: 27.09.2020 #Telemark
På Kafe Hvidesøe i Kviteseid presentere stortingskandidat Beate Marie Dahl Eide sine 10 punkter for levende bygder.

Beates 10 punkter for levende bygder
En av de tingene som gjør meg stolt er at det bor folk i hele landet. Det er ikke gitt. En aktiv distriktspolitikk med klart mål om at folk skal kunne bo hvor de vil er nødvendig. Og en må følge opp målsetningene med handling. For meg vil en aktiv distrikts- og regionalpolitikk gjennomsyre arbeidet mitt på Stortinget. Distriktspolitikk handler om hva vi vil at Norge skal være. Hva gjør at vi er så glade i landet vårt? Jo, at det bor folk i hele landet.

Vi har klora oss fast. Høsta av naturen. Utvikla kultur og identitet, og skapt levende lokale samfunn i heile landet vårt. Vi har levende distrikter i Norge. Tross sentralisering og sårbarhet har alle fylkene og rekordmange kommuner opplevd vekst i folketall de siste årene.

I Norge har vi levende distrikter å kjempe for. Et blikk over grensa viser at dette ikke er noe som kommer av seg selv. Det er et resultat av politiske valg. Jeg lanserer herved mine 10 punkter for levende bygder.

  1. Næringspolitikken er grunnpilaren i distriktspolitikken
    Næring, verdiskaping, arbeid er avgjørende for at det langstrakte landet vårt skal ha en positiv utvikling. Tradisjonelt har distriktspolitikken fokusert svært mye på det offentlige sin rolle og på offentlige arbeidsplasser. Det er selvfølgelig viktig. Likevel; SP ønsker i framtida å vektlegge næringsutvikling – næring, verdiskaping, arbeid – sterkere enn vi har gjort fram til nå.
     
  2. Differensiert arbeidsgiveravgift.
    Er det viktigste distriktspolitiske virkemiddelet for norsk næringsliv. Ordningen har en verdi for arbeidsplasser og næringsliv på mer en 13 mrd kroner. Avgiften var i spill da SP kom i regjering i 2005. Norge ble presset av EU for å gjøre endringer. Fra første dag i regjering satte vi maksimalt politisk trykk i arbeidet, og vi lykkes. Sp aksepterte ikke, og kommer aldri til å akseptere at det rokkes ved årlige milliardverder for arbeidsplasser i distriktene.
     
  3. Innovasjon Norge
    Et annet hovedgrep for næringsutvikling i distriktene er det næringspolitiske virkemiddelapparatet. Lån, tilskudd og rådgivning fra Innovasjon Norge bidrar hvert år til etablering av nye bedrifter og utvikling av eksisterende næringsvirksomhet.

Historien om Innovasjon Norge er en god illustrasjon på hvordan distriktspolitikken ofte utformes her til lands. Men det er viktig å være klar over at disse tiltakene faktisk er omstridt, og at satsing her ikke kommer av seg selv.

Det kommer også jevnlige angrep på Innovasjon Norge som system. Høyresiden og husøkonomene fra BI og handelshøyskolen ser seg lei på at en organisasjon med innovasjon i navnet skal drive distriktspolitikk. Dersom det skal stilles spørsmål gang på gang med dette før heller navnet endres. Innovasjon Norge skal bidra til en aktiv distrikts- og regionalpolitikk.
 

  1. Arbeidsplasser og utdanning
    Flere utredninger viser at det er fullt mulig – og nødvendig – å spre kompetansearbeidsplasser rundt omkring i landet. Skal det være attraktivt å bo på bygda må det også finnes arbeidsplasser for dem som har høyere utdanning. Utflytting av statlige arbeidsplasser er en del av denne løsninga. I tillegg er det viktig med et desentralisert utdanningstilbud. 60 % av studentene blir boende på stedet de studerer, et desentralisert utdanningstilbud bidrar til et desentralisert bosettingsmønster.
     
  2. God kommuneøkonomi og kommuner der folk bor.
    Likeverdige velferdstilbud, at det offentlige er tilgjengelig for alle i rimelig avstand, er avgjørende for distriktene. Folk ønsker barnehager, skoler og eldreomsorg i nærmiljøet der de bor. Ikke timesvis unna som gjør hverdagen vanskelig. Eksempelvis dersom barn går på skole i nærmiljø har de fortsatt energi og mulighet til å delta på fritidsaktiviteter som ligger lenger ute.

    En finmaska kommunestruktur legger grunnlaget for et desentralisert tjenestetilbud. Senterpartiets nei til ufrivillige kommunesammenslåinger er et ja til nærhet, lokalkunnskap, identitet og velferd der folk bor.
     
  3.  Samferdsel skal redusere avstandsulempene i distrikts-Norge
    Næringsliv og folk i distriktene har noen fordeler. Nærhet til naturressurser og stabil arbeidskraft er to av dem. Men vi har samtidig noen betydelige ulemper, og avstand til og mellom markeder er en av de viktigste. Folk skal komme raskere og tryggere på arbeid, og varene skal komme raskere og sikrere på markedet. SP har sett på hvordan vi med investeringer i infrastruktur kan utvide arbeidsmarkedene. Med vei, bru og tunnel kan vi utvide og koble sammen arbeidsmarkeder og skape større arbeidsregioner. Dette er en av grunnene til at regjeringen skal bruke 508 mrd på samferdsel de neste 10 år.
     
  4. Mobil- og bredbåndsdekning
    Tilgangen til nett er blitt grunnleggende. SP vil gi alle tilgang og tilgangen skal ha tilstrekkelig kapasitet. Penger skal bevilges til målet nås. I høst skal den digitale dividenden auksjoneres bort. Det blir et kvantesprang i riktig retning.
     
  5. Et landbruk å leve av med framtidstru
    SP har som mål å øke matproduksjonen med 20 prosent de neste 20 årene. Norge har et krevende klima og landskap for å drive produksjon av mat, dette er gitte forutsetninger vi må forholde oss til. Skal vi øke matproduksjonen må penger bevilges over budsjettet, og bonden må kunne få betalt for varen i markedet. Begge disse tingene har regjeringen lagt til rette for i vår.
     
  6. Trygghet i hverdagen
    Folk vil føle seg trygge i hverdagen. Det betyr at en må ha nærpoliti tilstede og akuttberedskapen må fungere. Senterpartiet ønsker base for luftambulanse i Telemark, slik at hvite flekker på kartet blir dekka. I tillegg må det opprettholdes akuttfunksjoner på lokalsjukehusene, og ambulansene må være stasjonert rundt omkring i fylke så det er kort vei til de som trenger hjelp.
     
  7. Boliger folk vil ha
    Det skapes stadig et inntrykk av at boligmangel er et problem bare i pressområdene i Norge. Det stemmer ikke. I mange kommuner sliter en med oppdaterte boliger som er tilpassa det markedet ønsker i dag. En har i for liten grad leiligheter og muligheter for folk til å leie bolig. Samtidig er ofte kostnaden ved å bygge en ny bolig høyere enn det er mulig å få solgt den for i markedet. For å løse dette trenger en ordning for boliger i distriktene. Regjeringa har satt i gang en prøveordning i 10 kommuner for å se på ulike måter å gjøre dette på, denne ordningene må utvides til alle distriktskommuner.

Stortingsvalget er viktig for distriktene. Det er viktig for Telemark. 9.september kan startskuddet gå for tidenes strukturreform i Norge. Dette kan være starten på slutten for en distriktspolitikk som virkelig anerkjenner retten til å bo og arbeide overalt i landet. Distriktspolitikk er viktig. Det Norge ser i dag er resultat av en bevisst satsing på næringsliv, arbeid og velferd i distriktene. Denne satsingen må utvikles videre, ikke bygges ned. Stortingsvalget handler og om dette