Meny
Bli medlem

Bedre helse gir bedre læring

Sist endret: 27.09.2020
Livsstilssykdommer kan forebygges, men da trengs en mer målrettet folkehelsesatsing. Den bør starte blant barn og ungdom der skolen tas i bruk som forebyggingsarena. Dette vil gi bedre læring. Fem områder trenger særskilt satsing, skriver Kjersti Toppe og Anne Tingelstad Wøien.


 Av Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson og stortingsrepresentant Senterpartiet
og Anne Tingelstad Wøien, utdanningspolitisk talsperson og stortingsrepresentant Senterpartiet.


Folkehelserapporten 2014 viser en bekymringsfull utvikling i livsstilssykdommer i Norge.  Risikofaktorer som overvekt og fedme øker sterkt. Livsstilssykdommer kan forebygges, men da trengs en mer målrettet folkehelsesatsing. Den bør starte blant barn og ungdom der skolen tas i bruk som forebyggingsarena. Dette vil gi bedre læring. Fem områder trenger særskilt satsing;
 

1) Fysisk aktivitet.

Norske ungdommer er like stillesittende som pensjonistene. Bare halvparten av 15-åringene tilfredsstiller helsemyndighetenes minimumsanbefalinger til daglig fysisk aktivitet.   Inaktivitet koster samfunnet 239 milliarder årlig, det tilsvarer nesten to sykehusbudsjett. Det finnes ikke motargumenter igjen: alle barn og unge må få én times fysisk aktivitet i skolen hver dag fra 1.-10.klasse. 

2) Sunt skolemåltid.

Kosthold gir sosiale helseforskjeller og er blitt et klassespørsmål. Å kutte gratis frukt - og grønt i skolen var derfor et smålig vedtak, gjort av den blåblå-regjeringen, applaudert av KrF og V. Senterpartiet vil gjeninnføre gratis frukt -og grønt ordningen og ha en gradvis innføring av skolemåltid. Å bedre kostholdet hos barn og unge vil være en lønnsom investering.

3) Friske skolebygg.

Forfalne skoler og klasserom med dårlig inneklima er hverdagen for veldig mange barn. Dette selv om norske kommuner hadde frist til 1998 å gjøre alle skoler inneklimagodkjente. Barn og unge må få rett til å gå på skoler de ikke blir syke av. Rehabiliter alle skoler straks, skjerp tilsynsordningene og la det straffe seg økonomisk for kommuner som sluntrer unna.

4) Flere helsesøstre.

15–20 pst. av barn og unge i Norge sliter med psykiske vansker. Skolehelsetjenesten er da et viktig lavterskeltilbud, som må være lett tilgjengelig. Senterpartiet har foreslått en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, finansiert med øremerkede midler. Slik vil vi sørge for en forpliktende opptrappingsplan for skolehelsetjenesten.

5) Mer svømming.

Halvparten av norske tiåringer kan ikke svømme. Norge ligger på topp i drukningsulykker. Svømmedyktighet må bli en rettighet som alle elever får oppfylt i skolen. Da må det bygges flere svømmehaller, svømmeknappen må gjeninnføres, svømmedyktighet må defineres i opplæringsloven og undervisningen må styrkes. Dette vil koste penger. Men det vil redde liv.

 

Folkehelseutfordringene i Norge er store og lar seg ikke løse uten en sterk satsing på forebygging. Alle vet at det personlige ansvaret er viktig, men like avgjørende er gode fellesskapsløsninger som gjør de sunne valg enklere. Derfor er folkehelsearbeid et viktige politisk spørsmål, der skolen er en del av løsningen.