Meny
Bli medlem

- Behov for økt fornybar energi!

Sist endret: 27.09.2020
Verdens klimautfordringer har ført til et behov for å redusere utslipp av klimafiendtlige gasser, og øke produksjonen av fornybar energi. Dette har ført til at flere europeiske nasjoner som Storbritannia og Tyskland nå ønsker å fase ut sin konvensjonelle kraftproduksjon og erstatte denne med vindkraft sa Tjørom (Vest - Agder) til Landsmøtet

 

Problemet med dette er at vindkraft produseres når det blåser, mens etterspørselen ikke tar hensyn til dette. Dermed vil storstilt vindkraftutbygging på kontinentet kreve et «batteri» som kan lagre overskuddsenergien i perioder med mye kraft, for deretter å produsere ekstra kraft i perioder med lite vind. Her ses det på utallige løsninger for å imøtekomme dette.
Norge bør "ta" denne muligheten med å være bidragsyter for regulerkraft, dette vil også gi en verdiøkning på norsk vannkraftproduksjon og bidra til opprustning og fornyelse, samt kompetanse vekst i bransjen.
 
Norge  kan dermed påta seg en viktig rolle i et kommende klimavennlige europeiske kraftsystemet. Etter planen vil 50 prosent av kraftproduksjonen i EU inne 2050 komme fra fornybar energi som vind-/og solkraft, dette for å oppnå vedtatte reduksjon av klimagass utslippene med 80-95%.
 
Etter som kraft er en «ferskvare» som må brukes når den blir produsert vil dette kreve magasiner som kan lagre kraft når det blåser for mye og som kan produsere kraft når det ikke blåser. Norge kan her spille en viktig rolle fordi våre vannreservoar kan lagre og produsere kraft utfra, og bidrar til å dekke et visst behov som EU's reguleringsbehov.
Grønt batteri betyr ikke eksport av kraft, men import - når det blåser -og eksport - når det ikke blåser. 
 
19 jun 2012 Ola B Moe:
"Kraftproduksjonen i Norge er lett å regulere opp og ned, og kraften kan derfor strømme ut av Norge for å ta de store forbrukstoppene som er i ute i Europa i løpet av dagen."
 
Også muligheten for mottak av "billig" overskuddskraft i perioder med stor produksjon og lite forbruk gir muligheter, som reelt  medføre en balanse mellom eksport/ import.
 
Snittet de siste 20 årene er en netto eksport på 3 TWh.
Med klimaendringer vil produksjonen øke med 8-10%  (125 TWh - dagens) og 17 TWh i vår andel av norsk/svenske "grønne sertifikat", vil vi ha en reell overproduksjon 2020 på over 20 TWh.
Dette må vi sørge for det utgjør et fornuftig økonomisk bidrag for felleskapet og girs en betydning i et globalt klimaperspektiv.
 
Gjennom denne etableringen vil verdien av Norsk kraftproduksjon øke, gi en positiv samfunnsøkonomi og være klimavennlig. Kraftkrevende industri kan bidra fleksibelt på etterspørselssiden i et slikt kraftutvekslingssystem.
 
Utbyggingen av et robust el-nett bør også inngå som en prioritert oppgave for. Senterpartiet både med hensyn til sentral -/regionalnett, som vil gi økt muligheter for realisering  av flere gode småkraftprosjekt rundt om i landet. Dette vil kunne utløse mange planlagte utbygging ikke minst i denne regionen.
 
Norge kan spille en viktig rolle som leverandør av fornybar energi til Europa, samtidig som krafttilgangen for norsk industri og husholdninger ivaretas.
 
Norsk vannkraft kan spille en nøkkelrolle for å balansere vind- og solkraft.  
 
Energiproduksjonen i landet har gjennom 100 år bidratt til samfunnsutviklingen og fordeling av avkastningen til felleskapet.
Dette bør videreutvikles og engasjere Senterpartiet, vi er garantisten i norsk politikk for en (videre)utvikling av hele Norge.
 
Thor Jørgen Tjørhom, fylkesleder Vest- Agder Senterparti og førstekandidat til Stortingsvalget 2013.