Meny
Bli medlem

Bioøkonomien som framtidsnæring i Norge!

Sist endret: 27.09.2020
Produksjon av ny fornybar energi, omstilling av teknologimiljøene og den nye bioøkonomien kan ta Norge til tetsjiktet i det grønne skiftet som verden står overfor. Hva venter vi på, spør Anne Beathe Tvinnereim.

Av Anne Beathe Tvinnereim, nestleder i Senterpartiet.

Norge trenger å styrke næringslivet på fastlandet. Oljebransjen går tøffere tider i møte. Norsk økonomi er fossildominert, og nedgangen vil merkes. Samtidig gir dette oss unike muligheter. De kloke hodene og flinke hendene, kapital og innovasjon kan brukes i utviklingen av framtidas næringer. Produksjon av ny fornybar energi, omstilling av teknologimiljøene og den nye bioøkonomien kan ta Norge til tetsjiktet i det grønne skiftet som verden står overfor. Hva venter vi på?

Bioøkonomi er bruk av fornybare biologiske ressurser til for eksempel mat, fôr, kjemikalier, ingredienser, materialer, farmasøytiske produkter og bioenergi. Mulighetene som ligger i å erstatte svart karbon med grønt karbon, representerer svar på mange av de utfordringene verden rundt oss står ovenfor; ikke bare knyttet til klimautfordringene, men også ønsket om bærekraftig grønn vekst, redusert fossilavhengighet, verdiskapning og distriktsarbeidsplasser. Bioøkonomien kan gjøre primærnæringen til en del av løsningen på klimautfordringen, i stedet for en del av problemet. Det som er viktig nå er at vi utvikler bioøkonomien. Det skal vi gjøre på tre måter.

For det første må vi utvikle markedet for biobaserte produkter. Det må bli mer lønnsomt å bruke grønt og fornybart karbon, framfor svart og fossilt karbon fra olje, kull og gass. Dette var oppskriften for den svært vellykkede satsingen på nullutslippsbiler i Norge. På samme måte kan man politisk legge til rette for et hjemmemarked innen bioøkonomi.

Punkt to er å stimulere til investeringer i fastlandsbasert næring. Det høye tempoet i offshorenæringene har vært en utfordring. Vi må stimulere til at mer kapital, kompetanse og arbeidskraft flyttes de fastlandsbaserte næringene. Kompetansen innenfor offshore vil være viktig for å utvikle både fornybar energi og bioøkonomi. I overgangen fra oljeraffineri til bioraffineri er det behov for samme kompetanse.

Til sist må vi stimulere til produksjon av mer bioressurser. Skogens produksjonsevne må økes gjennom mer aktivt skogbruk, mer planting og bedre skjøtsel. Kunnskapsnivået og interessen for skogbruk hos skogeierne må økes. Framover må også produksjon fra jord og hav økes, - de er viktige brikker i den nye bioøkonomien.

Vi må øke bruk av tre og finne nye gode løsninger. Verdens høyeste trebygg, «Treet», bygges nå i Bergen. Studentboliger i massivtre er bygd i Ås og i Halden. Nye samferdselsløsninger er på trappene – vil vi få se ny Mjøsbru i tre? Det må sikres økonomi i hele tømmerstokken. Norge har blitt redusert til en eksportnasjon for massevirke og dette må vi snu. Vi trenger nemlig hjemmemarkedet til viktige klimatiltak og for å skape ny næringsvirksomhet.

Norge bør satse på å bruke våre bioressurser på en bærekraftig måte som reduserer klimautslipp, øker norsk verdiskapning og reduserer vår fossile risiko.